MKR og Kirkeuka for fred

Systematisk feilinformasjon

KIRKEUKA FOR FRED 

I VL 28.09. kritiserer J. Morken Mellomkirkelig Råd (MKR) for å ikke å ville gå i dialog med Med Israel for fred (MIFF). Morken skriver at han ikke selv tar stilling til MIFFs kritikk av Kirkeuka for fred i Israel og Palestina. Det er oppsiktsvekkende at VL ikke driver en mer kritisk journalistikk, sjekker kildene og konfronterer MIFF med deres påstander, før man går ut og kritiserer MKR for å ikke ønske dialog.

Vi har gjennom flere år kontaktet MIFF for å imøtegå deres systematiske feilinformasjon. Jeg har bedt MIFF dokumentere sine påstander om MKR, men de har hittil ikke lagt fram belegg.

Desinformasjon. MIFF har i noen få tilfeller rettet opp faktafeil, etter påtrykk fra oss. Men så dukker desinformasjonen opp igjen senere. Vi har tatt initiativ til et møte med MIFF, men de har avslått. Når MIFF i år igjen beskriver Kirkeuka som en 'hetsuke' og sprer gamle usannheter, valgte vi å ikke svare. En forutsetning fra vår side for å ha en konstruktiv dialog med MIFF er ikke at de er enige med oss, men at de er sannferdige når de refererer våre synspunkter.

Hovedsaken i år er at MKR skal ha oppfordret menighetene til å be om tilgivelse for den israelske okkupasjonen. VL gjengir C. Myrland som hevder at flere menigheter søndag 22.09 bad om dette. Også Israelsmisjonen ser også ut til å tro at MKR har sendt ut en slik oppfordring

Det er Kirkenes Verdensråd som står bak Kirkeuka og som sammen med kristne palestinere har utarbeidet ressursmateriell. Kirkemøtet bad i 2008 menighetene om å markere uka. MKR har derfor oversatt deler av KV-materiellet til bruk i Norge, i samarbeid med ni andre kirker og organisasjoner. Dersom man tok seg bry med å lese det oversatte materiellet, ville man forgjeves lete etter den omtalte okkupasjonsbønnen. Den er nemlig IKKE med i det norske materiellet.

Fremmed. Kirkeuka er et økumenisk initiativ, og språkbruken i flere av tekstene virker fremmed for oss. De er uttrykk for hvordan palestinske kristne uttrykker seg og opplever situasjonen, og av respekt for dem har vi valgt å legge ut en lenke til det engelske materiellet. Det går klart fram hvem som har laget tekstene og det oppfordres til at menighetene selv velger blant tekstforslagene og tilpasser dem til sin kontekst. Om noen prester har oversatt og brukt andre tekster enn dem som er foreslått på norsk, er i så fall deres ansvar. MKR kjenner ikke til at noen har gjort det.

Den omtalte syndserkjennelsen er laget av palestinske kristne og ‘vi’ i teksten er dem. De inviterer trossøsken i den verdensvide kirke til å be sammen med dem. Men en syndserkjennelse hvor det lett kan misforstås hvem som er subjektet og som er så konkret at den angir ansvar for israelsk politikk, egner ikke for bruk i norske menigheter. At vi har valgt å ikke oversette denne teksten, burde være en klar indikasjon på at vi ikke anbefaler at den brukes.

Urimelig. Det vi derimot gjør, er å framholde at den israelske okkupasjonen er i strid med internasjonal rett. Dette er et premiss for Kirkeuka, og i tråd med hva Kirkemøtet og de internasjonale økumeniske organisasjonene også har uttalt. Dette burde ikke overraske noen; det er verdenssamfunnets oppfatning, representert ved FN. De som har et forklaringsproblem er de som mener at okkupasjonen ikke er ulovlig.

MKRs menneske­rettighetsengasjement får politiske konsekvenser, som når vi ber om at om at okkupasjonen skal opphøre. Dette er noe ganske annet enn å erkjenne skyld for okkupasjonen. Det er vår oppriktige mening at opphør av okkupasjonen vil være et gode ikke bare for palestinerne, men også for israelerne. Påstandene om at MKR er ensidig pro-palestinske fordi vi ønsker at en ulovlig okkupasjon skal ta slutt, er helt urimelig.

Berit Hagen Agøy

generalsekretær i Mellomkirkelig råd for Den norske kirke