Verdidebatt

14 spørsmål om skolegudstjenester

Til alle som forsvarer ordningen med gudstjenester i skoletida, ikke minst Utdanningsminister Kristin Halvorsen, hennes etterfølger og Utdanningsdirektoratet:

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

 1. Er det naturlig at en kunnskapsinstitusjon som er for alle - i et land som preges av et økende mangfold, bidrar til at elever deltar i religiøse handlinger i et utvalgt trossamfunn?

2. Hvordan rimer det med gjensidighetsprinsippet (den gylne regel) at en skole tilbyr religiøs praksis i skoletiden til kristne elever, mens alle andre må bruke fritiden sin til slikt?

3. Hvordan kan en rettferdiggjøre en slik praksis med en skole som har likeverd og likebehandling som en norm og verdi?

4. Hva er logikken i at skolemyndighetene har nedlagt forbud mot forkynnelse i RLE-undervisningen, mens det er tillatt i øvrig skoletid?

5. Kan deltakelse i religiøse handlinger i skoletiden være i strid med menneskerettighetenes intensjoner når en dom fra den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg fastslår at "obligatorisk religionsundervisning skal være objektiv, kritisk og pluralistisk"? (2007)

6. Noen rettferdiggjør skolegudstjenester med at et flertall av elevene/Norges befolkning er kristne. Dersom ikke religiøse aktiviteter skilles fra kunnskapsformidling på et prinsipielt grunnlag, hva kan det føre til den dagen et flertall av elevene eller befolkningen ikke er kristne?

7. Kan vi være enige om at elever som blir igjen på skolen når et flertall går til kirken, kan føle seg stigmatisert?

8. Skolegudstjenester fører ofte til et gruppepress blant elevene – om deltakelse eller ikke. Er det riktig at en offentlig fellesskole bidrar til en splittelse av elevflokken i forkant av høytider?

9. Er det riktig av en fellesskole å bidra til at noen foreldre, elever og lærere må eksponere sitt ikke-evangelisk-lutherske livssyn ved å melde om fritak?

10. De fleste er enige om at livssynstilhørighet er mer privat og følsomt enn partitilhørighet. Hva er da grunnen til at en skole kan sende elever til gudstjenester på faste tider av året mens det er utenkelig at man skulle sende dem til møter i et utvalgt parti i skoletiden?

11. Hvorfor utfordrer ikke Den norske kirke foreldre som er medlemmer, til å sende sine barn til kirken i fritiden – nå som kirken årlig får godt over 200 millioner kroner (og kan få 300 millioner neste år) til trosopplæring av sine menighetsbarn? Er ikke denne finansieringen fra myndighetene et godt nok grunnlag for at de kristne selv skal sørge for at den kristne arven og kristendommens plass kan bli ivaretatt i det norske samfunnet?

12. Hvis spørsmålet om skolegudstjenester har å gjøre med bevaring og respekt for den kristne kulturarven, hvorfor er det ikke tilstrekkelig at arven og tradisjonene blir drøftet på kritisk vis i flere skolefag, som i norsk-, historie-, musikk-, samfunns- og i religionsfaget?

13. Hva kan grunnen være til at det ville vært helt utenkelig at fellesskoler i siviliserte land som USA og Frankrike aktivt bidro til at elevene skulle delta i religiøse handlinger i et utvalgt trossamfunn?

14. Er det uvesentlig i denne diskusjonen at "Barneombodet har i den seinare tida motteke mange meldingar frå urolege foreldre som fortel om at Den norske kyrkja har ein altfor stor plass i skulekvardagen til barna"?

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt