Elin Ørjasæter

26

Veien ut av bokstavmørket

Skoleresultatene blant innvandrerbarn er en tikkende bombe under velferdsstaten.

Publisert: 16. sep 2013

I flere Oslo-skoler leser mange elever så dårlig norsk at de vil bli skoletapere resten av livet. Det er innvandrerbarna vi snakker om, men de ble ikke noe hett tema i valgkampen. Det burde de vært.

Hele femti prosent av femteklassingene ved sju barneskoler i Oslo leser så dårlig at det gir dem problemer ved læring i andre fag. På landsbasis er det samme tallet 25 prosent. På ungdomsskolen varierer norsk-karakteren fra 3,9 på vestkantskolene med færrest innvandrere til 2,9 på østkantskolene med flest innvandrere. I matte er snittet på henholdsvis 4,0 og 2,8 for de samme skolene.

Ikke bra. Integreringen går med andre ord ikke særlig bra. De synlige suksesshistoriene om pakistansknorske leger, advokater og journalister er representative for en generasjon. Men deres foreldre kom på 70-tallet, da innvandrerne var få i antall. Barna deres lekte med norske barn. De lærte norsk.

Somalisknorske Fahad Awaleh er født i 1977 og hadde bare norske venner på Rommen skole i Stovner bydel. Gutten endte med doktorgrad fra BI.  «Jeg tror det gikk så bra med meg og brødrene mine faglig fordi vi gikk på skole og var i miljøer med stort sett nordmenn», sier Fahad I dag. «Jeg er overbevist om innvandrerungdom som risikerer å bare være sammen med hverandre starter med et læringshandikap om ikke grep tas nå». 

«Bokstavmørkret. «De lever i bokstavmørket» skrev Kadra Yusuf i Aftenposten sist lørdag, om den voksende analfabetismen i Norge. Ifølge en rapport fra VOX (nasjonalt organ for kompetansepolitikk), har en fjerdedel av de asylsøkerne som kommer nå, ingen eller svært mangelfull grunnskole. En forsker ved Statistisk Sentralbyrå sier at kunnskapen om analfabetisme i Norge er «et svart hull». 

Vi snakker om selve forutsetningen for å klare seg i et moderne samfunn. Finansavisen skrev for en knapp uke siden at hver somaliske innvandrer i snitt koster Norge ni millioner kroner. Irakere og afghanere ligger som nummer to og tre på kostnadslista men også pakistanere har lav yrkesaktivitet, slik at de blir dyre nasjonaløkonomisk sett.

Livsvarig trygd. Folk som ikke kan lese, ender med stor sannsynlighet på livsvarig trygd av et eller annet slag. Vi har nemlig ikke jobber som passer for analfabeter. Når barna til de mange nyankomne også blir dårlige til å lese, så er det et sikkert tegn på et nasjonaløkonomisk kommende kjempeproblem.

Vi må ta ansvar for de vi allerede har tatt inn i dette vesle landet. Innvandrernes barn må få intensiv og god opplæring i en offentlig skole. Vi må diskutere bussing og få slutt på fritt skolevalg for å få blandet opp elevmassen på hvite og brune barneskoler. 

Lærereryrket må vesentlig opp i lønn og prestisje. Det samme gjelder førskolelærerne. Først når de aller flinkeste velger disse jobbene, vil barn med et vanskelig utgangspunkt få den sjansen de fortjener. Og som også den norske velferdsstaten er helt avhengig av at de får, dersom velferdsstaten skal bestå.

Stramme inn. I tillegg bør vi stramme til innvandringen radikalt. Å slippe inn mennesker som ikke har mulighet til å klare seg i et moderne høyteknologisk samfunn, det går bare ikke. Vi må rydde i huset før vi slipper inn flere gjester. 

På Hersleb skole har 94 prosent av elevene utenlandsk bakgrunn. De såkalte minoritetene er slett ikke minoriteter her. De er den store, solide majoritet og de få hvite søker seg vekk.

Hvis vi foretrekker større klasseskiller og en dårligere velferdsstat, så kan vi fortsette å kombinere høy innvandring med en skole som ikke lærer barna å lese. Men hvis vi ikke vil ha det, så må vi stoppe innvandringen fra de landene der resultatene er dårligst. Og samtidig sette inn alle krefter på de som allerede er her. Dagens innvandrerbarn må lære å lese, skrive og regne like godt etnisk norske barn. 

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND-SPALTEN «GJEST» FREDAG 12.09.2013

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Ole Jørgen Anfindsen

172 innlegg  2072 kommentarer

Et alvorlig problem

Publisert rundt 7 år siden

Det sier seg selv at ulike folk, med utgangspunkt i ulike ideologier, vil komme til ulike konklusjoner når det gjelder hva som bør gjøres på dette området. Det ser ut til å være svært langt igjen før det evt blir noen konsensus om at vi nå har (og lenge har hatt) en innvandring som er såpass høy at integreringen ikke klarer å holde tritt. Altså blir det formodentlig business as usual i mange år ennå før det blir noen bred enighet om at dagens innvandringspolitiske regimer ikke er bærekraftig. Og da bruker jeg ordet 'bærekraftig' i den konkrete betydningen sustainable (in the long run)

Det burde likevel være mulig å oppnå bred enighet om at det er et alvorlig problem at store deler av innvandrerkullene vokser opp uten å lære tilstrekkelig god norsk. Eller er det noen som vil protestere også på dette? 

Kommentar #2

Andre Sæteren

0 innlegg  44 kommentarer

Oppgitt

Publisert rundt 7 år siden
Politikere snakker om at det trengs ressurser til integreringstiltak for å sørge for at innvandrerbarn lærer norsk. Problemet er at mange av disse dyre tiltakene har liten virkning. Det er ikke penger innvandrere trenger. De trenger et norsk miljø å integreres i. Å sørge for at innvandrerbarn vokser opp i et norskspråklig miljø er den billigste integreringen som finnes. De som vokser opp med norsk rundt seg, får norsk som morsmål med samme ferdighetsnivå som etniske nordmenn som vokser opp i blendahvite områder. Å ikke kreve samme språkferdighetsnivå av innvandrere født i Norge som av etniske nordmenn er rasisme. Bussing av innvandrerbarn fra innvandrerområder til blendahvite områder kan ha en viss effekt, men å ta bussen hver dag for å gå på skole er ikke det samme som å leve i et norskspråklig miljø. Altfor mange innvandrere på for kort tid er problemet i Norge, ikke mangel på penger til integreringstiltak.
Kommentar #3

Knut Nygaard

488 innlegg  6965 kommentarer

Publisert rundt 7 år siden

Har du fra barnsben vært med på khatdyrking eller sittet i sjappeskuret og skrevet kvitteringer istedenfor å gå på skole, så kan overgangen bli voldsom ved ankomst hit i tenårene.  Det å komme som en ungdom fra omgivelser hvor en tross alt funket - var ansett i sitt miljø og hadde det en  trengte - noen fjærkre og noen dyr - til å komme hit hvor alt skal gå gjennom skolebenken og hodet byr for mange på store utfordringer.

Det samme hvis du kommer fra et miljø der det er forventet av deg at du skal kaste stein på noen - du skal slåss og være aggressiv - du skal ha et kvinnefiendtlig syn og se på jenter som objekter - så er det og en lang vei å gå for terapeutisk å innta sin plass i det norske samfunn.

Hvis du har gått på skole, men ikke dine foreldre - de er analfabeter - så er det og et minus i prosjektet.  Likeså hvis dine foreldre bare ser på kanaler fra gamlelandet - omgås mennesker fra gamlelandet og bare tenker på og nærmest befinner seg i .. gamlelandet.

Mange av de som setter sine ben på norsk jord har i seg en selvrespekt og selvhjulpenhet som blir ødelagt i møte med vårt overdådige velferdsapparat.  Men- de lærer fort.  De går fra selvhjulpenhet til avhengighet og ofte er foreldregenerasjonen tapt bak velferdsordningene.  Så er det barna.  Hva skal de læres opp til som de ikke allerede ser at foreldrene har lært og blitt en fornøyd del av?

Jo, intergrering er så mangt - og det er minst toveiskommunikasjon, men en gjest må selv bidra i proskjektet - finne seg selv i det norske landskapet og være til stede gjerne mellom to kulturer på en måte som gjør at Mangfoldsprosjektet helst står seg.

Jeg, en barneverner, har opplevd at unge ber om å bli tatt fra sine egne for å komme inn i det samfunnet de har havnet opp i - men som de er engstelig at de aldri vil evne å bli en produktiv og selvstendig del av.  Vi i barnevernet besitter desverre ikke integreringstiltak, men dette grenser....

Kommentar #4

Sigmund Voll Ådnøy

138 innlegg  1622 kommentarer

Ni millioner over hvor lang tid? Øvrig kilde?

Publisert rundt 7 år siden
Elin Ørjasæter. Gå til den siterte teksten.
Finansavisen skrev for en knapp uke siden at hver somaliske innvandrer i snitt koster Norge ni millioner kroner. Irakere og afghanere ligger som nummer to og tre på kostnadslista men også pakistanere har lav yrkesaktivitet, slik at de blir dyre nasjonaløkonomisk sett.

Viser til det siterte. For hvor langntidsperiode koster én person Den norske stat ni millioner, det beløp du skriver at Finansavisen oppga? Og hva var Finansavisens kilde for dette beløpet og for de andre angivelige faktum om hvem som er "dyre nasjonaløkonomisk sett"?

Jeg er enig med deg i at det er blitt et problem at vi har fritt skolevalg. Du peker på noen viktige utfordringer, og du kan ha et godt forslag når det gjelder bussingen.

Du skrev også:

"Hele femti prosent av femteklassingene ved sju barneskoler i Oslo leser så dårlig at det gir dem problemer ved læring i andre fag. På landsbasis er det samme tallet 25 prosent. På ungdomsskolen varierer norsk-karakteren fra 3,9 på vestkantskolene med færrest innvandrere til 2,9 på østkantskolene med flest innvandrere. I matte er snittet på henholdsvis 4,0 og 2,8 for de samme skolene."

Jeg savner en kilde også for dette - spesielt når det gjelder påstanden om at "hele femti prosent av femteklassingene ved sju barneskoler i Oslo leser så dårlig at det gir dem problemer ved læring i andre fag"? Det kan hende at det stemmer, men det er vanskelig å ta stilling til en slik påstand eller lage noe drama ut av den når man ikke aner hvor den kommer fra. Hvis den kommer ut fra en måling vha. lesetester og nasjonale prøver, bør man være forsiktig med å hevde den. Faktisk kan man si at det fins en hel del i skolesystemet og av elevers leseferdigheter og andre ferdigheter som man ikke kan måle. Torger Ødegård og "områdedirektørene" i Oslo-skolen ser dog kanskje annerledes på det enn jeg ... Noen er gladere i måling og resultatpress enn andre.

Kommentar #5

Lars Randby

159 innlegg  5721 kommentarer

Ja slik blir det

Publisert rundt 7 år siden
Elin Ørjasæter. Gå til den siterte teksten.
I flere Oslo-skoler leser mange elever så dårlig norsk at de vil bli skoletapere resten av livet.

Dette er jo Høyre og Frp styrt kommune og skolepolitikken i Oslo er jo Høyres hjertebarn. Så det er vel ikke så rart at disse partiene ikke ville ta opp  dårlige resultater ved egne skoler i valgkampen. 

Kommentar #6

Tom Eivind Koveland

5 innlegg  314 kommentarer

Hysj, hysj ....ømtålig tema!

Publisert rundt 7 år siden

Akademia er proppfull av folk som vet at Ørjaseters påstander er riktige, men som nekter å innrømme det. Dette skal forbigås i stillhet i håp om at folk overser hele greia, hvilket flesteparten også gjør. Helt til problemet rammer dem selv. Da flytter de. Men å innrømme at dette et et problem skapt av innvandringen? ALDRI!

Dette kan man enkelt se på antall kommentarer til denne tråden. Nesten ingen.

Taushet, taushet.... det er tingen.

Og slik går no dagan.......

 

Kommentar #7

Torill Born

296 innlegg  1335 kommentarer

Hva med livslang læring. Ting tar tid

Publisert rundt 7 år siden

Om de blir eldre og går ut av skolen kan de ta til seg kunnskap utenom skolen både ved generelle norsk-studier - fordype seg i dette - og senere de fag de måtte ønske å fordype seg i. De trenger kanskje 15 år på folkeskole-undervisning. ALLE er jo forskjellige - både norske og innvandrere. Hovedsaken er at de lærer ordentlig det de ønsker å utdanne seg til.

At de blir utdannet på LIKE TRINN tror jeg kan være en umulig oppgave når vi ser den skjeve demografien. Norske flytter jo vekk fra innvandrer-tette områder hvis norske foreldre føler deres barn ikke får det lærings-grunnlaget de skulle hatt. Og da forøkes jo problemene.

 

MEN det er ikke umulig å endre situasjonen. Innvandrer-barna vil bare ha mer tid - med tiden - til å lære norsk - så slik tror jeg nå en gang det vil gå seg til. Jeg er mer skeptisk til den sosial-psykologiske biten at det blir et mer segregert skille pga at man føler seg identisk med grupper, og DET er jo ikke et ukjent fenomen, slik føler jeg jo selv.

Kommentar #8

Lars Randby

159 innlegg  5721 kommentarer

Taushet til de tause

Publisert rundt 7 år siden
Tom Eivind Koveland. Gå til den siterte teksten.
Taushet, taushet.... det er tingen.

Det kan jo være på sin plass å se på trådstarters innlegg. Hun er en blogger som ikke selv deltar i debatten. Grunnen til dette har jeg ikke peiling på. Men slike bloggere som til stadighet dukker opp på debattsier gir ikke mye lyst til å svare på trådene. Til det er det nok av gode tråder av debattanter som ikke bare skriver åpnigsinnlegg men som også følger opp ved å debattere videre på egne tråder.

Trådstarter har sikker mye å komme med men neppe mer enn andre selv om hun sikkert mener selv at det ikke er riktig.

Jeg har en strek tro på at de som ikke tør stå i debatter heller ikke er mye å bruke tid på. Dog kan jeg forstå at mange nok er litt engstelige for å bli revet ned fra pidestalen om de skulle måtte følge opp egne skriverier og meninger. Muligens derfor man sjeldent ser aktive politikere eller næringslivsledere på kommentarsiden i debattfora.  

Kommentar #9

Sigmund Voll Ådnøy

138 innlegg  1622 kommentarer

Publisert rundt 7 år siden
Torill Born. Gå til den siterte teksten.
Om de blir eldre og går ut av skolen kan de ta til seg kunnskap utenom skolen både ved generelle norsk-studier - fordype seg i dette - og senere de fag de måtte ønske å fordype seg i. De trenger kanskje 15 år på folkeskole-undervisning. ALLE er jo forskjellige - både norske og innvandrere. Hovedsaken er at de lærer ordentlig det de ønsker å utdanne seg til.

At de blir utdannet på LIKE TRINN tror jeg kan være en umulig oppgave når vi ser den skjeve demografien. Norske flytter jo vekk fra innvandrer-tette områder hvis norske foreldre føler deres barn ikke får det lærings-grunnlaget de skulle hatt. Og da forøkes jo problemene.



MEN det er ikke umulig å endre situasjonen. Innvandrer-barna vil bare ha mer tid - med tiden - til å lære norsk - så slik tror jeg nå en gang det vil gå seg til. Jeg er mer skeptisk til den sosial-psykologiske biten at det blir et mer segregert skille pga at man føler seg identisk med grupper, og DET er jo ikke et ukjent fenomen, slik føler jeg jo selv.

Her var jeg enig med deg i mye, Torill Born - spesielt i det første avsnittet.

Det kan være lett å se seg blind på skolesystem og hva man lærer i grunnskolen. Livet er lenger og har flere muligheter enn som så - for de aller fleste.

Mest leste siste måned

Tåkelagt
av
Liv Osnes Dalbakken
rundt 1 måned siden / 3448 visninger
Sover heile regjeringa?
av
Lisbeth Marie Austnes
12 dager siden / 1225 visninger
Nei, Lægdene, vi er ikke i mot kvinner
av
Mikael Bruun
rundt 1 måned siden / 959 visninger
Når fest blir dom
av
Kristine Sandmæl
18 dager siden / 883 visninger
Er jeg rett kalt prest?
av
Julie Schjøth-Jovik
10 dager siden / 815 visninger
Takk og farvel, KrF
av
Kristofer Olai Ravn Stavseng
10 dager siden / 627 visninger
Det viktigste er et godt arbeidsmiljø
av
Martin Enstad
22 dager siden / 561 visninger
Kristnes omtale av president Trump.
av
Kjell Tveter
3 måneder siden / 490 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere