Kristian Stensland

22

Skapelse, design og naturlig seleksjon – del 2

Publisert: 15. okt 2013

Flertallets synspunkter er ikke nødvendigvis feilaktige, poenget er nok heller at man i en subjektiv, autentisk sannhetssøken ikke bør tilkjenne den gjengse mening noen autoritet i seg selv. Det hevdes at matematikken er sannhet, ellers er det aller meste blitt tuftet på inntil nå ufullstendig viten. Filosofen Platon er et godt historisk eksempel på intuitiv og selvstendig tenking. Evnen til å se, sortere – forenkle og sammenfatte. Visjonær intelligens knyttes ofte til dette. "Hvem er jeg?". (Evnen til å nå sitt indre). "Vise" eldre mennesker, filosofer, rådgivere, guruer, munker, forfattere mv. er ofte mennesker med høy grad av selvinnsikt.

Descartes ville gjennom sitt grunnprinsipp Cogito, ergo sum ('Jeg tenker, altså er jeg til') gi både filosofi og vitenskap en ny og sikker grunn ved å forankre dem i vår selvbevissthet. Det hele avhenger av hvorvidt man møter seg selv på et dypere plan. Det menneske, den ateisten eller skeptikeren som ønsker å redusere alle former for kunnskap til en overordnet vitenskap (å beskrive alle deler av virkeligheten innenfor kategoriene til en bestemt vitenskap ) fremstår kun som trangsynt, ensidig og ignorant. Hvis jeg legger til grunn at vitenskapen til nå kun forstår seg på ca. 4% av det observerbare univers, ser vi igjen at denne personen lever ut et selvbedrag. Noe av det som skiller den troende fra denne typen ateister er at man ikke vil la seg begrense av noe som helst, ikke engang vitenskapen.

Kierkegaard definerer tro som spenningsforholdet mellom den utilstrekkelige erkjennelse av virkeligheten (den objektive uvisshet) og individets lengsel mot det absolutte (den subjektive tilegnelsesprosess i lidenskapelig inderlighet). Universet vil bare fortsette å ekspandere, uendelig eller asymptotisk, men hva finnes utenfor utvidelsen ytterste ytterkant? Det er videre ikke mulig å forme testbare hypoteser utover det observerbare univers, dets totale "størrelse", alder, eksistensen av parallelle univers (multivers) og lignende ideer. Derfor må dette behandles mer fra et filosofisk og religiøst ståsted enn fra et utelukkende astrofysisk. I en verden der ikke alt rasjonelt kan forklares, bør man derfor i sin sannhetssøken ta hensyn til det irrasjonelle rundt oss , som f.eks i universet eller "det rommet universet ekspanderer i" den åpenbare uendelighet utenfor utvidelsen ytterste ytterkant. Kan man gripe uendeligheten ved bruk av vår intuisjon? Ja, da er man på sett og vis, i erkjennelsen av det uendelige – allerede en troende.

Vi står altså overfor flere store spørsmål, men vil vitenskapen noen gang være nok? Det hevdes at forstanden, evnen til begrepsmessig tenkning, til en viss grad gir et feilaktig bilde av tilværelsen. Den arbeider først og fremst i romlige, statiske begreper. Til forskjell fra forstanden, som forblir utenfor det den erkjenner, trenger intuisjonen inn i det den erkjenner, den er i direkte kontakt med sin gjenstand uten bruk av symboler og gir absolutt viten. Forstanden er likevel et nyttig hjelpemiddel i tilværelsen, nettopp fordi dens domene er det romlige og naturlovenes nødvendigheter. Den er primært et praktisk orienteringsmiddel for handling – ikke for erkjennelse av den egentlige virkelighet.

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Kirsten Schei

17 innlegg  1008 kommentarer

Og den som kan regne, vet at Gud finnes:-)

Publisert nesten 7 år siden

De var fint om såkalt vitenskap kunne svare på denne, for så å omtale det som "tilfeldigheter"? Det tar noe timer ,men denne videoen som ligger her er vel verd å se:-)

http://www.youtube.com/watch?v=L777RhL_Fz4

Da får de som hevder at det ikke finnes en høyere Skaper et problem, for her er det kun beviselig matematikk og ingen påstander de kan tilbakevise som påstander.

Mvh Kirsten Schei

Kommentar #2

Bernt Christian Helén

1 innlegg  2439 kommentarer

Publisert nesten 7 år siden
Kristian Stensland. Gå til den siterte teksten.
Det menneske, den ateisten eller skeptikeren som ønsker å redusere alle former for kunnskap til en overordnet vitenskap (å beskrive alle deler av virkeligheten innenfor kategoriene til en bestemt vitenskap ) fremstår kun som trangsynt, ensidig og ignorant. Hvis jeg legger til grunn at vitenskapen til nå kun forstår seg på ca. 4% av det observerbare univers, ser vi igjen at denne personen lever ut et selvbedrag. Noe av det som skiller den troende fra denne typen ateister er at man ikke vil la seg begrense av noe som helst, ikke engang vitenskapen.

Dette er et misforstått bilde av både vitenskap og ateisme. Jeg vet ikke om jeg orker å forklare deg det her, men for å understreke hvor vrangforestilt du er, så er det bare å henvende seg til en hvilken som helst førsteårsstudent ved et naturvitenskapelig studium - vedkommende kan sikkert gi deg en innføring i grunnlegende vitenskapsteori. Lykke til! 

 

Kommentar #3

Ole Petter Jenssen

0 innlegg  400 kommentarer

Ingen gjør det.

Publisert nesten 7 år siden
Kristian Stensland. Gå til den siterte teksten.
Det menneske, den ateisten eller skeptikeren som ønsker å redusere alle former for kunnskap til en overordnet vitenskap (å beskrive alle deler av virkeligheten innenfor kategoriene til en bestemt vitenskap ) fremstår kun som trangsynt, ensidig og ignorant. Hvis jeg legger til grunn at vitenskapen til nå kun forstår seg på ca. 4% av det observerbare univers, ser vi igjen at denne personen lever ut et selvbedrag.

Dessuten er du også på jordet med disse "4 % vet vi noe om"-greiene dine. Det at vi ikke vet hva 96% av universets energi er for noe, betyr ikke at bare vet noe om 4% av universet. Hvis vi for eksempel sier at du har en balje med 96% vann, og 4% andre stoffer. Hvis du da kartlegger de 4% som ikke er vann, betyr ikke det at du er 96% uvitende. Den dagen du gjør 1 eneste oppdagelse til, vet hva 100% av innholdet i baljen består av. Dette er dessuten bare ordgyteri og rasjonalisering av din egen uvitenhet. Det at vitenskapen ikke kan forklare alt, betyr ikke at "god did it". Du speiler ditt eget selvbedrag på alle rundt deg.

Kommentar #4

Arild Kvangarsnes

2 innlegg  4155 kommentarer

Publisert nesten 7 år siden
Kristian Stensland. Gå til den siterte teksten.
Hvis jeg legger til grunn at vitenskapen til nå kun forstår seg på ca. 4% av det observerbare univers, ser vi igjen at denne personen lever ut et selvbedrag. Noe av det som skiller den troende fra denne typen ateister er at man ikke vil la seg begrense av noe som helst, ikke engang vitenskape

Nå har du nettopp, i en  tidligere tråd, fått forklart hvorfor disse utsagnene er feilaktige - uten at du på noen som helst måte kan forsvare det du har skrevet. 

Jeg lurer da veldig på en ting: 

Hvorfor gjentar du dette nok en gang?

Kommentar #5

Kristian Stensland

22 innlegg  757 kommentarer

Publisert nesten 7 år siden
Bernt Christian Helén. Gå til den siterte teksten.
Dette er et misforstått bilde av både vitenskap og ateisme. Jeg vet ikke om jeg orker å forklare deg det her, men for å understreke hvor vrangforestilt du er, så er det bare å henvende seg til en hvilken som helst førsteårsstudent ved et naturvitenskapelig studium - vedkommende kan sikkert gi deg en innføring i grunnlegende vitenskapsteori. Lykke til!

Dette er Whitehead. Alfred North Whitehead, var en engelsk matematiker som ble filosof. Han skrev om algebra, logikk, matematikkens fundament, vitenskapsteori, fysikk, metafysikk og pedagogikk. 

Kommentar #6

Kristian Stensland

22 innlegg  757 kommentarer

Publisert nesten 7 år siden
Ole Petter Jenssen. Gå til den siterte teksten.
Dessuten er du også på jordet med disse

Personlig tror jeg nok at det dreier seg om langt mindre - hvis vi trekker fra på hybrisen. Alex Filippenko and his collaborators are determining the nature of the progenitor stars and the explosion mechanisms of different types of supernovae and gamma-ray bursts. He is also using supernovae as cosmological distance indicators, and was a member of both teams that discovered (in 1998) the accelerating expansion of the Universe, probably driven by "dark energy"; this discovery was honored with the 2011 Nobel Prize in Physics.

http://www.youtube.com/watch?v=j5eonFu1Bi4&feature=player_de tailpage 

Kommentar #7

Arild Kvangarsnes

2 innlegg  4155 kommentarer

Publisert nesten 7 år siden
Kristian Stensland. Gå til den siterte teksten.
Personlig tror jeg nok at det dreier seg om langt mindre - hvis vi trekker fra på hybrisen. Alex Filippenko and his collaborators are determining the nature of the progenitor stars and the explosion mechanisms of different types of supernovae and gamma-ray bursts. He is also using supernovae as cosmological distance indicators, and was a member of both teams that discovered (in 1998) the accelerating expansion of the Universe, probably driven by "dark energy"; this discovery was honored with the 2011 Nobel Prize in Physics.

Det store paradokset er : 

Du legger til grunn at vitenskapen forstår 4% av universtet. (forøvrig en særdeles unyansert påstand). Dermed validerer du vitenskapelig kunnskap. Altså en kunnskap som kun søker å begrense seg av en ting: natur og eksistens. Samtidig kaller du dette ignorant og et selvbedrag. 

Du mener altså to motstridende ting på samme tid. 

Da må jeg nesten spørre: Er vitenskapen ignorant eller ikke?

Kommentar #8

Kristian Stensland

22 innlegg  757 kommentarer

Publisert nesten 7 år siden
Arild Kvangarsnes. Gå til den siterte teksten.
Da må jeg nesten spørre: Er vitenskapen ignorant eller ikke?

Nei, men filosofien er likevel langt overlegen til naturvitenskap. Men man må løsrive seg fra en institusjonelt, fundert måte å tenke på. Visdommens kjerne ligger ikke i en viten, men i en dyp innsikt i vår egen mangel på den.

Kommentar #9

Arild Kvangarsnes

2 innlegg  4155 kommentarer

Publisert nesten 7 år siden
Kristian Stensland. Gå til den siterte teksten.
Nei, men filosofien er likevel langt overlegen til naturvitenskap. Men man må løsrive seg fra en institusjonelt, fundert måte å tenke på. Visdommens kjerne ligger ikke i en viten, men i en dyp innsikt i vår egen mangel på den

Filosofien er overlegen? På hvilken måte? Et slikt utsagn gir liten mening uten at du er mer spesifikk eller begrunner det.

Vitenskapsmetodikk er jo basert på falsifikasjon. Nettopp fordi vi aldri kan vite ting 100% sikkert.

Mest leste siste måned

Tåkelagt
av
Liv Osnes Dalbakken
rundt 2 måneder siden / 3544 visninger
Sover heile regjeringa?
av
Lisbeth Marie Austnes
13 dager siden / 1232 visninger
Nei, Lægdene, vi er ikke i mot kvinner
av
Mikael Bruun
rundt 1 måned siden / 924 visninger
Når fest blir dom
av
Kristine Sandmæl
19 dager siden / 884 visninger
Er jeg rett kalt prest?
av
Julie Schjøth-Jovik
11 dager siden / 824 visninger
Takk og farvel, KrF
av
Kristofer Olai Ravn Stavseng
11 dager siden / 634 visninger
Det viktigste er et godt arbeidsmiljø
av
Martin Enstad
23 dager siden / 567 visninger
Kristnes omtale av president Trump.
av
Kjell Tveter
3 måneder siden / 442 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere