Stenging av kirker gir ny giv

«Stengning svekker oppslutningen» var tittel på et oppslag i VL sist uke. Det henvises til avslutningsgudstjeneste for Markus menighet og Markus kirke som soknekirke. Folk er ikke fratatt et servicetilbud, men et hjem, fastslår sokneprest Anne Borgen. Hun betegner det hele på mange måter som galskap. Ja, vi forstår den reaksjonen og føler med dem som har mistet noe. Likevel kan ikke kirken representere et område som er statisk for all fremtid. Også vi må bruke våre krefter og ressurser der det gir mest. I dag drives mange menigheter med uforsvarlig få ressurser.

Omorganiseringene i Oslos kirker er blant annet drevet frem for å få mer robuste staber som blir i stand til å gjøre de oppgavene de er satt til. Samtidig må det være midler til å ta vare på kirkebyggene. Forfallet har fått utvikle seg alt for langt de senere årene.

Men se på historien. De siste 50 årene har vi i Oslo fått noen titalls nye kirker. Samtidig er svært få kirker tatt ut av bruk. I historien før oss var endringene store. I gamle Oslo kan det være verdt å merke seg at Pipperviken kirke ble revet etter 48 år, Vaterland kirke ble revet etter 69 år og Johannes kirken, som lå øverst i Rådhusgaten, ble revet etter 50 år. Men da var driften avviklet for lengst. På samme tomt lå forøvrig Hellige Trefoldighets kirke som var Oslo andre domkirke. Den ble innviet i 1639 og brant etter 47 år. Da ble vår nåværende domkirke påtenkt.

Det er med andre ord ikke sagt at kirken bare skal være et gammelt hus. Den skal være levende. Vi skal forvalte våre kirkebygg med mål om fortsatt stor aktivitet. Menighetslivet i Oslo har da også blitt langt mer mangfoldig med migrantmenigheter og frikirker. Selv om uttrykksformer og teologi kan arte seg annerledes, bør Den norske Kirke i Oslo ha et fadderansvar for dem. Svært mange av disse menighetene er i dag leietakere i våre kirker. Det er til glede for alle, og danner et nytt økumenisk fellesskap. Uten å ta opp debatten rundt Bredtvet kirke, kan vi konstatere at det nå er ca. 1000 mennesker på katolsk messe der hver uke. De når flere enn vi klarte med vår drift.

R.I.P. stod det på plakater for avviklingsgudstjenesten i Markus. Nei, Markus kirke skal ikke «hvile i fred». Både den og andre kirker som tas ut av bruk som soknekirker, skal fortsatt brukes til menighetsaktiviteter. Det er en forståelig sorg over at det ikke lengre er en del av Den norske Kirkes aktivitet, men vi må ha tro for at også andre kan formidle budskapet om en levende Kristus. Korsene og kirkebyggene skal fortsatt fortelle om Guds nærvær i byrommet.