Verdidebatt

Ernas viktige poenger om abort

Erna svarte på Aftenpostens spørsmål om abortinnskrenkning begrenser kvinnekampen i Norge. Solberg besvarte spørsmålet brilliant og vi fikk endelig se en politiker som turte å løfte abortproblematikken ut av kvinnsaken.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Erna Solberg tok tak i en meget vikitg problematikk i dagens samfunn. Abort. I flere årtier har abortmuligheten blitt sett på som en rett kvinnene har over egen kropp. Men gjelder dette egentlig deres egen kropp? Hva når avgjørelser går ut over et annet menneskes liv?

For det første tror jeg vi må møter kvinnene som har tat abort med respekt og varsomhet. J Dette må være en svært tung og vanskelig avgjørelse for enhver kvinne som måtte befinne seg i denne posisjonen. Disse trenger en ekstra stor dose omtanke,varsomhet og imøtekommenhet, samt hjelp til å bearbeide konsekvensene av valget de har tatt. Jeg har veldig stor forståelse for at det finnes mange svært vanskelige omstendigheter og livssitusajoner som kan gjøre abort mer ønskelig fra foreldrenes side.

Det alt koker ned til er om hvorvidt:

1.Om det ufødte barnet skal regnes for å være et selvstendig individ, eller fullt og helt en del av kvinnens kropp. Man kan også stille seg spørsmålet om

2. Når begynner et liv å eksistere? Ved befruktelsen, eller ved en senere anledning?

3. Hva med fosterets bestemmelsesrett?

4. Hva er alternativet til abortloven?

1. Det som først skal sies er at fosteret på alle måter er avhengig og skapes av sin mor. I kraft av at det lille mennesket så totalt er innlemmet i mors liv kan friste til å sammenstille forsteret med resten av kvinnens kropp. Men hva så når denne "lille delen" av kvinnen gradvis utvikler seg til et eget selvstendig menneske? Med egne organer, gener, fysiske og psykiske forutsetninger? På hvilken måte kan dette så tydelig individuelle og særegne mennesket bli regnet som en del av kvinnens egen kropp? Det er klart det finnes inne i kvinnens kropp, men på hvilket grunnlag kan et annet menneske gjøre beslutninger på vegne av et totalt forskjellig menneske, som atpåtil ikke får muligheten til å dele sin egen mening?

2. Min mening er at liv skapes når befruktningen skjer. Jeg har vanskelig for å forstå noen annen definisjon på dette spørsmålet. Da med tanke på at dette er starten på hele prosessen i det å bli et menneske. Spørsmålet kan stilles tilbake; når skal livet ellers regnes for å begynne? Når hjernen utvikles? Hjertet? Bena? Intellektet? Og hvem skal egentlig bestemme dette? Min holdning på dette punktet underbygger mitt ovenstående punkt som krever beskyttelse for fosterets rett til å leve allerede fra befruktningen. Dette åpner opp for både bruken av p-piller og kondom, som begge hindrer befruktelsen i å skje, og dermed fjerner man ikke et liv siden det enda ikke har startet.

3.  Hovedparolen for abort er kvinners rett til å bestemme over egen kropp. Noe jeg støtter på absolutt alle punkter når vi faktisk omtaler kvinnenes egen kropp, og ikke kroppen til et lite selvstendig menneskes spede begynnelse. Barnet befinenr seg inne i kvinnens kropp, og kvinnen har derfor krav på og rett til å få den beste mulige behandling og opplysning under svangerskapet, nettopp for denne lille krabaten utvikles inne i og påvirker kvinnens liv. Noe jeg ikke mener noen har rett til er å bestemme andre menneskers livsrett. Jeg vet at veldig mange jenter befinner seg i en svært vanskelig situasjon, der trenger de all den støtte den kan få fra alle hold! Men, vi kan ikke sette kvinnens følelser, behov og egen fremtidsutsikter foran retten til hvert menneskes rett til å leve. Abort er ikke selvbestemmelse over egen kropp, men direkte bestemmelse over et annet menneskes liv.

4. Alternativene til abortloven kan kanskje virke vanskelige. Jeg tror på utvidede støtteordninger og større fokus på fellesskap mellom foreldrene og mødrene. Hva med utvidet støtte til barnepass fra det offentlige? Evnt. subsidierte dagmammaer? En utvidet barnetrygd og kanskje strengere retningslinjer overfor tilrettelegging i arbeidslivet. På dette området strekker ikke min kunnskap til. Men det å sette seg ned og diskutere hva man kunne gjort for disse jentene/damene i utsatte og vanskelige situasjoner tror jeg hadde vært ønskelig. Hvordan kunne man gjort hverdagen lettere for disse kvinnene? Ved hjelp av støttegrupper? Offentlige støtteordninger? Til sist vil jeg si at selvfølgelig om et barns fødsel direkte truer morens liv, må man selvfølgelig gjøre et inngrep. Men dette mener jeg kyndige leger skal kunne vurdere og ta en beslutning på. Hver enkelts fastlege bør kunne ha kompetanse på dette området.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt