Morten Erik Stensberg

Sokneprest i Grue og Grue Finnskog
71

De får bygge, men ikke bo

Det er ikke sjelden arbeidsimmigranter som besøker Caritas Infosenter i Oslo forteller om uverdige og ulovlige boforhold. ”UB – Utnytting på boligmarkedet” er derfor overskriften på et av våre skjemaer.

Publisert: 8. okt 2013

Skjemaet kunne nok vært brukt mer, men mange tør ikke en gang melde fra om forholdene de lever under.

I vår kom en arbeidsimmigrant innom Infosenteret. Han hadde bodd, sammen med sine to sønner, i en dårlig bolig i Oslo siden 2010. Hver måned måtte han ut med 15.000 kroner i husleie. Tidvis var det ikke strøm og sanitæranlegget frøs hvis det var kaldt. Selv mener han å ha fått redusert helse fordi han har bodd dårlig. Han fortalte at han ønsket å etablere seg på en god og verdig måte i Norge sammen med sine to sønner etter åtte år som skattebetaler her.

Det er bred enighet om at den norske økonomien trenger tilførsel av arbeidskraft fra utlandet for å holde hjulene i gang. Premisset for denne erkjennelsen bygger på to viktige forutsetninger, at oppholdet blir kortvarig og at arbeidsinnvandrerne selv er ansvarlige for eget livsopphold. I følge SSB var det 45 400 personer fra europeiske land som innvandret til Norge i 2012.

En av de første utfordringene arbeidsinnvandrerne møter, er knyttet til bolig. De har fått med seg at lønnsnivået i Norge er høyt, kanskje sju, åtte ganger høyre enn i hjemlandet. Men mangelen på kunnskap om generelle kostnadsnivået for å leve i Norge er utbredt. 

Arbeidsinnvandrerne som besøker Caritas Infosenter i Oslo illustrerer at utfordringene som møter dem er mange og sammensatte. Omtrent hver sjette av dem har ikke forutsetninger for ”å lykkes” i Norge. De mangler relevante kvalifikasjoner, språkkunnskap og økonomiske midler til å klare seg fram til første lønn. Noen har kommet på lykke og fromme, uten nettverk og kontakter - de satser på at det ordner seg. Andre har fått informasjon og ”hjelp” i hjemlandet av mennesker som har tatt seg betalt for å formidle informasjon som ikke gir et realistisk bilde av virkeligheten som venter dem i Norge.

Så er det den gruppen som har gode forutsetninger for å klare seg, men trenger veiledning. Kanskje har de fått seg arbeid før de har gjort seg kjent med prisene på boligmarkedet. Kan hende må de først få seg et sted overnatte før de kan begynne å lete etter arbeid. Uansett hva som kommer først, bolig eller arbeid, så byr møte med boligmarkedet på noen utfordringer. En del har ikke økonomi til å skaffe seg bolig før de har fått arbeid, situasjonen blir akutt. Noen bor på hotell, andre sover hos venner eller bekjente. Noen overnatter på gata.

Denne sommeren har en del benyttet seg av tilbudet som Røde Kors og Bymisjonen har etablert i Oslo. Slike kortsiktige tiltak er viktige, men illustrerer at det er behov for permanente herberger som kan drives på kommersiell og helårlig basis hvor mennesker kan få overnatte for et svært lite beløp.

I april i fjor kom NIBR/Fafo med en fellesrapport - Møte mellom internasjonalt arbeidsliv og nasjonalt boligmarked. Med rette pekes det på at arbeidsinnvandringen utfordrer de overordnede politiske målsettingene knyttet til norsk boligpolitikk. Rapporten ser det da også som sannsynlig ”at permanent og midlertidig arbeidsinnvandring vil utfordre det politiske målet om at ‘alle skal bo trygt’”.

”Hva forstår vi som godt og trygt for arbeidsinnvandrere?”, spør rapporten. Uviljen mot å gi svar er gjennomgående i regjeringen Stoltenbergs melding ”Byggje – bu – leve” (Meld. St. 17) fra mars i år. Den tier om saken fordi den forutsetter at arbeidsinnvandrere flest kun er her midlertidig og også skal klare seg selv.

Stortingsmeldingen fokuserer på utviklingen av ny strategi basert på innsikten om at boforhold er bestemmende for menneskers selvforståelse. Livskvalitet og verdighet påvirkes og formes av hvordan mennesker bor.

I praksis henvises en ganske stor gruppe arbeidsimmigranter til et annet boligmarked enn det ordinære, et marked med en annen standard enn de fleste av oss ville ansett som akseptabel.

Det er et faktum at mange arbeidsimmigranter befinner seg i en utsatt situasjon, på lik linje med vanskeligstilte barnefamilier, unge uten fast bopel, flyktninger og personer med rusproblem eller psykiske lidelser, grupper som meldingen har et spesielt fokus på.

Men det finnes også en gruppe arbeidsinnvandrere som deltar på visninger og kan betale for seg, likevel blir de ikke kontaktet i etterkant. Kombinasjonen av etnisitet, penger og et presset boligmarked bidrar ikke til å styrke mulighetene deres. Paradokset er at arbeidsimmigranter gjerne kan få bygge hus i Norge, men selv har begrenset mulighet til å bo i dem.

Boligpolitiske tiltak bør derfor i langt større grad også ha en innretning mot - arbeidsimmigrantenes kortsiktige og langsiktige behov. Det eneste mange av dem har med seg til Norge er sin yrkesmessige kompetanse. Denne ”arbeidsreisen” har sin pris; Sosiale relasjoner endres og ofte melder psykososiale problemer seg raskt noe som også kan få helsemessige konsekvenser.

Skal vi ha standard for arbeidsimmigranter og enn annen for resten av oss? Det er et paradoks at mange arbeidsinnvandrere i praksis må leve med motsetningen mellom arbeidsmarkedets åpne dør og den halvt åpne døren til boligmarkedet. I utgangspunktet er det dyrt å leie selv om man får seg jobb og har en stabil inntekt. Kravet om tre måneders depositum gjør at problemet kan bli akutt for mange arbeidsinnvandrere. Så mye kapital er det svært få som har tilgang på.

Hvordan vi responderer på de utfordringene arbeidsimmigrantene møter er til sjuende og sist også en moralsk utfordring. Vi trenger arbeidskraften deres, men tilrettelegger ikke i stor nok grad for at deres menneskelige verdighet ivaretas når de skal bo i Norge for kortere eller lengre tid.

Kronikk publisert i Klassekampen  lørdag 5. oktober

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Sindre Rudshaug

27 innlegg  1213 kommentarer

Hvor har du det fra?

Publisert over 6 år siden
Morten Erik Stensberg. Gå til den siterte teksten.
Det er bred enighet om at den norske økonomien trenger tilførsel av arbeidskraft fra utlandet for å holde hjulene i gang.

Hvor har du det fra? Noen kilder å vise til som sier at høyresiden er enig med deg?

I Norge har ca vi 3 millioner i arbeidsfør alder. 850 000 årsverk er trygdet (ca 670 000 mennesker + 170 000 årsverk med sykdom). De siste 2 av de 5 millionene vi har lever enten på pensjon eller på sine foreldre. Fordi vi ikke har et fondsbasert pensjonssystem bærer de nåværende arbeiderne pensjonistene - altså pensjonspyramiden. Ca 2,2 millioner bærer altså 2,8 millioner. Hvis vi aksepterer at mange av de 900 000 stats- og kommunalt ansatte ikke produserer annet enn problemer for befolkningen(byråkrater, papirflyttere, reguleringsfolk, politikere, osv) så ser det enda mye verre ut. Da har vi godt under 2 millioner som bærer godt over 3 millioner.

Det alle logisk sett burde være enige om er å flytte uproduktive/ødeleggende stats- og kommunalt ansatte og majoriteten av de trygdede ut i en eller annen form for produktivt arbeid som de kan klare å gjennomføre med sine begrensede evner.

Vi har altså potensielt ca en million nordmenn/årsverk som kan flyttes fra sysselsetting/trygd ut i arbeid. Etter at vi har fått denne millionen i arbeid, kan vi vurdere om det er behov for arbeidsinnvandring.

Jeg vet at jeg ikke svarer på essensen i artikkelen din, men når du legger premisser som er så alvorlig feil, må du regne med å bli arrestert.

Mvh Sindre   

Mest leste siste måned

Visjon Norge som «Guds forrådshus»?
av
Cecilie Erland
21 dager siden / 2135 visninger
Å bli forma til eit kristent liv
av
Hallvard Jørgensen
19 dager siden / 1778 visninger
Tilbake til humanismen
av
Hans Anton Grønskag
7 måneder siden / 1769 visninger
Fleksibel og sliten
av
Merete Thomassen
7 dager siden / 1271 visninger
Lengselen etter det evige hjem
av
Heidi Terese Vangen
12 dager siden / 1106 visninger
Respektløshet og bedrag i Jesu navn
av
Pål Georg Nyhagen
22 dager siden / 1043 visninger
Klima er viktigst!
av
Arne Danielsen
27 dager siden / 997 visninger
Rusreformen som gjør vondt verre
av
Constance Thuv
15 dager siden / 907 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere