Anders Møller-Stray

16

Kirkelig Halloweenfeiring

Døden, og det som kommer ettepå, er et tabu i vårt samfunn. Likevel er tanker rundt dette temaet en viktig del av vår kristne tro. I trosopplæringen i Grorud menighet har vi valgt å bruke Halloween-tradisjonen som en innfallsport til å snakke dette.

Publisert: 27. okt 2013

Tiltaket, som for øvrig er et punkt i vår trosopplæringsplan godkjent av Oslo biskop, er en samling om ettermiddagen/kvelden 31. Oktober.

Hensikten med tiltaket er å lære målgruppen (trettenåringer i menigheten) om kirkens tanker rundt vårt jordiske livs endestasjon, døden, samt det kristne håpet om livet deretter. Én del av tiltaket finner sted på gravlunden rundt kirken; der løser deltakerne oppgaver ved å lese innskripsjoner på gravsteinen. Hensikten med dette er at de skal bli kjent med symboler som brukes, med små minneord på gravsteinene, og andre kjennetegn.

Dette gjennomføres på en respektfull måte, og er en del av folkekirken vi mener det er viktig at barna får møte. Videre i tiltaket får barna mat, de går i en skummel gang under kirken, før vi møtes rundt alterringen i en stearinopplyst kirke. Her forteller presten barna om kirkens håp i Kristi seier over døden og det onde, og om at dette skal bli oss til del når all ondskap er endelig beseiret. Alt i alt kan det oppsummers som en god samling med kunnskapsformidling, morsom mat, noe skummelt, og til slutt en trygg samling i Guds hus.

Mange reagerer på at vi i kirken bruker den komersielle og i Norge noe kunstig innførte Halloweenmerkedagen til en slik markering.

Men; har vi egentlig råd til å la være? Paulus fortalte om hvordan han la til seg lokale skikke og kulturer som utgangspunkt for å forkynne evangeliet (1.Kor. 9:19-23). For dagens 13-åringer er Halloween en fast merkedag, de opplever den som en del av sin kultur. Jeg synes det er langt bedre å bruke denne skikken til noe konstruktivt, til å lære barna om det kristne håp om et liv etter døden og en evig gjenopprettelse av det gode skaperverk Gud skapte oss til, enn å bruke dagen til å legge sine armer i kors og si "dette liker vi ikke".

For noen tiår siden var det mange som ønsket å forbinde rockemusikk med både okkultisme og kristusfornektelse, og slik kom store deler av kirkenorge sent på banen i å bruke rockemusikk som virkemiddel til å formidle Guds kjærlighet. Halloween er så absolutt en kommersiell tradisjon (som rocken) og innehar endel elementer som ikke inngår i det vi i kirka ønsker å formidle til barna våre (noe som også gjelder rocken), men er det disse elementene som står i sentrum for barna?

Er det de vi ønsker skal stå i sentrum? Eller kan vi kombinere det å ta det denne merkedagen representerer for barna på alvor, med å fylle den med et innhold som er godt, og som det er viktig å viderformidle?

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Ellen Hageman

78 innlegg  1075 kommentarer

Flott!

Publisert nesten 7 år siden

Supert! Stå på! Skulle ønske ungene mine hadde et sånt tilbud også. Å gjøre halloween om til hallo-venn som de gjør på våre kanter, synes jeg blir tamme greier. Jeg tror unger har godt av å leke med det som er skummelt. At vi som kirke setter det "skumle" (døden) inn i en kristen fortolkning, er egentlig en selvfølge. Hele allehelgenfeiringen er jo også kommet til som en folkelig tradisjon. At det blir en helhet rundt dette er bare positivt.

Kommentar #2

Espen Dahlgren Doksrød

13 innlegg  204 kommentarer

Tiltredes.

Publisert nesten 7 år siden

Som ansatt i Grorud menighet og som en av de som har vært ansvarlige for gjennomføringen av dette opplegget i ett par år så synes jeg dette er en god oppsummering Møller-Stray her kommer med. Jeg vil også understreke at opplegget har i tillegg til å bli godkjent av Oslo biskop blitt godkjent av en stor og sammensatt stab.

Vi forkynner ikke Halloween, vi forkynner Kristus i en kontekst 13-åringer kan kjenne seg igjen i. Å trekke dette til at det er å tulle med døden eller å kommersialisere, som det har blitt gjort i enkelte fora, bygger på uvitenhet. I så tilfelle: Hva da med bordtennis, som er populært i mange kristne ungdomsmiljøer? Eller biljard? Eller for den saks skyld kirkekaffen? Vi vet alle svaret: Det er selvsagt aldri Halloween, bordtennisen, biljarden eller kirkekaffen som forkynnes. Alt er elementer fra livet som vi som kirke har tatt for at man skal føle en tilhørighet, at vi som kirke skal være aktuelle for dem vi ønsker å nå som hele mennesker.

Spørsmålet er vel heller ikke om det er ok at kirka importerer elementer fra verden og populærkulturen, men om man er en motstander av Halloween. Det er det bare å være, men jeg mener det er sunt og godt å erkjenne at det er det mange 13-åringer som ikke er, og møte de på nettopp det premisset.

- Espen, trosopplærer i Grorud menighet

Kommentar #3

Eyvind Skeie

69 innlegg  55 kommentarer

Hilsen

Publisert nesten 7 år siden

Hilsen til dere i Grorud menighet!

Jeg går ut fra at noe av dette refererer til min blogg (eyvindskeie.no) hvor jeg sier nei til halloweenfeiring slik den noen steder blir presentert.

Dere, vi alle - og jeg - befinner oss på den vanskelige og viktige arena hvor religion, samfunn og kristentro møtes. Her er jeg absolutt for at det gjøres forsøk og eksperimenter, men også at det foregår en kritisk samtale hvor vi alle ytrer oss, og sammen kan finne frem til de beste handlinger og kommunikasjonsformer. Jeg mener også at alle som prøver å være til stede på den arenaen fortjener en stor grad av overbærenhet og forståelse. Jeg har hatt bruk for en slik raushet mange ganger gjennom min virksomhet i kirkens randsone, og ikke alltid møtt den.

Dere argumenterer forståelig i det som er skrevet i de to innleggene her.

Men jeg mener også at mine argumenter har verdi og gyldighet. Så da får vi alle tenke oss om underveis, og justere kursen etter hvert som det synes nødvendig.

Kommentar #4

Anders Møller-Stray

16 innlegg  70 kommentarer

Historier

Publisert nesten 7 år siden
Takker for seriøs respons fra Skeie. Det stemmer at hans blogginnlegg om arrangementet var en del av bakgrunnen for at jeg skrev om Halloweensamlingen vår på verdidebatt (på tross av at andres langt mindre velformulerte og gjennomtenkte ytringer på enkelte bortgjemte kroker av Facebook var en vel så viktig foranledning). Jeg forstår også at Halloween er en dag mange rett og slett ikke liker, jeg er forsåvidt ikke den største tilhengeren selv av at dagen har blitt en del av vår kultur. Men, når den nå er her synes jeg det er riktig å bruke den på noe godt. Skeie skriver i sitt blogginnlegg rørende og effektfullt om et tenkt pårørendepar som vil kunne føle det sårende og ødeleggende å møte forkledde ungdommer på kirkegården. Jeg vil også fortelle en historie. Historien om en gutt eller jente som har det vondt i livet. Som lever i følelsen av å ikke passe inn. Som blir oversett. Og som kommer på Halloweensamlingen i kirken. Som, på bakgrunn av denne samlingen velger å koknfirmeres i kirken. Og som i konfirmanttiden møter en tro og et miljø å blomstrer i. Som går videre på kirkens ledertrening, og som med tiden går fra en ensom tilværelse uten selvtillit, til å værer en trygg og god leder i et kristent ungdomsmiljø. Og som kan hjelpe andre unge mennesker i samme situasjon å gå den samme veien. Jeg vet at denne historien kan være en del av virkeligheten, og slike historier er en viktig inspirasjon for meg i arbeidet med ungdom i kirka. Vi må legge til rette for at vi kan fortsette å skape slike historier, og samtidig finne en god måte å ivarerta alle de som har sine kjære gravlagt på kirkegården. Og det mener jeg vi har klart i vårt Halloweenopplegg.
Kommentar #5

Pål Georg Nyhagen

213 innlegg  1811 kommentarer

Til Møller-Stray:

Publisert nesten 7 år siden

Teksten fra deres opplegg, som er gjengitt i dagens Vårt Land, går f.eks. slik: "Vandring i stupmørke mellom gravstøtter, levende lik og avkuttede fingre i grønn potetmos".    -     "Gruppene får med seg oppgaveark, og skal i mørket finne fram til ulike gravstener, for eksempel den aller eldste, den med bestemt yrkestittel, og de skal finne symboler på gravstøttene. Innimellom står også små gresskarbøtter med snop".    -    "Men det skumleste gjenstår: Vandringen i en smal mørk krypt under kirken. Her går man kun en eller to, og plutselig blir man utsatt for hvitsminkede miniledere som dukker opp i mørket. Det hele ledsages av litt fjern orgelmusikk, ispedd litt sure toner for virkelig å sette stemningen".

Så uttaler du til avisen:"Det skal være litt skummelt, men vi gir ingen traumer. Vi gjør det på en morsom og trygg måte. Vi avslutter på en rolig og god måte i kirken. Vi viser at livet kan være skummelt, men at det går an å finne trygghet i kirken.". Videre:  "Det kan være litt skummelt, men vi presser ingen. Ingen har ikke villet gjøre det."

På den annen side sier Kristine Askøy, leder for opplæring i kirken: "Jeg forutsetter at det gjøres på en respektfull måte som ikke skremmer barna". Javel, nei...

Hva gjelder Halloween: Det er ikke uvanlig at de barna som deltar sminker- og kler seg ut som lik. Eller hekser og annet som er motbilder av de kristne verdier og menneskebilde.

Noen spørsmål:

Kan du være snill å sette dette opplegget, med de konkrete nevnte grepene, inn i en teologisk forståelig sammenheng hvor det pedagogiske du poengterer samtidig skal være tilpasset barnet og ledd i denne mildt sagt høyst spesielle konteksten?

Opplegget med gravstenene etc hadde for øvrig greit fungert etter sin hensikt om det ble gjort på dagtíd; ikke som ledd av Halloweenkveldens skremmende mørke og grelle effekter. Kirken har også her gjort seg til et estetiserende garnityr og vedheng til kommersielle krefter i samfunnet. Fremfor å stå modig frem med sannheten og kirkens vesen hvor Kristus er det sentrale; så er det igjen det kule, det populære og det sosialt gangbare som kirken resignerer i forhold til. Dere har pedagogisk kjørt i grøften her. Verken Kristus eller disiplene, eller andre viktige personer i kirkehistorien, så det som noe poeng å vende kappen etter vinden, og gjøre seg sosialt akseptabel og populær, for å presentere evangeliet. Snarere reiste de seg modig opp i mot nettopp det som var allment akseptert og populært - og som sakte og umerkelig drev folket bort fra Kristus. Motsatt av det som oftest gjøres i dag: Kirken vil ha i pose og sekk. Være aksepetert og populær samtidig som man vil fremstå med det radikale budskapet til den enkelte. Dette viser seg gjennom historien som oftest ikke å kunne kombineres i det hele tatt.

Videre: Hvordan kan du egentlig vite noe konkret om hvilke sjelelige avtrykk de mest skremmende suggererende deler av dette opplegget kan skape, og skaper (?), hos det enkelte barn - og det hvor alle barnets sanser samtidig blir aktivt presset av det ukjente og skremmende? Her svikter dere grovt som pedagoger og kristne.

Barna burde kanskje nettopp i kirken, i vår overfladiske underholdningstid hvor døden alle vegne har blitt gjort til medie-underholdning,  få møte fenomenet død og mørke på en måte som samsvarer med den sjelelige og åndelige utvikling barnet befinner seg i? Og som langt bedre ivaretar både barnet, temaene og kirkens forvaltningsansvar qua Kristus´ utstrakte hender - dvs kirken som aktiv positiv motkraft?

At "ingen (av barna) ikke har villet gjøre det", dvs det mest skumle og skremmende, er vel en selvfølge? Ut fra den alderen barnet befinner seg i, så vet enhver pedagog at det er trusselen om det sosiale stigma i nåtid, og ikke minst i ettertid på skolen, som truer langt mer enn nåets utfordringer. Ikke minst fordi "alle de andre" begir seg ut på opplegget. Ingen i den alderen tenker i perspektiver eller på lang sikt sjelelig sett: Det er nået, med den nevnte nonverbale trusselen, som teller og avgjør. Barnet mangler både dybde, innsikt og pedagogiske evner til å velge rett her. Men det skulle altså den kristne pedagogen desto mer ha.

Argumentet om at man tar til seg Halloween, slik kirken en gang tok til seg julen er ugyldig. For det første er det et klart poeng for de kristne i kirkehistorien å plassere Kristus´ fødsel der året igjen blir lysere. Johannes´fødsel ble plassert på midtsommeren; St.Hans. Slik avtar lyset hans, mens Kristus´ skal øke.

Årets gang og naturen var langt mer i fase med det daglige liv tidigere en det dessverre er i dag. Overgangen mellom avguderiet og kristen tro var preget av en overtagende totalforandring hva gjelder innhold; ikke en harmonisering. Videre, så ble ikke døden ledd i underholdningen i kirken. Og å skremme barn, for så å lokke med kristen tro som det gode alternativ, er evangeisering hinsides all sann kristen tro. Man skal komme til tro av ren frihet; ikke skremmes til tro. Og for det andre var det helt klart at de kristne tidlig i historien ikke spilte på lag med etablerte religiøst avguderi, men endret som nevnt innholdet helt entydig i kristen retning.

Til slutt: Finnes det ikke andre ting som også fungerer som gode utgangspunkter for de samme mål du skisserer? Og for god ordens skyld:  Å kritisere deres virkemidler er ikke det samme som å kritisere de mål og den hensikt dere ideelt sett mener å ha.

Kommentar #6

Tor Martinsen

44 innlegg  3111 kommentarer

Som en apropos til Ole T. Eriksens kommentar

Publisert nesten 7 år siden

Halloweenfeiringen har røtter i den katolske allehelgensdagen. Den har tatt opp i seg trekk fra flere hedenske høstfester, blant annet den romerske festivalen for Pomona og kelternes fest for dødsguden Samhain. Den sterke dødssymbolikken i amerikansk halloweenfeiring med skjeletter, hodeskaller, flaggermus og teaterblod er inspirert av den meksikanske allehelgensfeiringen, De dødes dag. 

Tradisjonen med å gå fra dør til dør har sin opprinnelse i 1800-tallets allehelgensfeiring. I følge folketroen kunne de døde ferdes fritt allehelgensaften. De reiste rundt i store følger som ble kalt oskorsrei eller åsgårdsrei, sammen med nisser, alver og annet skrømt. I både Irland og Engeland var det vanlig at ungdom gikk i maskerte åsgårdsreier mellom gårdene. I Irland gjorde de pek og spiste matofferet som var satt frem til de døde. I England banket de på og ba om sjelekaker.

 

http://snl.no/halloween

Kommentar #7

Pål Georg Nyhagen

213 innlegg  1811 kommentarer

Den historiske opprinnelsen den gang...

Publisert nesten 7 år siden

... den forandrede forsettelsen...og dagens utgave er temmelig fjernt fra hverandre, for å si det forsiktig. Den overfladiske og grunne underholdningsindustrien og finanshaiene i næringslivet har tilranet seg også dette fenomenet. Fordi det er dette det oppfattes som; et fenomen og potensielt virkemiddel for å forøke næringsinntekter.

Alt i samfunnet blir redusert til oveflate, egofokusering, sansenytelse, ansvarsredusering og forbruk; dvs det postmoderne prosjekt, individualiseringens, kjerne-elelementer. Hvor alt av nødvendig dybde og sunt alvor effektivt unngås - nettopp fordi dette stimulerer til mammons motkrefter. For at dette formålet skal oppfylles skal intet middel få ligge ubrukt. Heller ikke kirkelige og hellige sådanne. Jfr denne saken i Stavanger. Den aggressive underholdningsindustriens forståelse for bruk av sanseeffekter blandet med troen på/frykten for demoniske krefter - spøkelser og skrømt, har ødelagt de elementer qua døråpner til det hellige som kunne ligget der ved den egentlige og opprinnelige allhelgensmarkeringen som et potensiale.

Døden og dens mange skrekkelige voldelige forutsetninger finnes over alt; underholdningsindustriens filmer, aviser, TV-serier, dataspill etc etc har redusert drap og død til underholdning, konkurranse og lek. Man kan ikke åpne sine øyne og ører mot verden en eneste morgen uten å få mengder av død, "underholdningsvold!", og fordervelse servert via medier og fenomener alle vegne.

Kirken bør her reise seg og stå frem som en sunn motkraft og surdeig i samfunnet. Men de spiller dessverre implisitt like vel på lag med de nevnte destruktive kreftene i samfunnet; i den tro at populariseringen og bejaelsen av en rekke samfunnskrefter og fenomener gjør kirken kul og samfunnsmessig akseptabel. De kristne "følger da med", må vite...

All pedagogikk er å sammenligne med en slags "jordmortjeneste"; vi skal skapende forløse hva som allerede ligger og  venter i barnet. Og her kommer pedagogens ærefrykt, ydmykhet og repekt for barnets utviklende sjel og ånd inn som vesentlige faktorer som skal bære og impregnere de midler en velger å benytte.

Uansett er de virkemidler som benyttes i Grorud menighet et bomskudd og et feilgrep i forhold til hva de skal representere og gi som kirke per se og de mål de setter seg. Man kunne med letthet ha fremmet samme mål med mer relevante og adekvate midler. De virkemidlene som benyttes er ikke bare suspekte og må unngås, men de er absolutt ikke avpasset etter barnets sjelelige og åndelige status overhodet. Man gjør både kirken og barnet her en bjørnetjeneste.

Grunnholdningen i troen er ærefrykt for skaperverkets underfullhet, ydmykhet i bevisstheten om menneskets litenhet (til tross for sin storhet av å være skapt i Guds bilde), for alle menneskers likhet, takknemlighet for livets gave, Kristus´ komme med det doble kjærlighetsbudskap om nåde og fordring, samt en tillit til Guds omsorg. Kirkens budskap og praktiserte kjærlighet er ikke avleggs eller livsfjernt. Det er helt sentralt! Å føre barnet til ærefrykt og respekt for livet og døden. Å vise- og lære barnet ydmykhet har dessverre blitt avleggs i samfunnet. Dessverre også i en og annen kirke, ser det ut til.

Skulle dog ønske at Møller-Stray besvarte innlegg som ikke bare applauderer hans hovedinnlegg? Eller kanskje unngår en eventuell besvarelse gjennom å heller stille retoriske motspørsmål. Men vi får jo selvsagt se før vi evaluerer. Vær så god, Møller-Stray. Ordet er ditt:

Kommentar #8

Ellen Hageman

78 innlegg  1075 kommentarer

Nei.

Publisert nesten 7 år siden
Pål Georg Nyhagen. Gå til den siterte teksten.
De virkemidlene som benyttes er ikke bare suspekte og må unngås, men de er absolutt ikke avpasset etter barnets sjelelige og åndelige status overhodet.

Nå tror jeg du bommer litt. Jeg har en 12-åring og en 14-åring, og dette opplegget i Grorud høres ut som det treffer blink i alle fall når det gjelder alder og utvikling.

Jeg er ikke glad i kommers. Men jeg har stor tro på at unger trenger å utfordre det uforutsigbare og skumle i tilværelsen. Unger leker monster helt av seg selv. Det tror jeg ikke er farlig. Jeg tror det er sunt. Og at Grorud menighet her tolker en halloween inn i en kristelig forståelsesramme - det er veldig bra.

Det jeg har langt mer problemer med er en sånn snill og pedagogisk hallo-venn-greie hvor velmenende kristne voksne nekter sjørøver og skjeletter inngang. Men rosa prinsesser, det skal liksom være totalt uproblematisk.

For øvrig: Julefeiringa er jeg mer bekymret over. At kommersen overstråler Jesu fødsel er langt verre enn at Grorud menighet kristner halloween.

Kommentar #9

Pål Georg Nyhagen

213 innlegg  1811 kommentarer

Hageman bommer

Publisert nesten 7 år siden

Du skriver: "Nå tror jeg du bommer litt. Jeg har en 12-åring og en 14-åring, og dette opplegget i Grorud høres ut som det treffer blink i alle fall når det gjelder alder og utvikling."

Du bommer radikalt. Du forstår jo ikke hva jeg mener. Det kan faktisk virke som om du forusetter at jeg bare synser, uten egentlig å ha innsikter i fagene?

Jeg mener selvsagt ikke hva 12-14-åringer selv vurderer og liker, og "vanligvis" tar til seg av ytre stimuli. Jeg mener det jeg skriver selvsagt ut fra hva som er rett og galt sett ut fra nettopp det menneskets utvikling og de pedagogiske midler som må avpasses i forhold til nevnte aldersgrupper.

(Jeg er far til tre barn; som nå riktig nok er voksne. Jeg var hjemmepappa i over seks år; og den gangen var det faktisk uvanlig. For øvrig første mannlige medlem i Husmorlaget i kommunen rundt 1980!. Jeg har flere års pedagogisk utdannelse og mange, mange, års erfaring som praktiserende pedagog. Holder dét?)

Og så har jeg i dag kontakt med en 14-åring, ikke langt herfra, som gjerne vil styre og avpasse hva han tar til seg selv. Men kjærlighet og respekt for barnet og dets utvkling setter grenser her.

Kommentar #10

Pål Georg Nyhagen

213 innlegg  1811 kommentarer

Kvalitet og behov

Publisert nesten 7 år siden

Want and needs er to forskjellige ting. Og de harmoniserer sjelden; både hva gjelder barn som voksne. Det er tankevekkende og noe betenkelig at flere prester i DnK ser ut til å måle kvaliteten på det de formidler på om mottakeren selv vil ha det eller ikke. Både i forhold til dette temaet her i tråden, konfirmantundervisningen og Gudstjenestene. Hvis vi skal gi den eller andre bare det som "klør i øret", så kan det godt hende at vedkommende gruppe både smiler, deltar og virker tilfredse; og at de sågar kommer tilbake. Men det er ikke nødvendigvis det de trenger som de får høre og deltar på. Vi får en kirke som er styrt av folkestemninger og folkeavstemninger, som bekrefter og beroliger, som trygger og bejaer den som kommer - uansett om vedkommende er voksen eller ung; og nettopp slik forgår nettopp kirken som sådan qua Kristus genuine kirke. Fordi det slik nødvendigvis også blir viktigere å være sosialt- og politisk akseptert, populære og kule, enn å fremstå med kirkens genuine budskap: Kristus selv.

Omkostningene ved å tilfredstille wants fremfor needs er alltid langt større og mer alvorlig på sikt. Dette vet den gode pedagogen og Guds hyrde; og er selvsagt også en av erkjennelsene som er frukter av Den Hellige Ånds virke i ditt hjerte. Men da må du lære å finne veien og lytte aktivt. Finnes det ingen prester som bidrar her, så er de ikke Guds prester lenger, men kun papirprester, seremoniledere og servicemennesker; kos- underholdningsstimulanter gjennom formell stillingskontrakt. Det er m.a.o. lite substans og ekte samsvar med innpakning, form og innhold. Kun på overflaten er ting tilsynelatende ekte.

Kommentar #11

Rune Holt

11 innlegg  11104 kommentarer

Utenfor min fatteevne

Publisert nesten 7 år siden
Ellen Hageman. Gå til den siterte teksten.
Det jeg har langt mer problemer med er en sånn snill og pedagogisk hallo-venn-greie hvor velmenende kristne voksne nekter sjørøver og skjeletter inngang. Men rosa prinsesser, det skal liksom være totalt uproblematisk.

For øvrig: Julefeiringa er jeg mer bekymret over. At kommersen overstråler Jesu fødsel er langt verre enn at Grorud menighet kristner halloween.

Jeg blir like oppgitt hver gang dødninger,blod,spøkelser og annen elendighet blir brukt som gøy og underholdning for barn.

Og jeg er ingen pingle så det er sagt.Jeg har skutt og slaktet et firesifret antall dyr i livet,men det anser jeg som noe helt naturlig...til og med når barn ser på.

Hallo-vennopplegget er helt genialt og en suveren motvekt til den blodige dødsforherligende greia med halloween.
Spøkelser, beinrangel og vampyrer har intet med gøy og underholdning å gjøre. Punktum.

Kommentar #12

Lilli Spæren

172 innlegg  2066 kommentarer

Kristning av halloween er flott

Publisert nesten 7 år siden

Det finnes vel ikke den arena i menneskelivet og samfunnslivet som ikke trenger å kristnes. Det handler om å vende det onde til det gode.

Skulle gjerne ønske at kirken på mitt hjemsted arrangerte noe lignende.

Kommentar #13

Pål Georg Nyhagen

213 innlegg  1811 kommentarer

Lill Spæren... Er du våken?

Publisert nesten 7 år siden

Men "å kristne" betyr jo nettopp å gjøre det på kirkens og kristendommens premisser; ikke på den måten som gjøres her på Grorud. Å kristne betyr å vise at Kristus er alternativet, og et langt mer sunt, riktig og helt adekvat sådanne. Og det er faktisk dette som er kirkens oppgave. Det som skjer på Grorud er en (utrolig) falliterklæring i forhold til dette. Det kan se ut som om du ikke har lest alle innleggene her.

Eks.: Da Kristus feiet bort kommersen og selgerne på tempelplassen, så "kristnet" han den ikke med et snilt, inkluderende og mildt sinn slik du øyensynlig anser som det vesentlige og implisitt påpeker.  -  Kristus, Guds ansikt selv, var bestemt, klar og sågar fysisk gjennom sidebruk av pisken (!). Som så mange andre har enkelte dessverre misforstått det sentrale. I stedet for å si at Gud er kjærlighet, så har man gjort kjærligheten om til gud. Og dermed, så går det sakte over i det substansløse, kosen og svermeriet. Det blir i den verden helt galt å sette grenser, man skal nemlig være snill og god, aksepterende og grei. Og alt er egentlig greit. Alt er like gyldig, og dermed blir også alt likegyldig. Jeg er ikke sikker på at selgerne på tempelplassen opplevde Kristus´ adferd og ytringer her som spesielt snilt, forstående, aksepterende og "kristelige" slik alt dette forstås og brukes i DnK i dag; man våger jo ikke lenger å stå frem med evangeliet per se. Men har redusert bibelen, troslæren og bekjennelsene til et koldtbord hvor enhver med all rett og DnKs legitimering kan ta akkurat det som faller i smak og la resten ligge; og dét med god samvittighet. Bare du føler deg akseptert og koser deg, så er det ikke så nøye med resten. DnK har etter hvert gått over til å bli 50-tallets samfunnshus på bygda; den er i ferd med å svike sitt oppdrag- nettopp fordi DnK vil ha i pose og sekk.

Paulus er rimelig klar på at avsporinger ikke skal overtas og "kristnes". Og Kristus satte bestemte grenser og fortalte hva som skulle komme i steden. Ikke ved siden av, eller overta. Det er ikke ukristelig å sortere og å invitere barnet og den voksne inn i de sammenhenger troen og Kristus´ er det sentrale. Heller ikke er det ukristelig å avvise de elementer man benytter i Grorud menighet. Snarere er det helt sentralt å sortere og vise barnet hva som er vesentlig og riktig. Men det er verken spesielt kristelig eller et sunt pedagogisk grep å beytte enkelte av de effektene man gjør. Snarere er det en skandaløs og usunn avsporing; og da skriver jeg også ut fra pedagogikken og menneskets vesen. Pedagogikken bør for øvrig også være impregnert av troen på Kristus. Ikke minst i en kirke? Jeg understreker bestemt at min kritikk ikke bare går på det teologiske, men den står støtt også på menneskesynet og pedagogikken alene!

Dette nevnt fordi: Enkelte vil nok falle for fristelsen, noe som har skjedd flere ganger tidligere her på VD; gjennom å annullere mitt anliggende ved å si at jeg er teologisk konservativ etc. Bruk av merkelapper og stigmatisering er dog et manipulerende og feigt knep, riktig nok.

Også jeg mener at kirken kan møte Halloween; men da på helt andre premisser hvor kirken skal fremstå som korreksjon og godt alternativ. Og ikke minst faktisk møte barnet der det er i sin sjelelige og åndelige utvikling. Tror man ikke mer på Kristus´og den Hellige ånds reelle tilstedevæelse og virke i nået, sitt oppdrag og forvaltningsansvar enn at man legger seg flat for kommersen, den uansvarlige flørtingen med skrekken og det onde, så bør man ta seg en time-out som kirkens representant. Som nevnt opplever jeg det som her skjer som en tragisk fallitterklæring, trist nok legitimert ved bruk av "kristne keiserklær". Det at ordet "kristus" og kristne elementer benyttes betyr ikke at Kristus og det genuint kristne også er til stede i ett og alt hele tiden. Det finnes en rekke new-age-retninger og andre som benytter Kristus og slike elementer i sin tro; samtidig som de tror på reinkarnasjon, karma, UFO-logi og en rekke annet. Rette elementer på overflaten sier altså ikke så mye som hva som beveger seg innenfor og i dybden.

Enkelte kan som nevnt tidligere se ut til å mene at det som barnet selv liker samtidig er det som er rett og riktig. Barnets (og den voksnes) eventuelle posotive reaksjoner blir absurd nok sett på som at man når frem med evangeliet og Kristus. Dette er ikke bare tøv i tilfelle, men direkte farlig. Og ikke er det speseilt ansvarlig og kristent positivt sett å bemøte barn slik. -  Man kan sammenligne med mat og grensesetting: Jeg er sikker på at barnet liker den barnevakten langt bedre som kun gjennomgående serverer pølser, hamburgere, sjokolade, snop og brus pluss at det ikke finnes grenser for verken filmer eller leggetider gjennom helgen. Fremfor den barnevakten som serverer sunn og riktig mat og setter grenser. Selv om barnet ikke liker det og derfor heller maser om å få den første barnevakten ved neste anledning.

Det er videre påfallende at Møller-Stray lar være å svare og bemøte kritikken. Men også usynliggjøring og taushet er en subtil form for herskerteknikk.

Kommentar #14

Elisabeth Tveito Johnsen

10 innlegg  11 kommentarer

Modig trosopplæring

Publisert nesten 7 år siden

Jeg sender gjerne mine barn på Halloween i kirken. Gjerne med guffegrønn potetstappe og avkappete pølsefingre.

Etter at det fremkom at Grorud menighet i Oslo arrangerer Halloween i kirken for 13-åringer har det vært en diskusjon om dette egner seg i kirken. Eyvind Skeie har tatt tydelig avstand fra at kirken utvikler Halloween-feiringen (Vårt Land 29. oktober). Og på Facebook-siden til kirken i Oslo uttaler flere at de ikke orker slike «gøyale påfunn» og at kirken «må møte verden på sine egne premisser».

Kritikken er forutsigbar til det kjedsommelige. Den har kommet i mange varianter før. Refrenget er at kirken må være kirke og ikke blande seg med slik kommersiell populærkultur. At lokale menigheter inviterer 13 åringer til kirken på Halloween vil jeg betegne som både teologisk og pedagogisk modig.

Uten relevans. En av utfordringene kirken har i møte med ungdom er at den ikke klarer å være relevant. Forskning viser at konfirmanttiden i Norge preges av en katekismetradisjon som gjør at kunnskapsformidlingen er frakoblet ungdommenes liv. Etter konfirmanttiden oppsummerer konfirmantene at den har vært en nyttig erfaring. De har fått mer kunnskap om kristendommen, kristen tro og Bibelen, men forventningen de hadde om at de skulle finne mer ut av deres spørsmål om tro, er ikke innfridd. Nedslående nok kommer det frem at fokuset på konfirmantenes livsverden er svak (Schweitzer et al 2010).

Med dette som bakgrunnsteppe er det interessant å lese om Halloween i Grorud kirke. Halloween er en del av livsverdenen til de fleste barn og ungdommer. Mye av dette kan skyldes hissig markedsføring og kommersialisering. Det får så være.

 Skitne fingre. Halloween er her. Som kirke og som voksne kan vi velge å avvise Halloween, eller å være med på å fortolke innholdet. Opplegget i Grorud er vågalt. Gjennom å la ungdommene kle seg ut som vampyrer og hekser, og gjennom å legge til rette for skumle opplevelser ute og inne, går de inn i en kreativ forhandlings- og forfolkningsprosess der de blir skitne på sine teologiske fingre. De tillater at forestillinger innen Halloween-virkeligheten blander seg med den kirkelige virkeligheten.

Halloween med all sin vekt på det utenomjordiske kan være en anledning til å snakke ordentlig med ungdommene om et tema som er del av ungdommenes verden, men som er lite berørt i kirken. Trosopplæring, der ungdommene går rundt på kirkegården i mørket, bør også bruke tid på å finne ut hvilke tanker og følelser ungdommene har etterpå. Ungdom kan helt reelt være urolige for ånder og for spøkelser. I tillegg tenker de ganske sikkert på egen død og andres død i møte med en slik trosopplæring.

Tilbaketrekning. Hallo-venn konseptet som er utviklet som et alternativ til Halloween, består av en vennefest med utkledning og aktiviteter (Vårt Land 29. oktober). Det kan være fint, men det minner om en velkjent kristelig tilbaketrekningsstrategi. Hallo-venn blir et motkulturelt alternativ som har gitt opp å refortolke Halloween. Det spennende potensialet som ligger i å ha trosopplæring som tematiserer det onde og døden, går tapt.

Halloween i kirken trenger ikke føre til at det kristne håpet om oppstandelse blir forvrengt, slik Skeie hevder. Det å tillate Halloween i kirken kan bidra til at det kristne håpet får relevans for ungdommene. Når trosopplæring tørr å la seg skitne til, av for eksempel Halloween, kan formidling av at Gud har seiret over døden blir noe mer enn en fjern abstrakt teologisk idé. Kirken må være et av de beste stedene å være på Halloween.

Kommentar #15

Pål Georg Nyhagen

213 innlegg  1811 kommentarer

Overfladisk og sviktende trosopplæring...

Publisert nesten 7 år siden

... med barna som salderingspost. Religionspedagog Elisabeth Tveito Johnsen, og Vårt Lands Berit Aalborg i dagens papirutgave av VL, forsvarer Halloweeneffektenes inntreden i DnK og de effekter som benyttes i Grorud menighet; hvor sistnevnte innleder med det jublende uttrykk "Endelig har heksene sluppet inn i kirken!" Viktigere enn å fremstå som Kristi kirke og evangeliet er det nemlig å være "relevant". Dette er i dag høyeste verdi i kirken: Alle andre prioriteringer blir annullert. Og det meste foregår selvsagt derfor på samfunnets premisser.

Kirken og dens hyrder må "våge å la seg skitne til" som Kristi budbringere og pedagoger, skriver Tveito Johnsen. Denne retorikken er ikke egnet til å overrraske i det hele tatt. Å utsette barna for de skremmende effektene, og det i kirken; elementer som har blitt og blir benyttet i hedenske ritualer og i dyrkingen av mørkets krefter er å implisitt legitimere det som går i utakt med mennesket og Kristus selv. Tveito Johnsen hopper over effektene og metodene som faktisk er under kritikk, men konstrerer seg heller om målene og hensiktene. Og mener øyensynlig at det siste er langt viktigere en det første.

Som pedagog, så argumenterer hun (og Berit Allborg) ensidig det hele fra den voksnes perspektiv; ikke fra barnets utviklingsnivå og dermed den som er fokus og skal ivaretas. DETTE ER ILLE!

All pedagogikk og ivaretagelse av barnet skal skje ut fra barnets utviklingsnivå; det er barnet som er subjektet!

Når kirkens folk videre bringer dette effektmakeriet ut i gravlunden i mørket er det å forstå som at barna av kirkens ledelse "inviteres inn i en kreativ forhandlings- og fortolkningsprosess der de (voksne) risikerer å bli skitne på sine teologiske fingre". (sic!) Å pakke inn den teologiske grøftekjøringen i et slikt tøv er intet annet enn lattervekkende. Men bare nesten.

"Nesten", fordi man som kirke og pedagoger har ansvar for barn og for å være Kristus  kirke. Alvoret i livet, og gleden der den hører hjemme, samt ivaretagelsen av barna er faktisk langt viktigere enn det å fremstå som relevant. Tveito Johnsens innlegg er mer enn forutsigbar til det kjedsommelige; men også bekymringsvekkende. Som jeg skrev tidligere er det nemlig ikke snakk om temaene og hensikten, men om metodene, konsteksten og effektene. Dette hoppes det over.

Apropos:

Begrepene det onde og det gode er oppløst; de har blitt redusert til helt relative og subjektive begreper og dermed overlatt mennesket til en verden av kun tilstander og gjerninger. Hvis det ikke finnes noe genuint godt eller ondt, så innebærer det faktisk at Gud heller aldri skal dømme det onde og verden; ergo bryr ikke Gud seg med det som skjer i verden. Det onde etc har derfor for Gud ingen betydning overhodet og er menneskets domene alene. Men dette betyr at da vil Gud være  like ond som det onde Gud altså ikke bryr seg om.  -  Moralsk sett, så vil faktisk Gud da stille noe lavere enn mennesket; fordi vi reagerer jo i hvert fall på det onde.

I dag, så tror man ikke at det egentlig finnes noe objektivt sant, ekte og genuint i bibelens lære om Gud, så da finnes det heller intet galt - fordi alt er og blir subjektivt. Men det disse liberalteologene glemmer er at de blir bundet av sin tenkning. Fordi det er jo nettopp tenkningen per se som har avslørt at det finnes noe subjektivt og objektivt; ergo finnes det faktisk en posisjon ut over disse kategorier. Relativiseringen er naturligvis i den postmoderne teologien heller mer å foretrekke fordi den løser spenningene melom de motsatte oppfatninger, og man slipper å betale prisen for å stå frem med klare meninger og risikere å bli ansett som upopulær og en som skrekk og gru mangler relevans. Og dermed kan man leve i ro med alle ulikheter. Alt er egentlig like gyldig, og som kjent blir da også alt likegyldig. Kristus er langt på vei redusert til en etisk inspirator og evangeliet blir tilpasset deretter. Vi har endt opp med en kristendom som er kokt ned til Politimester Bastians evangelium: "Man skal være god og snill, og for øvrig gjøre hva man vil". Uten annen bakgrunn enn det (høyst variable) sosialt- og politisk korrekte menneskesynet, så har man akseptert forusetninger for teologien som står i skarp kontrast til den kristne troens grunnforutsetninger.

Men det finnes noe ondt. Det finnes noe ondt ut over menneskets iboende ja til å opptre med onde hensikter og handlinger. Det finnes onde åndelige krefter. Og det finnes en Gud som har tatt et oppgjør her, uten at det onde dermed er helt fjernet fra verden, og Gud inviterer mennesket til å ta sitt parti i nået til fordel for medmennesket og en selv.

Tveito Johnsen møter i bibelen og bekjennelsene en presentasjon av Kristus som ikke samsvarer med hennes forventninger. Derfor, så hentes ut de elementer fra bibelen som bygger opp under de bildet som samsvarer med hennes ønsker og behov. Og på TF f.eks, så er det dette bildet som dominerer; men selvfølgelighetene er farlige fordi deres sannhetsgehalt ikke lenger trenger å begrunnes. Ut fra det sosialt- og politisk korrekte menneskesynet i 2013 har man koplet seg på Jesusfortellingen og gjort den til sin: Jesus blir ganske enkelt tilpasset egne strategier. Tveito Johnsen har tidligere, sågar i egenskap av pedagog, argumentert for at grensesetting på skolen er galt, pluss at hun bestemt hevder at absolutt alle blir ubetinget frelst uansett livsvalg, livssyn og relasjon til medmennesket og Gud selv. Men... Kristus selv er den som hevder at vi risikerer å skilles fra Gud. Bare i Matteusevangeliet nevner Han dette 16 ganger. Man kan ikke hevde at man tat Jesus på alvor om man ignorerer dette. Men viktigere en det Kristus sier her (og andre steder) er hva som kan passere som gangbart og relevant for Tveito Johnsen i 2013, tydelig nok. Og hun skal altså være religionspedagog.

At Eisabeth Tveito Johnsen også glatt forsvarer å trekke Halloween inn i kirken hører da friksjonsløst i sammen med dette nevnte ovenfor: Det har med Guds- og menneskebilde å gjøre. Her skilles vi radikalt. For den som kun har lest dette innlegget her fra meg, så henviser jeg til mine andre innlegg ovenfor. Og med dét, så trekker jeg meg fra dette. DnK er dessverre sakte i ferd med å råtne innenfra.

Sic transit Gloria Ecclesiae.

Kommentar #16

Espen Dahlgren Doksrød

13 innlegg  204 kommentarer

Noen generelle kommentarer

Publisert nesten 7 år siden

Denne debatten har, som mang en annen nettdebatt, utviklet seg til å bli noe som ligner en retorisk og teoretisk lek. Til diverse høytsvevende teorier om barn, skrekk og forkynnelse vil jeg si: Å kritisere et opplegg ene og alene på bakgrunn av det man har lest og ikke opplevd selv er fåfengt, og det føles lite interessant å følge en slik debatt. Vi driver ikke et provoserende spill, vi møter ungdom på en arena i kirka ungdom kjenner seg igjen på. At man så diskuterer opplegget på det teoretiske nivået enkelte her gjør blir helt meningsløst.

En kort kommentar til at min kollega Møller-Stray visstnok unnlater å svare, og at det kan være en hersketeknikk (du verden, her tror man godt om mennesker!): Når man jobber 100% og i tillegg har vært i 5 radiointervjuer med ulik vinkling på 2 dager sier det selv at det ikke er så mye tid til en nettdebatt.

- Espen, trosopplæringsarbeider i Grorud menighet

Kommentar #17

Njål Kristiansen

158 innlegg  20651 kommentarer

Publisert nesten 7 år siden

Hvis jeg var kateket ville jeg skygget unna den kommersielle feiringen, og vist hvordan kirken markerer Alle Helgener og Alle Sjeler. Jeg ville naturligvis nevnt det kommersielle i en bisetning, sånn for å skape et relieff kanskje, men jeg ville lagt vekt på at "slik er kirkens feiring" og at dette er den egentlige, og så gjør folk eller som de synes. For egen del blir det feil å kompromisse seg inn i halloween-kommersen bare for å tekkes en trend i tiden. Her burde det være en utmerket anledning til å vise sine egne egentlige verdier.

Kommentar #18

Pål Georg Nyhagen

213 innlegg  1811 kommentarer

Noen spesielle kommentarer

Publisert nesten 7 år siden

Til Espen Dahlgren Doksrød:

Når dere går ut på denne siden som er en verdidebatt-side, så bør dere muligens forvente at noen tar dere seriøst? Og å beskrive innvendinger og kritikk som "retorisk og teoretisk lek" og samtidig assosiere med primitive nettdebatter er i hvert fall tendenser til herskertekniske grep... og dermed illustrerer du vel hva jeg påpeker?

Dere tok da gjerne imot den positive responsen her på tråden, og du skrev et nytt positivt og bekreftende  "tiltredelses-svar" selv?

Videre er det ikke meningsløst det denne saken handler om og som dere inviterer til drøfting om her. Også vi andre har rett til å ytre oss om saken og stille oss kritiske - det handler nemlig ikke om kun dere: Det handler om kristendom og pedagogikk i nået.

Quod erat demonstrandum: Det du bedriver med her nå i siste innlegg er å forsøke å sette stopper for innvendinger og nærmest å stille dere frem som velmenende og snille ofre for meningsløs og slem kritikk. Videre, så kan jeg legitimt som del av diskursen skrive at jeg eventuelt opplever bruk av herskertekinikker i en debatt, uten at dette skal fremlegges som mer eller mindre personangrep. Å trekke frem "slem mann"-kortet er både tåpelig og søkt. Det blir nemlig å blande kortene. Men denne strategien er på den annen side kanskje nyttig? Du svarer jo ikke du heller; men karakteriserer respektløst de eller den som er uenig samtidig som du stiller de involverte i en offerposisjon. (Kritikere har ikke noe seriøst på hjertet egentlig; de bare kverulerer og leker. For det vet Doksrød, må vite).

"When the debate is lost slander becomes the tool of the loser" - Socrates

Kommentar #19

Rune Holt

11 innlegg  11104 kommentarer

TULL !

Publisert nesten 7 år siden
Elisabeth Tveito Johnsen. Gå til den siterte teksten.
Tilbaketrekning. Hallo-venn konseptet som er utviklet som et alternativ til Halloween, består av en vennefest med utkledning og aktiviteter (Vårt Land 29. oktober). Det kan være fint, men det minner om en velkjent kristelig tilbaketrekningsstrategi. Hallo-venn blir et motkulturelt alternativ som har gitt opp å refortolke Halloween. Det spennende potensialet som ligger i å ha trosopplæring som tematiserer det onde og døden, går tapt.

Syns du ikke vi trenger å skape en motkultur mot enkelte syke utviklingstrekk som f.eks denne makabre halloweensøpla.?
Går det ikke an å snakke om døden og det onde uten Å DELTA i å se ond og død ut..??

Dette er faktisk særdeles skremmende holdninger som brer om seg blant kristne....Og jeg kjenner jeg blir både frustrert og ikke lite arg på slikt sprøyt.!! 

Kommentar #20

Arild Kvangarsnes

2 innlegg  4155 kommentarer

Publisert nesten 7 år siden
Anders Møller-Stray. Gå til den siterte teksten.
Døden, og det som kommer ettepå, er et tabu i vårt samfunn

Det som kommer etter døden er vel alt annet enn tabu. 

Det virkelige tabu er å påpeke det åpenbare. Det finnes ingen grunn til å tro at det eksisterer noe "etterpå". Si det til et sørgende menneske, så møter en sterke reaksjoner. 

Kommentar #21

André Rohde Garder

51 innlegg  1336 kommentarer

Satanistmesse

Publisert nesten 7 år siden

Ikke at jeg har noe med det, men det hadde kanskje vært en god tanke for kirkene å invitere til en Satanistmesse? Det burde jo både tiltrekke seg mange kandidater til omvendelse, og kunne vel også vært et godt utgangspunkt for trosopplæring av de små?

 

 

Kommentar #22

Pål Georg Nyhagen

213 innlegg  1811 kommentarer

Unnvikelser, arroganse og manipulasjoner

Publisert nesten 7 år siden

Det innledes her på Verdidebatt med presentasjon av at Halloween er tatt inn i kirken med en rekke spesielle effekter. Effekter hvor av enkelte trygt kan anses som både suspekte og usunne i forhold til barna. At barna selv gjerne vil ta til seg dette og hint er selvsagt ingen adekvat grunn til å la dem det de vil ha. En god pedagog og kristen leder setter nemlig sunne grenser og rettleder barna.

Grorud kirkes representanter Anders Møller-Stray og Espen Dahgren Doksrød tar på den ene side gjerne til seg de positive tilbakemeldinger som gis. Men kritiske innvendinger blir straks på den annen side ansett som både suspekte og slemme allerede i utgangspunktet. Hvilket viser at her er vi ute for representanter for det sanne og gode som bemøtes av kritikere som verken behøver å bemøtes saklig eller respektfullt. Det handler ganske enkelt om identifkasjon og intensjoner. Kritikere av de "gode valg" som foretas tolkes dermed som kritikere av det sanne og det gode. Det er ganske klassisk: Man opplever pussig nok at det er de gode intensjonene som blir kritisert; selv om det er midlene som er under kritikk. Doksrøds retorikk er klar nok: Å mistenkeliggjøre hensikten til den som kritiserer, fremfor å bemøte kritikken er et heller klassisk manipuleringstrekk: Doksrød plasserer seg og Møller-Stray i en offerposisjon og som de egentlig gode vedrørende denne saken, og dermed er kritikere å anse som motstandere av både dem og dette gode. Ikke har kritikere derfor egentlig gode hensikter, og de er kun interesert i retorikk og lek. Men verken Doksrød eller  Møller-Stray svarer på kritikk; Doksrød nøyer seg kun med å kommentere kritikken... og deretter mistenkeliggjøre kritikeren. Men for all del: Ennå kan Møller-Stray og Doksrød lese alle mine innlegg i denne tråden og selvsagt gjøre et seriøst forsøk på å forholde seg til innholdet av kritikken og besvare det saklig. Vær så god, begge to.

Apropos: Espen Dahlgren Doksrød vil dog helt sikkert svare både saklig og adekvat en gang; han er en mann med integritet. For all del. Den 27.februar skrev han nemlig som svar på et lengre innlegg, i en annen sak: "Ole: Takk for en fyldig kommentar! Jeg rekker dessverre ikke å kommentere det i dag, men det skal selvsagt svares på." Jeg skrev, i mangel på svar, flere innlegg som besvarte hans hovedinnlegg. En samlet versjon finnes her. Homodebatten?  Men noe seriøst svar mangler dessverre ennå. Det blir kanskje i beste fall, etter 8 mnd. bare metakommentarer og diskvalifiserende påstander her også? Men selvsagt: Vi får jo se. Vi venter ennå, Doksrød!

Den teologiske universalisten og deisten Elisabeth Tveito Johnsen starter sitt innlegg like godt med den konstaterende tittelen "Modig trosopplæring" uten å gjøre det minste forsøk på begrunnelser og å sette det hele inn i den sammenheng det hører hjemme. Det er altså verdt å bemerke at Tveito Johnsen ikke gir den minste antydning til begrunnelse for sin dog fra lang fra selvinnlysende påstand. For virkelig å fremstå som den bedrevitende så skrives følgende suffisante innledende diskvalifisering: "Kritikken er forutsigbar til det kjedsommelige". Dvs kritikken kan allerede forut for bemøtning plasseres i en klasse som kan legges i skuffen for avleggse ytringer, og dermed ikke lenger heller bør anses som ledd i gangbar teologisk diskurs. Her avsløres et noen lunde situasjonsbetinget forhold til den etiske verdien  "respekt"; den gjelder visst ikke alltid. Derfor så er det langt bedre å diskvalifisere kritikerne fremfor å seriøst gå inn i saken. Men dette er verken bra eller konstruktivt i en debatt. Tveito Johnsen formidler her nemlig at hun allerede har funnet sannheten og vil forsvare den; og intet har å verken se med nye øyne, eller noe nytt å lære.

Man vil ganske enkelt ikke ha en diskurs, nemlig. Vi har her kommet inn på et område hvor man fremfor å gi saklige begrunnelser for egne påstander og overbevisninger heller antyder diskvalifiserende grunner til at andre har de meninger og begrunnelser en selv forkaster. Tveito Johnsen nøyer seg strategisk nok med å pakke sitt innlegg inn i hennes faglige rolle - her handler det visst mer om autoritet og maktposisjonering enn om god argumentasjon og sanne begriunnelser? Men hun verken argumenterer eller besvarer. Det blir med kommentarer som hovedsaklig er preget av substansløs sympati mot Grorud meninghets representanter, og antipati mot kritikere.

På den ene siden er hennes absolutt eneste begrunnelse for å forsvare å trekke inn Halloween med alle effektene inn i kirken ordet "relevans". Hvilket er midt sagt heller syltynt qua religionspedagog. På den annen side er hennes intensjoner helt greie - for all del; men det hun ikke selv innrømmer er at intensjonene ikke trenger å vende seg til Halloween for å kunne realiseres. Hun skyver her ganske enkelt gode intensjoner, som langt de fleste vil sympatisere med, foran seg for å legitimere noe som faktisk er irrelevant qua kristen pedagogikk og forkynnelse. Dette er manipulasjon.

Grunnlinjen som presenteres fout for diskurs ser da slik ut: Har Møller-Stray, Doksrød og Tveito Johnsen rett? Eller tar kritikerne av disse nevnte teologer feil?

Kommentar #23

Ørnulf Høgetveit

1 innlegg  108 kommentarer

Publisert nesten 7 år siden

Takk Ole T, Eriksen. Som alltid innsiktsfullt og godt. Det som kommer meg i hu i er 5. Mosebok 18.9-14. Dette er altså ikke noe nytt, men Bibelen tar sterk avstand fra det. Jeg tror ikke de i Grorud kirke skjønner hvilke krefter de åpner opp for. Guds Rikets krefter med seier over døden og det onde er jo kirkens budskap og fokus. Kjenner man Gud Rikets lys og kraft er det det man vil formidle og gi videre.

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere