Været eller ikke være

Mens folk koser seg i stekende varme på stranda, teller Veronica Sørensen og Ruben Haganæs ned mot dagen de ikke lenger har 
mat nok til å holde liv i kuene.

Reportasje

– Det ser ut som det blir regn.

Veronica Fjeld ­Sørensen lener seg fram og ser forbi den store parasollen. Det er nok en sommerdag med nærmere 30 grader i skyggen, men over himmelen glir mørke skyer som ser ut til å være tunge av regn. Kan dette være dagen? Stemmen har et ørlite snev av håp, men samboer

Ruben Jonskås Haganæs drar henne kjapt ned på jorda.

– Det har det gjort mange ganger, sier han tørt.

Hele sommeren har de sjekka værmeldinger, gløtta opp mot himmelen, venta på været. En dag regna det i ti minutter, men stort sett driver skyene forbi gården uten å slippe ned noe. Området rundt Gjøvik er et av de som er hardest ramma av tørken. Paret har nærmere hundre kuer, men bare fôr nok til å holde ut et par måneder til.

– Det er vondt å våkne dag etter dag med ­følelse av at vi ikke vet hvordan vi kommer i mål, sier Haganæs.

– Vi teller hele tida ned mot den dagen det er kroken på døra. Det er realiteten.

Supersommer

Årets sommer har vært super hvis du liker solslikking og slaraffenliv på stranda. Men for bøndene har den vært skrekkelig. Tørke­rekorden fra 1947 er allerede passert. Årets avling blir antakelig ikke mer enn halvparten av det normale. Over 43.000 dyr mangler fôr. I Sør-Norge er grunnvannstanden historisk lav.

Samtidig som vi leser i avisene om supersommer, knallvær og sydenvarme, og om nordmenn som koser seg med den uventa varme sommeren, herjer skogbranner områder tilsvarende 21.000 fotballbaner i Sverige. I Hellas har minst 82 mennesker mista livet i brann.

Klimaforsker Bjørn Samset mener varmen og tørken så langt i 2018 har vært helt eksepsjonell, og at klimaendringer må ta sin del av skylda.

– Nå har vi også endra på under­lagsklimaet, verden er én grad varmere enn den var for 100 år siden. Det gjør at når denne varmen og tørken først kommer, så blir det verre enn det ellers ville ha vært, sier Samset, som jobber ved CICERO Senter for klimaforskning.

I år har konsekvensene passert det vi har forventa.

– Landbruksnæringa har ikke vært i stand til å forberede seg på dette. Det har bikka over kanten, sier Samset.

Urolig i sjela

Vanligvis ville graset vært minst en halvmeter høyt, men i år har de grønne jordene som skulle vært vinterens matlager, vokst så lite at de kan slås med grasklipper.

Pistrete, grønne strå stikker opp fra den tørre jorda. Støv virvler rundt føttene når vi går. På den andre sida av Mjøsa skimter vi jordene på Rings­aker, brunsvidde de også.

De unge bøndene på Gjøvik vet ikke hvordan de skal få tak i nok fôr. De avler opp okser til kjøttproduksjon, og vanligvis kjøper de inn halvparten av det de trenger gjennom vintersesongen. Nå er tilgangen så lav og etterspørselen så høy, at rundballer som vanligvis koster et par hundrelapper, går på auksjon til flere tusen kroner stykket.

I fjor spøkte Veronica Fjeld Sørensen og Ruben Jonskås Haganæs med at de måtte begynne å dyrke ris, fordi alle jordene lå under vann. Årets overskuddslager ble brukt allerede i vinter, og årets førsteslått ga en fjerdedel av normalen. De vet ikke om det er noe vits i å ta andreslåtten engang, det er bare ugraset som vokser. Nå er de spente på om fôret de har bestilt fra Nord-Norge, faktisk kommer.

– Jeg er urolig i sjela. Ofte blir jeg stående og tenke: Hva fanken skal jeg gjøre? Det går ikke en eneste dag uten at vi grubler og prøver å sette opp en plan, sier Ruben Jonskås Haganæs.

Han har bodd på gård hele livet. Faren driver melkeproduksjon.

– Hadde dette vært en fabrikk, ville ingen med fornuften i behold fortsatt driften når du ikke vet om du klarer deg økonomisk om et par måneder. Men det er mye følelser i å drive med dyr. Selv om jeg har vært på anleggsjobb og er aldri så sliten, så er det restitusjon å gå i fjøset om kvelden. Da syns jeg livet er tipp topp, sier Haganæs.

---

Været sommeren 2018

  • I mai og juni satte over 100 værstasjoner i Norge ny rekord for høy gjennomsnittstemperatur. Rundt 80 stasjoner satte ny rekord i maksimumstemperatur, flere av disse lå over 30 grader.
    Mai var den varmeste maimåned Norge noensinne har opplevd.
  • Årets sommer har vært tørrere enn 1947, som er det tørreste året så langt vi har målinger. Spesielt tørt har det vært i Hedmark, Oppland og Møre og Romsdal.
  • Ifølge anslag fra Norsk Landbruksrådgiving varierer avlingene i førsteslåtten i år mellom 30 og 80 prosent av normalavling. For andre­slåtten ser det enda verre ut. Flere slakterier melder om masseslakt av dyr som følge av fôrmangel.
  • Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) ­melder om historisk lavt grunnvann i Sør-Norge.

---

Jeg kunne godt tenkt meg dette været hver eneste sommer.

—   Ida Njåtun

Så deilig

På den tettpakka parkeringsplassen på Sognsvann i Oslo viser gradestokken 34 glohete grader. Noen sitter i skyggen under trærne for å slippe unna den mest intense varmen. Andre avkjøler seg i vannkanten.

Midt på restene av den tørre gressplenen ligger venninnene Ida Njåtun og Elise Van Zant på to campingstoler. Sistnevnte er på besøk fra Nederland og kan bekrefte at det er minst like varmt der som her.

– Det er altså så deilig! Det er ikke vits å dra på ferie en gang, sier Njåtun.

Hun kan ikke huske sist hun opplevde en så varm sommer i Norge, men har få ideer om hvorfor nettopp sommeren i år er blitt som den er blitt.

– Jeg er ikke så god på sånn global oppvarming og sånn, men jeg kan jo forstå at det muligens er en sammenheng. Men så har jeg lest andre steder at det ville vært så varmt uansett. Så det er ikke så godt å si. Men det blir jo bare varmere og varmere, det er jo så klart litt urovekkende.

For hennes egen del har ikke varmen bydd på noe annet enn bekymringsfrie dager, solbrun hud og litt ekstra svette i panna – men hun skjønner at det ikke er slik for alle.

– Jeg skjønner at det er vanskelig for bøndene og dyra for eksempel, men det angår jo ikke meg direkte. Ikke ennå i alle fall. På lang sikt så vil man kanskje se ringvirkningene av det, men akkurat nå kunne jeg godt tenkt meg dette været hver eneste sommer. Med litt regn innimellom da, så man får litt pause.

Dumt, men deilig

Den norske­ debatten rundt klimaendringer stopper lett opp fordi vi ikke tar innover oss at forskerne har gått fra en årsaksforklaring til en sannsynlighetsforklaring, mener klimapsykolog Per ­Espen Stoknes.

– At denne ene hetebølgen er forårsaket av klimaendringene, er vanskelig å bevise, men forskningen viser at det blir flere ­ekstreme værhendelser som tørke, hetebølge og flom når den globale oppvarmingen øker, sier ­Stoknes, som denne våren har møtt på Stortinget for Miljøpartiet De Grønne.

– I Norge blir du fort stempla som klimahysteriker hvis du bruker det varme været til å snakke om menneskeskapte klimaendringer.

I fjor ga Stoknes ut boka Det vi tenker på når vi prøver å ikke tenke på global oppvarming, der han skriver om de psykologiske årsakene til at vi prøver ikke å tenke på klimaendringene selv om vi vet at vi har et problem. En av dem er distansering. Men det blir vanskeligere å tenke at konse­kvensene ligger langt fram i tid når vi opplever hetebølger som den vi har i sommer, innrømmer klimapsykologen.

– Det hjelper ikke å si at vi koker kloden eller at Sverige brenner ned. Advarsler om dommedag gir oss skyldfølelse, og det fører til en motreaksjon. Da prøver vi gjerne å bortforklare. Naboen har større bil enn vi har, USA forurenser mer enn oss. Det får oss til å tvile på klimavitenskapen og bidrar til at vi føler mindre ansvar, sier Stoknes.

– Er det vanskeligere å snakke om klimaendringer når mange setter pris på det varme været?

– Ja, for psykologisk er det en dissonans. Vi vet at alle utslippene våre er ille, men det er jo så deilig også. Vi foretrekker å tenke at det ikke er så farlig og heller nyte livet. Det er litt sånn: Don`t worry, be happy, sier Stoknes.

Hvis vi skal leve mer miljøvennlig, mener Stoknes vi må lære oss å leve med denne dissonansen. Vi må både nyte det fine været, samtidig som vi bekymrer oss for klimaendringer. Han minner om at det meste av livsstilen vi har i dag, biler, fly, hus og kjøttforbruk, ble skapt på 1900-tallet, da ­teknologien var annerledes og vi ikke visste så mye om hva økte CO2-utslipp kan føre til.

– Å tro at vi kan forandre alt på en gang, er naivt. Vi må gjøre litt og litt, i stedet for å bli lamma av dissonansen. Når du kjenner ubehaget, skal du tenke på hva du kan gjøre, ikke unnskylde deg. Hvis alle kan leve fem prosent mer miljøvennlig hvert år, så er vi på god vei, sier Stoknes.

Han mener vi må øve oss på å leve med denne ambivalensen.

– Livet er herlig og livet er fryktelig. Men å leve med det spennet krever en følelsesmessig modenhet og evnen til å ha flere tanker i hodet samtidig.

Nå forbinder vi varmen med noe negativt, så i år har vi ikke orka å sitte ute for å nyte det én eneste dag.

—   Veronica Fjeld Sørensen

Tørt

På Gjøvik ligner beiteområdet en afrikansk savanne. Kuene ligger dovne i skyggen av et knusktørt tre. Alle greinene har sluppet bladene, som om høsten skulle kommet for lengst.

Når dyra ser at det nærmer seg mennesker, ­kommer de luntende med tunge skritt. Snart er vi omringa av flere tusen kilo med ku som ser ­tillitsfullt på oss med store, runde øyne. De puster tungt og taktfast med dirrende nesebor.

– Det er Flekkfrid, peker Veronica Fjeld ­Sørensen.

– Og oksen heter Jon. Han hadde allerede navn da han kom hit, presiserer hun.

Heldigvis finnes det fortsatt beiteområder der kuene kan gå ute. Allerede i vinter hadde de ­følelsen av at noe var på gang. De venta lenge med å slippe kuene ut, og det har de uttelling for nå.

Men når beitet er slutt, er de avhengige av å ha tilgjengelig gras. Å bli tvunget til å slakte ned dyr på grunn av fôrmangel, er tungt å tenke på.

– Vi bruker mye tid sammen med dyra, og legger inn mye tid på å sosialisere kalver så de blir trygge og rolige. Hvis vi må sende bort dyr vi skulle hatt i flere år, blir det veldig vanskelig, sier Sørensen.

Tøffe tak

Foreløpig er det ikke et rush av bønder som ringer inn til Norsk Landbruksrådgiving for å søke hjelp. Men Halle Arnes, som er HMS-rådgiver i det som er er landbrukets bedriftshelsetjeneste, ser ikke bort fra at det kan endre seg.

– Når den tøffe virkeligheten slår inn om to-tre måneder, når du har prøvd alt du kan, fått tak i det fôret som er tilgjengelig, men fortsatt ikke har nok og økonomien er tøff, kommer nok trøkket til å bli vesentlig større enn det er nå i slutten av juli, sier Arnes.

– Situasjonen er nok mer alvorlig enn vi har tatt innover oss per i dag.

Han tror ikke folk flest har forstått hvor ­brutal hverdagen er for bøndene. Et gårdsbruk er ikke et AS, og i ­ytterste konsekvens risikerer bøndene å miste hjemstedet sitt, kanskje en gård som har gått i arv i generasjoner, dersom økonomiske vanskelighetene blir for store.

– Blir det ekstra vanskelig når folk flest syns det er fint med varmt vær?

– I forhold til alle som koser seg med varmen, er det tøft for dem som opplever tørke. Sam­tidig må vi ta med oss gleden over at i hvert fall halvparten av landets befolkning er fornøyd med været. Hadde det vært for mye regn, hadde jo alle vært misfornøyde, sier Arnes.

Blir verre

Det vil bli enda verre, mener klimaforsker Bjørn Samset. Vi har aldri sluppet ut så mye CO2 som nå, og at skogbrannene fører til større karbon­utslipp, vil ikke hjelpe.

– 2018 blir et mye verre år klima­messig enn 1947 var. Alle konsekvensene har blitt litt ­verre, litt mer ekstreme, fordi vi har hatt klimaendringene.

Samset mener likevel ekstremsommeren kan gjøre at folk skjønner alvoret i det som skjer med klimaet vårt. Han mener det er mer snakk om klima­endringene i år enn tidligere fordi denne sommeren er så uvanlig.

– Jeg tror vi har to ulike situasjoner i Norge: ­Enten så bor vi i de store byene der varmen har blitt plagsom for mange. Eller så bor man litt utenfor byene og der er Norge et landbruksland. Enten så er man bonde eller så kjenner man en bonde, og da ser man hvor vanskelig det er. Så ser man sterke historier som brannene i Hellas. Det kommer nærmere oss.

Klimaforskeren tror det gir mening for folk at når jorda blir varmere, blir også sommerne varmere. Det er en logisk forklaring.

– På et eller annet punkt så må vi bare våkne. Problemet med klimaendringene og det vi kan gjøre for å bekjempe dem, er at både det vonde og gode ligger i fremtiden, men betalingen ligger der i dag. Man får beskjed om å bytte bil eller ­utvinne mindre olje, men vi ser ikke de umiddelbare, ­positive konsekvensene av det vi gjør. Det er nok det vanskeligste.

Samset er ingen dommedagsforsker, han ser derimot ganske lyst på fremtiden.

– Alt i alt så går det riktig vei, selv om det går for sakte. Kullenergi er i ferd med å avvikles, samme­ hva Trump måtte si. Solceller blir billigere og bedre for hver dag som går, og vi ­begynner å få løsninger som man vil ha – ikke bare fordi man er klimabevisst – men fordi de er kule i seg selv. Man ser det ­lønner seg over lang tid, særlig for lomme­boka.

Men han understreker at vi har enorme utfordringer på verdensbasis.

– Vi klarer ikke løse dem uten noe internasjonalt samarbeid. Vi har bare én jord, og vi kan ikke løse dette som 196 individuelle land. Sånn sett viser klima­endringene oss at verden må se til å bli voksen.

Jeg er redd neste problem blir vannet.

—   Ruben Jonskås Haganæs

Spennende

Bøndene må lære av årets sommer, for klimaet kommer til å gi nye utfordringer for landbruket, tror Veronica Fjeld Sørensen. Isak på fire ­måneder pludrer fornøyd fra armkroken til mamma, lykkelig uvitende om det er noen gård han kan ta over når han blir større.

I fjor sommer satt de her på ­verandaen, med utsikt over ­jorder, ripsbusker og epletrær og hutra mens de drømte om varmere vær.

– Nå forbinder vi varmen med noe negativt, så i år har vi ikke orka å sitte ute for å nyte det én eneste dag, sier Sørensen.

Langtidsvarselet viser nedbør, selv om værmeldinga inneholder flere og flere gule soler jo nærmere vi kommer helga. Dessuten er bakken så hard at regnet neppe vil trenge ordentlig ned.

– En ting er graset. Jeg er redd neste problem blir vannet, sier Ruben Jonskås Haganæs.

Sørensen innrømmer at hvis hun begynner å tenke på vannet, vil hun i hvert fall sove dårlig om natta. Ei ku drikker rundt hundre liter vann om dagen. De har 70 voksne dyr, og ingen mulighet til å sjekke når borehullet er tomt.

Haganæs' sønn Aron kommer løpende ut gjennom veranda­døra. Han peker mot de mørke skyene.

– Det blir jo regn i dag! insisterer han.

– Er du sikker? spør Haganæs, og fireåringen nikker bestemt.

Sørensen er mer optimistisk nå enn for et par uker siden. Men de har ingen buffer, mye lån og de faste utgiftene er omtrent de samme om de har ett eller ­hundre dyr. Haganæs puster­ tungt.

– Det blir spennende å se om 3-4 måneder, om det fortsatt er dyr her eller om det gjelder å gi seg mens leken er god.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Reportasje