Oddbjørn Leirvik

3

Tal vel om Human-Etisk Forbund

Teologar og religionshistorikarar treng å øve seg i open og respektfull samtale med eit Human-Etisk Forbund som har gitt avgjerande bidrag til livssynsfridommen i Norge.

Publisert: 14. okt 2013

På forsommaren i år vart det halde to møter i Litteraturhuset der akademikarar hamra laus på Human-Etisk Forbund (HEF). Først ute var ein professor i religionshistorie som kalla HEF ein «parasittisk» organisasjon som lever av å vere i skyttargravskrig mot kyrkja. På det andre møtet karakteriserte dekanen ved Det teologiske fakultet HEF som ein «nyttig idiot» for krefter innanfor kyrkja som ønskjer å byggje ned den folkekyrkjelege institusjonen. Alt ved inngangen til året hadde Borg biskop klaga frikyrkjene og HEF for å ha etablert «en vanhellig allianse mot statskirken» – med referanse til deira felles kritikk av nasjonalkyrkjelege privilegium. 

No har vel alle i den påfølgjande diskusjonen moderert seg noko. Dei kritiske spørsmåla som var reist – om humanetikarane er meir opptatt av å kritisere den folkekyrkjelege kristendommen enn å profilere eit positivt alternativ, og om dei i sin religionskritikk heng fast i eit utdatert vitskapssyn – er då også viktige tema å debattere. Men det er grunn til å spørje kvifor akademikarar og kyrkjeleiarar finn det høveleg til å ramme inn debatten med slike harde karakteristikkar av vårt største livssynssamfunn.

På ettersommaren (på nettforumet verdidebatt.no) skrudde ein professor ved Det teologiske fakultet polemikken enda eit hakk opp, i samband med at Kyrkjeleg fellesråd i Skien, etter samtalar med HEF, hadde malt over eit kors på eit gravkapell. I innlegget blir HEF sitt engasjement i saka – som mange vil seie er i samsvar med det politiske målet om å få til fleire livssynsfleksible seremonirom – karakterisert som “angstbitersk hysteri”. Og med referanse til kyrkja si rolle etter 22. juli blir følgjande retoriske spørsmål slengt ut­: “Hvem gidder å legge blomster på trappen til Humanismens hus?”

Det er ikkje godt å vite kvifor det nettopp i år har kome så mange harde, og til dels respektlause, utfall mot Human-Etisk Forbund. Når det gjeld kyrkjeleiarane, er nok biskopen sine karakteristikkar unnataket heller enn regelen. I tråd med langvarige samtalar mellom Den norske kyrkja og HEF, ikkje minst i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn, har både kyrkjeleiarar og humanetikarar funne nye og meir respektfulle måtar å snakke saman på.

Dørene til ein meir lyttande samtale vart opna allereie på 1980-talet, då Nansenskolen – som har sine røter både i kristen og ikkje-religiøs humanisme – tok initiativet til såkalla livssynsseminar med HEF og kyrkjeakademiet i Gausdal som partnarar. På byrjinga 1990-talet utvida Nansenskolen samtalen til også å omfatte muslimane og andre representantar for det fleirreligiøse samfunnet. I den organiserte trus- og livssynssamtalen om vanskelege spørsmål i det fleirreligiøse samfunnet, ein dialog som no for lengst institusjonalisert, har Human-Etisk Forbund vore ein integrert og etter kvart respektert deltakar.

Ei frukt av denne utviklinga er at ein skal leite lenge for å finne ein muslimsk leiar som har noko vondt å seie om HEF, trass i deira skarpe religionskritikk som til tider kan vere like hardslåande som dei karakteristikkane som humanetikarane dette året har fått i fleisen. På den andre sida er det vanskeleg å sjå for seg at religionshistorikarar, teologar og biskopar skulle karakterisere muslimane på det viset humanetikarane no har fått gjennomgå.

Kva kan forklaringa vere? Kvifor viser mange religionshistorikarar langt meir respekt for dei etablerte religionane enn for den maktkritiske, humanetiske tradisjonen? Og for teologane sin del: Er det nettopp den liberale delen av kyrkja som har mest problem med å få til ein respektfull samtale med humanetikarane, fordi ein faktisk er samde i ei rekkje etiske spørsmål men samtidig blir provosert fordi HEF utfordrar den folkekyrkjelege majoritetstenkinga som liberale kristne ofte rammar inn sine hjartesaker med?

Same kva forklaringa på årets utfall måtte vere: teologar og religionshistorikarar treng å øve seg i open og respektfull samtale med eit Human-Etisk Forbund som har gitt avgjerande bidrag til livssynsfridommen i Norge, noko både frikyrkjene og muslimane har visst å sette pris på. Men også HEF treng framleis å trene seg på ein lyttande samtale, ikkje berre med andre minoritetssamfunn men også med majoritetsreligionen.

Kommentarartikkel ved Oddbjørn Leirvik i Kirke og Kultur nr. 3: 2013, som kjem ut i desse dagar

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #51

Johannes Morken

433 innlegg  937 kommentarer

Til slutt

Publisert nesten 6 år siden
Lars Gule. Gå til den siterte teksten.
Ja, noen ganger gjør det det. Lars Gule

Eg har i fleire samanhengar understreka så sterkt eg kan at skjellsordas verdi er sterkt overdriven. Eg må gjenta det her. Sidan min forrige kommentar var ei sterk oppmoding om å vende tilbake til temaet i tråden, må eg vel gå ut frå  at Guies gjentatte forsvar for ein serie kraftuttrykka er eit innlegg i debatten «Tal vel om Human-Etisk Forbund»....

Kommentar #52

Lars Gule

95 innlegg  3888 kommentarer

Hva er kraftuttrykk?

Publisert nesten 6 år siden
Johannes Morken. Gå til den siterte teksten.
Guies gjentatte forsvar for ein serie kraftuttrykka

Jeg forstår Morkens frustrasjon over debatter som sklir ut fordi de blir for krasse, lite saklige og slett ikke konstruktive. Det kan være mange grunner til det - og bruk av kraftuttrykk kan absolutt føre til slike avsporinger.

Men akkurat HVA som er kraftuttrykk har vi kanskje ikke noen felles forståelse av. Uttrykk som inkonsistent, meningsløst, pseudo og kvasi hører ikke med til kraftuttrykk i mitt vokabular. Kraftuttrykk er av et helt annet kaliber. Da nærmer vi oss banneord.

Jeg kan likevel være med på at uttrykk som tullball og dilldall, vås og idioti etc., kan kvalifisere som kraftuttrykk. Å påstå at noe er inkonsistent er imidlertid ikke et kraftuttrykk, men en konstatering av et faktisk forhold - i alle fall hvis det kan påvises. Det samme gjelder uttrykk som pseudo, kvasi osv. Dette er rent ut sagt saklige karakteristikker når det som disse ordene impliserer, kan påvises. Brukes de uten realitetsmessig belegg eller forsøk på påvisning av slikt, er det i verste fall mer eller mindre dekkende retorikk. Men kraftuttrykk, nei - slett ikke.

Om slike uttrykk skal med på en liste over uparlamentariske uttrykk på Verdidebatt.no, er jeg redd moderator vil få en uoverkommelig oppgave med å holde orden på debattantene.

Lars Gule

Kommentar #53

Johannes Morken

433 innlegg  937 kommentarer

Eg har aldri meint

Publisert nesten 6 år siden
Lars Gule. Gå til den siterte teksten.
Jeg kan likevel være med på at uttrykk som tullball og dilldall, vås og idioti etc., kan kvalifisere som kraftuttrykk. Å påstå at noe er inkonsistent er imidlertid ikke et kraftuttrykk, men en konstatering av et faktisk forhold - i alle fall hvis det kan påvises. Det samme gjelder uttrykk som pseudo, kvasi osv.

at inkonsistens er eit kraftuttrykk. Heller ikkje er alle uttrykka på lista nemnt her, er ord eg vil slå ned på. Eg har derimot berre festa meg ved uttrykk Gule nyttar ofte, og eg har sagt at desse og andre kraftuttrykks verdi er betydeleg overdrive. Det var eit velmeint råd, for å redusere faren for verbal inkontinens.

Kommentar #54

Rune Holt

11 innlegg  11104 kommentarer

Etter DITT syn ja

Publisert nesten 6 år siden
Lars Gule. Gå til den siterte teksten.
Nei, hvorfor det? Når man presenterer tullball og dilldall, og når man er en inkonsistent kvasi- og pseudofilosof, må man tåle å høre det. Synes jeg. Og hvorfor i all verden skulle noen ta hensyn til andres livssyn?

Problemet i disse debattene og i en hver debatt,er når noen har låst seg fast i sitt eget tankemønster og bare er i stand til å følge SITT eget spor som et tog på skinner...
Du Gule slår stadig fast at ting er tullball og dilldall...og ekstremt..ut fra DITT hode...Og dermed mener du at du bør fritas for å ta hensyn til andres livssyn og standpunkter.

Så kan man spørre igjen og igjen...:Hvem tror du at du er..? En opphøyd person som har definisjonsmakten i din hule hånd,mens vi andre noksagter pent må finne oss i DINE definisjoner og konklusjoner og stå med lua i hånda og bukke pent for "eksperten"..??

Mitt svar på mitt eget spøsmål sier seg sjøl...akkurat som det bør gjøre for alle andre.

Til Gule : Jekk deg ned ti hakk,og innse din egen utilstrekkelighet.SÅ kan debatten komme på likefot med dine meningsmotstandere. 

Kommentar #55

Magnus Leirgulen

66 innlegg  3964 kommentarer

Takk for velment råd, Morken ! Tiltredes

Publisert nesten 6 år siden
Johannes Morken. Gå til den siterte teksten.
Det var eit velmeint råd, for å redusere faren for verbal inkontinens

 

Eller diare  :-)))

Vi har nok alle, til tider, problemer med disse lukkemusklene, i denne sammenheng kanskje, det får vi innrømme.  Men det finnes håp, og svaret er trening og godvilje.  Da blir det også mye triveligere for menneskene rundt oss.

Og ikke minst:  Da slipper vi å bli oppfattet som frastøtende

Mest leste siste måned

Kristen kamelsluking
av
Espen Ottosen
22 dager siden / 3370 visninger
For kort for Jesus?
av
Øyvind Hadland
28 dager siden / 2454 visninger
En prest og en gave
av
Anita Reitan
16 dager siden / 2452 visninger
Om Gud vil
av
Vårt Land
30 dager siden / 2366 visninger
Fem om dagen: en sunn tro
av
Berit Hustad Nilsen
16 dager siden / 1826 visninger
Politikk og religion sauses sammen
av
Helge Simonnes
13 dager siden / 1661 visninger
Å trene motstandskraften
av
Knut Arild Hareide
29 dager siden / 1504 visninger
Jakt og offer
av
Hilde Løvdal Stephens
10 dager siden / 1401 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere