Stortingsvalget: Også media over i opposisjon

Sammen med seg ser de ut til å ha fått de fleste norske nyhetsmedier. Fra dag én har disse nemlig i samlet flokk opptrådt som en aggressiv opposisjon mot den nye regjeringen.

Mens media under de rødgrønne i det store og det hele behandlet regjeringspartiene med silkehansker, er disse nå tatt av og erstattet med boksehansker. Aldri før har vi vel ved noe regjeringsskifte sett hvordan nyhetsmedier i samstemmig formasjon formelig har gått i strupen på nykommerne, og det omtrent før de har fått satt seg i statsrådstolene. Det finnes sikkert kritikkverdige forhold for media å sette fingeren på, men dette er mer enn det. Dette er geriljakrig fra nord til sør.

Først var det Solveig Horne som skulle tas, deretter Sylvi Listhaug, så samferdselsminister Solvik-Olsen og statssekretær Hoksrud som blir presentert som svikere fordi de med  16,4 % av folket i ryggen ikke har avskaffet bompengene i løpet av sine første fire dager ved roret, og nå får Høyre også svi fordi de holder seg til avtalen med Krf om reservasjonsrett for leger når det gjelder å henvise til abort.

I aviser og på nettsider over hele landet skrives det illsinte lederartikler som dømmer regjeringen nord og ned, Skavlan lar en svensk-tyrker som  i beste sendetid får breie seg med vanvittige rasismepåstander mot Frp. Det hele i en mediekanonade som man ikke har sett maken til i moderne tid.
SV eller SP ble f.eks. aldri behandlet med samme flammende retorikk og journalistiske knep og virkemidler, samme hvor kritikkverdig det de hadde foretatt seg hadde vært, eller hvilke kameler de hadde svelget. Det virker som om hemningene er kastet fullstendig over bord i landets nyhetsredaksjoner, og man må uvegerlig stille seg spørsmålet: Hvorfor?

Kan det være slik at våre medier mer enn noensinne nå viser sitt sanne ansikt som politisk aktør på bekostning av sin rolle som nyhetsformidler? Jeg ser de siste dagers mediaoppførsel som eksempler pådet som omtales som kampanjejournalistikk der nyhetsredaksjoner er mer opptatt av å fremme en bestemt politisk agenda fremfor å sørge for objektiv nyhetsformidling.