Johnny Eskedal

27

PROBLEMET MED DET ONDES PROBLEM

Gregory A. Boyd hevder i sin bok «God at War» at Bibelens skrifter forfektet et krigføringsperspektiv på tilværelsen. Gud er i krig med det onde - med de krefter som ønsker å bryte ned og ødelegge Guds skaperverk.

Publisert: 16. sep 2013

KRIGFØRINGSTEOLOGIEN. Jesus proklamerte at han var i kamp med Satan. Han var kommet for å ødelegge djevelens gjerninger og bringe mennesker fra mørke til lys. Det er mange aspekter ved Jesus tjeneste som kun kan forståes i lys av at det er en åndelig krig som føres, blant annet hans helbredelser og demonutdrivelser.

Boyd sier at et krigføringsperspektiv på tilværelsen skaper en bedre forståelse av ondskapen enn den klassisk-teologiske tilnærmingen som har vært rådende siden Augustin (354-430 e.Kr). 

Det klassiske perspektivet lærer at Gud har full kontroll med alt som skjer. Alt som skjer er villet og ønsket av Gud. I motsetning til en slik forståelse innebærer et krigføringsperspektiv at Gud ikke har kontroll i nåtiden over alt som skjer og at Gud ikke på noen som helst måte ønsker eller fremmer ondskapen vi ser rundt oss.

Derimot er det gode og det onde i krig med hverandre. I et krigføringsperspektiv kjemper Gud mot skapte, frie vesener - både ånder og mennesker, som står Guds vilje imot. Selv om ingen av dem kan matche Guds makt, har mange av dem likevel stor innflytelse i kosmos.

Et skifte fra det klassiske perspektivet til et krigføringsperspektiv gir en god modell for å forklare ondskapen vi ser i verden. Den klassiske antagelsen om at det er en guddommelig plan bak alt som skjer, har skapt et intellektuelt problem: Hvordan kan ondskapen passe inn i Guds forutbestemte plan? - istedenfor som vi ser Jesus gjøre i Det nye testamentet å være et problem som blir konfrontert.

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Johnny Eskedal

27 innlegg  86 kommentarer

Det ondes problem

Publisert nesten 7 år siden

Zosia var en liten jente som levde i Warszawas jødiske getto under Nazi-Tysklands okkupasjon. Ho hadde øyne som strålte som gnistrende diamanter. En nazi-soldat la merke til Zosias vakre øyne og sa til sin medsoldat: «Jeg kunne laget to ringer av dem, en til meg selv og en til min kone». Da tar hans medsoldat tak i Zosia og sier: «La oss sjekke om de virkelig er så vakre». Soldatene skjærer ut øynene hennes og jenta faller om. Jentas mor skriker hysterisk og kjemper febrilsk, men kan ingenting gjøre. Latt tilbake har jenta to blødende hull der øynene hadde vært. Deretter tar de Zosias liv. Hvordan kan en så forklare at en allmektig Gud kan tillate en slik ondskap å finne sted?

 

Ondskap er et problem på et metafysisk plan for mennesker som tror på en Gud slik han er blitt presentert i det klassiske filosofiske synet angående Guds allmakt. Synet til Augustin og Aquinas som deretter ble videreforedlet av reformatorene, om at Gud er over tid og rom, at ingenting skjer uten at han har villet det eller tillat det - fraskriver den frie vilje. Selv om disse teologene ikke ønsket det, er det egentlig det et slikt syn gjør. Denne klassiske tilnærmingen tilsier at Gud utøver absolutt suverenitet i verden og at han direkte eller indirekte utøver kontroll over alle hendelser - både de onde og de gode.

 

Når en på en slik måte forstår at Gud har sin hånd på alt som skjer, og man samtidig sier at Gud er god, oppstår det et problem som vanskelig lar seg løse. Hvis Gud er kjærlighet og god, så må han ønske å beskytte Zosia, og hun skulle aldri måtte lide slik hun gjorde. Dersom Gud utøver totalt kontroll i verden, så må han også være i stand til å redde Zosia – noe som altså ikke skjedde. Skrekkhistorien til Zosia er et alvor intellektuelt problem for de som forfekter et klassisk filosofisk syn på det onde. Men Zosias historie er ikke enestående - derimot er verden og historien full av lignende historier. Dersom vi følger Augustins antagelse om Guds totale kontroll, da skulle vi anta at alt som rammer oss, godt eller ondt, kommer fra Gud Faders hånd. For som denne filosofiske anskuelsen lærer, så kan ingen gjøre noe med oss eller ingenting ramme oss, uten at Gud tillater det - og det for en spesielt god grunn. Alt som skjer passer perfekt inn i Guds plan for alt følger en guddommelig blåkopi som i detalj er forutbestemt av Gud. Om vi enten tiltaler Gud som den som «igangsetter» eller «tillater» det onde å skje - så er det uansett en guddommelig tanke bak. Alt som skjer er godkjent av Gud, for: «alle ting virker sammen til det gode» (Rom 8:28) som det heter i et løsrevet sitat fra Romerbrevet.

 

I følge den klassiske forståelse så kan hendelser skje «mot» Guds vilje, men paradoksalt nok så kan de aldri skje uten Guds tillatelse. Nettopp dette er det folk stiller spørsmål med: Dersom Gud er god, hvordan kunne Han tillate at Zosias øyne ble plukket ut? Hvorfor tillater Han all ondskapen i verden? Hva trøst er det for den som lider å få høre at: «Gud vet hva han gjør,» eller: «Gud hadde nok en mening med det» eller: «Alle ting virker sammen til det gode». Det kan synes som at et slikt syn innebærer at Gud både er den som slår og som stryker den lidende.

Kommentar #2

Johnny Eskedal

27 innlegg  86 kommentarer

Fra Augustin til reformasjonen

Publisert nesten 7 år siden

Det er flere problemer med det ondes problem. Boyd sier at til tross for enormt intellektuell energi brukt for å få bukt med det ondes problem gjennom århundrenes løp, er det fortsatt ikke løst hvordan det onde kan være en realitet holdt opp mot troen på en kjærlig og allmektig Gud. Ortodoks teologi lærer at Gud er allmektig - noe som Bibelen også bekrefter. Boyd stiller derimot spørsmål med hva dette betyr. Innebærer Guds allmakt nødvendigvis at Gud har absolutt kontroll?

 

Hovedproblemet synes å ligge i den klassiske kalkuleringen av makt med kontroll, av omnipotens med omnikontroll. Dersom total makt defineres som total kontroll med alt som skjer, da synes ondskap å være utelukket. Dersom godhet kontrollerer alle ting, så må alle ting være gode.

 

Augustin har skrevet: «Evil does not exist at all, and not only for you [God], but for your created universe, because there is nothing outside it which could break in and destroy the order which you have imposed upon it. But in parts of the universe, there are certain elements which are thought evil because of a conflict of interest” (Boyd, s. 45).Augustin ser her ut til å hevde at for Gud er ondskapen ikke-eksisterende.

 

Men dersom alle ondskapens dimensjoner blir vurdert på et konkret plan, blir et slikt utgangspunkt uholdbart (at det ikke finnes ondskap, bare interessekonflikter). Skriften lærer derimot at Gud hater det onde (Sal 5:6) og nettopp av den grunn er det Gud er hellig (Sal 45,8; Ord 8,13). Hvordan kan det da ha seg at Gud skulle godta eller ønske det han hater som en ingrediens i sin guddommelige plan?

 

En underliggende forståelse av Guds allmakt i det klassiske perspektivet er at Gud har total kontroll. Alt som skjer det skjer etter hans vilje og ønske. Noe som sterkt antyder at det onde passer inn i Guds suverene plan – selv om Gud paradoksalt nok hater det onde. Augustin lærte at ondskap kan gå imot Guds vilje, men det foregår ikke utenfor den. Et slikt perspektiv er fullstendig uhåndterlig, påpeker Boyd.

 

Selv om både Augustin og Boethius (og Aquinas, Luther og Calvin etter dem) bekreftet at ondskap stammer fra individenes frie vilje og ikke fra Gud - så hevder de likevel at det er en guddommelig hensikt bak denne viljen, noe som innebærer at ondskap utført av Guds skapninger tjener et høyere gode. I følge et slikt syn tjener altså ondskapen utført av Guds skapninger, Guds hensikter.

 

Kommentar #3

Johnny Eskedal

27 innlegg  86 kommentarer

Armensk teologi

Publisert nesten 7 år siden

Mange har i etter-reformasjonens tid avvist Augustins antagelse om at Guds vilje aldri kan bli bøyd. De hevder at individers frie vilje innebærer at Gud ikke alltid får sin vei. Denne teologiske tilnærmingen kalles armensk. Men et armensk teologisk perspektiv aksepterer fortsatt den klassiske forståelsen av Gud som tidløs, uforanderlig og upåvirkelig, noe Boyd hevder stammer fra hellenistisk filosofi og som gjør det umulig å snakke om en virkelig fri vilje for Guds skapninger.

 

Boyd sier at selv om et armensk syn gir skapningene fri vilje er det likevel tilbøyelighet til å si at Gud har sine grunner til å tillate det onde. Et slikt teologisk ståsted forfekter fortsatt at Gud har detaljert kunnskap om alt som skal skje i framtiden, noe som igjen vanskeliggjør skapningenes virkelige frie vilje. En slik forståelse av Guds forutviten legger også grunnlag til å anta at Gud tillater eller står bak de onde hendelsene. For dersom han med nøyaktig forutviten vet om alle onde handlinger som vil skje, måtte han ikke da ha en hensikt med å skape ondskapens agenter i utgangspunktet? Man kan stille seg spørsmålet hvorfor Gud tillot at Hitler ble født dersom han fra evighet av visste hva ondskap han ville utrette. Boyd hevder at den armenske forståelsen også har en annen svakhet når den begrenser den frie viljen kun til mennesker og ikke inkluderer englenes frie vilje.

Kommentar #4

Johnny Eskedal

27 innlegg  86 kommentarer

Fraværet av problemstillingen

Publisert nesten 7 år siden

Enkelte skriftsteder i Bibelen viser at lidelser kan være forårsaket av staff og tukt fra Gud (1 Mos 18,20ff). Skriften lærer derimot ikke at lidelse alltid eller vanligvis er en form for guddommelig straff. Tvert imot. Når Jesus identifiserer kilden til verdens lidelser og ondskap er det djevelen og ikke Gud som identifiseres.Walter Wink har sagt: “The early Christians devoted a great deal of energy to discovering the meaning of Jesus’ death, but nowhere do they offer a justification of God in the face of an evil world. They do not seem to be puzzled or even perturbed by evil as a theoretical problem” (Boyd, s 52).

 

Fraværet av en slik problemstilling i Bibelen taler sterkt imot en klassisk forståelse av det ondes problem. Det finnes bibelske beretninger hvor det er mennesker som utrykker en overbevisning som kommer nært et klassisk teologisk syn på det onde, som f.eks. den blindfødte i Joh 9:1-5. Men det interessante med disse skriftstedene er at Skriften selv lærer at disse spørsmålene baserer seg på en uriktig forståelse av Gud.

 

Hvorfor finnes det så en slik radikal forskjell på hvordan apostlene og de første kristne og hvordan den post-augustinske kirke ser på det onde? Boyd hevder at apostlene blant annet ikke antok at Guds allmakt innebar absolutt kontroll. Jesus lærte disiplene om å be om at Guds vilje måtte skje på jorden som i himmelen – noe som nødvendigvis må bety at det ikke alltid er slik.

 

Jesu disipler antok ikke at det var en guddommelig hensikt bak hver eneste hendelse i historien. Tvert imot forsto de det slik at universet var befolket av frie vesener, både mennesker og engler, og at det var disse som var ondskapens årsak. Falne mennesker og engler og deres handlinger ble forstått som en viktig forklaringsfaktor for hendelser i historien, både den individuelle og den kollektive vilje. Den sentrale forskjellen mellom urkirken og den etter-augustinske kirke er at urkirken holder Satan som den viktigste kilden til ondskapen som finnes i universet mens i den augustinske tradisjon så flyttes forståelsen av ondskapens opphav til sfæren rundt Guds vilje.

 

I det nye testamentet blir Satan portrettert som denne verden Gud (2 Kor 4:4). Han har makt over alle verdens riker og kongedømmer. Ja, over hele jorden (Joh 5:19). Han er i Det nye testamentet skildret som den som står bak forfølgelse, sykdom og død. Han er bakmannen for all løgn. Og har var en morder fra begynnelsen av. Hans falne hær av engler skildres med en overnaturlig makt til å manipulere kongedømmer og menneskeskarer og demonisere enkeltindivider (Joh 8:44).

 

Jesus proklamerte at han var i kamp med Satan. Han var kommet for å ødelegge djevelens gjerninger og bringe mennesker fra mørke til lys (Joh 3:8; Kol 1:13). Der er mange aspekter ved Jesus tjeneste som kun kan forståes i lys av at det er en åndelig krig som føres, blant annet hans helbredelser og demonutdrivelser. Djevelen og hans demoner blir ikke på noe vis i Det nye testamentet sidestilt med Gud. Det finnes ikke i Bibelen et dualistisk syn på tilværelsen der ondskapens agenter er evige og allmektige liksom Gud. Tvert imot. Det nye testamentets forfattere lærte at bare Gud er evig. Han alene er allmektig og skaper av alle ting. Men dersom menneskers og englers frihet er en realitet - så gir det ingen mening i å spørre om det er en høyere guddommelig hensikt bak deres onde handlinger. Den eneste årsaken er lokalisert hos disse frie individene selv, om enn de er engler eller mennesker (Boyd, s 57).

 

Kommentar #5

Johnny Eskedal

27 innlegg  86 kommentarer

Et nytt teologisk perspektiv

Publisert nesten 7 år siden

Prosessen med å redefinere Guds natur har pågått en viss tid i mer liberale kretser, men uten å ha et bibelsk fundament. Derimot er det den siste tiden blitt stilt spørsmål med de hellenistiske antagelsene om Gud. For eksempel er antagelsen om at Gud er uforanderlig i sine erfaringer og at derfor Gud erfarer helheten av tilværelsen som en tidløs blokk blitt satt under lupen. Vi ser nå et økende antall evangelikale bibelforskere som står for et mer åpent syn på Gud angående Guds forutviten: “ [The open view of God] stresses the contingent, creative, open nature of reality and therefore of God’s experience of reality” (Boyd, s 68).

 

En slik teologisk innfallsvinkel fornekter ikke sannheten om at Gud alene er evig og allmektig og historiens Herre. Derimot hevder et slikt syn at Augustins forståelse av Guds allmakt har sin bakgrunn i neo-platonsk og hellenistisk filosofi og ikke bibelsk. Boyd sier at nettopp av den grunn er det Augustins tilnærming trengs å bli utfordret. 

 

Fra Platon og Aristoteles og den hellenistiske filosofi har kirken arvet kimen til den klassiske forståelsen av Guds allmakt.Boyd skriver: «The church arrived at the notion that God was altogether unmoved, impassible, immutable, nontemporal and purely actual» (Boyd, s 67).Denne forståelsen av Gud var det som undergravde det bibelske krigføringsperspektivet. På bakgrunn av den hellenistiske forståelsen av Guds allmakt ble alle hendelser sett på som et resultat av en guddommelig blåkopi.

 

Dersom det skulle forholde seg slik blir det helt umulig å snakke om åndelig krigføring. For dersom en åndelig krig følger en plan som helt og holdent er kontrollert av den ene part, kan vi ikke snakke om noen virkelig krig. Det var av nettopp denne grunn at ondskapens problem er blitt til et intellektuelt problem. Istedenfor en åndelig motpart som skulle nedkjempes, ble det Gud som alt falt tilbake på.

 

Kommentar #6

Kjell G. Kristensen

120 innlegg  13843 kommentarer

Teologisk innfallsvinkel

Publisert nesten 7 år siden

Johnny Eskedal:

En slik teologisk innfallsvinkel fornekter ikke sannheten om at Gud alene er evig og allmektig og historiens Herre
_____________________________________

Det er bra at teologene kommer med nye innfallsvinkler. Det blir litt mer interessant, ikke hva de selv klekker ut, men på hvilken måte de ser skriftene på. Det er visst ikke gitt mennesker å tolke skriftene på eget grunnlag.

Når det gjelder Guds evige natur om en kan kalle det natur i det hele tatt? For kan en natur vare evig uten at den forandres i det hele tatt? Gud er jo alltid den samme, så fenomen er vel et riktigere ord? Skriften selv kaller det visst en hemmelighet og et mysterium.

Det heter seg at ingen har sett Gud, men den enbårne som er Gud. Gud sender ned sin Sønn og lever i ham her på jorden, for så og ofre seg til døden, deretter oppstandelse for deretter foreta en himmelfart for å forene seg med sin far igjen. Så er de ett igjen. Dette kan skje 7 ganger hvor den rettferdige kan falle og reise seg på nytt igjen. Gud og Sønnen er den samme. Har dette noen innflytelse på evigheten? Hva med skriftens utsagn om fra den ene evighet til neste evighet? Har Gud ordnet et tidsmål på det han kaller evighet?

Fra Mosebøkene kan en lese om Guds lagmodighet hvor han er sen med vrede og rik på miskunn og lar miskunnhet vare i 1000 ledd (det er 35 000 år)

Alt må ha en begynnelse, selv for Gud, men han beskriver seg jo selv for en Gud hvor ingen gud var før ham, han mener selvfølgelig at det ikke var noen gud som ham før ham, men at det kunne være mange guder som ikke var virkelige guder.

At Gud har sin opprinnelse her på jorden er det nok ingen tvil om, hans opprinnelse var av Juda, og hans inntreden skjedde i Teman i Paranfjellet. Så lenge vår jord ikke er beskrevet som evig, er heller ikke Gud evig, men oppstod av tørr jord. Forløperen til hans sønn var jo Adam og han var på ingen måte verken udødelig, åndelig eller god?

Det ondes problem består i at jorden og Guds ord skulle renses som sølv i en smeltedigel, like mange ganger som den rettferdige kunne reise seg, mens de urettferdige subler i det som er ondt.

Kommentar #7

Toril Søland

119 innlegg  1478 kommentarer

Det er flere sider av samme sak.

Publisert nesten 7 år siden
Johnny Eskedal. Gå til den siterte teksten.
Skriften lærer derimot at Gud hater det onde (Sal 5:6) og nettopp av den grunn er det Gud er hellig (Sal 45,8; Ord 8,13). Hvordan kan det da ha seg at Gud skulle godta eller ønske det han hater som en ingrediens i sin guddommelige plan?

Gud sier også om seg selv :

"jeg er Herren, og det er ingen annen, jeg som er lysets opphav og mørkets skaper, som gir lykken og skaper ulykken; jeg, Herren, gjør alt dette. (Esaias 45:5-7)"

Vår teologi henter oftest "årsak og hensikt" fra "forståelsen av Guds frelsesplan", og holder sjelden dette sammen med forståelsen av "Gud som skaper".

I Rom br. 1 kap sier Paulus at detskapte viser oss alt vi kan vite om Gud: "Hans usynlige vesen, både hans evige kraft og hans guddommelighet, er synlig fra verdens skapelse av......."

I det skapte, når lyset er, blir mørket borte. Vi ser og bedømmer alt i lyset, og det er i lyset vi ser skyggene.

Vår åndeliggjøring av disse fenomener er god og rett, men det må ikke føre til at vi forkaster den fysiske kunnskapen. Det er det fysiske som vitner om det åndelige.

Er lyset dårlig fordi man sterkere kan skille ut mørket?

Er ikke lyset godt, og mørket bare mangel på lys?

Kommentar #8

Thor Dahlberg

36 innlegg  822 kommentarer

GUD var før alt det synlige skapte.

Publisert nesten 7 år siden
Kjell G. Kristensen. Gå til den siterte teksten.
Så lenge vår jord ikke er beskrevet som evig, er heller ikke Gud evig, men oppstod av tørr jord. Forløperen til hans sønn var jo Adam og han var på ingen måte verken udødelig, åndelig eller god?

Og eksisterer like godt uten jorden.

Og var før alt det fysiske skapte, som var noe helt nytt, så englene jublet av fryd.

Jesus fortalte oss sannheten om hans usynlige kjærlige FAR, og pekte på GT. som forteller oss om denne verdens synlige gud/djevel.

Som skapte helvete på vår jord, med 613 motstridende lover.

Hva feiler det mennesker som har elsket GT. djevelske gud i 6000 år?

Kommentar #9

Kirsten Schei

17 innlegg  1008 kommentarer

Helt riktig Toril

Publisert nesten 7 år siden
Toril Søland. Gå til den siterte teksten.
Vår teologi henter oftest "årsak og hensikt" fra "forståelsen av Guds frelsesplan", og holder sjelden dette sammen med forståelsen av "Gud som skaper".

Det er her mange av våre teologer kommer til kort i sin teologiske lærdom de mener vi skal "tro" Men om vi virkelig tror Gud som både Far og Skaper av alt og alle. får vi et helt annet perspektiv enn *Det ondes problem*

Som vi vet lar Gud det regne over både gode og onde .alle får ...... når man selv er mor eller far, er det ikke vanskelig å forstå. 

Gud er alles far.Både Herren Kristus, din og min  og Lucifers far, selv om vi tilskriver ondskap han og hans engler er ikke det ensbetydende med at Gud ikke elsker også Lucifer .

Hvordan kan kjærlighet ( som Gud består av ) ikke elske? Hvorfor ber Herren oss elske våre fiender?... jo... hva vet vi ? kan hende tilogmed Lucifer får tilgivelse?

Tenk over Herrens ord: Hver den som tror på meg skal aldri i evighet gå fortapt,men ha evig liv.

Når Lucifer da er Herrens "motstander" er det helt klart at han tror på Gud Herren. Man  har da ikke behov for å være motstander/opponent overfor noen man ikke tror finnes?

Da kan det være lurt å huske Jesu løfte, og bud om å elske våre fiender fordi vi må forstå at våre fiender også er Guds barn.

Mao: Gud er alles skaper og elsker alle sine barn, noen er slemme andre snille. Men de er alle Guds barn. 

Enkelt og greit....

Mvh Kirsten

Kommentar #10

Kjell G. Kristensen

120 innlegg  13843 kommentarer

Tiden flyttes, jorden er den samme, men resettes og Gud er nå foran alt det skapte

Publisert nesten 7 år siden

Thor Dahlberg:

Og eksisterer like godt uten jorden.

Og var før alt det fysiske skapte, som var noe helt nytt, så englene jublet av fryd.
_____________________________________________________________________

Bibel en er skrevet i lignelser Thor, jorden er ikke jorden og havet er ikke havet, de er metaforer. Det er umulig å samle alt vann på ett sted for så å kalle det hav. Og hav løper vanligvis ikke, Salm.114.5: Hva har hendt deg, hav, siden du flykter, siden du snur og renner tilbake… Jordan, siden dere hopper som værer, dere fjell,
og som lam, dere hauger?

Du bør straks se etter hva og hvem Gud forbannet og hvorfor. Svaret om jorden ligger nemlig her. 1.Mos.4.11: Forbannet er du! Nå skal du være bannlyst fra den jorden som åpnet munnen og tok imot din brors blod fra din hånd.

Gud snakker ikke om jorden som planet, men det jordstykket/ landet som gjorde dette. 1.Mos.9.24: Da Noah våknet av rusen og fikk vite hva den yngste sønnen hadde gjort mot ham, 25 sa han: «Forbannet er Kanaan! For sine brødre skal han være den laveste blant slaver!»

Denne jorden var det som ble tatt av vannflommen, men det var ingen vannflom, men en bølge med trengsel (Salm.32.6) Og jorden som planet levde videre. - Jorden var øde og tom Jer.4.23...v26: Jeg så, og se! – fruktbart land var blitt til ørken, alle byer var revet ned av Herren, av hans brennende vrede 27 Så sier Herren: Hele landet skal legges øde, men jeg skal ikke gjøre ende på det.

Men riktig som du skriver, han gjenskapte alt ved å resette tiden baklengs. (2.Kong.20.9-11) Og han ble derfor før det skapte ved at det var han som gjorde det, ble han før alt det han hadde resett. 

Mest leste siste måned

Sårbar og synlig
av
Ragnhild Mestad
29 dager siden / 2922 visninger
Behov for et blikk i speilet?
av
Shoaib Sultan
17 dager siden / 1123 visninger
Kristnes omtale av president Trump.
av
Kjell Tveter
rundt 1 måned siden / 859 visninger
Minner fra en sommerkirke
av
Anita Reitan
10 dager siden / 623 visninger
Full krise i Mali
av
Hilde Frafjord Johnson
15 dager siden / 587 visninger
Drømmen om tempelet
av
Joav Melchior
rundt 1 måned siden / 526 visninger
Brokete Brasil
av
Hildegunn Marie Tønnessen Seip
8 dager siden / 473 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere