Verdidebatt

Flere ulike kall

Jeg hørte nylig om en vellykket forretningsmann som ønsket å vende tilbake til menigheten han hadde vokst opp i. Men han fryktet at resultatet ville bli en skilsmisse og en splittet familie.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

I 2009 uttalte Misjonssambandet sammen med Misjonsselskapet at vi må «ta et oppgjør med den kallsforståelsen som satte misjonærkallet foran foreldrekallet».

Bakgrunnen for denne uttalelsen var en stor spørreundersøkelse for mer enn tusen personer som hadde hatt sin skolegang ved en av misjonens skoler på misjonsfeltene. Undersøkelsen ga organisasjonene grunn til å beklage internatordningen. Det viste seg at en betydelig andel barn hadde sår og smerter knyttet til oppveksten ved våre internat. I dag har vi ikke lenger internat for små barn på våre misjonsfelt.

Men fortsatt sender vi ut misjonærer. Mange av dem kjenner på et kall til å bidra til at mennesker som aldri har hørt evangeliet kan få et møte med Jesus. Hva bør de tenke om kallet?

To forskjellige kall 

I Matteus 10,37 sier Jesus: «Den som elsker far eller mor mer enn meg, er meg ikke verd. Den som elsker sønn eller datter mer enn meg, er meg ikke verd.» Senere i samme evangelium leser vi: «Og hver den som har forlatt hus eller brødre eller søstre eller far eller mor eller barn eller åkrer for mitt navns skyld, skal få hundrefoll igjen, og arve evig liv!» (Matt 19,29).

Det er antagelig slike bibelvers som har fått kristne til å sette sitt misjonærkall foran alle andre hensyn. Men vi kan ikke si at Jesus snakker om kall til tjeneste i disse versene. Han snakker om mennesker som må velge mellom det å følge ham og det å prioritere foreldre eller barn eller søsken høyest.

Denne forskjellen er viktig. Vi bør skille mellom kallet til frelse og kallet til tjeneste. Å tjene Gud som misjonær eller forkynner er viktig. Men det trenger ikke å bety at en helt spesifikk oppgave i Guds rike skal prioriteres foran alt annet. Derimot må kallet til frelse gå foran alt annet. Uansett hvor vi er, kan vi være en Jesu etterfølger.

Dessverre finnes det kristne som opplever at de må velge mellom å tjene Gud og å tjene mennesker. Ikke minst skjer det på noen av våre misjonsfelter. En kristen omvendelse kan få dramatiske konsekvenser. Noen kan faktisk oppleve at de mister sin familie hvis de velger Jesus.

Ja, selv i Norge kan dette skje. Jeg hørte nylig om en vellykket forretningsmann som ønsket å vende tilbake til menigheten han hadde vokst opp i. Men han fryktet at resultatet ville bli en skilsmisse og en splittet familie.

Rett prioritering

Jeg har lest at grunnleggeren av McDonalds ønsket å ha følgende prioritering i livet: «Først Gud, så familien og til slutt jobben». Han la til at når det kom til stykket ble prioriteringslista ofte snudd på hodet.

Det er ingen tvil om at Gud skal stå aller først i livet vårt. «Søk da først Guds rike», sier Jesus (Matteus 6,33). Men foran arbeidet vårt, skal familien komme. Selv om vi ikke kan se på misjonærtjenesten som en helt vanlig jobb, har vi ikke rett til å sette en spesifikk tjeneste over foreldrekallet.

Bibelen setter kallet vårt – og vi bør kanskje kalle det for et kall – for vår egen familie svært høyt. Slik sier Paulus det i 1. Tim 5,8: «Men den som ikke har omsorg for sine egne, og særlig for husets folk, han har fornektet troen og er verre enn en vantro.»

FØRST PUBLISERT SOM LEDER I UTSYN

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt