Verdidebatt

Veien ut av bokstavmørket

Skoleresultatene blant innvandrerbarn er en tikkende bombe under velferdsstaten.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

I flere Oslo-skoler leser mange elever så dårlig norsk at de vil bli skoletapere resten av livet. Det er innvandrerbarna vi snakker om, men de ble ikke noe hett tema i valgkampen. Det burde de vært.

Hele femti prosent av femteklassingene ved sju barneskoler i Oslo leser så dårlig at det gir dem problemer ved læring i andre fag. På landsbasis er det samme tallet 25 prosent. På ungdomsskolen varierer norsk-karakteren fra 3,9 på vestkantskolene med færrest innvandrere til 2,9 på østkantskolene med flest innvandrere. I matte er snittet på henholdsvis 4,0 og 2,8 for de samme skolene.

Ikke bra. Integreringen går med andre ord ikke særlig bra. De synlige suksesshistoriene om pakistansknorske leger, advokater og journalister er representative for en generasjon. Men deres foreldre kom på 70-tallet, da innvandrerne var få i antall. Barna deres lekte med norske barn. De lærte norsk.

Somalisknorske Fahad Awaleh er født i 1977 og hadde bare norske venner på Rommen skole i Stovner bydel. Gutten endte med doktorgrad fra BI.  «Jeg tror det gikk så bra med meg og brødrene mine faglig fordi vi gikk på skole og var i miljøer med stort sett nordmenn», sier Fahad I dag. «Jeg er overbevist om innvandrerungdom som risikerer å bare være sammen med hverandre starter med et læringshandikap om ikke grep tas nå».

«Bokstavmørkret. «De lever i bokstavmørket» skrev Kadra Yusuf i Aftenposten sist lørdag, om den voksende analfabetismen i Norge. Ifølge en rapport fra VOX (nasjonalt organ for kompetansepolitikk), har en fjerdedel av de asylsøkerne som kommer nå, ingen eller svært mangelfull grunnskole. En forsker ved Statistisk Sentralbyrå sier at kunnskapen om analfabetisme i Norge er «et svart hull».

Vi snakker om selve forutsetningen for å klare seg i et moderne samfunn. Finansavisen skrev for en knapp uke siden at hver somaliske innvandrer i snitt koster Norge ni millioner kroner. Irakere og afghanere ligger som nummer to og tre på kostnadslista men også pakistanere har lav yrkesaktivitet, slik at de blir dyre nasjonaløkonomisk sett.

Livsvarig trygd. Folk som ikke kan lese, ender med stor sannsynlighet på livsvarig trygd av et eller annet slag. Vi har nemlig ikke jobber som passer for analfabeter. Når barna til de mange nyankomne også blir dårlige til å lese, så er det et sikkert tegn på et nasjonaløkonomisk kommende kjempeproblem.

Vi må ta ansvar for de vi allerede har tatt inn i dette vesle landet. Innvandrernes barn må få intensiv og god opplæring i en offentlig skole. Vi må diskutere bussing og få slutt på fritt skolevalg for å få blandet opp elevmassen på hvite og brune barneskoler.

Lærereryrket må vesentlig opp i lønn og prestisje. Det samme gjelder førskolelærerne. Først når de aller flinkeste velger disse jobbene, vil barn med et vanskelig utgangspunkt få den sjansen de fortjener. Og som også den norske velferdsstaten er helt avhengig av at de får, dersom velferdsstaten skal bestå.

Stramme inn. I tillegg bør vi stramme til innvandringen radikalt. Å slippe inn mennesker som ikke har mulighet til å klare seg i et moderne høyteknologisk samfunn, det går bare ikke. Vi må rydde i huset før vi slipper inn flere gjester.

På Hersleb skole har 94 prosent av elevene utenlandsk bakgrunn. De såkalte minoritetene er slett ikke minoriteter her. De er den store, solide majoritet og de få hvite søker seg vekk.

Hvis vi foretrekker større klasseskiller og en dårligere velferdsstat, så kan vi fortsette å kombinere høy innvandring med en skole som ikke lærer barna å lese. Men hvis vi ikke vil ha det, så må vi stoppe innvandringen fra de landene der resultatene er dårligst. Og samtidig sette inn alle krefter på de som allerede er her. Dagens innvandrerbarn må lære å lese, skrive og regne like godt etnisk norske barn.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND-SPALTEN «GJEST» FREDAG 12.09.2013

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt