Verdidebatt

Biskopenes helomvending

Et enstemmig bispeutvalg uttalte så sent som i 1997 at å sidestille heterofilt samliv med homofilt samliv må betraktes som kirkesplittende vranglære. Hvordan kan så flertallet i bispekollegiet 16 år senere gå inn for kirkelig vigsel av homofile?

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Konklusjonen til åtte av ti biskoper om å åpne for kirkelig velsignelse av homofile vekker lite begeistring, og det med god grunn. På rekordtid har biskopene snudd fra å se på saken som vranglære til å ønske en harmonisering til statens nye felles ekteskapslov. Det er tankevekkende at både Øivind Benestad og Gard Realf Nielsen er sterkt kritisk til konklusjonen biskopene har landet på. 

Selv deler jeg fullt ut Benestads synspunkt på saken: Blir dette vedtatt i Kirkemøtet, vil det bare dreie seg om tid før det åpnes for full kirkelig vigsel av homofile. Dette vil i så fall både være et brudd med klassisk kristen lære og kirkens enhet. At flertallsbiskopene argumenterer med at dette vil skape liturgisk orden er ikke betryggende. I luthersk teologi er kirken definert som det sted der Ordet forkynnes rent og nådemidlene forvaltes rett. Liturgisk orden sier derfor lite om hva som konstituerer et godt kristent fellesskap. 

Hva er så argumentene for? I Vårt Lands svært godt lederartikkel idag etterlyses det argumentasjon fra biskopene. Et brudd med den kirkelige tradisjonen og en helomvending fra tidligere innstillinger fordrer gode argumenter. For de mange som har sittet på gjerdet og ventet, er det lite substansielt å hente fra biskopene. Her henvises det til menneskers erfaring og at de «anerkjenne at staten gir likekjønnede par rettigheter til vern om sitt samliv». I samlivsutredningen var det tilsvarende få teologiske argumenter for den nye linjen.

Jeg vil nevne tre gode argumenter for at Kirkemøtet i Den norske kirke bør stemme med de modige mindretallsbiskopene:

  1. «Å definere likekjønnede samliv som ekteskap vil innebære et radikalt brudd med det som alltid har vært kirkens lære, og vi kan ikke se at det finnes teologisk grunnlag for å foreta et slikt brudd», skriver Nordhaug, Kvarme, Midttømme og Reinertsen som begrunnelse for sitt syn. Kirken har ikke noe mandat til å bryte med skaperordningen og Bibelens lære om ekteskapet. Hvis kirken skal komme til nye standpunkter i spørsmål om lære og liv, må vi kunne forvente at det gis en tilstrekkelig god teologisk begrunnelse. Det er ikke gjort i denne saken. Snarere sies det eksplisitt at dette er en tilpasning til samfunnets nye syn på saken. I en utredning som jeg selv var sekretær for, "Samlivsetikk og kristen tro", sammenfattet vi den bibelske definisjonen av ekteskap slik: "Etter kristen forståelse etableres ekteskapet gjennom et offentlig løfte om livslang troskap mellom mann og kvinne". Det er ikke gitt gode argumenter for at vi skal fravike dette. 
  2. Biskopene argumenterer med at kirken bør «anerkjenne at staten gir likekjønnede par rettigheter til vern om sitt samliv». At det kun var to biskoper som gikk inn for Felles ekteskapslov i 2008 setter denne saken i et spesielt lys. På seks år har det skjedd et skifte som det ellers bare er politikere som kommer seg unna med. Nå støtter tydeligvis 8 av 10 biskoper høringsuttalelsen til Teologisk fakultet før den nye loven ble vedtatt. Der ble det slått fast at kirken må forholde seg til statens syn på ekteskapet og ikke motsatt. Altså en motsatt toregimentforståelse. Staten er nå normgiver, og kirken adopterer statens nye forståelse av kjønn, familie og foreldreskap. At kirken får med seg statens brudd med barnas rettigheter på kjøpet, virker ikke å vekke noen anfektelse.
  3. Mekane Yesus kirken brøt samarbeidet med Svenska kyrkan etter at den åpnet for kirkelig inngåelse av ekteskap for få år siden. En åpning for homofile vigsler i Den norske kirke vil sette samarbeidet med både norske og utenlanske kirker på en stor prøve. Og årsaken er at Den norske kirke bryter med Bibelens syn på ekteskapet.

Så  er vi tilbake til grunnspørsmålet: Hvordan kan denne store vendingen skje på så kort tid? Det er vanskelig å se at det er noen annen grunn til dette enn det store presset fra storsamfunnet. Helge Simonnes skriver godt om dette i dagens Vårt Land. Det er alvorlig at de som er valgt som kirkens ledere ikke kan anføre gode teologiske argumenter for et radikalt skifte i et så vesentlig spørsmål som familieetikk. Kirkens enhet blir definert som behovet for å holde kirken samlet gjennom liturgisk ryddighet. Mens kirkens enhet i kristen forståelse er enheten i troen og etterfølgelsen av Jesus Kristus. 

La oss håpe at kirkens lekfolk i Kirkemøtet viser vei der biskopene skaper splittelse.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt