Johannes Morken

Redaktør
442

Når tvilen råkar

Eskil Skjeldal skriv i Vårt Land: «Eg har sett all mi lit til Gud. Men no er eg trøytt av å vente på teikn frå Gud.»

Publisert: 22. aug 2013

I den nynorske vekeavisa Dag og Tid har MF-stipendiat Eskil Skjeldal nyss starta ein serie artiklar under tittelen «Skuldingar mot Gud». I den første artikkelen sist fredag skriv han at «Tvilen har råka meg». Teksten står gjengtt med løyve på debattsidene i dagens Vårt Land, som du kan skaffe deg her. Digitalt er den å finne hos Dag og Tid

Skjeldal skriv at han i fire år var prest og såg menneske som sleit med livet.

Han skriv mellom anna: «Dei siste to åra har det opna seg ein avgrunn i meg. Trua er truga. Eg har mist utsynet. Når myrkret la seg over meg, vart tilhøvet til Gud sett på prøve, endå ein gong. Dette er ikkje uventa: Om du trur at Gud finst og elskar oss fordi han har skapt oss, så trur du òg at han kan hjelpe deg når noko er vondt. Slik er den kristne guden, både i kyrkja og i Bibelen.»

Og han avsluttar: «Som truande har eg bygd opp eit forråd av sterke bøner, klager, bibeltekstar og røynsler av Gud for dagar som desse. Men no er alt skore ned til beinet. Gud har drege seg tilbake. No skulle eg gjerne ha vore ateist. Då kunne eg lite på det rasjonelle og ikkje denne guden som aldri syner seg.»

Dei som vil drøfte Skjeldals tekst, må gjerne lese heile teksten hos Dag og Tid eller i papirutgåva vår og etterpå komme med reaksjonar her.

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #101

Egil Wold

2 innlegg  1814 kommentarer

Ja, dette er løsningen...

Publisert nesten 7 år siden
Ragnhild Kimo. Gå til den siterte teksten.
Jeg kan bare anbefale som i min forrige kommentar: Hold blikket festet på Jesus!

... når man synker, ikke bli redd, men bare se på Jesus...

Da står man på vann...

Bare da kan man stå på vann...

Kommentar #102

Ragnhild Kimo

8 innlegg  2038 kommentarer

:-)

Publisert nesten 7 år siden
Morten Slmonsen. Gå til den siterte teksten.
i voksen alder har det vært mye velsignelse.

Kjære deg!

Start hver dag med å takke for velsignelsene! De veier mest i vektskålen, og da har du dem der! Når motgangen kommer i den andre vektskålen, veier den kanskje mindre?

Det er i alle fall min erfaring.

Ragnhild.

Kommentar #103

Egil Wold

2 innlegg  1814 kommentarer

Ofte så går jeg rundt selv med bekymringer...

Publisert nesten 7 år siden
Morten Slmonsen. Gå til den siterte teksten.
Det bekymrer meg en del, akkurat som om jeg venter at det skal veies opp for...

...og det kommer ikke noe ut av det...

Bedre å legge det fram for Jesus i bønn...

"Hva skal jeg gjøre Jesus?"

"Jesus, Du ser at jeg tenker, frykter, føler, lengter etter, undres over, tviler på, frykter at, gruer for, blir sint når, skammer meg over, er anfektet hvis, kjenner meg tom, vemmes over,..., Herre vær så snill å ta det, gi meg svar..."

Alt dette vet jo Herren om på forhånd... (jeg mener da på forhånd som i forstand "ifra evighet til evighet"!)

... og allikevel glemmer jeg selv å gå til Gud med dette, så alt, alt for ofte...

...alt for ofte er Gud den siste jeg går til...

... og meg selv er dessverre den første jeg går til! 

Kommentar #104

Gunnar Lund

0 innlegg  6279 kommentarer

Hold blikket festet på Jesu

Publisert nesten 7 år siden

Jeg tenkte på denne historien når jeg leste Ragnhild Kimo sin kommentar, hold blikket festet på Jesus.

Jeg leste engang en historie om en liten gutt. Hans store ønske var å bli konsertpianist. Foreldrene hans var fattige, og hadde ikke råd til å sende han til en av de store musikklærene. Da gutten var ferdig med begynnerstadiet, tok de han likevel med seg til en berømt, gammel, hvithåret professor. «Dessverre, jeg er nok for gammel til å ta meg av denne gutten», svarte professoren.

«Vil de ikke høre på han bare en gang?» spurte de han. Gutten satte seg til flygelet og hadde spilt bare noen få sekunder da professoren begynte å springe omkring, klappet i hendene og ropte: «han har det, jeg skal ta han!».

I noen år hadde professoren han som elev. Gutten fikk grundig undervisning, ikke bare i teori, men også om selve hensikten med musikken: Musikk skal tale om kjærlighet og hat, om styrke og svakhet, om ære og vanære, om krig og fred, om sorg og glede. Gutten ble flink. Dagen kom da han skulle debutere. Ryktet om den store, nye musikeren hadde nådd vidt og bredt, og salen var full av ivrige musikkelskere.

Før konserten var halvferdig, hadde gutten vunnet publikums hjerte med musikken sin. Da han var ferdig, jublet folk vilt. Menn og kvinner stormet mot podiet og kastet lommebøkene sine foran føttene hans. Gutten så ikke på publikum en eneste gang. I stedet holdt han øynene festet på den gamle hvithårete musikk-professoren, som satt og nikket på hodet og sa: «Du er på rett spor, gutten min, fortsett med det!» Forfatteren av Hebreerbrevet sier: «...idet vi ser på troens opphavsmann og fullender, Jesus.» La oss ha vårt blikk festet på Jesus, det er hemmeligheten.

Kommentar #105

Gunnar Lund

0 innlegg  6279 kommentarer

Publisert nesten 7 år siden
Egil Wold. Gå til den siterte teksten.
Men du har mye bra tanker Gunnar...

Takk for oppmuntring, Egil Wold.

Kommentar #106

Lise Helgesen

12 innlegg  779 kommentarer

:-)

Publisert nesten 7 år siden
Egil Wold. Gå til den siterte teksten.
Hvor er det man har overflod (per dags dato)?

Du verden, her var det mye fint å tenke på.

Ja tenk at vi kan tenke på dette, hvor er det akkurat vi har overflod i livet. Ikke alle er rike, men som du sier her er det all grunn til å dele av det man har, en flott tanke.

Det er i det hele tatt veldig mye å grunne over, men dette er fine ting, og takk til deg, Ragnhild og de andre.

:-)

Kommentar #107

Ragnhild Kimo

8 innlegg  2038 kommentarer

Vi må be for de som er kalt til hyrder for menighetene.

Publisert nesten 7 år siden
Egil Wold. Gå til den siterte teksten.
Prester og teologer som har masse tvil, må ikke gå med det for seg selv; de må heller faktisk prate med de som har en sterk tro..., til og med la seg "belære" av lekmenns kristne...

Jeg tror mange prester og andre forkynnere lever et ensomt liv på det åndelige området. De trenger både forbønn og gode samtaler med andre troende. De burde kanskje være med i en vanlig bibelgruppe der de får høre vitnesbyrd fra andre?

Det er jo smått med frie vitnesbyrd i kirken i alle fall. På Bedehuset er det litt åpnere på det området, og vi deler med hverandre våre erfaringer på veien.

Takk til deg Egil for gode kommentarer!

Kommentar #108

Ragnhild Kimo

8 innlegg  2038 kommentarer

Min Herre og min Gud!

Publisert nesten 7 år siden
Gunnar Lund. Gå til den siterte teksten.
Forfatteren av Hebreerbrevet sier: «...idet vi ser på troens opphavsmann og fullender, Jesus.» La oss ha vårt blikk festet på Jesus, det er hemmeligheten.

Ja, det var dette verset jeg fikk fra min forbeder for en tid tilbake, og som ble til stor velsignelse for meg en vanskelig dag! Jeg må stadig tilbake til det!

Jeg har sitert en sang om dette tidligere i tråden, men gjør det en gang til :-) Jeg fant den ikke på YouTube, så det blir bare teksten.

1. Hald blikket festa på Jesus
når du med Peter er langt ifra land.
Når alt ikring deg er stormvér,
og du går under, lyft blikket mot han!

Hald blikket festa på Jesus,
for Jesu auge er festa på deg!
Han ser di fortid og framtid,
han kjenner vegen du går steg for steg.
Hans hjarte bankar i kjærleik til deg,
han gjer deg sterk, og han stør din steg.
Han gjev deg kall til å vandre din veg
med blikket festa på Jesus.

2. Hald blikket festa på Jesus
når alt ikring deg vil vende det bort.
Hald blikket festa på krossen,
lat auga fyllast med det han har gjort:

Hald blikket festa på Jesus…

3. Hald blikket festa på Jesus,
så vender Frelsaren blikket ditt ut
mot folkemengda som ventar,
som stundar etter den levande Gud.

Hald blikket festa på Jesus…

Tekst: Hans Johan Sagrusten
Melodi: Gunnar Melbø

 

Kommentar #109

Egil Wold

2 innlegg  1814 kommentarer

Selv takk Ragnhild Kimo...

Publisert nesten 7 år siden
Ragnhild Kimo. Gå til den siterte teksten.
Det er jo smått med frie vitnesbyrd i kirken i alle fall. På Bedehuset er det litt åpnere på det området, og vi deler med hverandre våre erfaringer på veien.

Takk til deg Egil for gode kommentarer!

... for dine ærlige innspill og kommentarer :) 

Ja, på bedeshus og bibelgrupper er det nok oftere litt åpnere for å dele av det private livet...

Og, det er nok helt riktig som du sier, prester og pastorer lever ofte et ensomt trosliv...

...de skal jo "ha svarene"...

... hva føler de når de må ha svar selv...? Var alt de sto for bare "show", vil de påføre menigheten tvil, om de viser tvil etc etc...

Så det er viktig å be for dem, og oppmuntre dem til å selv ha kilder å øse av, og solid støtte hos et bredt antall modne, helstøpte troende brødre og søstre...

 

Det som trives i mørket (altså det vi ikke tørr å snakke om, eller hva som helst som kan være skamfullt å snakke om), er stort sett alltid noe som burde tas frem i lyset... uansett...

... men ikke alle settinger er riktige/modne for det...

Så, prester og pastorer med tvil, anfektelser eller hva det nå enn er, må oppsøke de arbeid og "dører" der det finnes erfaring og tyngde på det de sliter med...

... det kan også tenkes at noen trenger å igjen ta til seg en enkel forkynnelse, fordi det har blitt komplisert og uoversiktlig, og så glemmer man at Gud har svarene og deler ut svar etter det Han selv finner rett...

... kanskje for å opptukte vår tillitt til Ham, og få oss til å legge av vår egenrådighet og autonomi-tilbedelse... (den er jo relativt sterkt fremme i den vestlige verden)     

 

Kommentar #110

Egil Wold

2 innlegg  1814 kommentarer

... jo, takk...

Publisert nesten 7 år siden
Lise Helgesen. Gå til den siterte teksten.
Du verden, her var det mye fint å tenke på.

:-)

Kommentar #111

Egil Wold

2 innlegg  1814 kommentarer

Noen ting å spørre seg om da blir jo,...

Publisert nesten 7 år siden
Morten Slmonsen. Gå til den siterte teksten.
Jeg har hatt mine ting å stri med i unge år, men i voksen alder har det vært mye velsignelse. Det bekymrer meg en del, akkurat som om jeg venter at det skal veies opp for...

"veies opp for"; hva tenker du, eller føler du, eller legger du i dette...?

"bekymringen"; hva består den i? Tanker om at noe blir tatt fra en, at det vil komme tøffere tider, annet?

 

Kommentar #112

Rune Staven

402 innlegg  12111 kommentarer

Publisert nesten 7 år siden

Hei 

Gleder meg over så mange gode kommentarer. Det å holde fokuset på Jesus, kan i stunder være vanskelig. Man kan tenke tanker som drar oss bort i fra han som gir oss håp og fred. Det å være takknemmlig er viktig, både i motgang og i medgang. Man glemmer fort å takke i medgang. Da er det gjerne lettere å sovne i medgang en motgang. I motgang så klamrer man seg oftes fast til håpet,og med medgang, så surfer man på bølgen til en større bølge velter deg over ende, og du vet gjerne ikke hva som traff deg, før man kommer til seg selv. Jeg selv opplevde mye tommhet i livet etter at Gud hadde befridd meg fra de to tingene i livet jeg elsket høyest, det var spille avhenigheten og porno avhenigheten. Da de to tingen ble fjernet, var det et dypt hull i sjelen min. Jeg hadde mest lyst til å gi opp livet. Jeg fant ingen grunn til å leve, men i den prossesen, så ba Gud meg om å lovsynge han, og det fylte meg med en indre glede og en indre ro. på den måten ble troen sterkere og blikket festet seg mer og mer på Jesus. og slik ble jeg mer og mere frimodigt til å formidle det jeg har fått, gleder meg over at vi kan dele dette med verandre uten at man føler seg fordømt. Man er søsken i troen i motgang og i medgang. Vi har alle hvert vårt handicap syneligt og usyneligt. Gud vet hvike behov vi har, og vi har en Far som virker i våre liv, hvis noen skulle være i tvil om hvorfor i tider Han er så stille. noen ganger tro man at Gud sover, men Han sover aldri Han følger oss for hvert steg vi går mot evigheten. Herren er min hyrde og jeg mangler ingen ting.

En Bønn som har hjulpet meg, er Jabes bønn, En bønn med kraft og håp. 

MÅ DU HERRE VELSIGNE MEG, OG UTVIDE MINE GRENSER OG LEDE MIN HÅND OG BESKYTT MEG MOT ONDSKAPEN.

Denne bønnen forteller om livet vårt, som legges i Herrens Hender, vi får vile I Guds trygge hånd slik som vi er.

Ingen av oss er perfekte og godt er det. Derfor er det slik at når man forstår sin svakhet, så forstår man også hvor avhenige man er av nåden.

I SIN SVAKHET BLIR MAN STERKE I NÅDEN

mvh

Rune

Kommentar #113

Jarle Veland

14 innlegg  92 kommentarer

Tvilens nødvendighet

Publisert nesten 7 år siden

Eskil Skjeldal skriv i Vårt Land: «Eg har sett all mi lit til Gud. Men no er eg trøytt av å vente på teikn frå Gud.»

Tvil er en del av den kristne tro, og nødvendig fordi den er vernet mot fanatisme. Og tvilen må være ekte tvil, så sterk og truende at det faktisk er en reell mulighet  å forlate troen.

Behagelig er det ikke, og kanskje er prester simpelthen mer utsatte enn andre. Vi skal jo bære både egen og andres tvil og smerte. Da må vi være kjent i tvilens irrganger.

Og der ser det ut til at Eskil Skjeldal befinner seg nå. Jeg håper han kommer gjennom tvilens mørke med troen, for da kan han være til hjelp for andre som blir kastet inn i det samme.

Søren Kierkegaard skriver et sted: gjennom gjennomlevde smerter kan mennesker ordineres til å bli medmennesker. 

Ikke fordi der er mening i lidelse, den er alltid meningløs, men fordi egen smerte kan skape forståelse for de mennesker en møter på sin vei. 

Dersom Eskil Skjeldal leser dette så takk for ditt mot og din ærlighet.

Jarle Veland

Sogneprest

Kommentar #114

Bjørn Erik Fjerdingen

124 innlegg  7334 kommentarer

Gud skal ikke forstås, men elskes

Publisert nesten 7 år siden
Johannes Morken. Gå til den siterte teksten.
Gud har drege seg tilbake. No skulle eg gjerne ha vore ateist. Då kunne eg lite på det rasjonelle og ikkje denne guden som aldri syner seg.»

Dersom Gud ikke eksisterer, lever vi uten håp om å bli berget fra vår begrensede eksistens. Derfor er spøsrmålet om Guds eksistens helt avgjørende.

Dersom Gud ikke eksisterer, så finnes det ikke noe håp om å unnslippe alderdom, sykdom og død. Det finnes ikke noe liv etter døden. Derfor er ateisme er livssyn uten håp.

Men dersom Gud faktisk eksisterer, så er det ikke bare mening og håp. Da er det også mulig å ha et personlig kjennskap til Gud og Hans kjærlighet.

Det betyr ikke bare enormt mye for hele menneskeheten og menneskeverdet. Det er av stor betydning også for oss selv - for oss personlig.

Dersom Gud finnes, bør det være av stor interesse.

Livets store spørsmål blir da: Hvordan bør forholdet mitt til dette vesenet være som jeg baserer hele min eksistens på?

Jeg svarer da hvordan forholdet mitt til Gud bør være:

Kjærlighet skal ikke primært forstås som aktiviteter og som et sett definerte dyder.

Vi forholder oss rett da vi elsker oss selv og vår neste like mye. Kjærligheten er kilden hvorfra alle gode gjerninger flyter ut.

Vi skal legge an på å være god, ikke så mye hva vi gjør, men at det vi gjør er på kjærlighetens grunn.

Om vi spør oss selv om hvorfor vi skal elske Gud og vår neste, er svaret:

"kjærligheten bare kan uøves rett uten hvorfor."

Kjærligheten virker bare i samsvar med seg selv, bare når den er uten formål eller årsak Kjærligheten må ikke forfalle til et middel for noe annet. Da vil middelet være noe som er større enn kjærligheten.

Vi skal ikke elske for Guds skyld, eller nestens skyld, av plikt eller for å få fordeler.

Kjærligheten er seg selv. Den er et formål i seg selv. Det er å leve i oppmerksomhet og imøtekomme behov i den grad de er nødvendige.

Det er ikke så farlig hva du gjør, men at det du gjør - det bør du gjøre av kjærlighet.

"Vi lever for å leve". Vi trenger ikke forstå eller kjenne hensikten med livets hendelser, som allikevel aldri kan besvares fullt ut tilfredsstillende. En fokus på hvorfor og hvordan kan virke lammende. Livet er til for å leves.

Gud skal ikke forstås, men elskes

Kommentar #115

Magnus Leirgulen

66 innlegg  3964 kommentarer

Sandvik

Publisert nesten 7 år siden
Kjell Bjarne Sandvik. Gå til den siterte teksten.
To gonger har jeg spurt Gud hvorfor? Den første gongen var mens jeg tjente på Levende Ord, gong etter gong i løpet av år kom de samme frem til forbønn, da kom mitt første hvorfor? Svaret var; Egentlig tror de ikke, de øyner ikke å se at ting kan ta litt tid, at en helbredelse eller et mirakel kan være en prosess.Som et bilde på det gav Han meg bryllupet i Kanan!

 

Synes du Sandvik at det var rart at mennesker over lengre tid, gang på gang kom frem til forbønn som ikke virket ?

Jeg for min del synes det er rart at du ikke spurte deg selv, og sammenhengen du stod i, som kunne være noe galt med. I slike saker bør en være ydmyk nok til også å "tvile" på seg selv, og ikke bare galant legge skylden på dem som trengte omsorg av deg.

1. Synes du det er rart at slikt skjedde, ikke bare med en, men med flere, som du antyder ?  Da vil jeg fortelle deg hvorfor.  Slike bønne orgier skjer på det villeste i mange karismatiske sammenhenger.  Det som skjedde i denne menigheten var bønneorgier, ved hjelp av massesuggesjon.  Alle trodde blindt på lederen og grunderen av dette.  Du såg hvordan det gikk til slutt med ham og menigheten. Mange ble syke etter dette, sikkert flere enn dem som tidliger hadde blitt "helbredet"   Ringer det en bjelle ?

Du bebreider disse som gang på gang kom frem uten å få noe.  Kanskje du skulle tatt dem til side og tilbudt dem samtaler og kristen omsorg.  Men slikt er ikke stemning for i slike sammenhenger, og du var fanget av dette.  Tenk deg om.

Lurte litt på hva bryllupet i Kana har med dette å gjøre ?

Kommentar #116

Kjell Bjarne Sandvik

19 innlegg  667 kommentarer

Svar til Magnus!

Publisert nesten 7 år siden

Synes du Sandvik at det var rart at mennesker over lengre tid, gang på gang kom frem til forbønn som ikke virket ?

Ja gjorde det da men i ettertid ser jeg at svaret kan være tredelt. Gud sa jo at de egentlig ikke trodde, vantro. Men i ettertid har også jeg vokst en del og forstår beretningen om bryllupet i Kanal bedre, såg jo at beretningen viser at et  mirakel kan ta tid, ifra moren talte til Jesus og vinen sto på bordet var miraklet flere faser så når deres helbredelse ikke skjedde der og da gikk de tilbake til vantro igjennom på grunn av mangel på kunnskap.

Jeg for min del synes det er rart at du ikke spurte deg selv, og sammenhengen du stod i, som kunne være noe galt med. I slike saker bør en være ydmyk nok til også å "tvile" på seg selv, og ikke bare galant legge skylden på dem som trengte omsorg av deg.

No no, jeg kom til Levende Ord på en tiltale ifra Gud og når det gjals mirakler var det ikke  noe å tvile på det var nok å ta av for i 7 år tjente jeg på første rad så jeg vet litt om hva som skjedde der. Du er ikke lite frekk heller, jeg spurte Gud hvorfor og fikk et svar ellers har jeg ikke nemnt et ord til noen.

1. Synes du det er rart at slikt skjedde, ikke bare med en, men med flere, som du antyder ? Da vil jeg fortelle deg hvorfor. Slike bønne orgier skjer på det villeste i mange karismatiske sammenhenger. Det som skjedde i denne menigheten var bønneorgier, ved hjelp av massesuggesjon. Alle trodde blindt på lederen og grunderen av dette. Du såg hvordan det gikk til slutt med ham og menigheten. Mange ble syke etter dette, sikkert flere enn dem som tidliger hadde blitt "helbredet" Ringer det en bjelle ?

Hei Magnus snakker du av erfaring eller farer du bare med slarv, du har ingenting å lære meg eller andre om Levende Ord, jeg var på Bibelske i 2 år og tilsammen 11år menigheten nesten på alle møtene, så har du noe viktig å komme med får du komme med det personligt. Det verserte to grupper på LO, den sanne menighet og de som syntes det var kjekt å være der/det gav liksom litt høyere status det.I slike grupper er det oppstår misnøye som skaper splid, der den sanne menighet befant seg var det som når Johannes skildrer ifra himmelen, det var som beruset av mange vann slik var det stundomtil på Levende Ord og under bønn.

Du bebreider disse som gang på gang kom frem uten å få noe. Kanskje du skulle tatt dem til side og tilbudt dem samtaler og kristen omsorg. Men slikt er ikke stemning for i slike sammenhenger, og du var fanget av dette. Tenk deg om.

I gjen jeg spurte Gud om hvorfor, idag har jeg selv vokst i ordet slik at jeg nå om noe slikt skjer er jeg istandsetting til å hjelpe dem videre om de ville ønsket det.

Lurte litt på hva bryllupet i Kana har med dette å gjøre ?

Kommentar #117

Magnus Leirgulen

66 innlegg  3964 kommentarer

Splid og beruselse

Publisert nesten 7 år siden
Kjell Bjarne Sandvik. Gå til den siterte teksten.
Hei Magnus snakker du av erfaring eller farer du bare med slarv, du har ingenting å lære meg eller andre om Levende Ord, jeg var på Bibelske i 2 år og tilsammen 11år menigheten nesten på alle møtene, så har du noe viktig å komme med får du komme med det personligt. Det verserte to grupper på LO, den sanne menighet og de som syntes det var kjekt å være der/det gav liksom litt høyere status det.I slike grupper er det oppstår misnøye som skaper splid, der den sanne menighet befant seg var det som når Johannes skildrer ifra himmelen, det var som beruset av mange vann slik var det stundomtil på Levende Ord og under bønn.

 

Aner jeg en aldri så liten fortrengning av virkeligheten her.  Det er i så fall et ikke helt uvanlig psykologisk fenomen, også i slike sammenhenger. 

Du mener altså at denne forsamlingen besto av to grupper: De snille, og de slemme. Hm, - ikke noe dårlig forklaring det der.  Men, hvorfor fortalte ikke Gud deg hvordan dere skulle gå frem mot de slemme da ?   Det var rart, for han fortalte deg jo hvorfor du skulle mistenkeliggjøre dem som søkte hjelp. Men dem som "sådde splid og uhygge" i menigheten brydde han seg ikke noe om. Synes du dette henger på greip.

Jeg er fortsatt ikke ute etter å såre deg.  Vil bare påpeke at det går an å trå feil, også i beste mening. Men slik går det ofte når en har parkert hodet i alt dette.  Du sier jo selv implisitt, at en rett kristen som har Ånden bruker bare hjertet, uten å koble hodet til. Da må det bli feil, for Gud skapte jo hodet også. Var det kanskje en fabrikkfeil det da ?

Nei la hjertet og hodet få arbeide sammen med Ånden i skjønn harmoni, da slipper en gjerne å motta feile signaler.  For hjertet, følelsene kan til tider være bedragerske, særlig i ekstatiske situasjoner. Dette siste vet jeg ikke så mye om, for der har jeg aldri vert.  Men på fruktene skal treet kjennes, sa vår Herre og Mester.  Fruktene sies det klart om i NT

Gal5,22 Men Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, langmodighet, mildhet, godhet, trofasthet.

Kan ikke se det står så mye om mirakler, splid i menigheten, og vanmakt til å unngå det i denne oppramsingen.

Ikke om "beruselse" heller

Ha en god ettersøndag.
  

 

Kommentar #118

Rune Staven

402 innlegg  12111 kommentarer

Publisert nesten 7 år siden

Hei Magnus

Hva er det som forandre sinets fornyelse. Kommer dette fra hjertet via Ånden?  Menneske har lettere for å bruke hodet en hjerte. Det er da kjødet ofte overtar det man taler ut eller formidler. Alt handler om overgivelse i Guds visdom og den kommer fra hjerte. Slik jeg ser det. Har du en annen forklaring på dette?

Mvh

Rune

Kommentar #119

Magnus Leirgulen

66 innlegg  3964 kommentarer

Samklang

Publisert nesten 7 år siden
Rune Staven. Gå til den siterte teksten.
Hva er det som forandre sinets fornyelse. Kommer dette fra hjertet via Ånden? Menneske har lettere for å bruke hodet en hjerte. Det er da kjødet ofte overtar det man taler ut eller formidler. Alt handler om overgivelse i Guds visdom og den kommer fra hjerte. Slik jeg ser det. Har du en annen forklaring på dette?

Det er bare det at hjertet, i forståelsen følelseslivet er langt fra fullkomment i noen av oss.  Dersom vi slenger oss ut i all slags føleri og svermeri bære det fort galt av sted. Derfor er den intellektuelle delen i oss uunnværlig for kunne gå inn de "rette dører"    Å vurdere med hodet hva som kan være rett, og hva som kan være galt er viktig.

Den onde er også flink til å spille på våre følelser.  Derfor må hodet ha kunnskap om rett og galt for å korrigere følelsene.  Den viktigste kunnskapen i denne sammenhengen er den kunnskapen vi har gjennom Guds Ord. Og det er her Ånden veileder oss. Så kan hjertet etter hvert bli fylt av dette, og helst fortrenge vår egeninteresse og egoisme. Da blir det samarbeid mellom hodet og hjertet som gir frukt.  Det er noe av dette som blir kalt  helliggjørelse. Men det kan ta tid.  Derfor er det viktig at både hodet og hjertet blir omvendt, de kan ikke skilles fra hverandre.

 

Kommentar #120

Rune Staven

402 innlegg  12111 kommentarer

Publisert nesten 7 år siden

Hei Mangnus

 Det er viktig at hodet er med slik du beskriver dette, men visdommen man tar til seg via Ånden  sitter ikke i hodet men nermere hjerte. Noen sier også øvre del av magen i buken. For å mota den visdom så må man legge fra seg sitt eget som ofte ligger i hodet. Der både tanker og følelse kan få plasd. Mer kjødelighet i tankene enn i hjertet. Men på veien så blir sinnet fornyet av hjertes visdom. Og da er vi inne på det du snakker om. Denne forbindelsen mellom hodet og hjerte. Men når mam motar så går det først igjennom hjertet slik jeg har fått det. I min egen visdom kommer jeg ikke langt. Mem i Guds visdom så kan man fornye sinnet også.

Mvh

Rune

Kommentar #121

Werner Skaug

63 innlegg  1187 kommentarer

Publisert nesten 7 år siden
Gunnar Lund. Gå til den siterte teksten.
Jeg leste engang en historie om en liten gutt.

Utrolig flott historie. Lettere å skjønne poenget du ville fram til med fortellinger.

 

Kommentar #122

Magnus Leirgulen

66 innlegg  3964 kommentarer

Publisert nesten 7 år siden
Rune Staven. Gå til den siterte teksten.
Det er viktig at hodet er med slik du beskriver dette, men visdommen man tar til seg via Ånden sitter ikke i hodet men nermere hjerte. Noen sier også øvre del av magen i buken. For å mota den visdom så må man legge fra seg sitt eget som ofte ligger i hodet.

Kunne du definere nærmere hva du mener med "hjertet", og "øvre del av magen i buken" ?  

Kommentar #123

Kjell Bjarne Sandvik

19 innlegg  667 kommentarer

God morgen Magnus!

Publisert nesten 7 år siden

Aner jeg en aldri så liten fortrengning av virkeligheten her. Det er i så fall et ikke helt uvanlig psykologisk fenomen, også i slike sammenhenger. Nei ingen liten fortrenging av virkeligheten  her nei, bare i ditt hode det.

Du mener altså at denne forsamlingen besto av to grupper: De snille, og de slemme. Hm, - ikke noe dårlig forklaring det der. Men, hvorfor fortalte ikke Gud deg hvordan dere skulle gå frem mot de slemme da ? Det var rart, for han fortalte deg jo hvorfor du skulle mistenkeliggjøre dem som søkte hjelp. Men dem som "sådde splid og uhygge" i menigheten brydde han seg ikke noe om. Synes du dette henger på greip. De snille og de slemme er igjen dine ord men det var to grupper der ja, de som kom dit for å høre Guds Ord og de som syntes det var en fin sosial plass å være. I av dem var slemme, du legger til dem og meg holdninger som bare er i dit fantasi og hode. Igjen jeg mistenkligigjorde ingen dette er noe som bare er i ditt hode også, det er helt normalt at når det det er noe en ikke forstår. Uhygge hva kommer det ifra, bare ditt hode igjen, og de som spådde splid tar Gud seg av og de som var hovefaktører i Flåten fall har vel selv forlatt sin post.

Jeg er fortsatt ikke ute etter å såre deg. Vil bare påpeke at det går an å trå feil, også i beste mening. Men slik går det ofte når en har parkert hodet i alt dette. Du sier jo selv implisitt, at en rett kristen som har Ånden bruker bare hjertet, uten å koble hodet til. Da må det bli feil, for Gud skapte jo hodet også. Var det kanskje en fabrikkfeil det da ? Såret meg hvor igjen kommer det ifra, at jeg svarer på uriktige beskyldninger og tillegger meg ting jeg overhode ikke har ment eller skrevet bryr ikke nødvendigvis at jeg må være såret. Bare hjerte du liksom, tror med hjerte, formidler med hode.

Nei la hjertet og hodet få arbeide sammen med Ånden i skjønn harmoni, da slipper en gjerne å motta feile signaler. HELT RIKTIG! For hjertet, følelsene kan til tider være bedragerske, IKKE I SAMSVAR MED ORDET,særlig i ekstatiske situasjoner. Dette siste vet jeg ikke så mye om, for der har jeg aldri vert. Men på fruktene skal treet kjennes, sa vår Herre og Mester. Fruktene sies det klart om i NT

Gal5,22 Men Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, langmodighet, mildhet, godhet, trofasthet.

Kan ikke se det står så mye om mirakler, splid i menigheten, og vanmakt til å unngå det i denne oppramsingen.

Nei men der står kjærlighet og trofasthet å kjærlighet er trofasthet  mot Jesus og Ordet. 

Ha en fin dag!

Kommentar #124

Morten Slmonsen

34 innlegg  1305 kommentarer

Publisert nesten 7 år siden
Egil Wold. Gå til den siterte teksten.
"veies opp for"; hva tenker du, eller føler du, eller legger du i dette...?

"bekymringen"; hva består den i? Tanker om at noe blir tatt fra en, at det vil komme tøffere tider, annet?

Sorry, litt sent svar her:)

Det jeg tenker er som følger: Kan vi som mennesker vokse uten lidelse? Jeg erfart at lidelse (for å bruke et litt (for) stort ord) har vært med å forme meg og føre meg nærmere Gud. Jeg har begynt å tro at vi trenger lidelsen her på jord, og at fraværet av dette gjør oss mer numne eller mindre interessert i å gå den smale vei. For noen er kanskje dette kjetterske tanker, men la meg eksemplifisere litt:

Når man vokser opp så tenker man av natur mest på seg selv. For å bryte dette mønsteret så har Gud gitt oss flere muligheter, men av disse tenker jeg mest på det å stifte familie. Første steg er å forelske seg og bry seg om en annen, noe som etterhvert kan kreve forsakelser. Neste steg er å få barn, og mange opplever at dette koster en god del. Det er kanskje ikke riktig å kalle det "lidelse", men det er definitivt strevsomt, og mange ganger ønsker vi at vi kunne slippe å stå opp midt på natten, eller være til tjeneste for andre 24 timer i døgnet. Gjennom dette arbeidet (eller ondet), så vokser vi som mennesker, og jeg kan vanskelig forestille meg noen annen kraft som kunne være sterk nok til å bryte den naturlige selvopptattheten. 

Siden jeg ønsker å vokse som menneske, så følger det derfor naturlig at jeg forventer en viss mengde motgang. Gir det sense? :)

Mest leste siste måned

Slik jeg ser det
av
Magne Nylenna
17 dager siden / 1465 visninger
Med vandreskoene på
av
Anita Reitan
27 dager siden / 1285 visninger
Sekulariseringen av Rumi
av
Usman Rana
7 dager siden / 966 visninger
Slappe konspirasjonsteoretikere
av
Øivind Bergh
4 dager siden / 888 visninger
Morna, Facebook!
av
Heidi Terese Vangen
rundt 1 måned siden / 792 visninger
Stopp banningen, Vårt Land!
av
Terje Tønnessen
26 dager siden / 575 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere