Morten Magelssen

12    28

Samvittighetsfrihet - ikke bare for leger

Kan prinsippene fra debatten om fastlegers reservasjon overføres til andre yrkesgrupper?

Publisert: 29. okt 2013 / 1536 visninger.

Oppslaget i Vårt Land om mitt forslag om samvittighetsfrihet (25.10) ledet til en uheldig misforståelse: I virkeligheten handler forslaget ikke om juss, men om etikk og toleranse i praksis.

Det vil bære galt av sted å gi alle arbeidstakere en lovfestet reservasjonsrett av samvittighetsgrunner, en blankofullmakt å slå i bordet med for å kunne nekte visse arbeidsoppgaver. Det er også klart at en slik bred rettighet ville kunne åpne for misbruk, der arbeidstakere påberoper seg reservasjonsrett ut fra overfladiske, egoistiske eller diskriminerende grunner. Det er lett å tenke seg eksempler på slikt misbruk.

Toleranse. Forslaget mitt oppfordrer snarere til etisk bevissthet og toleranse – til utøvelse og beskyttelse av samvittighetsfriheten. Mange av oss blir iblant pålagt arbeidsoppgaver vi kvier oss for, fordi de strider mot vårt beste faglige og etiske skjønn. Vanligvis biter vi ubehaget i oss. Men blir det mye av slikt, gir det opphav til ”moralsk stress”, et fenomen som spesielt er forsket på hos sykepleiere. Det moralske stresset som skyldes at vi må handle i strid med det vi mener er rett, kan lede til utbrenthet og et ønske om å slutte i jobben.

I noen helt spesielle og sjeldne tilfeller kan det vi blir pålagt oppleves enda mer alvorlig: ”Gjør jeg dette, fornekter jeg hvem jeg er og hva jeg står for”. Det er i slike situasjoner det virkelig er behov for samvittighetsfrihet. Slikt kan tenkes å oppstå i mange yrker, om enn hyppigst i de menneskebehandlende profesjonene.

Det er et gode at samvittighetsoverbevisninger respekteres også når situasjonen ikke er satt slik på spissen. Hvis lærere ikke vil følge til skolegudstjenester, industriarbeidere ikke vil bidra i våpenproduksjon, designere ikke vil lage reklame for bedrifter som benytter barnearbeid, er det et gode at vi tolererer det, så lenge det finnes praktiske løsninger som gjør at arbeidet likevel blir utført. I praksis må ens leder ha siste ord.

I debatten som fulgte mitt forslag, ble særlig eksemplet med samvittighetsfrihet for politiansatte kontant avvist. Men i 2010 uttalte Politiets Fellesforbund at det burde bli anledning til fritak fra å fjerne demonstranter hvis det skulle bli aksjoner mot kraftledninger i Hardanger. Politifolk skulle i spesielle unntakssituasjoner kunne søke fritak fra enkeltoppdrag, men leder skulle alene ta avgjørelsen om dette skulle innvilges. Dette er et eksempel på de tolerante kompromissene jeg etterlyser. Ledere og storsamfunn bør vise toleranse for moralske mindretallsoppfatninger, mens arbeidstakere på sin side må strekke seg langt for å gjøre sin jobb og ikke misbruke anledningen til å be om fritak. Tilliten til at yrkesgruppen som helhet vil fortsette å ivareta alle sider av sitt samfunnsoppdrag, må og kan bevares selv om enkeltansatte fritas for visse arbeidsoppgaver.

Grense. For oss alle går det en grense for hva vi kan tåle å være med på, før vi opplever det som så galt at vi vil sette foten ned. I rettsoppgjøret etter andre verdenskrig var offiserers og legers vanligste forsvar at ”jeg fulgte bare ordre”. Menneskenaturen er den samme i vår tid. Det er derfor det er så viktig å verne om samvittighetsfriheten og praktisere toleranse for hverandres dype og velbegrunnede oppfatninger i spesielle situasjoner. En slik holdning styrker bevisstheten om det individuelle moralske ansvar. I tillegg blir den en etisk beredskap, som kan beskytte mot at vårt politiske klima i fremtiden hardner til.

Man skal ikke lete lenge etter eksempler på totalitære impulser. Fredrik Mellem, leder i Oslo Arbeidersamfunn, skriver 28.10 at ”forslaget om å gi fastleger reservasjonsrett mot å henvise til abort … er nok et forslag om å fravike de prinsipper vårt samfunn bygger på”. Men i virkeligheten er det helt motsatt: Samvittighetsfrihet og toleranse for moralske minoriteter er grunnstener i vårt demokrati. Samvittighetsfrihet og retten til fritt yrkesvalg er naturgitte rettigheter, som også er nedfelt i FNs Menneskerettighetserklæring og Den europeiske menneskerettighetskonvensjon.

Noen yrkesgrupper, som leger og sykepleiere, vil hyppigere enn andre stå i dype og alvorlige samvittighetskonflikter. Iblant, som i abortspørsmålet, handler det om liv og død. Medisinen er en moralsk aktivitet, og også derfor er det essensielt at leger får verne sin moralske integritet. Av den som holder noe av en annens liv i sin hånd, kreves et finstemt moralsk skjønn. Det forutsetter at man ikke tvinges til å gå på akkord med seg selv i de viktigste spørsmål. Vi kan ikke helt legge av oss vår etikk når vi tar på oss arbeidstøyet. Samvittighetsfrihet er et gode for alle, men spesielt velbegrunnet ved helsepersonells befatning med abort.

Publisert i kortere versjon i Vårt Land 29.10.2013.

Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Morten Andreas Horn

75 innlegg  2827 kommentarer

Godt og viktig!

Publisert over 3 år siden

Takk, Morten, for et utrolig velskrevet og viktig innlegg i debatten om fastlegers adgang til reservasjon mot henvisning til abort, og den større debatten om samvittighetsfrihet.

Det er ingen selvfølge, ut fra det du skriver, at fastleger bør ha adgang til å reservere seg mot henvisning til abort. Et antagelig massivt flertall i folket, inkludert meg, har store vansker med å forstå at det er noe høyverdig i å reservere seg mot dette. Men det er ikke VI som reserverer oss - det er ikke vår samvittighet dette dreier seg om. Dersom det skal være noe poeng i samvittighetsfriheten, da er det en trist kjennsgjerning at det også må gjelde andre mennesker enn oss selv, og kanskje nettopp mennesker med standpunkter som for oss andre framstår som absurde. Dersom vi alle var enige, så likt på ting, da hadde det vel knappast vært behov for samvittighetsfrihet.

Som du utmerket beskriver her, så må samvittighetsfrihet veies opp mot andre hensyn, ikke minst i en pragmatisk avveining hvor også den som vil reservere seg må yte noe, prøve å legge til rette for at ikke andre skal få svi for ens egen samvittighet. Jo mer "ekstrem" man er, i sine samvittighetskvaler, jo større problemer kan man få med å passe inn i et system der de fleste tenker annerledes enn en selv. Det kan tenkes at de mest ytterliggående av reservasjonslegene må erkjenne at de rett og slett ikke egner seg som fastleger, fordi spriket mellom deres samvittighet og pasientenes legitime behov blir for stort. Et klokt samfunn, med kloke og samvittighetsfulle mennesker, burde imidlertid klare å få til løsninger som kan fungere i de fleste tilfeller.

Men uansett hva som skjer med dette med fastlegers reservasjonsmulighet ved abort - så mener jeg alle vi nordmenn bør kunne samles om hovedpoenget i ditt innlegg: At samvittighet, og personlig ansvar for egne handlinger - det er noe bra, det er et fundament for samfunnet vårt, det er en verdi i seg selv.
I iveren etter å fordømme de lett-fordømmelige "reservasjonslegene" (hvor de som også vil nekte å skrive ut P-piller virkelig har gjort en kjempeinnsats for å latterliggjøre begrepet samvittighetsfrihet) opplever jeg at mange debattanter, politikere og kommentatorer har kommet i skade for å antyde noe som kan tolkes som at "samvittighetsfulle leger er en trussel mot samfunnsordenen".
Vi burde være takknemlige for at leger - og alle andre yrkesgrupper i samfunnet - har høy grad av etisk bevisst og samvittighetsfullhet. Så får vi på vår side se hva som er mulig å få til, mtp. å legge til rette for samvittighetsfrihet, uten at det går ut over andre viktige hensyn vi må ta.

Svar
Kommentar #2

Robin Haug

127 innlegg  11018 kommentarer

Spørsmål til Magelssen

Publisert over 3 år siden
Morten Magelssen. Gå til den siterte teksten.
Samvittighetsfrihet og toleranse for moralske minoriteter er grunnstener i vårt demokrati.

Kunne du utdype dette? Hva legger du egentlig i dette? Hva er de konkrete sammenhengene? 

I et sekulært samfunn gis en, etter mitt skjønn, god arbeidsdeling. Bare kort: i det som er de demokratiske og mer generelt politiske sfærer, gjelder bestemte regler og prosedyrer; i det private og sivile gis de etiske og marolakse sfærer (nærmest fritt) spillerom. Slik arbeidsdeling gir, etter mitt skjønn, en ganske utmerket dynamikk --- nettopp med hensyn til forbedringer innenfor begge delinger.

Jeg opplever at din tenkning, hvis implementert, ville uthule det sekulære samfunns grunnpillarer. 

Svar
Kommentar #3

Morten Andreas Horn

75 innlegg  2827 kommentarer

Publisert over 3 år siden

Robin, lurer på om du egentlig mener det totalitære samfunn? Det samfunn er "myndighetene" kan regulere alle borgeres atferd, gjennom lover og regler, slik at selvstendig etisk ansvar er overflødiggjort? Der lover og regler gir ufeilbarlige rettesnorer for en hver tenkelig situasjon, slik at løsningen på et hvert dilemma ikke er å "tenke sjæl", men å slå opp i boka og se hva loven fordrer?

Nei, jeg tror vel ikke egentlig du mener dette. Men hva mener du egentlig? Er ikke også du enig i at den enkeltes samvittighet er helt avgjørende for et velfungerende samfunn? Og at dersom samvittighet skal ha noe for seg, så må det også herske en viss grad av samvittighetsfrihet?

Svar
Kommentar #4

Morten Magelssen

12 innlegg  28 kommentarer

Moralsk integritet og samvittighetsfrihet

Publisert over 3 år siden
Robin Haug. Gå til den siterte teksten.
Kunne du utdype dette? Hva legger du egentlig i dette? Hva er de konkrete sammenhengene?

Jeg tenker at moralsk integritet, dvs. det å ha etiske prinsipper, dyder, idealer som er sentrale i ens oppfatning av hvem en er, og så være i stand til å leve i tråd med disse (så langt en klarer), er et stort gode for individet. Videre er det et stort gode for samfunnet, både fordi det er et gode (i seg selv) for hver borger og fordi det er en forutsetning for et samfunn som er godt å leve i (instrumentelt) – bl.a. ved å fostre tillit og gode borgere.

Samvittighetsfrihet er samfunnets fremste måte å beskytte moralsk integritet på. Helt konkret tenker jeg at det innebærer at staten så langt det er mulig lar borgerne få beholde – og handle i tråd med – sine dypeste og viktigste etiske oppfatninger. ”Så langt det er mulig” er selvsagt veldig sentralt her, og åpent for tolkning og uenighet.

Kanskje vi kommer lenger hvis vi diskuterer noen konkrete eksempler. Politi-caset jeg nevnte er interessant. På den ene siden er det noe uvant ved at politifolk – som utfører et samfunnsoppdrag på fellesskapets vegne – skal kunne be seg fritatt for arbeidsoppgaver. For meg personlig virker det rart at noen skal oppleve sitt miljøengasjement så sterkt at de har vanskeligheter med å gripe inn i miljødemonstrasjonen. Iallfall virker dette ønsket om fritak langt svakere fundert enn helsepersonells tilsvarende ønsker i liv-og-død-situasjoner. Men her er poenget, for det første, som Morten H. skriver, at det ikke dreier seg om MIN samvittighet, men en medborgers. For det andre, at slike samvittighetsappeller i noen grad KAN vurderes objektivt utenfra. Vi kan be om en begrunnelse, og si noe om hvor sterk den synes å være ut fra øvrige oppfatninger personen holder.

Spørsmålet er da videre hvilke grunner politibetjentens sjef har til IKKE å respektere vedkommendes ønske om å bli fritatt fra oppdraget med demonstrasjonen – all den tid det er tilstrekkelig mange andre politifolk å velge blant. Samvittighetsfriheten tilsier at ønsket bør respekteres. Hva taler imot? Jeg kan ikke se at det at personen er ansatt i det offentlige i seg selv er noe vektig argument. All den tid fritaket ikke underminerer tilliten til politiets nøytralitet eller evne til å utføre sitt samfunnsoppdrag (fritaket vil trolig foregå "i stillhet").

Svar
Kommentar #5

Sverre Avnskog

227 innlegg  7615 kommentarer

Nå ønsker vel ikke enkelte leger

Publisert over 3 år siden
Morten Andreas Horn. Gå til den siterte teksten.
Det er ingen selvfølge, ut fra det du skriver, at fastleger bør ha adgang til å reservere seg mot henvisning til abort. Et antagelig massivt flertall i folket, inkludert meg, har store vansker med å forstå at det er noe høyverdig i å reservere seg mot dette. Men det er ikke VI som reserverer oss - det er ikke vår samvittighet dette dreier seg om.

å reservere seg mot å medvirke til abort fordi det skal være så høyverdig, men fordi de føler seg meget utilpass og dårlig med å måtte medvirke til at fullkomment friske og levedyktige fostre blir fjernet.

Abortering av levedyktige og friske fostre fra fullkoment friske kvinner mangler enhver medisinsk begrunnelse. Mange leger vil si at det er et inngrep som prinsipielt sett kan sies å representere det motsatte av det leger ellers skal gjøre: kurere sykdom og redde liv.

I tilfellet med abort foretar man en inngrep som ikke har noen slik begrunnelse. Man fjerner noe friskt, eller i hvert fall fullt ut levedyktig.

Horn er jo lege, så han kan kanskje supplere dersom det er andre ting leger driver med i sitt arbeid som ikke er medisinsk begrunnet.

Dette at et abortinngrep medisinsk sett mangler enhver begrunnelse, og at det i tillegg er en liv/død-avgjørelse for det ufødte menneskelivet, gjør at leger kan komme i en samvittighetskonflikt som kan sammenlignes med svært lite annet av det andre yrkesgrupper erfarer i sin yrkesutøvelse.

Det er få yrkesutøvere som opplever sutuasjoner av liv/død-betydning. Og mitt syn er at vi må vokte oss vel for å innføre retten til å reservere seg av samvittighetsgrunner i særlig mer omfattende grad enn slike meget alvorlige livssituasjoner. Dersom vi åpner for å reservere seg i alt for "triville" situasjoner, vil vi kunne skape uoverstigelige vansker for oss selv. Med "triviell" mener jeg ikke å hevde et bestemt moralistisk eller nedsettende syn på andres eventuelle samvittighetskvaler, men samfunnet må selvsagt ha rett til å kreve en viss alvorlighetsgrad i selve situasjonen for å innvilge rett til samvittighetsfritak.

Selv synes jeg f eks ikke polititjenestemenn og -kvinner bør ha rett til å reservere seg mot å fjerne demonstranter fordi de sympatiserer med saken det demonstreres mot. Men jeg synes godt at de kan ha rett til å reservere seg mot å bidra til at arestanter blir utsatt for krenkende adferd, i tilfelle de ble beordret til noe slikt.

For meg handler reservasjonsretten i abortspørsmål om at vi som samfunn har råd til å koste på oss en viss raushet og romslighet overfor leger som oppfatter at de må gjøre vold mot seg selv dersom de bidrar til abort av friske og levedyktige fostere. Tvang må av og til brukes i samfunnet, men i minst mulig grad. Og dersom det bevisleig ikke går ut over kvinners muligheter til å få oppfylt sine rettigheter, vil jeg si det er et sivilisasjonstegn at vårt samfunn viser hensyn til den enkelte leges samvittighet i dette spørsmålet.

Mvh Sverre

Svar
Kommentar #6

Robin Haug

127 innlegg  11018 kommentarer

Etikk og politikk

Publisert over 3 år siden
Morten Andreas Horn. Gå til den siterte teksten.
Nei, jeg tror vel ikke egentlig du mener dette. Men hva mener du egentlig? Er ikke også du enig i at den enkeltes samvittighet er helt avgjørende for et velfungerende samfunn? Og at dersom samvittighet skal ha noe for seg, så må det også herske en viss grad av samvittighetsfrihet?

Jeg går god for en radikalisert laicisme. (For meg er bare sekularisme egentlig ikke tilstrekkelig.) 

Med dét menes blant annet klare skiller mellom politikk og etikk. Man bør ikke blande politiske kriterier i etiske, ei heller etiske i politiske --- vel og merke når det altså kommer til disse som institusjoner. Selvsagt tenker politikere etisk (og også moralsk) når de former sin politikk, men vi bør ikke la én bestemt type etikk (eller moral) forme selve politikkens institusjoner. Tilsvarende for etikkens område. Politikken har sine virkemåter, etikken sine. En respekt for så vel politikkens som etikkens vesen forutsetter, nødvendigvis, at man derfor erkjenner og anerkjenner forskjellene mellom de to.  

Det gis derfor et klart skille. Den fulle etiske livsførsel skjer best i det private og i det sivile. Hvis man vil endre noe innenfor stat og offentlige institusjoner, gis politisk og demokratisk bestemte regler og prosedyrer --- som i sin tur også kan justeres og endres. Å la alskens private og personlige etiske preferanser entre stat og offentlige institusjoner, ville innebære at slike regler og prosedyrer ville relativiseres.

Samtidig forstår jeg denne type tenkning som Magelssen her gir uttrykk for. Den ligger i tiden. Når økonomien har blitt en slags "transcendent" global størrelse hinsides nasjonaldemokratienes kontroll, hinsides befolkningenes kontroll, ser vi tydelig at i den grad som politikere må oppgi og "abdisere" fra den egentlige politiske økonomi og dermed en av politikkens vektigste områder, i tilsvarende grad ser vi at politikere går til å opptre som etikere, som etikere "på befolkningens vegne." Slik ødelegges økonomi, så vel som politikk og etikk. For etikk er ikke noe politikere foretar på befolkningens vegne; etikk er alltid en individuell øvelse. En øvelse som i stadig større grad fratas befolkningene. Hva Magelssen slår til lyd for, er derfor forståelig, som en slags "etisk revansje" mot denne uheldige (ja, totalitære og autoritære) samfunnsutviklingen. Jeg tror likevel det ikke er veien å gå. Vi kan ikke, eller vi bør ikke, nøye oss med slike petitesser. 

Svar
Kommentar #7

Robin Haug

127 innlegg  11018 kommentarer

Publisert over 3 år siden
Morten Magelssen. Gå til den siterte teksten.
Men her er poenget, for det første, som Morten H. skriver, at det ikke dreier seg om MIN samvittighet, men en medborgers. For det andre, at slike samvittighetsappeller i noen grad KAN vurderes objektivt utenfra. Vi kan be om en begrunnelse, og si noe om hvor sterk den synes å være ut fra øvrige oppfatninger personen holder.

Bare først: selv opererer jeg med skille mellom etikk og moral. Jeg mener disse to evner ulike ting, at de to begrepene formidler ulike forhold. Etikk er mer spørsmål knyttet til individets tolkning av hva som for ham kunne tenkes å utgjøre det gode liv. Moral tar for seg gyldigheten av universelle handlingsmaksimer.

Men til det siterte: det dreier seg altså om min nestes samvittighet? Ikke MIN men DIN? Men hvilken stilling skal så hva du kaller "objektive vurderinger" ha? Og hvem er "vi" som "ber om begrunnelse"? Hvis det uansett handler om DIN samvittighetsfrihet, hvorfor og hvordan kan så en gruppe "si noe om hvor sterk den (begrunnelsen) synes å være ut fra øvrige oppfatninger personen holder"? Skulle vi ikke respektere DIN samvittighetsfrihet? (Dette vedrører altså derfor konsistens.) 

Svar
Kommentar #8

Eskil Dahlen

0 innlegg  694 kommentarer

Publisert over 3 år siden
Morten Magelssen. Gå til den siterte teksten.
For det andre, at slike samvittighetsappeller i noen grad KAN vurderes objektivt utenfra.

Vil ikke det å gå inn i en objektiv vurdering av samvittigheten ødelegge selve fenomenet samvittighet?

Jeg trodde samvittighet som fenomen er noe vi har uavhengig av om vi er ansatt, offentlig ansatt eller politiker og som sådann også er fri i størst mulig forståelse av begrepet frihet. At det finnes gode beskrivelser innenfor etikken i hvilke sammehenger og problemstillinger denne samvittigheten kan utfolde seg, gjør den ikke objektiv.

Det er for meg også stor forskjell å påberope seg samvittighetsfrihet ift. en stillingsbeskrivelse (fastlege, politi, etc.) og det å fremme en generell samvittighetsfrihet for i fremtiden å kunne varsle om hendelser eller be om fritak fra oppdrag som kan ansees å bryte med stillingsbeskrivelsen, men som den enkelte likevel vurderer underordnet sin egen samvittighet. Å lage en objektiv beskrivelse av kriteriene for å kunne gjøre dette høres fåfengt ut, selv om "varsler"-begrepet kanskje har opparbeidet seg en viss rettssikkerhet.

Svar
Kommentar #9

Markus Westermoen

0 innlegg  357 kommentarer

Publisert over 3 år siden

Hvordan er det med samvittighetsfrihet internasjonalt? Bør vi respektere at stater kan kreve lojalitet fra sine ansatte, uansett styresett? Er det legitimt å kjempe for samvittighetsfrihet for statsansatte i mindre liberale regimer enn det norske? Er det beste en stat uten rom for dissidenter?

Tusen takk til Magelsen for et informativt innlegg, og for å bidra til å gjøre debatten litt bredere enn den sterkt følelsemessige abortdebatten, og vise til at en pragmatisk holdning faktisk kan bidra til å ivareta viktige prinsipper.

Hvorvidt prinsippet om pasientrettigheter skal veie tyngre enn legers reservasjonsrett er en politisk debatt der det kan finnes forskjellige syn, og jeg håper at ingen, som har tenkt seg om, ønsker å avskaffe prinsippet om samvittighetsfrihet for slik å "vinne" den politiske debatten. 

Tankefrihet, religionsfrihet og samvittighetsfrihet er nevnt sammen i menneskerettserklæringen (før ytringsfriheten), og jeg blir urolig dersom politikere ønsker å innskrenke en eller flere av disse, selv om intensjonene kan være gode.

Dersom samfunnet ikke klarer å finne pragmatiske lokale løsninger som ivaretar enkeltpersoners samvittighetsfrihet, så kan man kanskje utforme offentlige godkjenningsordninger der registrerte trossamfunn, politiske organisasjoner, eller andre "relevante" grupper (jevnlig) lister opp hva de mener er viktige samvittghetsspørsmål, med mulig reservasjonsrett for medlemmer. 

Svar
Kommentar #10

Eskil Dahlen

0 innlegg  694 kommentarer

Publisert over 3 år siden
Markus Westermoen. Gå til den siterte teksten.
Dersom samfunnet ikke klarer å finne pragmatiske lokale løsninger som ivaretar enkeltpersoners samvittighetsfrihet, så kan man kanskje utforme offentlige godkjenningsordninger der registrerte trossamfunn, politiske organisasjoner, eller andre "relevante" grupper (jevnlig) lister opp hva de mener er viktige samvittghetsspørsmål, med mulig reservasjonsrett for medlemmer.

Det er fritt frem å melde seg inn i den ene eller andre sivile gruppe og forholde seg til lister som eventuelt diskvalifiserer deg til å ta visse jobber og oppdrag, men å prøve å få juridiske enheter, offentlige eller ikke, til å forholde seg til disse listene, høres ut som en masse unødvendig byråkrati (som dagens regjering burde holde seg langt unna, gitt plattformen).

Svar
Kommentar #11

Morten Magelssen

12 innlegg  28 kommentarer

Publisert over 3 år siden

Takk, Westermoen - du har rett, paradoksalt nok er en pragmatisk holdning her egnet til å ivareta viktige prinsipper.

Til Haug og Dahlen angående ekstern/objektiv vurdering av samvittighetsgrunner: Dette tenker jeg ikke er en selvmotsigelse, men tvert om mulig i noen grad. Hvem skal vurdere? Det skal lederen som får seg forelagt ønsket om fritak fra arbeidsoppgaven. Hvis arbeidstakeren får avslag, ringer avisene og det blir en mediesak av det, er det vi alle som får anledning til å gjøre oss opp vår mening.

Noen overbevisninger er fundert på påviselige feiloppfatninger, og fortjener således ikke respekt. Noen overbevisninger impliserer diskriminering eller andre klart uetiske holdninger. I (den kristne) tradisjonen om samvittigheten snakker man om "den vel-formede" samvittigheten, og at det er denne som fortjener respekt.

Og så finnes det grader av alvorlighet, og vår vurdering av dette er ikke vilkårlig. Tenk på soldater som nekter å være med på tortur eller drap på sivile. Deres motvilje mot tortur og drap er dypere forankret i deres identitet og moralske verdensbilde enn, for eksempel, industriarbeiderens oppfatning om at det er galt å bidra til produksjon av våpen. Slik er det mulig å gjøre en commonsensisk "grovsortering" av samvittighetsoverbevisninger, også for oss som står på utsiden.

Videre er det jo veldig viktig at betydningen av samvittighetsoverbevisningen ikke er den eneste faktoren som bestemmer om denne bør respekteres - like viktig er hvorvidt det er praktisk mulig å legge til rette for fritak for arbeidsoppgaven. Derfor er det mange dype og viktige overbevisninger som sjefen eller samfunnet rett og slett ikke kan respektere i praksis - fordi det har uakseptable ulemper, som at en viktig jobb rett og slett ikke blir utført tilfredsstillende.

Jeg har oppsummert disse faktorene i min bok, kapitlet om reservasjonsrett, i det jeg kaller mitt "hovedprinsipp om reservasjonsmulighet": "Reservasjonsmulighet er etisk velbegrunnet når helsepersonellets moralske integritet virkelig står på spill, og kan ivaretas uten uakseptable byrder for pasienter, arbeidsgivere og kolleger." Begrepet "moralsk integritet" har innbakt dette med styrken og plausibiliteten av samvittighetsoverbevisningen. Jeg tenker prinsippet er overførbart til andre yrker, men at det altså vil være langt sjeldnere med slike situasjoner utenfor de menneskebehandlende profesjonene.

Svar
Kommentar #12

Eskil Dahlen

0 innlegg  694 kommentarer

Publisert over 3 år siden
Morten Magelssen. Gå til den siterte teksten.
"Reservasjonsmulighet er etisk velbegrunnet når helsepersonellets moralske integritet virkelig står på spill, og kan ivaretas uten uakseptable byrder for pasienter, arbeidsgivere og kolleger."

Betyr dette at en ikke trenger å blande inn begrepet samvittighet eller samvittighetsfrihet for å håndtere dette på en forståelig måte?

Hvordan skal en i såfall avgjøre den uakseptable byrden?

Svar

Siste innlegg

Den uutryddelige synden
av
Erling Rimehaug
rundt 1 time siden / 141 visninger
2 kommentarer
Tjukke i huet som makrell
av
Arne Berggren
rundt 1 time siden / 125 visninger
0 kommentarer
Prosentmålet for bistand
av
Vårt Land
rundt 8 timer siden / 111 visninger
0 kommentarer
Makt i sentrum
av
Tomas Moltu
rundt 10 timer siden / 122 visninger
0 kommentarer
Minnes­merker for framtida
av
Une Bratberg
rundt 11 timer siden / 450 visninger
0 kommentarer
Hei, jeg er fra Bærum
av
Trygve W. Jordheim
rundt 12 timer siden / 233 visninger
1 kommentarer
Sommer-karusellen
av
Lene Julsen
1 dag siden / 259 visninger
0 kommentarer
Helse-kollaps
av
Vårt Land
1 dag siden / 237 visninger
0 kommentarer
Les flere

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Rune Holt kommenterte på
Hvorfor kirken må forkynne hele Guds Ord
2 minutter siden / 3759 visninger
Rune Tveit kommenterte på
Den uutryddelige synden
8 minutter siden / 141 visninger
Torgeir Tønnesen kommenterte på
Den uutryddelige synden
15 minutter siden / 141 visninger
Asbjørn E. Lund kommenterte på
Intelligent Design kontra darwinisme
rundt 2 timer siden / 5761 visninger
Asbjørn E. Lund kommenterte på
Intelligent Design kontra darwinisme
rundt 2 timer siden / 5761 visninger
Carl Wilhelm Leo kommenterte på
Intelligent Design kontra darwinisme
rundt 3 timer siden / 5761 visninger
Stefan Bonkowski kommenterte på
Intelligent Design kontra darwinisme
rundt 3 timer siden / 5761 visninger
Stefan Bonkowski kommenterte på
Intelligent Design kontra darwinisme
rundt 3 timer siden / 5761 visninger
Carl Wilhelm Leo kommenterte på
Intelligent Design kontra darwinisme
rundt 4 timer siden / 5761 visninger
Geir Rune Larsen kommenterte på
Hvorfor kirken må forkynne hele Guds Ord
rundt 4 timer siden / 3759 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Intelligent Design kontra darwinisme
rundt 5 timer siden / 5761 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Intelligent Design kontra darwinisme
rundt 5 timer siden / 5761 visninger
Les flere