2+2=4,1

Det er ikke særlig gøy å bli beskyldt for noe man ikke er eller ikke har sagt. Den velkjente stråmannen er på ferde. Og uansett hvor mye man forsvarer seg, så hevder meddebattanten og meddebattonkelen at man er og har sagt dette allikevel. Kjedelig. Dette er én grøft.

Og så har vi en annen grøft. Hvor man må være så pinlig nøyaktig at tastaturet blir en eneste stor pinsett. "Din jakke er rød!" "Nei, den er ikke rød - den er vinrød! Ergo er HELE argumentet ditt feil!!!"

Og så har man kravet til dokumentasjon. I seg selv viktig. Men vi har da vel en hjerne! Må jeg dokumentere at Oslo er hovedstaden i Norge? Alle vet da det! Snart må man vel dokumentere her inne at man i det hele tatt finnes. Og hvis man ikke kan det, så er det faktisk et dataprogram som debatterer og ikke et virkelig menneske. Helt sant!

Jeg kan gå i disse fellene selv. Og det er møysommelig arbeid å oppklare misforståelser hele tiden. Og rette opp feil man har sagt. Og dette må man jo gjøre.

Ja, det er objektivt riktig at 2+2=4. Men er det så farlig om jeg skriver 2+2=4,1? Du fikk vel med deg poenget i det jeg skrev, gjorde du ikke? Eller skal vi ha en endeløs tråd hvor vi krangler om disse 0,1 og ikke heller konsentrerer oss om de andre 4?

Konklusjon: Å tenke det beste om andre hadde hjulpet mye. Stort sett har vi en god agenda og en ærlig tilnærming til de ulike spørsmål.

:)

Redaksjonens lesetips