Eyvind Skeie

66

Foreldreretten

Fra kirkens side må vi innse at skolegudstjenestene går mot slutten.

Publisert: 26. sep 2013

Debatten om skolegudstjenester avdekker mange viktige perspektiver knyttet til religion og samfunn før, nå og i fremtidens Norge.

I sin fremstilling får Stålsettutvalget frem mange av disse på en klar og direkte måte.
Det gjelder ikke minst forholdet mellom samfunnets ønsker for skolen som en fellesarena og foreldreretten.

I mange år ble foreldreretten av kirken brukt som et sterkt argument for å beholde kristendomsundervisningen i skolen, selv om denne undervisningen ikke lenger var å forstå som kirkens dåpsundervisning.

Foreldreretten brukes også som argument for kristne friskoler og for at skolegudstjenester bør kunne finne sted i et samfunn hvor det store flertall av barna er døpt inn i folkekirken.
Et mindretall i Stålsettutvalget begrunner sitt forslag om å avvikle støtten til religiøse friskoler med at den offentlige skolen er en viktig fellesarena. Deres argumentasjon går i retning av at kampen for det norske fellesrommet er så betydningsfull for vårt demokrati at det blir nødvendig å begrense privatskolene mest mulig.

Jeg har sans for denne argumentasjonen. Likevel mener jeg for min del at foreldreretten i noen tilfeller bør gis forrang og at nettopp eksistensen av friskoler er en kraftig understrekning av dette. La de ideelle friskolene leve og gi dem ordentlige muligheter, samtidig som de kommersielle skolebedriftene holdes på en armlengdes avstand.
Men hva så med skolegudstjenestene?

Her mener jeg at vi fra kirkens side må innse at disse går mot slutten. Man kan ikke bruke foreldreretten til å argumentere for skolegudstjenester. Man kan heller ikke bruke "kulturargumentet", som går ut på at kristendommen er den overveiende religiøse tradisjon i vårt folk, til å opprettholde skolegudstjenestene over tid.

Men dette betyr ikke at den lokale menighet ikke skal åpne kirkerommet for skolebarna. Tvert imot! Her må alle gode krefter i kirken gå sammen om å tilrettelegge kirkerommet i videste forstand for alle skolebarn i nærmiljøet. 

Hver eneste menighet bør utruste seg med et pedagogisk opplegg som er knyttet til kirkens eksteriør og omgivelser og dens interiør, utsmykning og alle de handlinger som finner sted i dette rommet, og for alle aldersgrupper. Dette pedagogiske opplegget må finnes som en ekskursjon innenfor skolens formål og fagområder, og hvor undervisningen i RLE knyttes sammen med lokalkunnskap, estetikk, historie, norsk og annet.
Hva så med skolegudstjenestene?

De vil fremdeles finne sted! Men det vil være på en begrenset kontrakt med samfunn og skole.
Jeg mener derfor at kirkens folk (og politikere som vil kirken vel) ikke skal velge skolegudstjenesten som sin fremste kampsak.

Se heller førti eller femti år frem i tid og tenk over hvordan menigheten og kirkebygget da skal presentere seg i det flerreligiøse samfunn.

La oss bygge kirkelig nærværskompetanse i stedet for å satse på samfunnsmakt og variable politiske konjunkturer!

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #51

Lars Gule

95 innlegg  3888 kommentarer

Uetterrettelig

Publisert over 5 år siden
Øyvind Norderval. Gå til den siterte teksten.
Når noen da tar til motmæle, sutres det i HEF-leiren.

Nåja, vi tåler nok både det ene og andre - herset med av såkalte kristne i årtier som vi er blitt.

Men Norderval skulle jo tilhøre en annen skole av to grunner, han er kristelig og burde ikke gjengjelde ondt med ondt, men med godhet. Dessuten er han akademiker, professor på toppen av det hele - hvorfor man har noen forventninger om saklighet. Nei, ikke mildhet (det hører til den kristelig siden), Norderval må som akademiker gjerne være krass i debatter, men saklig, i betydningen etterrettelig, det kan vi forvente.

Norderval etterlever åpenbart ingen idealer i det hele tatt.

Lars Gule

Kommentar #52

Øyvind Norderval

13 innlegg  462 kommentarer

Interessant

Publisert over 5 år siden

Gule sutrer fortsatt. Og han påberoper seg sakligheten, som om det skulle ha vært hans kvalitetsmerke i norsk religionsdebatt. Men det er interessant når en demagog går over i martyrenes rekker i offentlig debatt. Siden Gule betviler mine idealer i denne sammenheng, kan han jo fortelle hva hans egneidealer er - bortsett fra sin antipati mot kirke og religion? Jeg er lutter øre.

Kommentar #53

Lars Gule

95 innlegg  3888 kommentarer

Majoritetsarroganse

Publisert over 5 år siden

Nja, det er vel ikke akkurat å sutre det å peke på at Norderval svikter de idealer man kunne forvente at han holdt i hevd.

Dessuten er det et typisk trekk ved majoritetsarrogansen på påstå at de som protesterer mot majoritetens arroganse sutrer. Hersketeknikk kunne det også kalles.

Derimot er det en betimelig påpekning av et sosialpsykologisk påfallende og interessant fenomen å sette søkelyset på at majoriteten blir frustrert og angstbitersk av å få sine privilegier utfordret og kritisert. Akkurat dette frustrerte og angstbiterske er ikke Norderval noe enestående eksempel på, dog den god illustrasjon.

Lars Gule

Kommentar #54

Øyvind Norderval

13 innlegg  462 kommentarer

Sosialpsykologi

Publisert over 5 år siden

Her fremstår Gule med den ene diagnosen etter den andre - billige poeng. Angstbiteriet er imidlertid Gules domene, jeg forholder meg relativt analytisk til de aktuelle problemstillingene. Min krtitikk mot kirkeledelsen er er like krass som den jeg retter mot HEF.

Utover det vil jeg bare si at hvis HEF skal få gjennomslag for noe i den videre religionsdebatten i Norge, bør ikke organisasjonens mest ekstreme aktører få dominere arenaen. Men det er jo ikke min sak.

Kommentar #55

Oddbjørn Johannessen

184 innlegg  13478 kommentarer

Konstruktiv retorikk?

Publisert over 5 år siden
Øyvind Norderval. Gå til den siterte teksten.
kvasiintellektuelle livssynsmuftier

Eyvind Skeie har skrevet et interessant og dialogfremmende innlegg, og jeg må si at det da undrer meg at professor Norderval allerede fra sin første kommentar legger opp til en debattstil som er direkte ødeleggende for ordskiftet.

Kommentar #56

Øyvind Norderval

13 innlegg  462 kommentarer

Presisering

Publisert over 5 år siden
Oddbjørn Johannessen. Gå til den siterte teksten.
Eyvind Skeie har skrevet et interessant og dialogfremmende innlegg, og jeg må si at det da undrer meg at professor Norderval allerede fra sin første kommentar legger opp til en debattstil som er direkte ødeleggende for ordskiftet.

Jeg gjør oppmerksom på at jeg hele veien har gitt min tilslutning til Eyvind Skeies argumentasjon og Olav Rune Ekelands Bastrups oppfølging. Men så er det alltids noen andre som maser.

Kommentar #57

Olav Rune Ekeland Bastrup

98 innlegg  2613 kommentarer

Publisert over 5 år siden
Lars Gule. Gå til den siterte teksten.
Det burde være elementært, og Ekeland Bastrup synes å mene i andre sammenhenger, at det er de som uttaler seg om en diskriminerende og krenkende praksis ut fra egen erfaring, man skal lytte til. Ikke flertallet som synes alt er greit og at DE, nei de undertrykker så visst ingen. Det mente jo heller ikke det flertallet som synes restriksjoner på tateres rettigheter var på sin plass, som aksepterte undertrykking av samisk språk og kultur osv. (IKKE tilfeldig ble nettopp dette administrert i kirkelig regi!)

Nå har jeg ikke med en setning forsvart statskirkelige privilegier, ei heller skolegudstjenester. Derimot har jeg skrevet at de som tror at kristendommens skanse i Norge står ved skolegudstjenestene, farer med sprøyt. Tilsvarende har jeg reagert på absurd retorikk fra humanetisk hold som ikke har annen funksjon enn å demonisere motparten, og hvor det ovenikjøpet forlanges at den virkelighetsbeskrivelse som gis er den som skal gjelde som sann, den skal være selve debattgrunnlaget. Det går bare ikke. Det er nemlig en dimensjon i dette som handler om mer enn formalia, om rettigheter, liten versus stor, men om identitet, opplevelse av identitet og opplevelse av å bli angrepet i ens identitet. Det gjelder selvsagt begge veier, jeg hevder ikke noe annet, men da spiller det heller ingen rolle om man er mindretall eller flertall. For det pleier å bli bråk når man føler sin opplevde identitet angrepet, det pleier heller ikke komme så mye fornuftig ut når slike følelser ligger i bunn. Derfor trådte jeg inn i debatten med Grønland som eksempel på det motsatte, og hadde tenkt å la det bli med det. Det er altså mulig å etablere kommunikative plattformer uten å true den andre parts identitet. Som gjør at muslimer kan sende sine barn til en kristen gudstjeneste UTEN at de av den grunn føler sin identitet truet. Kan man lære noe av det? Ganske mye, vil jeg si. Eller hva sier Gule?

Sammenligningen med taterne og storsamfunnets behandling er riktig søkt. Her dreier det seg om et offentlig iscenesatt program for utryddelse av en hel kultur, og med hardhendte tiltak, og hvor kirken slett ikke var de verste. Entreprenører i hvitt som skulle bygge en moderne velferdsstat uten rot på rommet, derimot... Det er når argumenter trekkes ut i slike analogier, at det ikke er mulig å henge med lenger. Men det som er riktig, er at mindretallets perspektiv alltid er viktigere enn majoritetens, for mindretallet speiler et samfunns reelle kvaliteter eller mangel på sådanne, mens dette ikke gjelder motsatt vei. Flertallet speiler kun seg selv. Dette lærte jeg for øvrig av presten Eilert Sundt. Derfor har jeg heller ikke noe ønske om å angripe humanetikeres identitetsopplevelse eller deres rettigheter. Noe trøblete blir det imidlertid når det man skal forholde seg til mest fremstår som motidentitet. Da er det vanskelig å snakke, er min erfaring. Men at jeg må kunne gi avkall på rettigheter som har vært selvsagte for meg, fordi de viser seg å komme i konflikt med andres rettigheter, er et helt selvsagt og elementært prinsipp. Likebehandlingsprinsippet opphever imidlertid ikke det faktum at det også er en menneskerett å hegne om sin identitet når motpartens press oppleves som for sterkt. Det er helt elementært. Hvis man ikke er i stand til å erkjenne og respektere dette uten å demonisere motpartens motiver, da mangler man mellommennesklig gangsyn. Likebehandlingsprinsippet medfører heller ikke at mindretallets virkelighetsbeskrivelse automatisk er sann, at man skal ta imot ethvert angrep og få stemplet ethvert motsvar som maktdemonstrasjon, stå med bøyd nakke under ufinheter, karikeringer, latterliggjøring og forvrengninger og det som oppleves som strategiske forsøk på usynliggjøring og marginalisering under dekke av idealer som noen ganger kan låte riktig hule. Det finnes gråsoner mellom rimelighetsbetrakttninger og demagogi.

For det må Gule bare ta til seg som et opplevd og uimotsigelig faktum fra min side, at jeg har hatt mine høyst konkrete opplevelser med medlemmer av den organisasjonen han har vært leder for, som er hinsides alt jeg noen gang har møtt av intoleranse og fiendtlighet. Legger jeg slike følelser til grunn - og noen ganger slipper man ikke unna det siden det kan være ganske slitsomt å være rasjonell 24 timer i døgnet - har jeg også mine meget gode grunner for ikke å tro at mine elementære rettigheter vil bli ivaretatt om humanetikerne skulle komme i flertall. Ja, jeg har deres ord for at de vil bli det, men jeg trenger mer enn det. Jeg trenger tillit til det, og i spørsmål om tillit kommer rasjonaliteten til kort, for tillit er og blir bygget på følelser. 

Kommentar #58

Lars Gule

95 innlegg  3888 kommentarer

Snakker vi forbi hverandre?

Publisert over 5 år siden

Jeg mener slett ikke Ekeland Bastrup har skrevet noe som krever en høy retorisk-polemisk reaksjon. Og noe av årsaken til at «temperaturen» ser ut til å stige, er nok at vi ikke sitter ansikt til ansikt rundt et bord. For dermed leser vi inn i teksten det vi vil, og ikke det vi kunne se i den annens ansikt.

Ekeland Bastrup forsvarer ikke statskirkelige privilegier og heller ikke skolegudstjenester. Han vil bidra til å modifisere debatten og det er positivt. Han reagerer også på humanistisk demonisering av motparten. Begge deler er prisverdig. Problemet er sikkert – kanskje av grunnene anført ovenfor – at en del humanister ikke kjenner seg igjen i påstandene om demoniserende retorikk mot kristendom og kristenfolk. Dog skal det ikke stikkes under en stol at det også blant humanister finnes ufine folk (men jeg synes ikke vi har opplevd dem på Verdidebatt og i alle fall ikke i denne tråden).

SÅ, Ekeland Bastrup har et viktig poeng i at noen og enhver kan oppleve seg presset når det handler om kritikk av eller angrep på identitet. Dette ER følsomme saker. Og det er derfor det er viktig med ryddighet, med orden i sysakene. Det er jo nettopp på grunn av følsomheten, for å hindre at slikt utvikler seg til alvorlige konflikter, at vi har fått på plass menneskerettighetene i vårt internasjonale system. Og nå også skal få dem inn – tydeligere – i grunnloven.

Jo, noen vil selvsagt oppleve det som frustrerende, urettferdig og et angrep på identitet når de må tilpasse seg en reell likebehandlingssituasjon, særlig å dette innebærer å gi slipp på innarbeidede og identitetsreproduserende tradisjoner og praksiser, men finnes det noen annen vei? Vi kan ikke annet enn å håpe at dette «identitetstapet» blir kortvarig og at en ny balanse opprettes på et – nettopp – ryddigere og derfor mer rettferdig grunnlag.

«Derfor trådte jeg inn i debatten med Grønland som eksempel på det motsatte, og hadde tenkt å la det bli med det. Det er altså mulig å etablere kommunikative plattformer uten å true den andre parts identitet.» Ja, det ER mulig. Arbeidet i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn viser også dette til full. Men det er et problem at dette samarbeidet i for stor grad er et «elitefenomen». Det omfatter ikke mange nok. Det er behov for STL-er på alle nivåer. Arenaer hvor man kan møtes – til sosial omgang og dialog, uten å frykte at man blir overkjørt eller må innordne seg andres regler.

Dette innebærer også at dersom muslimske foreldre vil sende sine barn til gudstjeneste for å demonstrere vilje til dialog og integrering, så bør kristne foreldre demonstrere det samme ved å sende sine barn til moskeene under bønnen.

Skal så skolen ha noen rolle i dette? Ikke hvis det handler om at trossamfunnene inviterer til å delta i gudstjenester, men dersom det inviteres til å se, lære, snakke, diskutere – spise kaker og drikke te og/kaffe – kan selvsagt også skolen være fasilitator (som det så fint heter i våre dager). Det ville være i tråd med skolens samfunnsoppgave og -ansvar.

«Sammenligningen med taterne og storsamfunnets behandling er riktig søkt. Her dreier det seg om et offentlig iscenesatt program for utryddelse av en hel kultur, og med hardhendte tiltak, og hvor kirken slett ikke var de verste.» Nja, en hver sammenligning har sine begrensninger, men poenget var at de som sto bak massive overgrep, IKKE kunne innse at det var det de gjorde. Hvor mye vanskeligere er det ikke da å innse at man faktisk begår overgrep og krenkelser når resultatet ikke er så opplagt «blodig» som overfor taterne og samene. For Ekeland Bastrup som har arbeidet med slike spørsmål, vet utmerket godt at overgriperne ikke så sine overgrep. De handlet i den beste hensikt.

«Men det som er riktig, er at mindretallets perspektiv alltid er viktigere enn majoritetens, for mindretallet speiler et samfunns reelle kvaliteter eller mangel på sådanne, mens dette ikke gjelder motsatt vei. Flertallet speiler kun seg selv.» Vel talt!

Ekeland Bastrups opplevelse av humanisters identitet og oppførsel kan ingen ta fra ham. Men om han gjør sine erfaringer gjeldene som relevante argumenter for innholdet i svarene til personer som vitterlig ikke har opptrådt spesielt utfordrende eller arrogant, burde han også kunne tillate humanister sine utgytelser nettopp på bakgrunn av ganske konkrete opplevelser med kristne og offentlige institusjoner som har vært mildt sagt krevende (lite tolerante, overgripende …).

Jeg ser ellers ingen grunn til å bidra til å forstørre en konflikt mellom Ekeland Bastrup og humanister. Basert på min erfaring med Ekeland Bastrups innlegg på Verdidebatt.no (ja, om ekstremisme også), er det heller grunnlag for konstruktiv dialog. Muligens over en kopp kaffe i en katolsk kirke eller i Humanismens Hus.

La meg ellers avrunde dette innlegget med en egen erfaring fra en skole i Oslo. For noen år siden, etter at jeg hadde sluttet som generalsekretær i HEF, ble jeg av faglige grunner invitert sammen med en gruppe KRL-lærerstudenter til en skole for å høre om noen erfaringer der. Der var det en religionslærer som også var prest og som fortalte om en problemstilling han hadde møtt. Nemlig at muslimske elever gjerne ville be i storefriminuttet under ramadan. Dette var tydeligvis en utfordring. Og hvordan hadde så denne «læreren» funnet et svar? Jo, han hadde ringt biskop Stålsett for å høre hva kan kunne tillate seg å hjelpe de muslimske elevene med! Med andre ord: En fungerende lærer i norsk skole henvender seg ikke til kommunens skoleledelse eller departementet for å få et formelt og ryddig råd om elevene kunne få be (i gymsalen) storefri, nei han henvender seg til biskopen.

Det interessante var at denne læreren opplevde seg som åpen, tolerant og imøtekommende overfor elevene (som fikk be). Det mente så definitivt ikke jeg. Selv ikke en så progressiv biskop som Stålsett var, skal ha noe som helst med opplegget i norsk skole å gjøre.

Vel, en litt annen erfaring, kanskje, enn Ekeland Bastrup sin(e), og i aller høyeste grad en erfaring som forteller om (om enn hjelpeløs og famlende (sic.)) flertallsarroganse.

Lars Gule

Kommentar #59

Olav Rune Ekeland Bastrup

98 innlegg  2613 kommentarer

Publisert over 5 år siden
Lars Gule. Gå til den siterte teksten.
Jeg ser ellers ingen grunn til å bidra til å forstørre en konflikt mellom Ekeland Bastrup og humanister. Basert på min erfaring med Ekeland Bastrups innlegg på Verdidebatt.no (ja, om ekstremisme også), er det heller grunnlag for konstruktiv dialog. Muligens over en kopp kaffe i en katolsk kirke eller i Humanismens Hus.

En kopp kaffe hjelper på så mangt. Jeg er fullstendig klar over de risikofaktorer som er til stede når skriftlig kommunikasjon får form av å være løpende muntlig dialog, slik det gjør i en nettdebatt, men med fravær av det viktigste av alt: det personlige nærvær. Det skrevne ord skriker mer enn det talte, og det skrevne ord på skjerm skriker mer enn det skrevne ord på papir. Jeg har til og med opplevd å ha blitt oppsøkt på min arbeidsplass av en som jeg har oppfattet som Verdidebatts verste bøller, en lite hyggelig fyr etter min opplevelse. Det endte med kaffe på Kaffebrenneriet og at jeg måtte konstatere at fyren faktisk var ganske hyggelig. Enige ble vi selvsagt ikke om noe som helst. Men jeg kan ikke lenger kommentere fyrens innlegg på samme måte som før. At jeg har møtt mennesket bak skjermen utgjør en vesensforskjell.

Vi har beveget oss bort fra temaet i denne tråden - skolegudstjenester og foreldrerett. Jeg har derfor svart Gule i form av et eget innlegg: Religion er ikke følsomme saker. Og med det tror jeg ikke debatt-temperaturen akkurat vil synke.... 

Kommentar #60

Levi Fragell

99 innlegg  1166 kommentarer

Respektabelt av Skeie

Publisert over 5 år siden
Eyvind Skeies innlegg viser både innsikt og toleranse, i en tid hvor gamle tradisjoner av rimelige grunner må testes og endres i samsvar med et samfunn i endring og utvikling. Jeg forundres over endel av kommentarene, og synes det ville vært interessant om Skeie hadde bemerkninger til disse.
Kommentar #61

Lars Randby

159 innlegg  5721 kommentarer

Manglende kunnskap

Publisert over 5 år siden

Det kan virke som om en del har grunnleggende manglende kunnskap om norsk skole og ulike aktører som virker i og for den norske offentlige grunnskolen. Det første man bør være klar over er at FAU eller foreldrenes arbeidsutvalg som det heter kun er et rådgivende organ. Det er kommuner hvor man har valgt å innføre driftsstyrer hvor FAU er en av partene men der vil ikke FAU kunne virke som selvstendig aktør i spørsmål som for eksempel skolegudstjenester. 

Er skolegudstjenester lagt til skoletiden er det en skolesak hverken mer eller mindre. Legges den utenom ordinær skoletid og det er frivillig å delta på så er det en skolsk ikkesak. Et frivillig tilbud på lik linje med strikkeklubben eller fotballkampen.

Hva et FAU velger å jobbe med eller for er heller ikke på noen som helst måte forpliktene for noen. FAU har ingen myndighet til å pålegge noen noe de ikke ønsker å være med på.

Mye av diskusjonen rundt skolegudstjenester mangler presisjon man diskutere som om alt er skolerelatert fordi det handler om tilbud til elever. Det medfører også at mange nok tror at noe er skolesak og ikke et frivillig tilbud. 

Hadde man kunnet rydde litt opp i den skolske uvitenhet som ser ut til å være ganske så ubredt hos mange ville nok også debattene fåt mer tyngde og ikke minst troverdighet.

Kommentar #62

Olav Rune Ekeland Bastrup

98 innlegg  2613 kommentarer

Merkelig logikk

Publisert over 5 år siden
Lars Randby. Gå til den siterte teksten.
Det kan virke som om en del har grunnleggende manglende kunnskap om norsk skole og ulike aktører som virker i og for den norske offentlige grunnskolen. Det første man bør være klar over er at FAU eller foreldrenes arbeidsutvalg som det heter kun er et rådgivende organ. Det er kommuner hvor man har valgt å innføre driftsstyrer hvor FAU er en av partene men der vil ikke FAU kunne virke som selvstendig aktør i spørsmål som for eksempel skolegudstjenester.

Hvis FAU er et rådgivende organ, som Randby riktig anfører, ligger det i kortene at de råd FAU gir også høres og til og med kan tas til følge. Hvis ikke, blir FAU kun et supperåd. I det tilfelle jeg har referert til tok skolen FAUs råd til følge, og lot dermed i praksis FAU ta avgjørelsen om skolegudstjeneste eller ikke. Det kalles å opptre smidig, rimelig og fornuftig. Og demokratisk.

Kommentar #63

Jens Brun-Pedersen

38 innlegg  201 kommentarer

Kommunal plikt

Publisert over 5 år siden
Konstruktivt bidrag, Randby. Vil bare tilføye at det finnes kommuner som har pålagt rektorer å arrangere gudstjenester med Den norske kirke. Som Kristiansand - kommunen som er det nærmeste man kommer teokrati i Norge?
Kommentar #64

Olav Rune Ekeland Bastrup

98 innlegg  2613 kommentarer

Publisert over 5 år siden
Jens Brun-Pedersen. Gå til den siterte teksten.
Vil bare tilføye at det finnes kommuner som har pålagt rektorer å arrangere gudstjenester med Den norske kirke. Som Kristiansand - kommunen som er det nærmeste man kommer teokrati i Norge?

Det tar jeg også sterkt avstand fra.

Kommentar #65

Lars Randby

159 innlegg  5721 kommentarer

Men det er det jo

Publisert over 5 år siden
Olav Rune Ekeland Bastrup. Gå til den siterte teksten.
Hvis FAU er et rådgivende organ, som Randby riktig anfører, ligger det i kortene at de råd FAU gir også høres og til og med kan tas til følge. Hvis ikke, blir FAU kun et supperåd.

FAU er langt på vei et supperåd. Det kan dog være et gisselråd i de tilfellene de deltar i driftsstyrer ved skolene. Verken skolens ledelse eller foreldrene eller eleven har noen plikt til å lytte til eller inrette seg etter hva FAU måtte si. 

Man kan med andre ord ikke overlate til FAU å bestemme men man kan be dem om råd. Så må man se om det er arbeidsutvalget som sier noe eller om det har vært tatt opp i foreldrerådet som er sammensatt av alle foreldrene på skolen. 

Som sagt det er mye uvitenhet ute å går når det kommer til råd og utvalg i grunnskolene. Det er ikke uvanlig at skoleeiere og skoleledelse tar en Pontus Pilatus om man skal trekke inn bibelske hendelser her. Det vil med andre ord si at de som sitte med makten og besluttningsmyndigheten overlater ansvaret eller gir inntrykk av at ansvaret blir overlatt til andre.

Er det skolks så er det skolens leder ved rektor eller et driftsstyre som har ansvaret. Over dem er det skoleeier og i de fleste tilfeller er dette politikerne. 

Kommentar #66

Lars Randby

159 innlegg  5721 kommentarer

Vel

Publisert over 5 år siden
Olav Rune Ekeland Bastrup. Gå til den siterte teksten.
Hovedregelen, utenom spesielle steder som Grønland, er at på de steder der skolegudstjenester holdes, er det skolene selv som aktivt ønsker og tar initiativ til skolegudstjenester.

Du bør da først forklare hva og hvem skolen er og ikke minst blir det du her skriver ganske så underlig med tanke på at du tar avstand fra løsningen man har valgt blant annet i Kristiansand. Med andre ord ser det ut som om du diskuterer noe du ikke har særlig kunnskap om eller kompetanse på.

For skolen er definert som skolens ledelse ved enhetsleder eller et driftsstyre ved skolen. Dette er ikke noe demokratisks konsensusstyrt system som det ser ut til at du kan være villedet til å tro.

At man har slengt på  noen høringsinstanser som FAU og Elevrådet betyr i prinsippet ikke en døyt annet enn at man kan gi hele besluttningsprosessen en falsk fasade med en illusjon om at her har man demokrati og medbestemmelse.  

Kommentar #67

Lars Randby

159 innlegg  5721 kommentarer

Dumskap

Publisert over 5 år siden
Olav Rune Ekeland Bastrup. Gå til den siterte teksten.
Men foreldreutvalget ville ha skolegudstjeneste. Betingelsen var at verken skolen eller foreldreutvalget skulle ha noe med den å gjøre - naturlig nok siden muslimske foreldre og barn ikke kan være aktive deltakere i en gudstjeneste for en annen religion. Og selvsagt at den skulle være frivillig.

Ærlig talt, her er det ikke snakk om noen skolegudstjeneste i det hele tatt. Her er det snakk om en gudstjeneste hvor det er opplyst om at slik vil bli avholdt gjennom skolens system. Det hender vel at både idretten med flere arrangerer ulike ting hvor skolen er behjelpelig med å spre informasjon om dette.

Jeg satt i sin tid i FAU ved en skole hvor dette med skolegudstjenester var aktuelt. Det var tradisjon for at kirken kom i skoletiden og lærte barna små søte sanger de kunne fremføre under en lysmesse før Jul. Lysmessen var på kveldstid og den var åpen for både foreldre og elever. Det kunne gis et skinn av at dette var arrangert av skolen men det ble ikke satt opp transport til kirken og selve lysmessen foregikk utenom skolen kjernetid. 

Dette er ikke noen uvanlig problemstilling hvor man blander inn litt tradisjon, litt skole og litt uvitenhet.

Det ble fra FAU sin side foreslått at man lot øving på sanger med mer foregå på skolen men etter skoletid slik at hele arrangementet ble et rent tilbud til de som ønsket seg et slik tilbud. Ingen behøde å reservere seg for alt var lagt utenom skolens regi og de som ønsket tilbudet kunne delta på det.

Det skal sies at dette møtte en del motstand fra en del foreldre som hevdet at deres barn hadde så mye annet blant annet fotballtrening med mere etter skoletid at det ikke var praktisk å legge sang og aktivitetsøvelsene til lysmessen til etter skoletid.

Skolegudstjenester i 2013 er er en farse av snørr og barter verdig.  

Kommentar #68

Øyvind Norderval

13 innlegg  462 kommentarer

Simpelthen

Publisert over 5 år siden
Oddbjørn Johannessen. Gå til den siterte teksten.
Er du også en av dem som må grave fram denne gamle saken, som både Gule og samfunnet rundt er ferdig med for en generasjon siden. Simpelt.

Hadde ikke Gule hatt denne ubendige trangen til å definere alle andre enn seg selv og sine meningsfeller som ekstremister, skulle jeg nok ha holdt kjeft. Man bærer sin historie med seg, og det bør man ha in mente når man konstruerer sine fiendebilder og belærer og raljerer over andre med den største suffisanse.

Mest leste siste måned

Bli i kirken, Märtha Louise!
av
Vårt Land
11 dager siden / 5161 visninger
Fra utskudd til kraft?
av
Vårt Land
22 dager siden / 4766 visninger
Slutt å gjøre kirken kul!
av
Merete Thomassen
11 dager siden / 2776 visninger
Bekreftet allerede
av
Joanna Bjerga
27 dager siden / 2330 visninger
Bryllup med bismak
av
Trond Langen
6 dager siden / 1853 visninger
Befri oss fra 1. mai
av
Ole Jakob Warlo
25 dager siden / 1819 visninger
Barns frihet til å velge
av
Berit Hustad Nilsen
13 dager siden / 1803 visninger
Spooky sjamanisme?
av
Vårt Land
3 dager siden / 1553 visninger
Hauge og Marx
av
Vårt Land
24 dager siden / 1545 visninger
Biskoper som blir realpolitikere
av
Espen Ottosen
17 dager siden / 1419 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere