Arild Holta

104

KrF og De Kristne vokser parallelt

I juni til august ifjor lå Kristelig Folkeparti (KrF) dårligere an på meningsmålingene enn nå. Siden den tid har De Kristne vokst litt. Usikkert hvor mye. Det som imidlertid er sikkert, er at KrF også har styrket seg.

Publisert: 17. aug 2013

Det siste finner man her:
http://www.pollofpolls.no/?cmd=Stortinget&do=visallesnitt

Jeg tør påstå at det er større sjanse for at De Kristne tar kristne FrP-velgere enn KrF-velgere. Både det mer liberale kristenhøyre og mer typisk kristenkonservative har trukket mot FrP. Det er disse stemmene De Kristne fremst vil ta. Man finner en del av dem også i Høyre. De mer liberale av de konservative kristne finner man også noen av i Venstre.

Videre må man regne med at De Kristne tar stemmer fra Kristen Samlingsparti.

Det er altså ingen selvfølge at De Kristne konkurrerer ut KrF. Det dokumenteres også med tallene fra meningsmålingene hvor KrF er gått litt frem. I følge meningsmålingene tåler også KrF å tape godt over 1% uten å miste plassen på Stortinget. På en av de siste målingene kunne KrF tapt nesten 1,5%.

Kristne på venstresiden, som stemmer Ap, Senterpartiet eller til og med SV, kunne nok funnet på å stemme på KrF om de ble redd for at KrF skulle komme under sperregrensen.

Det totale antallet bekjennende eller personlige kristne har på 2000-tallet vert opp til over en fjerdedel av befolkningen. I tillegg kommer at noen muslimer og andre vil stemme på kristen moral som ligger nærmere dem selv. Det er altså kristne nok i massevis til to såkalte kristne parti på Stortinget.

Tar De Kristne f.eks en liten prosent fra KrF, to små prosent fra FrP og en god prosent fra Høyre, Venstre og Kristent Samlingsparti, så er de inne på Stortinget med grei margin.

Uten at KrF havner på sidelinjen.

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Elias Per Vågnes

235 innlegg  10902 kommentarer

Publisert rundt 6 år siden

Skikkeleg klarsynt analyse!

Det gjeng vegen!

Bastesen gjorde også vei i vellinga!

Kommentar #2

Lisa Hasselberg

14 innlegg  543 kommentarer

Nettopp

Publisert rundt 6 år siden

Det er altså ingen selvfølge at De Kristne konkurrerer ut KrF. (Sitat fra innlegget)

Resultatet ved kommunevalget i Bømlo 2011 var at folk våknet og fikk inn flere for Krf, og i tillegg to fra De Kristne. Hvorfor skulle de ikke kunne bli slik også ved dette valget?

De Kristne har skjerpet både Krf-velgere og Krf-programmet. Om Krf kommer til å følge sitt eget program er derimot tvilsomt. Da må de kvesse tennene, for nå har de blitt alt for tamme. Jeg tror personlig ikke at dagens Krf kommer til å bety en stor og positiv forskjell for Norges ve og vel, og har ikke trodd det siden jeg fikk stemmeseddel. Det er for mye surr, rot og fram og tilbake.

Kommentar #3

svein krogenæs

11 innlegg  95 kommentarer

Våkn opp du som sover

Publisert rundt 6 år siden

Hvordan kan det ha seg, at noen ser på seg selv som kristen, og likevel gir de sin stemme til venstresiden?

De burde spørre seg hva fellesskap har lyset med mørke? For det er jo sosialistene som står for fjerning av alt som har med kristendom i dette landet.

De har sørget for å infiltrere Den Norske Kirke, med "prester" og "biskopper/bispinner", som direkte går mot det Guds Ord sier i Bibelen, og disse leser Bibelen slik en viss mann gjør, og tolker den slik det passer deres eget syn. 

Da Bondevik satt som statsminister og øverste leder av Krf, presterte han å åvsette to Bibeltro prester nord i landet vårt, og når partiet nå har fjernet paragrafen om at medlemmene skal være bekjennende kristne, så ser vi at fruktene er dårlig og råtner innenfra.

Det er på tide at kristenheten i Norge samler seg, og bygger opp igjen de murer, som fienden har revet ned.

Der finns et godt alternativ å velge: Partiet De Kristne.

Godt valg 

Kommentar #4

Rolf-Erik Pedersen

17 innlegg  1884 kommentarer

Publisert rundt 6 år siden
svein krogenæs. Gå til den siterte teksten.
Hvordan kan det ha seg, at noen ser på seg selv som kristen, og likevel gir de sin stemme til venstresiden?

De burde spørre seg hva fellesskap har lyset med mørke? For det er jo sosialistene som står for fjerning av alt som har med kristendom i dette landet.

For noe meningsløst surr!

Kommentar #5

Arne Danielsen

325 innlegg  5691 kommentarer

Ikke SÅ enkelt

Publisert rundt 6 år siden
Arild Holta. Gå til den siterte teksten.
Tar De Kristne f.eks en liten prosent fra KrF, to små prosent fra FrP og en god prosent fra Høyre, Venstre og Kristent Samlingsparti, så er de inne på Stortinget med grei margin.

Bortsett fra utopien i den siterte ønsketenkningen, er du for så vidt inne på noe, Holta.

Det kan nok hende at dk har et like stort eller større potensial hos kristenkonservative i Frp enn i KrF. Kanskje. Det vet vi jo ikke helt.

Men så er det slik at dersom vi går ut fra at de eller fleste av de potensielle velgerne er noen lunde oppgående, så stemmer de uansett ikke på dk. Å stemme på Frp eller KrF gir innflytelse. Å gi sin stemme til mikropartier, som er så små at havner i samlepotten "Andre," som samlet har marginal støtte, er, ja, nettopp, bortkastet.

Men å lese meningsmålingene, slik du gjør, er forenklet. Å avdekke hvor partiene henter stemmene sine fra, kan ikke leses ut fra hvem som har framgang og tilbakegang på meningsmålingene. Dersom både Ap og Frp har framgang på en måling, kan det ingen lunde konkluderes med at de ikke stjeler stemmer fra hverandre. Om utviklingen fram mot dette valget er situasjonen i grove trekk slik at Frp stjeler fra Ap og Ap fra SV. Slik kan begge å ha framgang, men også hente stemmer hos den andre. Et parti i tilbakegang, kan altså likevel være en stemmetyv hos et annet parti.

Partier som ksp og dk er et utsalg av demokratiet. Alle kan stille til valg om de ønsker det. Og det er for så vidt greit nok. Slik skal det være.

Men samtidig er det også en uting. De oppnår naturligvis aldri noe som helst, annet enn å skape uro hos noen velgere i de partiene som ligger nærmest dem selv. Slik kan de i en gitt situasjon med noen få stemmer hindre et mandat for et av de ordentlige partiene, og dette kan i noen situasjoner gi landet en "feil" regjering – i fire hel år framover.

Oppsummert, så får de aldri gjort noe av seg og aldri gjort noe samfunnsgavnlig og godt for verden omkring seg. Men de har et potensial til å gjøre stor skade. Og det er alvorlig.

 

Kommentar #6

Ole J Steffensen

0 innlegg  175 kommentarer

Ikke SÅ enkelt II

Publisert rundt 6 år siden

I en noe frustrert tilstand er det en fare at jeg tar for mye i verste mening. Det er ikke måte på mengde forståsegpåere som mener at dannelsen av partiet De kristne innehar potensial til å gjøre alvorlig skade på ett og annet.

Her får man høre det som er ganske vanlig på VD, at om man er noenlunde oppegående så stemmer man ikke DK. Ja, det er bortkastet å stemme på dem. Det er vel spesielt disse bedehuskristne på Vestlandet og Sørlandet det da, som kaster bort sin stemme. Fellestrekket er i alle fall ganske klart, uansett geografisk tilholdssted - de ikke er særlig oppegående.

Bondevik-linjen vant og Kristiansen-linjen tapte. Forenklet kan man si at den liberale linjen vant og den konservative tapte. Partiet KrF flytter seg lenger og lenger i liberalteologisk retning, til tross for at det er markante konservative politikere i partiet. Selv med Syversen, Halleråker og mer av samme slag beveger partiet seg stadig lenger i liberal retning. Det er sprekker i kristennorge, det revner og revnene er større enn på lenge. Det synes umulig for et ”kristent” parti å ha en fot på ”liberal side” og en fot på ”konservativ side”. Avstanden er for stor i viktige spørsmål, ikke sant? Kanskje Reed Richards i Fantastiske Fire kunne klart det? 

For en del av kristenflokken har KrF beveget seg så langt at man som stemmegiver ikke klarer å følge dem lenger. Så kan man lure på om man ikke er oppegående når man får samvittighetskvaler? For noen har FrP og Høyre vært en lite tilfredsstillende nødhavn - motivasjon regjeringsskifte. 

Jeg synes vi trenger to kristne parti. Vi trenger også EN representant for de konservative. Det er ønskelig. Ja, det er kanskje nødvendig med bare en, for det ser ikke særlig bra ut med flere små konservative kristne politiske parti. De må samle glørne i en haug. Klarer man ikke å samle seg, er det vanskeligere for potensielle velgere å løsrive seg fra sin nåværende partipolitiske tilhørighet. Dette må de involverte i KSP, De Kristne and you name it finne en løsning på.

Så er det stemmetyver. Og mulig leser jeg også stemmetyver i verste mening. I en by i Norge ble det opprettet kristent studentlag nummer to. Det nye studentlaget ble anklaget for å; ødelegge for det etablerte laget, stjele medlemmer osv. Heldigvis så lederne for disse lagene at de kjempet på samme lag, at de sammen fikk økt oppslutning, og at det endatil, totalt sett, ble mer frukt av arbeidet. Til tross for dette, forstummet ikke de kritiske røstene mot nykommeren. De var skadeverk, de var noen som ville ødelegge. 

Skal noe nytt bli til her i landet må noe nytt få lov til å prøve seg. 

Og vi leser at det i og for seg greit er nok at de får prøve seg, men konklusjonen, oppsummeringen er; det er en uting, de oppnår ingen verdens ting, de ødelegger for andre, skaper uro hos andre partier, de får aldri gjort noe som er til gagn for samfunnet. De er rett og slett et alvorlig skadeverk. Så da er det vel ikke greit at de får prøve seg allikevel da?

Går det ikke, så går det ikke, så enkelt er det. Da stopper ting av seg selv og hvis så skjer, så håper jeg at de er få - de som strør salt i sårene langs med.

Det er i alle fall noen som er glad for et kristenkonservativt parti. Det er ikke godt for samvittigheten, til enkle sarte sjeler som min; å stemme taktisk, stemme på parti man ikke er særlig enig med. Det har jeg gjort noen ganger og det gjør ikke særlig godt. 

De oppnår ingen verdens ting, og de blir aldri til noe. Det vet vi ingen verdens ting om, og takk og pris for det. For egen del blir det enten å holde meg hjemme eller å kaste bort stemmen min på DK. Jeg er glad for å kunne stemme, og stemmer man på noen man er enig med, kaster man så visst ikke bort stemmen. Mener man det, så har man neppe tenkt gjennom saken grundig nok.

Jeg har sjekket DK listene i min hjemkommune og nabokommuner, det er mye bra mennesker der. Det som slo meg var at det var så mange av dem som er involvert i arbeid blant de som har falt utenfor i Norge, eller blant de fattige i verden. Det spørs hvilke briller man har på, men er ikke dette oppegående så vet ikke jeg. Det spørs hvilken bok eller bøker man leser, men i en bok, i alle fall, er dette et tegn som karakteriserer det oppegående. 

Slike politikere vil jeg ha, slike som også kan arbeide der de fleste andre går forbi.

Kommentar #7

Lisa Hasselberg

14 innlegg  543 kommentarer

Hva er egentlig taktisk?

Publisert rundt 6 år siden
Ole J Steffensen. Gå til den siterte teksten.
Det er i alle fall noen som er glad for et kristenkonservativt parti. Det er ikke godt for samvittigheten, til enkle sarte sjeler som min; å stemme taktisk, stemme på parti man ikke er særlig enig med. Det har jeg gjort noen ganger og det gjør ikke særlig godt.

Og det gir heller ikke voldsomme resultater i lengden. Det eneste som nytter er å stemme frem det man faktisk er enig med selv.

Hele kommentaren (#6) er kjempegod lesing! 

Kommentar #8

Arne Danielsen

325 innlegg  5691 kommentarer

Svaret på dette...

Publisert rundt 6 år siden
Ole J Steffensen. Gå til den siterte teksten.
Ja, det er bortkastet å stemme på dem.

... får vi den 10. september. Og dersom dk ender som et promilleparti, kan vil vel kanskje være enige om at stemmen var bortkastet?

Når det gjelder irritasjonen over at flere av oss peker på faren for å ødelegge for andre partier - med reel innflytelse, og at det er den eneste potensielle effekten som mikropartiene kan risikere å ha, ja, så er det en gang slik at et utsatt mandat for et av de etablerte partiene kan ryke med noen få stemmer.

Og det er, som kjent, eksempler på at regjeringsdannelser i Norge har skjedd med ett mandats overvekt, og altså at for eksempel dk dermed kan bidra til at den regjeringskonstellasjonen, som de ikke liker, kan vinne.

Det kan det være greit å ta inn over seg også dette, og at det ikke er ondsinnethet og svartmaling fra de mange av som gjør oppmerksom på denne utilsiktede muligheten.

Kommentar #9

Arild Holta

104 innlegg  3883 kommentarer

Kortsiktig tenkning og forenkling

Publisert rundt 6 år siden
Arne Danielsen. Gå til den siterte teksten.
Men så er det slik at dersom vi går ut fra at de eller fleste av de potensielle velgerne er noen lunde oppgående, så stemmer de uansett ikke på dk. Å stemme på Frp eller KrF gir innflytelse. Å gi sin stemme til mikropartier, som er så små at havner i samlepotten "Andre," som samlet har marginal støtte, er, ja, nettopp, bortkastet.

Dette har både relativ enkle sider, og vanskelige. Det enkle er kanskje at Kristelig Folkeparties maktskikt hindrer omtrent alle på høyresiden i partiet å fungere. De utraderer sin egen høyreside samtidig som de utnytter velgerne til høyre som stemmekveg. Dette sammen med den lunkne iveren for typisk kristne saker gir et behov for et kristent parti på høyresiden.

Resultatet er at man stadig vil få nye forsøk på partidannelser på høyresiden for kristenfolket. Spørsmålet er om det er et velgerpotensiale for dette. Jeg tror det er det. Men mennesket er ikke så flyttbart, og det tar tid å mobilisere.

Det kan ta tid å bygge partier. En del av byggingen vil nesten nødvendigvis være å få noen få prosenter på stortingsvalg slik at man får vise seg frem. At man hopper rett inn på Stortinget med stor margin, har visst ikke skjedd siden 1921! Et skritt kan også være å få inn f.eks EN person på Stortinget. Det vil reklamere for partiet i 4 år.

Slikt arbeid er en nyttig del av demokratiet. Det er altså en del av demokratiet man arbeider mot når man med svært kortsiktig taktisk tenkning motarbeider små parti.

Alt som trengst er noen dyktige nok folk som lykkes med å holde oppe engasjementet i noen år, så har vi et nytt såkalt kristent parti på Stortinget. Sannsynligvis er det også et eller annet gjennombruddspunkt eller en såkalt kristisk masse, som man må komme over/forbi. Den tipper jeg er på svært få prosent.

Sitat: Men å lese meningsmålingene, slik du gjør, er forenklet.

Er du sikker på at jeg kun leste meningsmålingene?

Det er mye interessant kunnskap. Alt fra hvordan ideologien til kristne på høyresiden er, til hvilket potensiale kristen innvandring gir, eller til mulighetene som ligger i at kristne og ikke-kristne bevistgjøres av f.eks muslimsk innvandring. Kanskje er det dette som sørget for en stor økning personlig- eller bekjennende kristne, sett mot 90-tallet.

På lengre sikt har vi også perspektivet om at kristendommens vekst i verden, også etter hvert treffer Norge. Siden veksten er mye blant svært bibeltro retninger som pinsekarismatikere, så kan det jo avspeile seg i mer radikal kristen politisk tenkning.

Ikke minst har vi antallet som pr i dag kaller seg kristne i Norge. Det er svært mange flere enn de som "heier" på KrF og De Kristne!

Kommentar #10

Arild Holta

104 innlegg  3883 kommentarer

Publisert rundt 6 år siden
Arne Danielsen. Gå til den siterte teksten.
Og dersom dk ender som et promilleparti, kan vil vel kanskje være enige om at stemmen var bortkastet?

Eller at sabotasjen mot nye parti var så massiv at det skader demokratiet…

Kommentar #11

Arild Holta

104 innlegg  3883 kommentarer

Liberal og liberal…

Publisert rundt 6 år siden
Ole J Steffensen. Gå til den siterte teksten.
Forenklet kan man si at den liberale linjen vant og den konservative tapte.

Inger Lise Hansen var liberal, men liberal til høyre. Ikke det tålte de en gang.

Det som betyr noe, der i gården, er at de ligger langt til venstre.

Kommentar #12

Arild Holta

104 innlegg  3883 kommentarer

MDG

Publisert rundt 6 år siden
Arne Danielsen. Gå til den siterte teksten.
Å stemme på Frp eller KrF gir innflytelse. Å gi sin stemme til mikropartier, som er så små at havner i samlepotten

Nå har nettopp MDG dokumentert at å starte nye partier, eller å drive nye partier, kan føre til innflytelse. Det har oppstarten av alle stortingspartiene også dokumentert.

Fornekter du denne delen av virkligheten, eller tror du ikke det finnes velgerpotensiale for De Kristne?

Om det ikke finnes velgerpotensiale for dem så er det vel bare å ignorere dem. Da kan de bare ta noen promille fra andre parti, og hvem bryr seg om det?

Den massive reaksjonen mot De Kristne indikerer vel sterkt at de har et reelt potensiale?!

Kommentar #13

Arne Danielsen

325 innlegg  5691 kommentarer

Tid er nå én ting

Publisert rundt 6 år siden
Arild Holta. Gå til den siterte teksten.
Det kan ta tid å bygge partier.

Det skal nok mer enn tid til for å bygge et parti som kan slå igjennom. Ksp har prøvd ved noen valg. For egen del møtte jeg dem første gang her på VD i 2009. Da skulle de inn på Stortinget og danne regjering sammen med Høyre og Frp. Og så var de aktive (her på VD) før kommunevalget i 2011. Siden har ikke jeg sett dem – her på VD. Stiller de ikke til valg i år?

Poenget er at dk minner veldig mye om slik ksp har framstått. Det virker ikke som det møysommelige og tidkrevende partibyggingsprosjektet er det som opptar entusiastene.

De skal inn på Stortinget NÅ, og de skal havne godt over sperregrensen slik at de utgjør en maktfaktor som også Høyre og Frp må forholde seg til og som de to (litt) større partiene ønsker å ha med i en regjering. Venstre og KrF er ute. Det er kun Høyre, Frp og dk som gjelder. Den nye regjeringen skal styre landet i en kristenkonservativ retning. For det skal dk sørge for.

Er det noe rart at vi andre smiler litt sånn for oss selv? 

Kommentar #14

Lisa Hasselberg

14 innlegg  543 kommentarer

Hear hear...

Publisert rundt 6 år siden
Arild Holta. Gå til den siterte teksten.
Eller at sabotasjen mot nye parti var så massiv at det skader demokratiet…

Nettopp

Kommentar #15

Lisa Hasselberg

14 innlegg  543 kommentarer

Hear hear...igjen.

Publisert rundt 6 år siden
Arild Holta. Gå til den siterte teksten.
Nå har nettopp MDG dokumentert at å starte nye partier, eller å drive nye partier, kan føre til innflytelse. Det har oppstarten av alle stortingspartiene også dokumentert.

Fornekter du denne delen av virkligheten, eller tror du ikke det finnes velgerpotensiale for De Kristne?

Om det ikke finnes velgerpotensiale for dem så er det vel bare å ignorere dem. Da kan de bare ta noen promille fra andre parti, og hvem bryr seg om det?

Den massive reaksjonen mot De Kristne indikerer vel sterkt at de har et reelt potensiale?!

Nettopp. Igjen.

Kommentar #16

Elias Per Vågnes

235 innlegg  10902 kommentarer

Publisert rundt 6 år siden
Arne Danielsen. Gå til den siterte teksten.
Er det noe rart at vi andre smiler litt sånn for oss selv?

Lisa smiler mest. Ei skikkeleg gladgjente. Voner at ho ikkje tek til tårene når svaret ligg føre.

Om 4 år er det på-an igjen.

Men det skal Lise ha, guts og smil manglar ho ikkje. Neste gong bør ho velge rett hest å satse på!

Kommentar #17

Lisa Hasselberg

14 innlegg  543 kommentarer

:) :) :)

Publisert rundt 6 år siden
Elias Per Vågnes. Gå til den siterte teksten.
Lisa smiler mest. Ei skikkeleg gladgjente. Voner at ho ikkje tek til tårene når svaret ligg føre.

Om 4 år er det på-an igjen.

Men det skal Lise ha, guts og smil manglar ho ikkje. Neste gong bør ho velge rett hest å satse på!

:)

Kommentar #18

Ole J Steffensen

0 innlegg  175 kommentarer

Publisert rundt 6 år siden
Lisa Hasselberg. Gå til den siterte teksten.
Og det gir heller ikke voldsomme resultater i lengden. Det eneste som nytter er å stemme frem det man faktisk er enig med selv.

Hele kommentaren (#6) er kjempegod lesing!

Tusen takk. Det var godt å høre.

Dannelsen av flere konservative kristne parti de siste årene viser med all tydelighet at det er et behov. 

Stemmepotensialet synes å være ganske stort. Dessverre er prosentdelen kristne i Norge på veg ned. Positivt er det at antall bekjennende/personlige kristne viser en kraftig opptur, spesielt blant de som nylig er stemmeberettiget, faktisk opp mot 25% - tror jeg. At man våger å sette merkelappen personlig på seg selv er et uttrykk for at det er noe man er bevisst. En bevissthet som bl.a kan skyldes et stadig mer polarisert samfunn, stort påtrykk av ulike livssyn. Kristne velgere er spredd over hele det partipolitiske spekteret. Jeg regner det som sannsynlig at økt bevissthet i hva man tror på, vil trekke flere kristne over til å stemme på kristendomsforankrede politiske parti.

Undersøkelser viser altså økt bevissthet blant unge kristne og da er det ikke unaturlig å tenke seg at KrF og DK vokser parallelt. Så får vi se om det kommer til et tipping point for DK i nær fremtid. Det må ofte over en viss grense før det løsner det som løsnes kan. 

At det er såpass mange unge bekjennende kristne gjør naturlig nok potensialet større, de har ikke grodd fast et eller annet sted.

Jeg er helt enig med Arild i at det tar tid å mobilisere. Det trengs entusiasme spekket med kondisjon og godt mot. Så om målet ikke nåes denne gang, er hver stemme med på å gi pågangsmot for kommende valg. Jeg er også enig i at det er nyttig og nødvendig for demokratiet. Jeg vil være med å se om dette lykkes, i verste fall stemmer jeg de neste årene på det jeg er mest enig med, og det er jo godt.

Tenk om fiskekaker var veldig sunt, at det var sunt for folk og land. Og så starter man en ny fiskekakefabrikk, med ny smak på produktet - ordentlig salt og god. Totalkonsumet av fiskekaker kommer til å gå opp. Og så kommer den etablerte fiskekakeprodusenten og klager. De som spiser kjøttkaker klager, for nå kommer noe til å skje med kjøttkakene, lavere markedsandeler, prisene kommer til å øke og kvaliteten kan gå ned eller et eller annet, og skylden for det hele har den nye fiskekakefabrikken.

Jeg kan forstå at sekulære smiler eller ler, men det forunder meg at de største kritikerne synes å være kristne. Å smile litt for seg selv er helt greit det Arne :)

Feberen før ta skylden for fiskekakene. Feberen er på retur, så da er det jobb i morgen. 

Lykke til med innspurten i valgkampen DK.  

Kommentar #19

Arild Holta

104 innlegg  3883 kommentarer

Ærlig talt!

Publisert rundt 6 år siden
Arne Danielsen. Gå til den siterte teksten.
Det er kun Høyre, Frp og dk som gjelder.

Det er jo den smarteste taktikk de kunne funnet på!

Venstre ramlet (omtrent helt) ut av Stortinget grunnet Frp-fientligheten.

KrF er livredde for det samme.

Så bruker De Kristne dette for alt det er verd.

Selvsagt!!

Det er altså folk med politisk kløkt der.

1. DERSOM strategien lykkes (hva jeg tror hopper jeg over å kommenter nå), så kan de få ca 10 personer på tinget. Havner de i vippeposisjon, så har de voldsom makt.

2. Er de ikke like heldige, så får de kanskje EN person inn på tinget, og har reklame for 4 år.

3. Det tredje beste er kanskje å få over f.eks 1,5% (litt tilfeldig valgt tall) og nok til å være en "trussel", som gjør at folk tenker på dem. Da bygger de parti og sattser på kommunevalget. Deretter kommer de styrket tilbake. Kanskje får de en sammenslåing med Kristent Samlingsparti på veien til neste valg?

Alt dette er å lykkes.

I tillegg finnes en mengde andre potensielle store og små seire. Både Hanevold (stavet jeg rett?) og Norge i Dag er begeistret. Da når de altså kristenfolket.

Kort sagt: Potensialet er der til å lykkes enten de kommer på Stortinget eller ei.

Jeg er skråsikker på at før eller siden lykkes et nytt såkalt kristent parti på høyresiden. Fordi det er mange nok kristne som ligger der politisk, og flere blir det i takt med at mer liberalistiske trender, motstand mot sosialisme og vekkelsestrender i verden får påvirke Norge.

Bare vent til parti lignende Norgespartiet kommer på banen med dyktige nok folk… Det man ikke skjønner, er at man med parti som De Kristne og andre parti utenfor det etablerte faktisk kan demme opp for det man kanskje liker enda mindre. Det er bokstavelig tusener på tusener på Facebook som er rasende på dagens politikk. Spørsmålet er derfor om man ikke gjør seg selv en bjørnetjeneste med å motarbeide noe så lite "farlig" som De Kristne. I Sverige fikk man et ras av stemmer påSverigedemokraterna. Jeg vil påstå at de er verre, sett fra venstresiden og KrF enn både (DAGENS) Frp og De Kristne. Spesielt sett fra KrF. Før eller siden er frustrasjonen for stor i Norge, og da kommer trolig partier det etablerte liker mye mindre.

Skulle den dagen komme, så ler i vert fall jeg. Såpass med skadefryd skal jeg unne meg fra sidelinjen. :-)

Kommentar #20

Arne Danielsen

325 innlegg  5691 kommentarer

Helt klart

Publisert rundt 6 år siden
Arild Holta. Gå til den siterte teksten.
Nå har nettopp MDG dokumentert at å starte nye partier, eller å drive nye partier, kan føre til innflytelse. Det har oppstarten av alle stortingspartiene også dokumentert.

Det er absolutt mulig å starte nye partier, men det blir stadig vanskeligere. Ideologiene, sakene og posisjonene er opptatt av andre.

Venstre ble startet i 1884. Det var et resultat av at partidannelser hadde begynte å skje ute i Europa. Tiden var moden.

Som en politisk motvekt til de som hadde dannet partiet Venstre, ble Høyre dannet samme år.

Arbeiderpartiet ble stiftet i 1887. Den gryende arbeiderkampen for sosiale rettigheter, var bakgrunnen for etableringen og framveksten av Ap.

Senterpartiet ble etablert i 1920 (som Bondepartiet). Dette var og er primærnæringenes parti.

Kristelig Folkeparti ble i 1933 dannet for å gå til kamp mot en økende sekulariseringen. På den tiden stod både kirken og lekmannsbevegelsen sterkt, noe som utgjorde en politisk maktfaktor. For mange ble dette virkeliggjort gjennom KrF.

Disse partietableringene har som utgangspunkt at det var tildeles store "ledige" velgergrupper. Etter hvert som partiene ble stiftet, fylte de et behov hos disse gruppene i befolkningen, noe som gjorde det mulig å få relativt god oppslutning alle rede ved oppstart av partiene

SV og Frp ble begge stiftet i 1973. Begge er mer typiske protestpartier. SV hadde sin forløper i SF som ble stiftet i 1961 hovedsakelig på grunn av AP's NATO-vennlighet. På slutten av sekstitallet og på syttitallet, var, som kjent, en radikal tidsepoke med store brytinger. Dette ga SV god vind i seilene.

Frp ble motvekten. Kampen for "den lille manns" rett til ikke å bli overkjørt av staten og av Arbeiderpartiets mangeårige dominans. Statskapitalisme var et viktig begrep i opposisjonen. I første rekke var det for Frp en kamp mot det de anså som et høyt skatte- og avgiftsnivå. Det har utviklet seg til parti som kjemper mot statlig overstyring på alle fronter.

Oppsummert har alle disse partidannelsene det til felles at de har sprunget ut av viktige historiske hendelser og utviklingstrekk. Slik er det også med MPG. Klimasaken har enrom fokus – også internasjonalt, og mange mener at det blir gjort for lite.

Betingelsen for etablering av partier kan derfor grunnleggende sies å være viktige uviklingstrekk, helst av historiske dimensjoner.

Når det gjelder DK, så kan vi slå fast at det faktisk for tiden finner sted en slik historisk utvikling. Den akselererende utvikling mot et gjennomsekularisert samfunn og det flerkulturelle samfunnet truer den kristne kulturarven. Dette er alvorlig. Og da skulle en tro at det er grunnlag for å danne et nytt parti som kjemper for en annen kurs i et så viktig spørsmål som for mage nærmest er av eksistensiell karakter.

Men det er likevel ikke så enkelt. Utdanningsnivå i dag er høyt. Folk er reflekterte og mange er politisk bevisste og samfunnsorienterte. Det betyr at de sjeldnere lar seg styre av enkeltsaker, selv om de er viktige for dem. De aller fleste vektlegger i større grad helheten.

Videre er folk realistiske. De forstår de politiske mekanismene. Typiske kristne velgere er klar over at KrF ikke kan kjøre fram særsaker og kun dette. Da ville de miste både anseelse og innflytelse. Folk forstår at også KrF må tenke helhetlig og agere der etter. Her er partiets evne til å balansere det avgjørende. Derfor stemmer de på partiet, selv om de kanskje synes at de ikke oppnår nok når det gjelder de rene "kristne" sakene.

Disse forholdene taler mot en oppslutning om DK. Folk anser partiet som for snevert og dermed som et lite realistisk og kanskje også som et useriøst alternativ. Mens de tradisjonelle partiene hadde de rette historiske betingelsene med betydelige uforløste velgerpotensial, er dette ikke til stedet på samme måte i dag – bortsett fra for MPG.

De kjemper riktignok også mot etablerte partier, spesielt SV. SV er bundet til masten etter åtte år i regjering. Og dessuten er de et av de få gjenværende "sosialistiske" partiene på kloden. Denne ideologien befinner seg i dag på historiens skraphaug, i de flestes bevissthet, mens klima er dagens og morgendagens sak. Derfor har MPG en rimelig lett match når de stjeler velgere fra SV.

Og ikke minst, er det mye vanskeligere å trenge igjennom den massive informasjonsstrømmen fra de etablerte partienes. Et lite parti når ikke opp. Det blir som et lite pip mot den betydelige kraften som det etablerte partiene har. Og dermed er det nærmest umulig å nå ut til de store massene, og langt mindre kunne skape det nødvendige engasjementet og entusiasmen.

KrF hadde altså en historisk mulighet i 1933, da kristendommen, kirken og spesielt lekmannsbevegelsen stod sterkt. Dette utgjorde et betydelig og kraftfullt potensial. I dag er det motsatt. Kristendommen er redusert til en hvilken som helst religion, kirken har nok med oljeboring i Lofoten og lekmannsbevegelsen er vel i stor grad svunnet hen.

Ut av dette går det an å konkludere at DK sin viktigste rekrutteringsbase er begrenset til spesielle kristne miljøer, som holder hjertesakene så høyt at de ser bort fra den realpolitiske virkeligheten.

Med manglende gjennomslagsevne og spinkelt rekrutteringsgrunnlag, er DK sin mulighet til lykkes som et etablert politisk parti nærmest ikke-eksisterende.  

--------

PS: Da jeg begynte å skrive på denne kommentaren, skulle den bli kort og enkel. Men så ble det en lengre epistel – nærmest sånn helt av seg selv. Dette skyldes at jeg ønsket å ta utfordringen og Holta på alvor. Skriveriet er naturligvis ingen dyp politisk analyse. Det er jeg ikke kompetant til. Men det er et forsøk på sette DK's ambisjoner inn i en historisk kontekst. Jeg har gjort mitt beste, og jeg mener at det i så måte er grundig nok at det er en korrekt analyse og konklusjon. Dog har jeg ingen ambisjoner om at de mest entusiastiske hverken vil la seg imponere eller overbevise. 

Kommentar #21

Arild Holta

104 innlegg  3883 kommentarer

Publisert rundt 6 år siden

I hovedsak tror jeg at jeg har svart på disse innvendingene, som for så vidt hadde noen gode poeng, litt jeg var uenig i og litt hvor vektingen av diverse er anderledes.

Helt kort:

Det finnes kun ett halveis brukbart argument mot De Kristne, relatert til deres potensielle velgere, og det er taktisk stemming. Det er imidlertid basert på fullstendig kortsiktig tenkning.

Kommentar #22

Elias Per Vågnes

235 innlegg  10902 kommentarer

Men

Publisert rundt 6 år siden
Arne Danielsen. Gå til den siterte teksten.
Dog har jeg ingen ambisjoner om at de mest entusiastiske hverken vil la seg imponere eller overbevise.

ei god analyse har du gjort, Arne! Og slikt gjer ein berre av og til fordi det må ut. Men for VD er det positivt at der er ein og annan kommentaren med substans.

Mest leste siste måned

Sjelesørgeren Alf Gjøsund
av
Vebjørn Selbekk
23 dager siden / 5246 visninger
Religiøs fyllefest på Visjon Norge
av
Levi Fragell
rundt 1 måned siden / 2979 visninger
Hva KRIK er og skal være
av
Bjørnulf Tveit Benestad
25 dager siden / 2374 visninger
Om Atle Sommerfeldts oppgjør med Alv Magnus
av
Andreas Nordli
rundt 1 måned siden / 2237 visninger
Snevert om synd
av
Torunn Båtvik
rundt 1 måned siden / 2147 visninger
Støre-saken: Blodtåke i NRK
av
Vårt Land
21 dager siden / 1801 visninger
KRIK ved et veiskille
av
Øivind Benestad
26 dager siden / 1778 visninger
KRIKs spagat
av
Vårt Land
23 dager siden / 1756 visninger
En løsning som inkluderer
av
Berit Hustad Nilsen
19 dager siden / 1683 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere