Leif Lysvik

43

Morna, Jens var starten på slutten for FrP makt i regjering

Siv Jensens primalhyl «Morna, Jens» var nok spikeren i kista for FrPs drøm om regjeringssamarbeid

Publisert: 15. sep 2013

I 40 år har FrP samlet oppslutning med syt, kritikk og egoisme. Selve den bærende ideen med FrP er at vi skal betale mindre i skatt og avgifter – mens vi skal få mer. Som en enorm overkapasitet av sykehjem, overkapasitet av sykehussenger, billigere mer tilgjengelig alkohol, mer fart og mindre kontroll på veiene. Konstant mistro til alle mennesker som ikke i sjette generasjon er blond og blåøyd – og syting om at Norge bruker penger på u-hjelp og bistand.

Selv om 84 % av Norges befolkning er helt fremmed for disse politiske verdiene framstår Siv Jensen hun hadde vunnet valget og fått  blankofullmakt til å avskaffe politiske verdighet og anstendighet. I ekstase roper hun «morna, Jens» og hun tror tydeligvis at hun har vunnet valgt. Hvorfor har  ingen fortalt henne at hun har tapt 12 stortingsrepresentanter og gått tilbake 6,6 % i forhold til valget i 2009. Det er et parti som framstår helt useriøst, som ikke engang tar inn over seg at verden største utfordring - menneskeskapte klimaproblem.


I morgen setter de fire partier seg sammen for å sondere muligheten får å danne regjering, og for å styre Norge. Det blir nok en ny blåmandag for FrP - for FrPs verdier er uforenelig med konservative/ sentrumsorientert verdier og politiske idealer.

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Leif GuIIberg

72 innlegg  6375 kommentarer

Hylet

Publisert rundt 7 år siden
Leif Lysvik. Gå til den siterte teksten.
Siv Jensens primalhyl «Morna, Jens» var nok spikeren i kista for FrPs drøm om regjeringssamarbeid

Den slående diskrepansen mellom Erna Solbergs tale valgnatten med behørig ros til fratredende statsminister Jens Stoltenberg og Siv Jensens "primalhyl" og totale mangel mangel på ditto illustrerer på en fortreffelig måte det store svelget som finnes mellom Høyre og FrP.

Kommentar #2

Knut Nygaard

488 innlegg  6965 kommentarer

Prinsippprogrammet

Publisert rundt 7 år siden

ligger i bunnen - ikke et gledesutbrudd som Jensen lenge har sett fram til - det er ... en ytring.  Det hjelper dessverre lite at du og andre forsøker å forstørre denne i frykt for et Frp med regjeringsmakt.

Ideologisk grunnlag 

Fremskrittspartiets ideologiske grunnlag, liberalismen, tar utgangspunkt i at folk selv er bedre i stand enn politikerne til å bestemme hva som er best for seg og sine. Vi tror ikke at formynderi og sentraldirigering er egnet til å skape velstand eller lykke for enkeltmennesket. Ettersom ethvert menneske er unikt, kan man ikke finne én fellesskapsløsning som passer alle. Vi ønsker derfor mer individuell frihet og ansvar for enkeltmennesket. 

Frihet for enkeltmennesket forutsetter at den enkelte selv i større grad tar ansvaret for seg selv og sine egne handlinger. Vårt menneskesyn baserer seg på en overbevisning om at enkeltmennesket har evner til å styre seg selv og ta konsekvensene av egne valg. Generelt sett er det også viktig at den enkelte har en følelse av personlig ansvar for sine handlinger. Dette betyr at folk flest bør få en større anledning til å ta vare på seg selv og sin familie med et minimum av statlig kontroll og styring. Det innebærer også at gale valg, som kriminell virksomhet, vil fåstørre konsekvenser enn i dag. 

Et liberalt menneskesyn bygger på at alle mennesker er forskjellige og skal vises verdighet. Dette må også gjenspeiles i behandlingen av mennesker som mottar offentlige tjenester. Den beste måten å ivareta 

menneskers ulike behov på er ved å la dem få valgfrihet til å avgjøre hvem som skal yte tjenester de får innvilget. Dette betyr blant annet at alle mennesker som mottar offentlige tjenester, skal få respekt for sine individuelle valg, og ikke umyndiggjøres. 

Fremtidens velferd er avhengig av nytenkning og vilje til å arbeide for å produsere verdier. Dette kan kun virkeliggjøres ved at enkeltmenneskers skaperevne slippes fri. Uten arbeidstakere og arbeidsgivere, de som fremstiller varer og tjenester, ville det heller ikke vært noe å fordele eller forbruke. Det politiske ansvaret for å øke velstandsnivået i samfunnet bør derfor ligge nettopp i å sørge for ikke å legge hindringer i veien for gründere, bedrifter og andre som skaper arbeidsplasser. 

Vi ønsker grenser for politikk. Statens rolle er i vårt idealsamfunn begrenset. Statlig makt er nå svært 

konsentrert på få hender. Dette er en trussel for mangfoldet og maktfordelingen i samfunnet. 

Maktkonsentrasjon i det offentlige gjør det også mer attraktivt å skaffe seg posisjoner i statsapparatet enn selv å jobbe for å skape verdier. Makt bør overføres fra politikerne til folk flest. Dette vil vi gjøre ved å la innbyggerne beholde mer av sine egne skattepenger, og gjennom å overlate flere av det offentliges 

oppgaver til enkeltmennesker, privat virksomhet og frivillige organisasjoner. Bare slik kan man skape et 

samfunn som sikrer valgfrihet, respekt og muligheter for alle mennesker. 

Fremskrittspartiets prinsipper 

Fremskrittspartiet er et liberalistisk folkeparti. Det bygger på Norges grunnlov, norsk og vestlig tradisjon og kulturarv, med basis i det kristne livssynet og humanistiske verdier. 

Hovedmålet er sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep. Det fundamentale i vårt 

samfunnssyn er troen på, og respekten for, det enkelte menneskets egenart og retten til å bestemme over eget liv og økonomi. Enkeltmennesket er, sammen med familien og eiendomsretten, det grunnleggende i samfunnet. 

Vi tar sterk avstand fra forskjellsbehandling av mennesker basert på kjønn, religion eller etnisk 

opprinnelse, og vi vil verne om de rettighetene som Grunnloven legger opp til; som eiendomsrett, 

næringsfrihet, den personlige frihet, ytringsfrihet, trosfrihet og organisasjonsfrihet. 

Det offentliges makt må begrenses, slik at individets rettigheter og handlefrihet bevares. Det offentlige 

skal ikke ta på seg oppgaver som like godt kan løses av enkeltpersoner, bedrifter og organisasjoner. 

3

Vi vil bruke statlig differensiert stykkprisfinansiering av offentlig finansierte tjenester som et viktig 

virkemiddel for å flytte makt fra politikere og byråkrati til innbyggerne. 

Vi tar avstand fra enhver form for totalitær og autoritær statsmakt eller ideologier som sikter mot dette, og stiller oss svært kritiske til enhver overføring av myndighet fra borgernetil det offentlige. 

Vår politikk bygger på folkestyre, med desentralisert politisk makt og avgjørelse i folkevalgte organer, samt å lovfeste bindende folkeavstemninger som en del av vårt konstitusjonelle system. De politiske nivåer begrenses til kommune og stat. 

Markedsøkonomi for velstand og et fritt næringsliv 

Fremskrittspartiet bygger sin økonomiske politikk på markedsøkonomi. Forutsetningene for 

markedsøkonomi er et fritt og uavhengig næringsliv som har fri flyt av varer og tjenester, fri tilgang til 

markedene og ingen særbehandling eller konkurransehindrende avtaler. For å være et attraktivt land for 

næringsetablering må Norge ha stabile rammebetingelser med minst mulig byråkrati og skjemavelde. 

Markedsøkonomi forutsetter også frihandel mellom landene. Fremskrittspartiet vil fjerne import- og 

eksportrestriksjoner og andre handelsbarrierer. Frihandel og markedsøkonomi er forutsetninger for å 

fjerne fattigdom gjennom økonomisk vekst, å utnytte ressursene optimalt samt å holde pris- og 

kostnadsveksten lav. 

Vi ønsker å premiere innsats og arbeidsvilje. Lavere skatter og avgifter er, sammen med et mer fleksibelt arbeidsliv, de beste virkemidlene for å få et effektivt og velfungerende arbeidsmarked. Vi ønsker et effektivt, sosialt sikkerhetsnett for dem som ikke har mulighet til å leve av egen inntekt, men det må alltid lønne seg å arbeide fremfor å motta offentlige ytelser. Det må innføres et skattesystem som skal være enkelt å forstå, stimulere til innsats og bidra til mindre byråkrati. Ideelt sett bør skattesystemet bestå av et høyt bunnfradrag og en flat prosentsats over dette. Det totale skattetrykket må være lavest mulig og særavgifter må fjernes dersom de ikke har en spesiell begrunnelse og er øremerket. 

Fremskrittspartiet vil vurdere effekter og konsekvenser av dagen arbeidsgiveravgift. En eventuell 

reduksjon i arbeidsgiveravgiften vil kunne bidra til økt sysselsetting og økt verdiskaping. 

Bedrifter og virksomheter eies og drives best av private og profesjonelle, og det må legges til rette for 

privat eierskap. Det offentliges eierskap må enten ha en finansiell eller politisk begrunnelse, og eierskapet må organiseres slik at det blir et skille mellom politikk og profesjonell eierskapsforvaltning. Statens rolle som lovgiver, kunde, eier, regulator, skattlegger og dømmende maktkan fort sammenblandes dersom disse rollene ikke er klart atskilt. 

Bedrifter og næringsvirksomhet skal behandles likt og klare seg selv uten subsidier eller 

forskjellsbehandling. Regler, rammer og skattesystem må være forutsigbare og ukompliserte. 

I tillegg må hensyn til forsyningssikkerhet og beredskap legges til grunn for enkeltnæringer. 

Et lands velstand er hovedsakelig et resultat av enkeltmenneskers daglige innsats i produktiv virksomhet. 

Arbeid er også et vesentlig grunnlag for allmenn trivsel. Fremskrittspartiet mener at det først og fremst er den enkeltes oppgave å skaffe seg arbeid, basert på egne forutsetninger og utdanning, samt markedets behov for arbeidskraft. 

Arbeids-, lønns- og ansettelsesavtaler fungerer best dersom disse oppnås ved enighet mellom 

arbeidstakerne og arbeidsgiverne i de enkelte bedrifter. Et slikt system vil bidra til at bedrifter bedre 

tilpasses opp- og nedgangstider. Det vil også være i de ansattes interesse å bidra til sikring av 

arbeidsplasser i Norge gjennom midlertidige endringer av lønns- og arbeidsbetingelser. Gjennom 

bedriftsmessige oppgjør vil lønningene i større grad tilpasses bedriftenes inntjeningsevne og føre til en 

4bedre risikofordeling mellom arbeid og kapital. 

Sysselsettingen må i hovedsak konsentreres om verdiskapende arbeid, noe som best ivaretas i et liberalt arbeidsmarked. Et fritt arbeidsmarked fungererimidlertid ikke godtså lenge monopollignende 

organisasjoner inngår avtaler sentralt for arbeidstakere og arbeidsgivere. Vi går inn for full 

organisasjonsfrihet, hvor retten til å være organisert skal stå like sterkt som retten til å være uorganisert. Vi vil bevare streikeretten og lockoutretten som virkemidler i konflikter mellom arbeidstakere og arbeidsgivere. 

Demokrati 

Toleranse 

Fremskrittspartiet vil fremheve at alle mennesker er født frie og likeverdige og skal ha like rettigheter. 

Mennesker må vurderes ut fra hva de gjør, snarere enn ut fra hvem de er, eller hvilken bakgrunn de har. 

Alle mennesker er født forskjellige, og i et samfunn som bygger på likeverd, må vi respektere menneskers unike egenart. 

Partiets medlemmer stilles fritt i spørsmål av religiøs og livssynsmessig karaktersom ikke entydig dekkes 

av prinsipp- eller handlingsprogram, herunder spørsmål om adopsjonsmuligheter for homofile, 

ekteskapslovens innretning og assistert befruktning. 

Frihet 

Fremskrittspartiets politikk bygger på den liberalistiske ideologi som gir alle mennesker rett til å leve som frie og selvstendige individer, så lenge de ikke uberettiget griper inn i andre menneskers rett til fri og selvstendig livsutfoldelse. 

”Min frihet slutter der din begynner” er for oss en leveregel. Dette betyr at vi ønsker å tillate mennesker å leve sitt eget liv, så lenge det ikke går ut over andre. Dette gir stor grad avfrihet, men er samtidig innskrenkende. Vi aksepterer ikke at man kan leve ut sin kultur og religion hvis dette medfører overgrep mot andre mennesker. Det må alltid være hensynet til det enkelte mennesket, og dets frihet og rettigheter, som må være avgjørende for den politikk som føres. 

Den demokratiske rettsstaten forutsetter både et demokratisk statsstyre og et markedsøkonomisk system. 

Bare markedsøkonomi kan sikre den spredning av maktsom en demokratisk rettsstat er avhengig av. 

Det stadig voksende, offentlige byråkratiet er en trussel mot enkeltmenneskets mulighet for utfoldelse. 

Det offentlige må stå i et tjenerforhold til innbyggerne. 

Enkeltmennesket har visse grunnleggende rettigheter, og disse rettighetene er: 

Personlig frihet og personvern 

Mennesker eksisterer først og fremst som enkeltmennesker, og ikke som en kollektiv gruppe. Den enkelte har forstand og fri vilje, og må derforha styringsrett over sitt eget liv. 

Frihet til å bestemme over eget liv, betyr også at man bør sikres retten til en verdig avslutning av livet. 

Fremskrittspartiet vil derfor i noen situasjoner tillate aktiv dødshjelp regulert av et strengt lovverk. 

5

Som en del av den personlige friheten er personvernet vesentlig. Enkeltmenneskets rett til privatliv og 

personlig integritet må respekteres som en grunnleggende rettighet. Fravær av overvåkning er vesentlig i den enkeltes velferd. Lovgivningen må i sterk grad ivareta personvernet. 

Retten for den enkelte til å kunne leve i trygghet og sikkerhet, og retten til lik behandling av myndigheter, politi og rettsvesen er grunnleggende rettigheter. 

Eiendomsrett 

Fremskrittspartiet anser eiendomsretten som et overordnet prinsipp, og motsetter seg inngrep i den 

private eiendomsretten. Ekspropriasjon kan kun aksepteres dersom det er absolutt nødvendig for å sikre vesentlige samfunnsinteresser, og der det ikke er mulig å oppnå enighet med grunneier på noen annen måte. Videre skal ekspropriasjon bare gjennomføres mot full erstatning, slik at den private 

eiendomsbesitter ikke lider tap. Ethvert ekspropriasjonsvedtak skal kunne bringes inn for domstolene til 

overprøvelse, også for å fastsette erstatningens størrelse. 

Eiendommer skal ikke være skatteobjekter. Dette er en usosial form for skatt som rammer uavhengig av 

betalingsevne. Vi vil arbeide for å fjerne lov om eiendomsskatt. 

Ytringsfrihet 

Fremskrittspartiet er en sterk forsvarer av ytringsfriheten, og mener at enhver har rett til å ytre seg fritt. Vi vil forsvare ytringsfriheten som en av grunnpilarene i demokratiet. 

Vi vil fremheve den nødvendige sammenhengen mellom åndsfrihet og kulturell og materiell fremgang. 

Ytringsfriheten bør likevel avgrenses slik at den ikke skader personvernet og rikets sikkerhet. 

Religionsfrihet 

Fremskrittspartiet forsvarer retten til selv å velge livssyn eller religion, og å organisere sitt liv i samsvar med dette, og vil arbeide mot diskriminering på religiøst grunnlag. Vi aksepterer imidlertid ikke at lovbrudd, tvang, vold eller trussel mot rikets sikkerhet begrunnes med tro eller religionsfrihet. 

Valgfrihet 

Den frie markedsøkonomien er en vesentlig betingelse for den enkeltes valgfrihet. Kun den enkeltes frie 

rett til å velge mellom alternative varer, tjenester og politiske ideer sikrer enkeltmenneskets frihet. 

Konsekvensene av egne valg er den enkeltes ansvar. Det frie markedet og demokratiet er derfor uløselig knyttet til hverandre.

Statsstyret 

Norge skal fortsatt være et grunnlovsfestet monarki,der regenten skal være nasjonens samlende symbol og statsoverhode. Stortinget skal være den lovgivende og bevilgende myndighet. Regjeringen skal være det utøvende organ, men den må gå av når den ikke lengerhar Stortingets tillit. Domstolene skal sikre at loven ikke anvendes i strid med Grunnloven, og at regjeringen og offentlig forvaltning ikke gir pålegg uten hjemmel i lov. 

Fremskrittspartiet mener at alle borgere av landet må ha stemmerett med lik verdi og betydning når det gjelder sammensetningen av Stortinget. Stemmeretten skal være alminnelig og ikke begrenset til bestemte etniske grupper. 

Det bør innføres oppløsningsrett for Stortinget, men dette forutsetter innføring av krav om

flertallsvotering for etablering av en ny regjering. 

6

Vi vil at utnevnelser av dommere til Høyesterett skal godkjennes av Stortinget med to tredjedels flertall. 

Dommere i lavere rettsinstanser utnevnes av et kollegium administrert av Høyesterett. 

Lokalt selvstyre 

Fremskrittspartiet vil styrke det kommunale selvstyret i kombinasjon med økt brukermedvirkning og 

delegering av makt ned til lokale politiske organer. Kommunene må få større mulighet til å kontrollere sine inntekter og utgifter, og større frihet til å organisere sine tilbud på den måten de mener innbyggerne har størst utbytte av. I tillegg skal grunnleggende velferdsgoder som helsetjenester, sosialtjenester og utdanning sikres befolkningen, uavhengig av kommunal økonomi, gjennom statlig differensiert stykkprisfinansiering. 

Innbyggerne i en kommune har rett til å styre seg selvi saker som primært er avlokal interesse, og som 

ikke ved annen lov er lagt til andre. 

Folkeavstemning 

Fremskrittspartiet ser svakheter ved vårt demokrati.Det bør derfor innføres et system der velgerne, 

gjennom folkeavstemninger, får direkte avgjørende beslutningsrett. 

Våre representanter skal alltid følge resultatet av en folkeavstemning. 

Likestilling 

Fremskrittspartiet anser alle mennesker som likeverdige. Forholdet mellom kjønn, grupperinger og 

enkeltmennesker bør derfor tilpasse seg naturlig i arbeidsliv, fritid og privatliv, uten innblanding av 

offentlige organer. Vi vil fremme likeverd og sikre like muligheter og rettigheter til samfunnsdeltakelse 

for alle, uavhengig av funksjonsevne. Konkurranse gjørbedriftene interessert i å sikre seg så dyktige 

medarbeidere som mulig, uten hensyn til kjønn eller gruppetilhørighet. Konkurranse innenfor et fritt 

markedsøkonomisk system er derfor den beste garanti mot diskriminering. 

Kirke og stat 

Fremskrittspartiet ser på den kristne kulturarven, vestlige verdier, og skille mellom religion og 

politikk som grunnleggende verdier i det norske samfunnet. Religionsfrihet er en grunnleggende 

rettighet for den enkelte. 

Alle trossamfunn bør være uavhengige og selv råde over sin arbeidsform, organisasjon og forkynnelse, 

forutsatt at det ikke medfører krenkelse eller overgrep mot medmennesker eller oppfordring til handlinger 

som bryter med norsk lov og regelverk. Både samfunnet,kirken og staten er best tjent med et skille mellom kirke og stat, da en politisk styrt kirke mister sin nødvendige legitimitet. 

Våre folkevalgte representanter stilles fritt i spørsmål av religiøs og livssynsmessig karakter som ikke 

entydig dekkes av prinsipp- eller handlingsprogram. 

Frivillige organisasjoner 

Frivillige organisasjoner er en viktig del av samfunnet og bidrar til mangfold gjennom personlig 

engasjement. Velferdssamfunnet er avhengig av innsatsen til frivillige organisasjoner. Fremskrittspartiet vil legge til rette for at organisasjonene får flere inntektsmuligheter og anledning til å løse flere 

samfunnsoppgaver. 

7

Energi 

Myndighetene har et overordnet ansvar for å sikre forsyning av energi, inkludert et effektivt strømnett og nettkoblinger mot utlandet. I energipolitikken skal det legges vekt på at natur ogmiljø ikke utsettes for uhensiktsmessige belastninger. 

Konkurranse i energinæringen stimulerer til best mulig ressursbruk og lavest mulig priser til forbrukerne. 

Samtidig vil vi sikre at verdiskapingen fra naturressurser kommerfellesskapet til gode gjennom 

konsesjonslovene og særskilte skatte- og avgiftsregler. 

Vi vil ha nasjonal kontroll over energiressursene, ogsikre at verdiskapingen kommer det norske folk til 

gode gjennom robuste konsesjons- og skatteregler. 

Miljø og klima 

Miljøvernlovgivningen må bygge på sentrale prinsipper som likhet for loven og vern av folks liv, helse og 

eiendom mot krenkelser. 

Økonomisk vekst må skje på en bærekraftig måte, blant annet gjennom teknologiutvikling. I den grad det skal brukes offentlige midler til tiltak som begrenser forurensning, så skal debenyttes der de gir best resultat. Vårt prinsipp er at den som forurenser, skal betale. Forurensning kjenner ingen landegrenser og derfor bør Norge arbeide for internasjonale avtaler som begrenser forurensning. Norge bør ikke innføre særregler og særavgifter for norsk næringsliv, noe som svekker vår konkurranseevne internasjonalt og setter arbeidsplasser i fare. 

Vi er tilhengere av allemannsretten og positive til opprettelse av naturreservater, naturparker og lignende, såfremt prinsippet om ”vern gjennom bruk” legges til grunn. Ved båndlegging av privat eiendom skal det gis full erstatning. 

Fremskrittspartiet skal føre en ansvarlig og fremtidsrettet klimapolitikk basert på fakta. Vi vil gjennomføre fornuftige tiltak for å redusere globale utslipp av klimagasser, og legger vekt på tiltak som vil ha generell god miljøeffekt, fremfor dyre symboltiltak. Vi vil kutte utslipp av klimagasser der hvor man får størst effekt. 

En realistisk klimapolitikk må erkjenne at velstandsveksten globalt vil fortsette, noe som innebærer både økt energiforbruk og økt transportbehov. 

Vi ønsker klimaavtaler som er globalt forankret, slik at de ikke fører til ulike rammebetingelser, og bidrar 

til at industri finner det attraktivt å flytte til land som står utenfor slike avtaler. 

Trygghet for liv og eiendom 

Det norske samfunnet er gjennomregulert av lover og forskrifter, noe som gjør det vanskelig for 

innbyggerne å holde seg orientert om hva som er lovlig og ulovlig. 

Det er behov for en gjennomgang av lover og forskrifter for å forenkle og fjerne urimelige og utdaterte 

lover og regler. De lover og regler som gjelder, skal håndheves slik at de har allmennpreventiv virkning og sikrer individet. 

Politiet har ikke ressurser til å kunne håndheve hele det omfattende lovverket som eksisterer. Spesielt har hverdags- og vinningskriminaliteten blitt nedprioritert, noe som gjør at innbyggerne mister tilliten til 

politiet. 

Tiden som går fra en person har utført en straffbar handling, til tiltale og dom, må være kortest mulig, 

både av hensyn til offeret og for å sikre at den kriminelle får gjøre opp for seg. Det offentlige skal ta 

ansvar for å gi støtte og bistand til ofrene for kriminalitet, slik at hovedfokus ikke blir å hjelpe 

gjerningsmannen. 

Det er behov for å innføre strengere straffer for de fleste typer lovbrudd. Spesielt er det nødvendig å øke strafferammene for alvorlig kriminalitet. Utenlandske statsborgere som blir dømt til mer enn tre måneders ubetinget fengsel, skal utvises. 

Det er den enkelte innbyggers ansvar å overholde det gjeldende lovverket og sørge for at hans/hennes 

handlinger ikke er til skade eller går ut over andre mennesker. 

Norge og verden 

Fremskrittspartiet vil vektlegge norske interesser i utenrikspolitikken, både politisk og sikkerhetsmessig. 

Dette ivaretas best gjennom satsing på fri handel, menneskerettigheter og bygging av allianser med 

demokratiske stater som deler vårt verdigrunnlag. 

Tradisjonell utviklingspolitikk har ikke fungert tilfredsstillende. Vi mener at statlig økonomisk bistand bør 

begrenses og effektiviseres. Norge bør i stedet arbeide for utvikling av markedsøkonomi og sikring av 

fattige lands adgang til vestlige markeder. Vi vil imidlertid opprettholde den humanitære nødhjelpen. 

Norge bør videre ha en åpen og positiv holdning til de muligheter globaliseringen bringer med seg. 

Mellomstatlige organisasjoner kan være et positivt bidrag for å sikre stabile internasjonale spilleregler. 

Enkelte organisasjoner har imidlertidutviklet omfattende byråkratiske strukturer. Derfor bør det arbeides for reformer, blant annet av FN. Når det gjelder spørsmålet om norsk EU-medlemskap, vil 

Fremskrittspartiet respektere folkets vilje gjennom folkeavstemninger. 

På prinsipielt grunnlag burde det ideelt sett være en friest mulig bevegelse over landegrensene; av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft. Dette forutsetter imidlertid at mennesker som bosetter seg i Norge ikke automatisk får velferdsrettigheter som belaster norske skattebetalere. Flere tiår med en sosialdemokratisk integreringspolitikk som passiviserer og ikke stiller krav til mennesker som kommer til Norge, har skapt sosiale problemer og uheldige kulturelle spenninger i samfunnet. På grunn av dette kan man ikke videreføre dagens naive og uansvarlige innvandringspolitikk. Norsk innvandringspolitikk må legges om, og man må sørge for at innvandrere integreres i det norske samfunnet, og at de respekterer de grunnleggende frihetsverdier Norge bygger på. 

Hensynet til integrering må i enkelte tilfeller gis forrang i situasjoner der dette anses å komme i konflikt 

med hensynet til valgfrihet. 

Norsk innvandringspolitikk må bygge på at man stiller krav til innvandrere som bosetter seg i landet. 

Arbeidsdeltakelse, språkopplæring og respekt for norske lover er sentrale elementer i en vellykket 

integreringspolitikk. Likebehandling av nordmenn og innvandrere er avgjørende for å forebygge 

konflikter, noe som betyr at særskilte ordninger for innvandrere må avvikles. 

Ved mottak av flyktninger bør man også ta hensyn til menneskers evne og vilje til integrering. 

Kvoteflyktninger fra FN skal prioriteres. Når behov for beskyttelse er over, må vedkommende reise 

hjem. 

10

Forsvar og sikkerhet 

Fremskrittspartiet vil ha et sterktforsvar. Vi vil sikre Norges tilknytningen til NATO som en likeverdig 

alliert i NATO-alliansen, samt med NATOs samarbeidspartnere. NATO er hjørnesteinen i vår sikkerhets- 

og forsvarspolitikk, og USA er Norges viktigste allierte. Dette må komme klart til uttrykk gjennom 

løpende samarbeid og overordnede strategivalg. 

Det norske forsvaret skal være troverdig og effektivt i forhold til det enhver tid gjeldende trusselbilde. 

Forsvaret må ha en struktur og utrustning som er tidsmessig og hensiktsmessig, og som setter Norge i 

stand til å reagere raskt og effektivt i krisesituasjoner. 

Vi vil opprettholde den grunnlovsfestede verneplikten, samt åpne for vervede styrker i tillegg der dette er hensiktsmessig for å løse konkrete oppgaver. 

Formålet med norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk må være å sikre norske interesser. 

Norge bør bidra aktivt med styrker i fredsbevarende og fredsskapende operasjoner i utlandet. Primært bør slike operasjoner baseres på vedtaki FNs sikkerhetsråd. Humanitære hensyn kan imidlertid tilsi at Norge 

også bør delta i operasjoner ledet av NATO eller koalisjonsstyrker, selv om disse på grunn av vetoretten ikke er godkjent av FNs sikkerhetsråd. Slike operasjoner skal ikke finansieres over forsvarsbudsjettet. 

Familiepolitikk 

Fremskrittspartiet mener i utgangspunktet at foreldrene er best i stand til å velge for sine barn. Vi vil 

derfor redusere det offentliges muligheter til regulere den private sfæren. 

Vi vil styrke familiens handlefrihet gjennom reduksjon av skatter og avgifter, og vi vil at barnefamilier i 

størst mulig grad skal likebehandles når det gjelder økonomiske støtteordninger. Dette vil gi foreldre reelle valgmuligheter til å velge den omsorgsform de ønsker for sine barn. 

Familien har i en årrekke vært i endring når det gjelder sammensetning. Ekteskapet anses for å være den mest stabile rammen for familien, og vil derfor ha økonomiske og juridiske fordeler knyttet til seg, men alle mennesker har en klar rett til å innrette seg på den måten de selv finner best. 

Alle barn har rett til å vite hvemderes biologiske foreldre er. 

Det er ingen menneskerett å få barn, men alle barn har rett til en god og omsorgsfull oppvekst. Endringer i familiens sammensetning skal ikke gå på bekostning av foreldrenes plikt til å oppdra sine barn, og begge foreldrene skal stille likt når det gjelder foreldreansvar og omsorgsrett og -plikt for felles barn ved samlivsbrudd. 

Samfunnsutviklingen de senere år har medført et større behov for beskyttelse av barn, og har bidratt til at enkelte foreldre trenger hjelp i sin omsorgsrolle. I denne situasjonen er det viktig å arbeide for et effektivt og forebyggende barnevern som først og fremst tar hensyn til barna, men som i tillegg også ivaretar foreldrenes rettssikkerhet på en god måte. 

Det er en offentlig oppgave å legge til rette for at det finnes tilstrekkelig tilbud av barnehager og 

skolefritidsordninger, samt å føre tilsyn slik at god kvalitet og trygghet ivaretas, men det er ikke 

nødvendigvis en offentlig oppgave å drifte disse. 

11

Helse og omsorg 

Det er et offentlig ansvar at alle får tilgang til nødvendige helse- og omsorgstjenester. 

Fremskrittspartiet vil ha en varm, verdig og valgfri eldreomsorg der den enkelte selv skal bestemme over sitt eget liv. Det er ikke hvem som yter tjenestene som er viktig, men at mottakerne er fornøyd med det tilbudet de selv velger. 

Innbyggerne har krav på å få nødvendige helsetjenester når behovet oppstår. Vi ønsker derfor å lovfeste retten til nødvendige omsorgstjenester. Det er uverdig med lange ventelister for å få behandling på 

sykehus, rehabiliteringsinstitusjon eller i rusomsorg.Det er samfunnsøkonomisk irrasjonelt at mange i 

perioder må leve på overføringer fra det offentlige fordi det er kø for å få behandling. 

Vi anser også tannhelsetjenesten for å være en integrert del av helsevesenet. 

Staten skal primært ha ansvaret for å finansiere nødvendige helse- og omsorgstjenester for innbyggerne, basert på stykkprisfinansiering. Vi ønsker at egenandelene skal holdes på et moderat nivå. Imidlertid skal den enkelte selv kunne velge mellom ulike behandlingssteder og omsorgstjenester, både offentlige og private. Innbyggerne må gis makt til å kunne velge bort tilbud de er misfornøyd med. 

Arbeid og velferd 

Enkeltmennesket har selv hovedansvaret for å sørge for seg og sine nærmeste. Det offentlige skal ha et sikkerhetsnett for dem som ikke eri stand til å greie seg selv. Økonomisk sosialhjelp skal være en 

kortvarig hjelp for mennesker i en vanskelig livssituasjon. Den økonomiske sosialhjelpen skal være statlig finansiert og forvaltet av NAV. Det skal stilles strenge krav for utbetaling av offentlige midler. Hensikten med kravene skal være å sørge for at flere blir økonomisk selvhjulpne. Vi mener arbeidet for å avsløre de som misbruker velferdsordningene, og som således bidrar til å undergrave det velferdssystemet som er 

bygget opp i Norge, må intensiveres. 

Pensjon skal sørge for muligheten til en verdig pensjonisttilværelse og økonomisk trygghet i alderdommen. 

Pensjonssystemet må være langsiktig og forutsigbart, og kommende pensjonister må til enhver tid kunne skaffe seg oversikt over fremtidig pensjon. 

Det bør være adgang til å bygge opp private pensjonsordninger i tillegg til den offentlige. Innskudd til slike ordninger bør være skattefrie, mens uttak beskattes. 

Sosiale støtteordninger må innrettes slik at de motiverer til å ta ansvar for eget liv og helse. 

Utdanning og forskning

Fremskrittspartiet vil sette kunnskap i sentrum for den norske utdanningen, der den enkelte elevs evner og muligheter ivaretas. Det offentlige skal ha ansvaret for at vi får et utdanningssystem i verdensklasse. Alle skal ha lik rett til grunnutdanning og høyere utdanning uavhengig av foreldrenes ressurser. 

12

Det offentlige skal ha ansvar for at kvaliteten er god og for finansiering av utdanningen. FrP vil åpne for større grad av private aktører innen utdanningssystemet. Det må være åpenhet om resultatene i skolen, og det må legges til rette for at skoler skal kunne sammenligne resultater og utveksle erfaringer, med sikte på å bli enda bedre. 

Utdanningssystemet må ta utgangspunkt i at det er foreldrene som primært har ansvaret for at barna får et utdanningsløp. FrP er kritisk til en utvikling der det offentlige – gjennom barnehage, SFO og skole – tar over en stadig større andel av barneoppdragelsen. 

Kunnskap og dannelse skal være målsetningen for utdanningssystemet vårt. FrP er opptatt av at kvaliteten i skolen må bli bedre, og ønsker å prioritere innholdet i grunnopplæringen fremfor å pålegge skoleeier å 

øke timetallet. 

FrP mener at hijab, niqab og burka er kvinneundertrykkende plagg. Disse skal derfor ikke brukes i 

grunnskolen. 

FrP ønsker et sterkt offentlig engasjement innen høyere utdanning. Foreldrenes økonomi skal ikke være 

avgjørende for hvem som får mulighet til å realisere sine evner gjennom høyere utdanning. Det er likevel viktig å understreke at studenten selv har ansvar for å ta en utdanning man kan nyttegjøre seg senere, og det er viktig at det blir satt krav til gjennomføring ved fastsettelse av studiestøtte. 

Vi mener det offentlige må ta større ansvar for forsking. Forsking innen områder der Norge har fortrinn 

er spesielt viktig for å hevde oss i den globale konkurransen. Det er derfor viktig at basisbevilgningene til forskingsinstitusjonene økes, og at det i tillegg etableres gode offentlige incentivordninger for 

bedriftsrettet forsking. 

Transport og kommunikasjon 

Transport av varer, tjenester, kapital,informasjon og mennesker er en forutsetning for samfunnets vekst og utvikling. 

Fremskrittspartiet mener at staten skal ha et overordnet ansvar for infrastrukturen i Norge, og for at 

transport og kommunikasjon fungerer på en effektiv og sikker måte. Med infrastruktur mener vi alt som er nødvendig for å frakte personer, gods, informasjon og energi; det vil si riksveinettet inkludert ferge, bane, luft- og båthavner, terminalbygninger, nettverk for IKT og energitransport. Det er en offentlig oppgave å sørge for at landet til enhver tid har et effektivt, sikkert og miljøvennlig transport- og kommunikasjonsnett som er tilpasset de behov samfunnet har. 

Brukerne av infrastrukturen skal sikres tilgang på like vilkår slik at konkurransen mellom de forskjellige 

transportørene likestilles. 

Det er viktig at det satses på de mest hensiktsmessige transportmidlene i forhold til de 

transportoppgavene som skal løses. Dette vil gi en mer kostnadseffektiv bruk av offentlige ressurser, og i tillegg føre til en mer rettferdigfordeling av kostnadene mellom de ulike transportformene. 

Et fullt utbygd riksveinett som binder landet sammen på en effektiv, sikker og miljøvennlig måte, vil 

utgjøre grunnstammen i landets totale infrastruktur for person- og godstransport, supplert med jernbane, kyst-/skipsfart og luftfart. En sammenhengende plan for riksveinettet må omfatte knutepunkter for tettest mulig integrasjon mellom alle transportformer. 

13

I Norge vil vei fortsatt være den viktigste del av infrastrukturen for transport av personer og gods. Det er derfor viktig å understreke det offentliges ansvar for finansiering av veinettet i Norge, og det særlige 

ansvaret staten har for å finansiereog investere i et effektivt, sikkert og miljøvennlig riksveinett. 

Staten skal ha finansieringsansvaret for en hensiktsmessig veiutbygging i landet, og all bruk av bompenger, veiprising eller annen direkte trafikantbetaling er en ytterligere beskatning av trafikantene. 

Prinsipielt bør avgifter reduseres og deretter vris over mot forbruk. 

Fremskrittspartiet ønsker at jernbanenettet åpnes for fri konkurranse, slik at skinnegående transport kan bli mer konkurransedyktig. Vi vil sette jernbanenettet i stand til å møte dagens og fremtidens 

transportbehov, og mener at det offentlige har ansvar for skinnegang og øvrig infrastruktur. 

Konkurranse om persontransporten vil, i likhet med godstransporten, gi bedre kvalitet. Også andre enn 

staten kan finansiere, bygge, eie og drive nye jernbanesystemer eller nye jernbanelinjer. 

I Norge er luftfart et viktig kollektivnett. Vi vil opprettholde et godt flyrutenett rundt om i landet, og 

tilbudet må basere seg på konkurranse og tilpasses det reelle behovet for flytransport. Dersom 

ulønnsomme flyplasser skal opprettholdes, skal dette gjøres ved bevilgninger over statsbudsjettet. 

Vi mener at Norge trenger sjøtransport som settes i stand til å utføre sin oppgave på en 

effektiv, sikker og miljøvennlig måte. Sjøtransporten er vesentlig for å etablere effektive knutepunkter for store godsmengder på tvers av transportformene. Offentlige og private havner skal være likestilte, og det må etableres konkurransedyktige rammebetingelser som tilsvarer de internasjonale betingelsene for 

sjøtransport. 

Fergene som er en del av riksveinettet, må være gratis å benytte for brukerne. 

Dersom det brukes avgifter for å finansiere infrastruktur, vil Fremskrittspartiet at det skal være samsvar mellom avgifter og kostnader knyttet til investering, drift og sikkerhetstiltak. Vi avviser bruk av avgift for å regulere bruk av transportformer. 

Vi mener at staten skal ha ansvaret for finansiering av investeringer i det nasjonale energitransportnettet og sikre at de er åpne for operatører og brukere. Staten må sikre at dominerende eierskap ikke urimelig rammer operatører og brukere. 

Staten skal også ha et overordnet ansvar for at nettverk som gir sikker og rask datatransport, dekker alle deler av landet, og er åpne for operatører og brukere. 

Drift av transportnett for personer, gods, data og energi må omfatte sikring mot ulykker og uønskede 

hendelser. Vi mener at staten skal ha ansvaret for rammeverk, finansiering og tilsyn vedrørende 

transportsikkerhet.

Kultur og idrett 

Fremskrittspartiet ønsker et levende kulturliv basert på personlig engasjement og frivillighet, fritt for politisk styring. Kulturpolitikken bygger på prinsippene om ytringsfrihet og toleranse. Kulturlivet fungerer best uten politisk styring og kontroll. FrP vil derfor at kulturutvikling skal skje mest mulig uavhengig av 

offentlig finansiering og inngripen. 

Der det offentlige bruker penger på kulturtiltak, er det viktig at pengene kommer folk flest til gode. Midler rettet mot barn og ungdom må prioriteres. 

14

Kultur er et vidt begrep som omfatter alt som kjennetegner nasjonen og folket. Den norske kulturen er 

resultatet av de valg og verdier man har samlet seg om, åndelige og materielle. Det er en viktig oppgave å verne om vår norske kulturarv. 

Det er en forutsetning for vekst innenfor kultursektoren at det satses påsamhandling mellom frivillig sektor og profesjonelle aktører. Dette vil på sikt gi de beste varige ringvirkningene både for kulturen og for samfunnet for øvrig. 

Forholdene må legges til rette for idrettsorganisasjonene, slik at de i så stor gradsom mulig baserer sin drift på egeninntekter fra dugnader og annen frivillig innsats fra medlemmene. 

Den ideelle virksomheten til frivillige lag og organisasjoner skal være momsfri. 

Et lands presse er ikke uavhengig dersom den er avhengig av støtte fra staten. Etter hvert som pressen blir mer og mer avhengig av statsstøtte, vil uavhengig journalistikk vike plassen for næringspolitiske forsøk på å sikre mer støtte. Fremskrittspartiet ser en fare i at pressens kritiske holdning til statsstyret blir dempet på grunn av statlige subsidier. 

Pressestøtten skaper også uheldige konkurranseforhold mellom mediene, siden kun én utvalgt gruppe av aviser blir tildelt denne støtten. FrP mener det er feil at aviser med statlig støtte skal konkurrere med andre mediebedrifter som driver etter bedriftsøkonomiske prinsipper. Vi ønsker en fri konkurranse uten 

økonomisk bidrag fra staten. 

Vi ønsker å skape langsiktige og forutsigbare vilkår for dem som må søke konsesjon for TV- eller 

radiodrift. Vi mener at det må legges til rette for egnedøgnkontinuerlige frekvenser for alle lokalradioer 

som har behov for det. 

Hvis det ikke er mer enn Morna Jens du har å berette, så kommer Handlingsprogrammet i neste kommentar.

Kommentar #3

Georg Bye-Pedersen

21 innlegg  4712 kommentarer

Dette er løgn og det vet du.

Publisert rundt 7 år siden
Leif Lysvik. Gå til den siterte teksten.
Konstant mistro til alle mennesker som ikke i sjette generasjon er blond og blåøyd – og syting om at Norge bruker penger på u-hjelp og bistand.

1 av 6 har stemt på Frp.

Det er utrolig mange. Alle disse har krav på å bli hørt.

Som du sier er det 40 år siden FrP ble dannet. Siden den gang har mobbingen florert med eggkasting, verbal sjikanering og som du skriver:

Konstant mistro til alle mennesker som ikke i sjette generasjon er blond og blåøyd – og syting om at Norge bruker penger på u-hjelp og bistand.

Kan det bli verre, kan det bli mer løgnaktig. Ta deg en pause og få igjen pusten.

Dette er løgn og det vet du.

Du er en av mobberne så er det sagt! 

Kommentar #4

Hermod Herstad

0 innlegg  7381 kommentarer

Publisert rundt 7 år siden

Nygaard:

"Hvis det ikke er mer enn Morna Jens du har å berette, så kommer Handlingsprogrammet i neste kommentar."

Dette vil jeg hevde er sabotering av forumet?

Kommentar #5

Leif Lysvik

43 innlegg  706 kommentarer

Publisert rundt 7 år siden

Nei Pedersen, dette er ikke mobbing - så langt derifra. Prøv å les helgas aviser som Morgenbladet, Aftenposten, Vårt Land, Nasjonen , ja til og med Dagbladet så ser du at ingen stoler på FrP populistiske politikk. Det er useriøst, det baserer seg på enkle løsninger som ingen fagfolk tror på. De er mao ikke politisk troverdig – og 84% av Norges befolkning har ved valgt sagt nei takk Jensen.

Solidaritet, internasjonale forpliktelser, bærekraftig utvikling, respekt for enkeltindividet – det er verdier som vårt kristne samfunn har basert seg på – og det er milevis unna det dette populistiske partiet ønsker.

Kommentar #6

Leif Lysvik

43 innlegg  706 kommentarer

Publisert rundt 7 år siden

Nygård: ditt klipp og lim er på nivå med Jensens hyl - men bekrefter det en observerer: FrPs folk er ikke de som må komme i posisjon til å styre landet.

Kommentar #7

Rune Holt

11 innlegg  11104 kommentarer

Lysviks logikk

Publisert rundt 7 år siden
Leif Lysvik. Gå til den siterte teksten.
De er mao ikke politisk troverdig – og 84% av Norges befolkning har ved valgt sagt nei takk Jensen.

Etter det jeg kan begripe,ligger Lysvik i sin politiske oppfatning i stil med SV eller Rødt.Det vil si noe som 95 % av befolkningen har sagt nei takk til.. 

Kommentar #8

Georg Bye-Pedersen

21 innlegg  4712 kommentarer

Publisert rundt 7 år siden
Leif Lysvik. Gå til den siterte teksten.
Nei Pedersen, dette er ikke mobbing

Da skal du få lov til å dokumentere det du sier om blond og blåøyd fra programmet til Frp. Du sier at dette er sant så bevis det.

Kommentar #9

Leif Lysvik

43 innlegg  706 kommentarer

Feil igjen

Publisert rundt 7 år siden
Rune Holt. Gå til den siterte teksten.
Etter det jeg kan begripe,ligger Lysvik i sin politiske oppfatning i stil med SV eller Rødt.Det vil si noe som 95 % av befolkningen har sagt nei takk

Sånn ca 30 av 100  var ved siste valg enig med meg - og ca16 av 100 ville ha Jensen ved roret. Jeg registrerer at noen av dem i ettertid er usikker på om hun er skikket. En engstelse jeg deler.

 

Kommentar #10

Magnus Leirgulen

66 innlegg  3964 kommentarer

Grenseprengende Frp,ist

Publisert rundt 7 år siden
Knut Nygaard. Gå til den siterte teksten.
Vi ønsker grenser for politikk.

Og for kommentarlengder også, kanskje :-)

Kommentar #11

Leif Lysvik

43 innlegg  706 kommentarer

Hvor har du vært Pedersen?

Publisert rundt 7 år siden
Georg Bye-Pedersen. Gå til den siterte teksten.
Da skal du få lov til å dokumentere det du sier om blond og blåøyd fra programmet til Frp. Du sier at dette er sant så bevis det

Hvor har du vært de siste 30 årene Pedersen? I alle fall langt unna norske medier.

FrPs politikere skaper fremmedfrykt og reservasjon mot mennesker som er ulike oss. I min hjemby Harstad sverget FrPs andrekandidat at han ville stenge flyktningmottaket om de kom i regjering. De snakker nedsettende om muslimer, og generaliserer på en ekkel måte. De vil bryte internasjonale konvensjoner og avtaler om hvordan mennesker på flukt skal behandles. De vil bure inne flyktninger i det de kaller lukkede mottak.

De er politisk isolert i disse spørsmålene – og det FrP står for i disse spørsmål er milevis fra det som f. eks Hareide står for. Derfor vil det ikke være mulig for KrF å dabbe regjering sammen med dem.

At du liker FrP er en ærlig sak – men det reduserer ikke det faktum at de i disse spørsmål er politiske isolert.

 

Kommentar #12

Georg Bye-Pedersen

21 innlegg  4712 kommentarer

Publisert rundt 7 år siden
Leif Lysvik. Gå til den siterte teksten.
Hvor har du vært de siste 30 årene Pedersen? I alle fall langt unna norske medier

Så du klarer ikke dokumentere dette! Vel slik er det med overherre mentaliteten. Slenger ut påstander som det ikke er dekning for. I din kommentar:

De snakker nedsettende om muslimer, og generaliserer på en ekkel måte.  Hvem gjør dette? Hvor står det i programmet? Nei nok en gang tøv.

Undertegnede er spesiellt glad for at de rød/grønne ikke vant valget.

Tenk å ha en rød/grønn regjering som ikke kan taes alvorlig men må lyve i sin retorikk.

Kommentar #13

Knut Nygaard

488 innlegg  6965 kommentarer

Frp-politikk

Publisert rundt 7 år siden
Magnus Leirgulen. Gå til den siterte teksten.
Og for kommentarlengder også, kanskje :-)

er ikke Lysvik interessert i å diskutere.  Han avslører sine fordommer og holdninger for åpen scene.  Han er full av frykt og søker pådriv slik at også andre kan hoppe på fordommer som vi andre har lagt bak oss tiår tilbake.

Det å gå i regjering med Høyre og Venstre vil ikke være så vanskelig som Lysvik vil ha det til - og han kan slappe helt av - har han en lokalpolitiker som snakker fra levra, så burde Lysvik med sitt univeritetshode forstå at denne lokale er ... lokal og ikke i regjeringen.

Det at Lysvik snakker ut fra sin populisme uten referanser i det sentrale prinsipp- og handlingsprogram vil vel være typisk - nå og framover ..inntil stormen har lagt seg og regjeringspolitikk inntar landskapet .. også i Harstad.

Og- det jeg la inn var ikke klipp og lim - det var det komplette Frp prinsipp-program - til åpenbaring for den som kan lesekunsten.

Kommentar #14

Oddbjørn Johannessen

192 innlegg  13478 kommentarer

Feil bruk av VD

Publisert rundt 7 år siden
Knut Nygaard. Gå til den siterte teksten.
Og- det jeg la inn var ikke klipp og lim - det var det komplette Frp prinsipp-program - til åpenbaring for den som kan lesekunsten.

Vi kan jo ikke holde på slik, Nygaard. Tenk om alle skulle gjøre det på den måten!  Jeg er helt enig med Herstad i at dette er en måte å sabotere forumet på.  Hvorfor la du ikke bare inn en link?

Kommentar #15

Hermod Herstad

0 innlegg  7381 kommentarer

Publisert rundt 7 år siden

Pedersen:

"Tenk å ha en rød/grønn regjering som ikke kan taes alvorlig men må lyve i sin retorikk."

Jeg oppfattet det som om du tok avstand fra den type påstander? Er det ikke hva du kaller mobbing?

Kommentar #16

Knut Nygaard

488 innlegg  6965 kommentarer

Publisert rundt 7 år siden
Oddbjørn Johannessen. Gå til den siterte teksten.
Hvorfor la du ikke bare inn en link?

Fordi Lysvik har pådriv i seg og ikke ønsker å tenke at Frp er et reelt politisk parti med et lesbart prinsipp- og handlingsprogram.  Han ønsker å leke og mobbe som om Frp var spedalske ... så lenge det går... og det Johannessen er passe ... det går ikke lenger ... Lysvik ligger flere tiår etter i sin forsøk, men han er gjerne ikke alene.. derfor er ikke en link nok .. når frekkheten prøver seg og toskeskapen rår.

Kommentar #17

Georg Bye-Pedersen

21 innlegg  4712 kommentarer

Publisert rundt 7 år siden
Hermod Herstad. Gå til den siterte teksten.
Jeg oppfattet det som om du tok avstand fra den type påstander? Er det ikke hva du kaller mobbing?

Jo vi skal ta avstand fra løgn. Å si at det er mobbing når en tar avstand fra løgn blir tull. Løgn skal en holde seg for god for.

Å påpeke løgn er ikke mobbing.

Kommentar #18

Hermod Herstad

0 innlegg  7381 kommentarer

Publisert rundt 7 år siden

Pedersen:

"Jo vi skal ta avstand fra løgn. Å si at det er mobbing når en tar avstand fra løgn blir tull. Løgn skal en holde seg for god for. Å påpeke løgn er ikke mobbing."

Dobbeltmoral betyr ikke at man har 2x bedre moral!? :-)

Kommentar #19

Per Steinar Runde

228 innlegg  2476 kommentarer

Kva med habilitet?

Publisert rundt 7 år siden
Leif Lysvik. Gå til den siterte teksten.
Prøv å les helgas aviser som Morgenbladet, Aftenposten, Vårt Land, Nasjonen , ja til og med Dagbladet så ser du at ingen stoler på FrP populistiske politikk.

Det er eitt problem med vurderinga til fleire av desse avisene, nemleg at dei er avhengige av ein pressestøtte som Frp er mot og partia på venstresida og i sentrum er for. I juridisk forstand er avisene difor inhabile i omtalen av Frp, fordi dei vil tape økonomisk, kanskje gå inn, viss partiet får politisk makt. Dette kan delvis vere forklaringa på måten media behandlar Frp på. I tillegg kjem det faktum at 3 av 4 journalistar høyrer heime på venstresida og misbrukar stillinga si til å fremje sitt personlege syn og sverte Frp så mykje dei greier. Heller ikkje ditt innlegg, med bruk av ord som "primalhyl", er særleg sakleg, dvs sentrert om innhaldet i politikken.

Kommentar #20

Njål Kristiansen

158 innlegg  20651 kommentarer

Publisert rundt 7 år siden

Nå blir det spennende å se hva sonderingene kan føre til. 

Jeg håper de legger Gjørvrapporten på bordet først, og sjekker ut hva som gjenstår å gjøre for å oppfylle den. Dernest partiprogrammene, og blir enige om en minste felles multiplum. Går dette bra kan det åpne for at man går videre til forhandlinger hvor man kan bli enige om det største felles mål. Men det er minste felles multiplum som avklares i løpet av en dag eller to fra i morgen av.

I mellomtiden får vi ta oss tid til å vente og se. Valgkampen er over, og vi er i et politisk interregnum hvor de sentrale politikerne mest sannsynlig har mer å gjøre enn å lese nettsider. Vi når neppe frem, men vi kan ønske. Regjeringen pusler på med budsjettet sitt og forbereder seg på en verdig avrunding.  

Kommentar #21

Morten Slmonsen

34 innlegg  1305 kommentarer

Publisert rundt 7 år siden
Leif Lysvik. Gå til den siterte teksten.
Selv om 84 % av Norges befolkning er helt fremmed for disse politiske verdiene framstår Siv Jensen hun hadde vunnet valget og fått blankofullmakt til å avskaffe politiske verdighet og anstendighet. I ekstase roper hun «morna, Jens» og hun tror tydeligvis at hun har vunnet valgt.

Jeg stemte Høyre, men jeg støtter FrP i innvandringssaken og til dels i hvordan de ser på handlingsregelen. Tatt i betraktning tidligere tiders støtte til FrP, så vil jeg ikke være forundret om det er langt flere enn 16 prosent som kan være enig i deler av FrPs program. Derfor tror jeg ikke det er dekning for å skrive at "84% er helt fremmed..."

Jeg tror de borgelige raskt kommer fram til en felles plattform. KrF får løftet bistanden og litt familiepolitikk Venstre slipper oljeboring i Lofoten, Høyre får uansett masse av sin politikk gjennomført siden de ligger i midten av de 4 partiene, og FrP får strengere innvandringspolitikk + gode nok budsjettrammer til at de får gjort "masse", men uten å bryte handlingsregelen.

Kommentar #22

Arne Danielsen

329 innlegg  5691 kommentarer

Unyansert, alternativt useriøst

Publisert rundt 7 år siden
Leif Lysvik. Gå til den siterte teksten.
De er mao ikke politisk troverdig – og 84% av Norges befolkning har ved valgt sagt nei takk Jensen.

Visste ikke at årets stortingsvalg var en folkeavstemning for eller mot Jensen? Dette er i så fall noe helt nytt i norsk politikk. Og vi må åpenbart kunne slå fast at informasjonen fra myndighetene før valget i så måte har vært under enhver kritikk.

Jeg som trodde at vi alle stemte på det vi foretrekker – og at det ut over dette ikke er så mye mer å bruke stemmeseddelen til. I likhet med svært mange, muligens de aller fleste, men bortsatte fra de skråsikre, de ideologisk overbeviste, var jeg i tvil om hvilket parti jeg skulle stemme på (ingen av disse var forøvrig Frp). Når jeg endelig fikk tvilt meg fram til et parti, var dette det jeg er mest enig med, mest for. Det var ikke en proteststemme mot Audun Lysbakken og SV, som jeg mildt sagt har svært lite til overs for og som jeg gjerne skulle stemt imot - dersom altså muligheten hadde vært der.

Å hevde at 84 % av Norges befolkning er helt fremmed for Frp’s politiske verdier, er mildt sagt en svært grunn analyse og naturligvis en fullstendig gal slutning.

For egen del er jeg for deler av Arbeiderpartiets politikk – selv om jeg aldri har stemt på dem. Videre har jeg betydelig sans for flere av partienes standpunkter på borgerlig side. Slik også med Frp. Men det er også ting i partienes programmer som jeg er uenig i, og noen som jeg direkte imot. Slik også med Frp. Et slikt resonnement, som jeg altså tror gjelder for de fleste, viser at jeg nødvendigvis da er enig med Frp i flere saker. Den viktigste er innvandringspolitikken.

Jeg never dette spesielt fordi ettersom over halvparten av befolkningen er uenig i dagens innvandrings- og integreringspolitikk, er det sannsynlig at Frp har stor oppslutning om nettopp sin innvandringspolitikk. Men ettersom folk må velge, de fleste gjør en helhetsvurdering, så stemmer altså 84 % på et av de andre partiene – og da av høyst forskjellige grunner.

Her er resultatet etter årets valg – målt etter Lysviks nyvunne analysemetode:

AP hadde ikke støtte fra 69,2 % (ikke mye å skryte av dette heller), Høyre 73,2 %, Frp 83,7 %, KrF 94,4 % (her begynner det å bli virkelig ille, nesten alle i dette landet er fremmede for KrF's verdier), Sp 94,5 %, Venstre 94,8 % og SV 95,9 %.

Kommentar #23

Lars Randby

159 innlegg  5721 kommentarer

Nei det har de ikke

Publisert rundt 7 år siden
Georg Bye-Pedersen. Gå til den siterte teksten.
1 av 6 har stemt på Frp.

Det er utrolig mange. Alle disse har krav på å bli hørt.

Det finnes ikke noe krav om å bli hørt. Det finnes en rett til å si noe men ikke noe plikt for andre til å lytte. Det kan virke som om du mener at bare det blir mange nok så må man få prøve seg. Jeg vil da stille spørsmålet om hva mange nok er. En del representanter fra Sivs parti har jo ytret seg om at småpartiene burde forsvinne. Muligens de mener at fem prosent av stemmene er for få til å bli hørt mens seksten prosent er så mange at da må man få sjansen til å regjere.

Som trådstarter påpeker, har man seksten prosent av velgerne så er det fortsatt åttifire prosent som ikke kjøpte budskapet og politikken. 

Kommentar #24

Rune Holt

11 innlegg  11104 kommentarer

Javel

Publisert rundt 7 år siden
Lars Randby. Gå til den siterte teksten.
Det finnes ikke noe krav om å bli hørt. Det finnes en rett til å si noe men ikke noe plikt for andre til å lytte. Det kan virke som om du mener at bare det blir mange nok så må man få prøve seg. Jeg vil da stille spørsmålet om hva mange nok er.

Men da kan jeg spørre deg tilbake..Hvor mange er nok til at de bør bli hørt eller få makt..?

I Norge har vi nå et flertall på borgerlig side INKLUDERT Frp...Da er du pent nødt til å finne deg i det enten du liker det eller ikke.

Alt annet er udemokratisk.Og det vil du vel ikke ønske deg...eller..? 

Kommentar #25

Lars Randby

159 innlegg  5721 kommentarer

Jo da

Publisert rundt 7 år siden
Rune Holt. Gå til den siterte teksten.
I Norge har vi nå et flertall på borgerlig side INKLUDERT Frp...Da er du pent nødt til å finne deg i det enten du liker det eller ikke.

På samme måte som jeg må finne meg i det om sentrumspartiene gjør en hestehandel med for eksempel Arabeiderpartiet. Det vil jo i så fall parkere både Høyre og Sivs parti langt ut på glemselens parkeringsplass.

Demokrati er flertallsstyre. Vi stemmer på partier og disse igjen om de ikke klarer å få flertall alene finner så samarbeidspartnere slik at de blir mange nok til å regjere.

Så kan man argumentere med at de fire angjeldende partiene alle har sagt at de tilhører en borgelig blokk. Å bryte ut av dette er vel neppe noe brudd på valgløfter enn andre brudd på valgløftene.

Personlig stemte jeg på et parti som med sin politikk vil gavne andre mer enn det vil gavne meg selv. Slik ståa nå er kan jeg se frem til en pen slump ekstra penger på bok hver måned. Noe jeg ikke sier nei takk til. Men jeg tror ikke en borgelig regjering er det beste for mange som ikke er så heldig som meg selv. Uansett er jeg vinner, jeg kan sove godt om natten og vite at jeg stemte ut fra andres velferd fremfor egen berikelse samtidig som et flertall har valgt at jeg skal bli rikere. 

Kommentar #26

Sverre Avnskog

227 innlegg  7615 kommentarer

Med Erna som leder

Publisert rundt 7 år siden

og med hennes inkluderende holdning til de andre samarbeidspartnerne, ser det meget lyst ut for de forestående forhandlingene. Det som skiller de fire borgerlige partiene burde ikke gjøre det noe mer uoverkommelig å finne en felles plattform enn det var for AP, SP og SV.

Alle de borgerlige partiene har omsorg, helse og velferd på sine programmer, bedre skolepolitikk, mer valgfrihet, og alle partiene har interesse av å oppgradere asylpolitikken hvert på sitt vis.

Jeg tipper at en romsligere holdning til "asylbarn" "byttes" mot en tøffere linje mot uberettigede og kriminelle asylsøkere.

Erna sa i sin pressekonferanse at alle de fire partiene skal oppleve at de får seire, og ikke bare må underkaste seg kompromisser. Det lover godt.

Mange uttaler seg om FrP som om asylpolitikk er det eneste de bryr seg om. Men man glemmer helt at FrP har mange andre saker på prgrammet. De hadde som valgkampsak f eks å avskaffe den usolidariske samordningen av pensjoner for de fattigste eldre og uføre. Det er det reneste tyveri når samfunnet samordner to svært lave pensjoner for å ende opp med en enda mindre felles pensjon.

Et godt tiltak for å redusere fattigdommen i vårt land.

Jeg føler meg rimelig trygg på at vi får en ny borgerlig regjering om ikke lenge.

Man skal ikke se bort fra at de klarer å utrette langt mer for å f eks avskaffe fattigdommen enn den forrige, som lovet å avskaffe all fattigdom, mens den i virkeligheten økte.

Ikke særlig mange svæmmebasseng ble fylt opp heller. Tvert imot.

Lykke til Erna og co.

Mvh Sverre

 

 

 

Kommentar #27

Rolf-Erik Pedersen

17 innlegg  1884 kommentarer

Publisert rundt 7 år siden

Nå er heldigvis Erna av en helt annen støpning enn vulgære Siv Jensen. Hun og hennes parti representerer kun det moralske bunnslammet i norsk politikk. 

Kommentar #28

Leif Lysvik

43 innlegg  706 kommentarer

Er FrP borgerlig?

Publisert rundt 7 år siden

Valgresultatet gav et solid flertall for H, KrF, V og FrP - men for at det skal bli et borgerlig flertall må FrP defineres som borgerlig - og det er en definisjon jeg er usikker på. Siv Jensen har selv kalt partiet populistisk http://www.dagbladet.no/2013/09/13/nyheter/innenriks/politikk/utenriks/regjeringen/29252768/

At FrP er populistisk har av flere forskere denne uken blitt bekreftet – og et populistisk parti er ikke på skalaen rød/ blå; de er populistisk.

Og jeg tror ikke det er mulig at seriøse parti som H og KrF vil danne regjering med dette populistiske partiet –det manifiseterte seg i talen partilederne holdt valgnatta. Der så vi en partileder som euforisk og vulgært utbasunerte hvorfor partiet ikke må komme i posisjon til å styre landet.

 

 

 

Kommentar #29

Njål Kristiansen

158 innlegg  20651 kommentarer

Publisert rundt 7 år siden
Leif Lysvik. Gå til den siterte teksten.
At FrP er populistisk har av flere forskere denne uken blitt bekreftet – og et populistisk parti er ikke på skalaen rød/ blå; de er populistisk.

Vi er noen som mener at Frp er den populistiske delen av AP. Altså, det henger i så fall sammen slik at det var hovedsaklig en del sosialdemokrater som forlot AP da de oppdaget at hus, hytte og bil ble skatteobjekter midt på nittensyttitallet. Samtidig ville de ikke stå ved de litt mer kostbare elementene i velferdsstaten, slikt som gjorde at noen kunne komme og kreve en rett uten å ha gjort sin plikt. Vi anser dem som den liberale delen av sosialdemokratiet. De fikk med seg en del av de liberale fra Høyre. I sum - kort fortalt - ser jeg dem som den populistiske delen av arbeiderbevegelsen. 

"Vi" i denne sammenheng er foruten meg flere akademikere som har påpekt det samme for flere tiår siden. En av dem er professor Tore Lindbekk.  Standpunktet har lite gjennomslag i den alminnelige politiske debatten. Det blir for slitsomt for middelhavsfarerne, så jeg holder meg vanligvis til den gjengse oppfatning når jeg omtaler Frp jeg også. 

Forøvrig tror jeg at Carl I Hagen snart kommer til å danne sitt eget parti. Han blir ikke fornøyd med resultatet av forhandlingene mellom de borgerlige partiene og vil ikke hefte for noe han ikke har skapt selv. Da har han bare ett alternativ. 

Kommentar #30

Leif Lysvik

43 innlegg  706 kommentarer

Vårt Land: nei til KrF samarbedi med FrP

Publisert rundt 7 år siden

Ser på VLs stemmebarometer i dag at et overveldende flertall av de som har stemt sier at KrF ikke må regjere med FrP – også jeg stemte nei.

 

Kommentar #31

Leif Lysvik

43 innlegg  706 kommentarer

Publisert rundt 7 år siden
Njål Kristiansen. Gå til den siterte teksten.
Forøvrig tror jeg at Carl I Hagen snart kommer til å danne sitt eget parti. Han blir ikke fornøyd med resultatet av forhandlingene mellom de borgerlige partiene og vil ikke hefte for noe han ikke har skapt selv. Da har han bare ett alternativ

Har ikke tenkt på det før - men det kan være en mulighet. Partieiere liker ikke å stå i skyggen....

 

Kommentar #32

Njål Kristiansen

158 innlegg  20651 kommentarer

Publisert rundt 7 år siden
Leif Lysvik. Gå til den siterte teksten.
Har ikke tenkt på det før - men det kan være en mulighet. Partieiere liker ikke å stå i skyggen....

Jeg lurer fælt på hva som vil skje rundt denne pensjonssaken han har anlagt mot staten. Vil den sprenge kassen i NAV? Er den rettferdig? Og hvis en regjering med Frp må ta stilling i en sak som han har tapt....... mja.... jeg gadd vite hva konsekvensene vil være. Hvis han danner et eget parti vil mer pensjon til alle være et sentralt tema, om han på forhånd ikke har fått medhold. 

Kommentar #33

Arne Danielsen

329 innlegg  5691 kommentarer

Lysvik overrasker

Publisert rundt 7 år siden
Leif Lysvik. Gå til den siterte teksten.
At FrP er populistisk har av flere forskere denne uken blitt bekreftet – og et populistisk parti er ikke på skalaen rød/ blå; de er populistisk.

Her på VD er det innimellom mye rart. Rått og røti, som vi sier her på våre kanter. Men Lysviks plassering av "populisme" på den poltiske skalaen er ny. Ingen har nok kommet på noe slikt tidligere.

For å opplyse Lysvik, kan vi slå fast med adskillig tyngde at populisme ikke er et poltisk begrep og slett ingen politisk retning. Men derimot knytter begrepet seg som regel til politikk. Det er noe annet.

Populisme er en måte å agere på. Alle politikere og partier kan opptre populistisk. Det kan godt være venstrepopulisme eller høyrepopulisme. Eller også at KrF opptrer populistisk. At Frp gjennom årene har opptrådt populistisk, er det ingen tvil om, men det sier ingen ting hverken om ideologi eller politikk - eller for den del plasseringen på den politiske aksen.

For å vise hvordan begreper kan brukes fritt slik som man vil, uttalte Torolf Elster en gang, at sosialisme er det som Arbeiderpartiet til en hver tid mener.

De fleste som kan noe om slikt, plasserer Frp et sted mellom høyresiden og sosialdemokratiet. Njål er helt klart inne på noe når han kopler Frp mot typiske arbeiderpartivelgere og den sosialdemokratiske ideologiske sfæren. Frp står i noen saker også til høyre i politikken og helt klart, i noe større grad enn andre partier tyr Frp til populistiske utspill.

Dette betyr ikke at Frp baserer seg på populisme. Det aller mest er seriøs politikk. Uten dette hadde de ikke eksistert i norsk politikk i 40 år, vekselvis som landets nest største og tredje største parti. Og det betyr selvfølgelig at de ikke fortjener merkelappen som høyrepopulistiske – spesielt fordi kritikerne legger langt mer i dette begrepet enn annen form for populisme. 

Siterer her løselig hva stipendiat Anders Ravik Jupskås skriver om populisme:    

Først er det interessant å vise til tidligere kringkastingssjef Torolf Elster som en gang sa at sosialisme er det Arbeiderpartiet til enhver til mener.

I dag har vi en tilsvarende situasjon ved at populisme i norsk politisk debatt blir synonymt med det Fremskrittspartiet til enhver tid mener og gjør. 

For det første er det (populisme) gjerne et substitutt for opportunisme.

For det andre brukes det om partier eller personer som anklages for å være (økonomisk) uansvarlige.

For det tredje brukes populisme om personer og partier som visstnok ønsker å lytte til folkeflertallet.

Bruken av begrepet er i beste fall upresis. Hvor ofte må man endre standpunkt for å bli en populist? Hvem definerer hva som er et uansvarlig eller kortsiktig forslag fra opposisjonen? Og hvilke politikere vil la være å lytte til folkeflertallet, i det minste en gang i blant?

Her er det bare å minne om Ralf Dahrendorfs banale, men innsiktsfulle analyse: ”The one’s populism, is the other one’s democracy, and vice versa”. Satt på spissen er problemet med bruken av populismebegrepet at de politiske debattene blir en diskusjon om merkelapper og definisjoner, snarere om politisk innhold.

Kanskje er bruksmåten et uttrykk for at vi lever i et mediefiksert samfunn hvor gjennomtenkte resonnementer har dårlige kår, og argumenter fortrenges til fordel for stempling, utdefinering og karikering?

 

Kommentar #34

Njål Kristiansen

158 innlegg  20651 kommentarer

Publisert rundt 7 år siden
Arne Danielsen. Gå til den siterte teksten.
For det første er det (populisme) gjerne et substitutt for opportunisme.

Tja, man kan alltids streve med begrepene her, men historien kjenner godt til partier som har hengt seg på populære saker og høstet oppslutning om seg selv. Jeg ser ikke en grunnleggende selvstendig ideologi i Frp, men mer et grunnriss som er sosialdemokratisk, tidvis ganske totalitært eller dominerende, og dernest et visst liberalt tilsnitt. REDSKAPET for å fremme sin politikk er gjerne opportunistisk, eller populistisk ved at man henger seg på bølger som rører seg i folket. Hadde ikke lengeværende asylbarn vært så fjernt fra Frp ville det vært en typisk sak å henge seg på for hver utsendelse, men den saken er liksom venstresidens. Når jeg nevner akkurat dette er det også på grunn av uforutsigbarheten populismen skaper gjennom den tilfeldige vendingen av kappen etter vinden. 

For de som husker stortingsrepresentant Hellstrøm kan jeg jo minne om historien hvor han først gikk ut med en sak som ikke sto i programmet til Frp, hvor Carl I Hagen i løpet av timer snudde partiets oppfatning til å gjelde også dette. Saken gjaldt noe brungrums rundt innvandring, og det var stortingsvalg. De scoret stort på snuoperasjonen.

Opportunismen og populismen går hånd i hånd.  

Kommentar #35

Njål Kristiansen

158 innlegg  20651 kommentarer

Publisert rundt 7 år siden
Leif Lysvik. Gå til den siterte teksten.
Har ikke tenkt på det før - men det kan være en mulighet. Partieiere liker ikke å stå i skyggen....

Jeg lurer på om jeg ser konturene av et samarbeide med TybringGjedde. Et avisoppslag i dag peker også noe i den retning. Hagen vil neppe stå ansvarlig for noe han ikke selv har vedtatt, og hvis Frp legger frem en erklæring som ikke tilfredstiller hans avstandtagen til innvandring, hvilket godt skal gjøres, kan det tenkes at han velger å gå i duett med TybringGjedde og lage sin egen andedam. 

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere