Per Søetorp

98    1906

Glad i mennesker?

Publisert: 24. feb 2010 / 34 visninger.

Et stadig tilbakevendende, ransakende spørsmål til meg selv i møte med andre bakketråkkere har vært dette: 

Elsker jeg virkelig mennesker? Tåler jeg flere ulike varianter av den svikefulle, uberegnelige og hyklerske arten Homo Saphiens? Bryr jeg meg egentlig særlig om de høyreiste, elskelige, velmenende og begavede Adam og Eva, men akk så selvrettferdige og ubegripelig stolte Ola & Kari Nordmann? Tobente, vakre vesener jeg kan elske og beundre til himmels, men også irritere meg grønn på og må distansere meg fra. Vanlige mennesker av kjøtt og blod som jeg selv dessverre til tider kjenner meg så altfor godt igjen i..

For en del år tilbake traff jeg igjen et pastorpar fra en norsk frimenighet jeg hadde besøkt tidligere. Jeg la merke til at de ellers så ressurssterke og oppegående menneskene virket ganske så desillusjonerte. Da de over en kaffekopp fortalte meg den sørgelige nyheten om at de hadde sett seg nødt til å legge ned virksomheten, ble jeg om mulig ennå mer overrasket over begrunnelsen for beslutningen. Min venn pastoren lente seg framover, så meg i øynene og sa stille: ”Du skjønner det Per, jeg oppdaget at jeg ikke var nok glad i mennesker!”

Jeg kan ennå kjenne følelsen av vantro og sjokk over det bunnærlige svaret. Ingen sleipe bortforklaringer om at ikke økonomien gikk rundt. Ingen splittelser, ingen bebreidelser og beklagelser over andres håpløshet. Kun en eneste, dyp erkjennelse av egen ambivalens og utilstrekkelighet: Ikke nok glad i mennesker.. 

I refleksjonen over dette har jeg i ettertid kommet til at min venn heller ikke kunne være nok glad i seg selv. Kanskje hadde han ei heller spist nok selv av det han serverte andre? Derfor  møtte han seg selv i døra og hadde ingenting å svare med når han ble utfordret på sin egen følelse av avmakt. Bestrebelsene med å løse all verdens problemer og bringe forandring hos andre ble plutselig vendt mot hans egen banehalvdel. Det ble for tøft. Håndkleet ble kastet inn, Dr.Jekyll fikk rødt kort mens Mr.Hyde ble båret av banen...

Hvordan er det med oss? Lever vi godt med oss selv i ublidt møte med andre? Elsker jeg virkelig ikke bare når jeg blir strøket medhårs i godlynt aksept av likesinnede, men også når skorpionen stikker og demonene kjører over meg med dampveivals? Kjører vi et slags maskeradespill, der vi med skam å melde tidvis må ta timeout både fra oss selv og andre, for å overleve i et felleskap som både du og jeg faktisk også er avhengige av? Med eller uten bibel - på godt og vondt?

Er det oss selv vi dypest sett forakter, når vi kjenner behov for å plukke opp steiner og dømme hverandre nedenom og hjem? Kompenserer vi ikke egentlig for vår egen lave selvfølelse når vi til stadighet sutrer og river oss i håret over andres feiltrinn? Er det ikke et paradoks at vi mennesker på den ene siden ser ut til å elske oss selv over alt og alle, samtidig som vi ikke kan utstå og vedkjenne oss våre egne karakterbrister og riper i lakken? Er det mulig å vise kjærlighet og nåde mot andre, når man ikke engang mestrer kunsten å leve med seg selv?

En venn av meg sa det så treffende: Jeg tror mennesker er gode på bunnen. Bare synd at det er så langt til bånns… Kanskje må vi en tur til bånns noen og enhver, både for å hente opp skjulte skatter og renske opp i gammelt vrakgods. Men det er vel ikke sånt man snakker høyt om...?

1 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Frode Meland

82 innlegg  4836 kommentarer

RE: Glad i mennesker?

Publisert over 7 år siden

---

Veldig mye bra her, Per, og Bra-knappen er aktivert.

Spesielt bra at du legger opp til almenn-menneskelige betraktninger, for dette er noe de aller fleste uavhengig av livssyn kan kjenne seg igjen i.

Svar
Kommentar #2

Per Søetorp

98 innlegg  1906 kommentarer

RE: RE: Glad i mennesker?

Publisert over 7 år siden
24.02.10 kl. 13:02 skrev Frode Meland:

Veldig mye bra her, Per, og Bra-knappen er aktivert.

Spesielt bra at du legger opp til almenn-menneskelige betraktninger, for dette er noe de aller fleste uavhengig av livssyn kan kjenne seg igjen i.

Takk for det Frode.  Jeg er nok ikke så lite "fritenker" av meg likevel..:-)  Og i den grad selv svermeriske fanatikere som meg fra tid til annen kan ha "almenn-menneskelige" betraktninger i behold, så har vi jo en del felles..

Svar
Kommentar #3

Bjørn Arne Rosland

98 innlegg  780 kommentarer

Om å elske

Publisert over 7 år siden

Et både viktig og interessant innlegg. Men har nok opplevd noe lignende som det dette pastorparet forteller. Tror at det er vanskelig å være glad i andre om man ikke er glad i seg selv. Kilden til ekte, sann kjærlighet for meg er Jesus. Han er kilden for all sann kjærlighet. Et møte med Jesus kan gjøre under i våre liv og rydde opp i gammelt skrot. Mange av oss behøver en slik opplevelse.

Svar
Kommentar #4

Anders Helge Myhren

271 innlegg  2777 kommentarer

Bare en...

Publisert over 7 år siden

Det er bare en som virkelig har elsket,  det er Gudesønnen Jesus Kristus. 

Det er lett å våre glad i noen som er glade i oss, og omvendt når noen hater oss.

Jeg tror alle mennesker er ganske like, det er mest omstendighetene som bestemmer vår væremåte.  

Men det er klart, når vi er mye  sammen med Jesus gjennom mange år, så influerer det på oss og hvordan vi er mot andre mennesker. Jeg lurer forresten på hva mine 28 år med Herren har å si, kan du merke det, Søetorp?

Svar
Kommentar #5

Per Søetorp

98 innlegg  1906 kommentarer

RE: Om å elske

Publisert over 7 år siden
24.02.10 kl. 14:50 skrev Bjørn Arne Rosland:

Kilden til ekte, sann kjærlighet for meg er Jesus. Han er kilden for all sann kjærlighet. Et møte med Jesus kan gjøre under i våre liv og rydde opp i gammelt skrot. Mange av oss behøver en slik opplevelse.

Enig med deg Bjørn Arne.  Samtidig savner jeg litt nyansering her:  Jeg har virkelig møtt Jesus og hatt opptil flere slike "opplevelser" som du etterlyser.  Likevel må jeg som menneske jobbe med meg selv og gå igjennom prosesser, jeg som alle andre. 

Som kristen opplever jeg Guds nærvær og hjelp i store og små ting.  Likevel må jeg innrømme at livet ofte er vanskelig.  Da trenger jeg ikke bare Jesus - da er jeg like mye i behov av store og små hjelpere rundt meg, både amatører og profesjonelle.

Kanskje hadde det ikke skadet omdømmet om vi som kristne ble litt flinkere til å vedkjenne oss livets kamper og våre egne svakheter - uten å kverne rundt på "Jesus-løsningen" hele tiden?

Som en forbipasserende spurte under et friluftsmøte i Oslo for noen år siden, da ungdommene sang frimodig: "Jesus is the answer":  "Unnskyld, men hva var egentlig spørsmålet?"

Svar
Kommentar #6

Rolf-Erik Pedersen

17 innlegg  1884 kommentarer

RE: Bare en...

Publisert over 7 år siden
24.02.10 kl. 15:57 skrev Anders Helge Myhren:

 Jeg lurer forresten på hva mine 28 år med Herren har å si, kan du merke det, Søetorp?

 ***

At du er blitt blodfan av Derek Prince, ville vel nå jeg si, broder Myhren!

Svar
Kommentar #7

Per Søetorp

98 innlegg  1906 kommentarer

RE: Bare en...

Publisert over 7 år siden
24.02.10 kl. 15:57 skrev Anders Helge Myhren:

Det er bare en som virkelig har elsket,  det er Gudesønnen Jesus Kristus. 

Jeg lurer forresten på hva mine 28 år med Herren har å si, kan du merke det, Søetorp?

Hei Myhren, noe av vårt troverdighetsproblem som kristne er vel nettopp det at Jesus blir så alene om å elske..  Hvor blir det av alle oss andre?

Når det gjelder deg personlig Myhren, så kjenner jeg jo ikke deg.  Dessuten er jeg prinsippiell motstander av offentlig sjelesorg på nettet, der man vrenger sjela for kreti og pleti.  Dette tror jeg er en uting, og jeg vil vennlig henvise videre til private sjelesørgere og andre som kan forestå den oppgaven for deg.  Jeg anser meg uansett som inhabil i dette spørsmålet.

Jeg registrerer et generelt oppmerksomhetsbehov fra enkelte mennesker også her på VD som er selvsentrerte og ber om bekreftelse fra andre.  Dette blir for meg et misbruk av VD som debattforum, og grenser til avsporing og usakligheter. Til utveksling av mer personlige forhold har vi Facebook og andre interaktive nettfora som tilbyr dette under sikrede private profiler.

Svar
Kommentar #8

Magnus Leirgulen

61 innlegg  3593 kommentarer

RE: Glad i mennesker?

Publisert over 7 år siden
24.02.10 kl. 12:46 skrev Per Søetorp:

Et stadig tilbakevendende, ransakende spørsmål til meg selv i møte med andre bakketråkkere har vært dette: 

Elsker jeg virkelig mennesker? Tåler jeg flere ulike varianter av den svikefulle, uberegnelige og hyklerske arten Homo Saphiens? Bryr jeg meg egentlig særlig om de høyreiste, elskelige, velmenende og begavede Adam og Eva, men akk så selvrettferdige og ubegripelig stolte Ola & Kari Nordmann? Tobente, vakre vesener jeg kan elske og beundre til himmels, men også irritere meg grønn på og må distansere meg fra. Vanlige mennesker av kjøtt og blod som jeg selv dessverre til tider kjenner meg så altfor godt igjen i..

En venn av meg sa det så treffende: Jeg tror mennesker er gode på bunnen. Bare synd at det erså langt til bånns… Kanskje må vi en tur til bånns noen og enhver, både for å hente opp skjulte skatter og renske opp i gammelt vrakgods. Men det er vel ikke sånt man snakker høyt om...?

 ::::::::::::::::

Kanskje skulle en ha sagt det slik: Det er mulig at menneskene er gode på bunnen, bare synd atbunnen er borte....  så dersom en farer til bænns for å hente opp skjulte skatter er jeg redd det blir bomtur.

Bibelen forteller oss jo at vi er tvers i gjennom onde.  Ikke rart da at vi ikke fordrar andre mennesker enn dem som er enig med oss, eller i det minste har noe å gi oss.  Likevel elsker Gud oss på tross av dette og gir oss nådens gave, uforskyldt og uten betaling.  Å oppdage, og erkjenne at vi ikke i oss selv eier den ringeste grann av Guds betingelsesløse kjærlighet, agape, er et av de viktigste skritt på veien . . .  først da er vi vel egentlig åpne for motta Guds kjærlighetsgave som Rosland og Myhren prøver å peke på.  Men det kan være ydmykende i blandt, og spotten fra "annerledestroende" er ikke altid langt borte.

Matt 7:11f 
 11 Når da dere, som er onde, vet å gi deres barn gode gaver, hvor meget mer skal da deres* Far i himmelen gi gode gaver til dem som ber ham!
 12 Derfor, alt dere vil at menneskene skal gjøre mot dere, gjør det også mot dem! For dette er loven og profetene.

magnus L 

Svar
Kommentar #9

Klaus Blystad

9 innlegg  16 kommentarer

ærlighet varer lengst

Publisert over 7 år siden

Gud kan bare møte oss og hjelpe oss i sannhet, også sannheten om oss sjøl, om den er aldri så på sidelinjenav hva vi "burde være".

Knallbra og viktig innlegg synes jeg, hilsen Klaus

Svar
Kommentar #10

Randi Johnsen

44 innlegg  890 kommentarer

Glad i mennesker?

Publisert over 7 år siden

Bra innlegg dette. Men hvorfor så skarp mot broder Myhren, dette var jo en ganske relevant kommentar, til og med uten henvisninger til Derek Prince?

Faktisk vil jeg spinne litt videre på Myhrens antydninger, nemlig at det er et godt tegn på et menneskes evner til å elske om dem omkring dette mennesket merker det. For kjærlighet er et av disse mangetydige begrepene som det ikke er mulig å innskrenke til en definisjon. Og mange er de som har trodd seg i stand til den virkelig store kjærligheten og evnen, men som har vært blendet av egen fortreffelighet i stedet. Min erfaring med kjærlighet er i tråd med hva Hans Børli prøver å yttrykke om at det gjelder å finne små nok ord til store følelser og evner.

Hva du ellers skriver i ditt innlegg er vel ganske godt kjent innenfor psykologien, at et litt oppblåst selvbilde gjerne fordufter som dugg for sola når man stikker i denne "ballongen". Og tilbake står selvforakten. Men det er grunner til at det har blitt slik i folks liv. En vanlig grunn er at dette mennesket ikke har kjent seg elsket av dem som sto dem nærmest. Denne følelsen kan være så fastfrosset at nye erfaringer med å være elsket ikke biter på dem så og si. Dette gir seg da utslag i enten nedlatenhet overfor andre eller overbevisningen om at man selv ikke er elskverdig.

Heldig er den som har fått vokse opp med foreldre som har fått dem til å føle seg elsket. Det kan nesten aldri gå helt galt i livet for disse heldige menneskene fordi de er bærer av en sunn selvfølelse som går ut på at jeg er like viktig som alle andre mennesker. En slik selvfølelse står både i storm og stille.

Svar
Kommentar #11

Anders Helge Myhren

271 innlegg  2777 kommentarer

Hei igjen

Publisert over 7 år siden

Takk for bemerkningene jeg fikk av alle denne gangen.  Alltid spennende  å lese hva som er å finne. 

Noe av det jeg har merket meg vedrørende kommentarene til deg, Per Søetorp, er at du tar alt så alvorlig og bokstavelig.  Så når jeg skrev følgende:

Men det er klart, når vi er mye  sammen med Jesus gjennom mange år, så influerer det på oss og hvordan vi er mot andre mennesker. Jeg lurer forresten på hva mine 28 år med Herren har å si, kan du merke det, Søetorp?  sitat slutt.

Så var det for å kommentere et alvorlig emne med litt humor.  Jeg må få lov til å fortelle at jeg har skrevet inn 530 ganger på forumet, og aldri har jeg kommet med noen oppmuntring til sjelesorg.

Men det er jo slik, at dersom du forteller meg hvem du omgås, så kan jeg fortelle  hvem du er!   Slik blir det også når vi følger Jesus i ett og alt, vi blir preget av Ham.  Et sikkert tegn på at vi er innenfor nåden er at vi er glad i andre kristne.

Svar
Kommentar #12

Per Søetorp

98 innlegg  1906 kommentarer

Ja, jeg er glad i broder Myhren!

Publisert over 7 år siden
25.02.10 kl. 09:05 skrev Anders Helge Myhren:

Noe av det jeg har merket meg vedrørende kommentarene til deg, Per Søetorp, er at du tar alt så alvorlig og bokstavelig.  Så når jeg skrev følgende:......

Så var det for å kommentere et alvorlig emne med litt humor.  Jeg må få lov til å fortelle at jeg har skrevet inn 530 ganger på forumet, og aldri har jeg kommet med noen oppmuntring til sjelesorg.

Et sikkert tegn på at vi er innenfor nåden er at vi er glad i andre kristne.

Jeg føler meg med dette nødsaget til å gi meg selv dispensasjon fra mitt eget uttalte prinsipp, og gjør et hederlig unntak for deg broder Myhren:

Jeg synes du er en livlig og artig skrue og er ikke et øyeblikk i tvil om at du er en hederskar. Jeg tror heller ikke du er vanskelig å bli glad i. Jeg vil derfor svært nødig bli tatt til inntekt for krasse og harde ord til deg personlig, og beklager dypt dersom mine innlegg har blitt oppfattet som sårende.

En finnmarking sa til meg en gang: "Du bjæffa meir enn du bit!"

Akkurat som deg så er jeg en ihuga bibelleser, som er vant til å ta et ord for et ord.  Jeg beklager derfor at jeg ikke helt har catchet din påståtte humor omkring et alvorlig emne.  Men jeg lover å bestrebe meg på aldri mer å ta deg bokstavelig eller på alvor igjen..

Ellers håper jeg med denne kommentaren å signalisere at jeg fremdeles er å finne "innenfor nåden".  Der er det jammen godt å være!

Svar
Kommentar #13

Per Steinar Runde

196 innlegg  2205 kommentarer

Varme og omtanke

Publisert over 7 år siden

Godt og interessant innlegg!

Mine erfaringar i livet er likevel at dei aller fleste viser mykje varme, omtanke og kjærleik overfor andre menneske og då ikkje berre overfor sine næraste naboar, venner og slektningar. Ikkje minst dei som sjølv har erfart vonde ting i livet, har stor evne til å leve seg inn i andre si liding.

Når det gjeld pastorparet du nemner, kan deira situasjon også ha med slitasje å gjere. Det er ikkje lett å forholde seg til så mange og vere alt for alle. Som Øverland skreiv i "Til en misantrop":

"Du kan ikke elske alle, det volder besvær. Men for din egen skyld skal du holde en annen kjær".

Svar
Kommentar #14

Anders Helge Myhren

271 innlegg  2777 kommentarer

Kommentaren

Publisert over 7 år siden

Jeg synes også du er en artig skrue, men jeg vil alltid ta deg alvorlig.  Men det som gjør det litt artig for meg å kommentere det du skriver, er at du har så lett å få litt, skal jeg si, ute av ballanse! 

 Det er selvfølgelig også en svakhet hos meg, at jeg har litt humor i det jeg skriver.  Se nå hva det har resultert i, du vil ikke lenger ta meg alvorlig.  Ja, ja, jeg burde nok holdt meg til den kjente ....  Å tie er gull og skrive er sølv.

Nå innser jeg, at jeg ikke burde ha kommentert dette innlegget!  Nå får jeg håpe skrivesperren snart kommer, istedet for denne ubehagelige skrivekløen!

Svar
Kommentar #15

Espen Dahlgren Doksrød

13 innlegg  203 kommentarer

Skriftlig humor

Publisert over 7 år siden

Mulig dette går litt utenfor tema, men en grei regel er at man skal unngå å prøve å være ironisk eller bruke humor som virkemiddel når man skriver, med mindre man presierer det grundig ved å skrive dette direkte, eller bruke smileys. Hvorfor? Fordi når man skriver med mennesker man ikke kjenner, er det vanskelig å få forstå når det egentlig ligger et smil bak det en kommentar. :-)

Svar
Kommentar #16

Mai-Liss Hauger

64 innlegg  1247 kommentarer

RE: Skriftlig humor

Publisert over 7 år siden
25.02.10 kl. 12:11 skrev Espen Dahlgren Doksrød:

Mulig dette går litt utenfor tema, men en grei regel er at man skal unngå å prøve å være ironisk eller bruke humor som virkemiddel når man skriver, med mindre man presierer det grundig ved å skrive dette direkte, eller bruke smileys. Hvorfor? Fordi når man skriver med mennesker man ikke kjenner, er det vanskelig å få forstå når det egentlig ligger et smil bak det en kommentar. :-)

...og det var regel nummer...? =)

Svar
Kommentar #17

Magnus Leirgulen

61 innlegg  3593 kommentarer

RE: Skriftlig humor

Publisert over 7 år siden
25.02.10 kl. 12:11 skrev Espen Dahlgren Doksrød:

Mulig dette går litt utenfor tema, men en grei regel er at man skal unngå å prøve å være ironisk eller bruke humor som virkemiddel når man skriver, med mindre man presierer det grundig ved å skrive dette direkte, eller bruke smileys. Hvorfor? Fordi når man skriver med mennesker man ikke kjenner, er det vanskelig å få forstå når det egentlig ligger et smil bak det en kommentar. :-)

 :::::::::

Helt enig med deg der !  Bruk av smilelys er en fin og grei ting. Det er bare det at det er så fryktelig vanskelig alltid å huske dette når en blir litt ivrig, og da er en jo like langt. Det beste er vel å prøve hvertfall " å veie sine ord på gullvekt"

magnus L

Svar
Kommentar #18

Espen Dahlgren Doksrød

13 innlegg  203 kommentarer

RE: RE: Skriftlig humor

Publisert over 7 år siden
25.02.10 kl. 12:31 skrev Mai-L. Hauger:25.02.10 kl. 12:11 skrev Espen Dahlgren Doksrød:

Mulig dette går litt utenfor tema, men en grei regel er at man skal unngå å prøve å være ironisk eller bruke humor som virkemiddel når man skriver, med mindre man presierer det grundig ved å skrive dette direkte, eller bruke smileys. Hvorfor? Fordi når man skriver med mennesker man ikke kjenner, er det vanskelig å få forstå når det egentlig ligger et smil bak det en kommentar. :-)

...og det var regel nummer...? =)

 Det går vel fort som et underpunkt på regel 1: En samtale over nett skal føres som om den skjer over en kopp kaffe :)

For å spore tilbake: Dette er et innlegg som det er lett å kjenne seg igjen i. "Jesus-svaret" blir noen ganger for lite. En fin og interessant tanke oppe i det hele er jo at mennesker med den hellige ånd på en eller annen måte har Gud i seg. Slik kan man si at det å søke svar hos mennesker kan være å søke svar hos Gud. Bra-knappen vris på!

Svar
Kommentar #19

Bjørn Arne Rosland

98 innlegg  780 kommentarer

Vedkjenne oss

Publisert over 7 år siden

Du skriver: Kanskje hadde det ikke skadet omdømmet om vi som kristne ble litt flinkere til å vedkjenne oss livets kamper og våre egne svakheter - uten å kverne rundt på "Jesus-løsningen" hele tiden?

Som en forbipasserende spurte under et friluftsmøte i Oslo for noen år siden, da ungdommene sang frimodig: "Jesus is the answer":  "Unnskyld, men hva var egentlig spørsmålet?"

Mitt svar: Jeg er helt enig i at vi kunne vært flinkere til å vedkjenne oss livets kamper og våre egne svakheter. En forandring begynner ofte der. Så er det klart at både Jesusforkuset og andre mennesker kan bidra til å hjelpe oss i slike situasjonen.

Svar
Kommentar #20

Nelly Bjerketvedt

59 innlegg  676 kommentarer

Kjærligheten er ikke det at vi har elsket...

Publisert over 7 år siden

Takk for et godt innlegg! :)

"Kjærligheten er ikke det at vi har elsket, men at han (Gud) har elsket oss først"... Dette bibelordet er godt nytt i denne sammenheng! :)

Vi blir et Jeg i møte med et Du. Vi blir i stand til å elske først etter å ha blitt elsket. Vi lærer hva kjærlighet er i møte med Guds kjærlighet.

Jeg så filmen C.R.A.Z.Y. i helgen; en film som synliggjør hva sann kjærlighet innebærer: Aksept! og det å bli sett med en elskendes blikk på tross av alt.

Sann kjærlighet elsker også når vi svikter forventninger, tråkker på verdier, og snur ryggen til.

Det fikk meg til å tenke på hvor utrolig det er at Gud elsker oss? Vi som ikke elsker hverken oss selv eller andre, i hvert fall bare stykkevis og delt.. Hvordan er Guds kjærlighet mulig når vi vet hva som bor i oss, som individ og menneskehet? 

Vi er ofte svært lite elsk-verdige.. Men vi kan lære å elske hverandre ved å betrakte og åpne opp for den kjærligheten som aldri svikter eller forsvinner. Da blir ikke det å skulle elske "sin neste som seg selv" et uoppnåelig krav, men et tilbud som Gud kan virkeliggjøre i våre liv..

Svar

Siste innlegg

Trenger Gud og troen forsvar?
av
Magne Kongshaug
rundt 5 timer siden / 53 visninger
0 kommentarer
Boken er alltid bedre
av
Joanna Bjerga
rundt 15 timer siden / 232 visninger
1 kommentarer
Vondt fordi det virker
av
Håvard Nyhus
rundt 19 timer siden / 507 visninger
1 kommentarer
Vekk med promillekjøringen
av
Odvar Omland
rundt 19 timer siden / 103 visninger
0 kommentarer
Sverdet
av
Fredrik Evjen
rundt 22 timer siden / 209 visninger
4 kommentarer
Vad är, "den andra döden"?
av
Anders Ekström
rundt 23 timer siden / 147 visninger
1 kommentarer
Les flere

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Trenger Gud og troen forsvar?
av
Magne Kongshaug
rundt 5 timer siden / 53 visninger
0 kommentarer
Boken er alltid bedre
av
Joanna Bjerga
rundt 15 timer siden / 232 visninger
1 kommentarer
Vondt fordi det virker
av
Håvard Nyhus
rundt 19 timer siden / 507 visninger
1 kommentarer
Vekk med promillekjøringen
av
Odvar Omland
rundt 19 timer siden / 103 visninger
0 kommentarer
Sverdet
av
Fredrik Evjen
rundt 22 timer siden / 209 visninger
4 kommentarer
Vad är, "den andra döden"?
av
Anders Ekström
rundt 23 timer siden / 147 visninger
1 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Njål Kristiansen kommenterte på
Hellig krutt-tønne
10 minutter siden / 2646 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Hellig krutt-tønne
15 minutter siden / 2646 visninger
Haakon Omejer Sørlie kommenterte på
Politikk og verdier
rundt 1 time siden / 234 visninger
Rune Holt kommenterte på
Hellig krutt-tønne
rundt 2 timer siden / 2646 visninger
Leif GuIIberg kommenterte på
Hellig krutt-tønne
rundt 3 timer siden / 2646 visninger
Pål Georg Nyhagen kommenterte på
Boken er alltid bedre
rundt 3 timer siden / 232 visninger
Roald Øye kommenterte på
Hellig krutt-tønne
rundt 4 timer siden / 2646 visninger
Knut Nygaard kommenterte på
Hellig krutt-tønne
rundt 4 timer siden / 2646 visninger
Arnt Thyve kommenterte på
For sent å straffe når befruktningen er skjedd
rundt 4 timer siden / 231 visninger
Torry Unsgaard kommenterte på
Politikk og verdier
rundt 6 timer siden / 234 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Hellig krutt-tønne
rundt 6 timer siden / 2646 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
For sent å straffe når befruktningen er skjedd
rundt 6 timer siden / 231 visninger
Les flere