Erling Birkedal

12

Helhetlig ledelse av kirken lokalt

Kirkeordning for Den norske kirke er på dagsorden. Jeg argumenterer for helhetlig ledelse av kirken lokalt og peker på mulige løsninger. Jeg foreslår å innføre "lokalt kirkestyre" som har ansvar for alle medarbeidere.

Publisert: 16. aug 2013

Helhetlig ledelse av kirken lokal

Et innsill til samtale om lokal kirkeordning for Den norske kirke

Lokal ledelse av kirken i dag

Det er generelt sett en uoversiktlig situasjon når det gjelder ledelse av den lokale kirke / menighet. Dette er til dels knyttet til at det er to ulike arbeidsgivere for lokale medarbeidere, menighetsråd/fellesråd og bispedømmeråd. Fra en side sett kommer prestene "utenfra", med tilsetting i et prosti og har ett eller flere sokn som sitt primære tjenesteområde, med prost som overordnet. Alle andre er tilsatt av soknet/soknene, med kirkeverge som overordnet. Denne situasjonen er i seg selv en utfordring, men jeg tror det uoversiktlige og manglende helhetlig ledelse av virksomheten i soknet også har noe med tradisjon og fokus for nåværende lederroller å gjøre. Daglig leder for fellesrådet (kirkevergen) har vanligvis fokus på de administrative og økonomiske oppgaver slik det er beskrevet i kirkeloven (§14 Kirkelig fellesråds oppgaver). Når stabene vokser med nye medarbeidere, som de siste årene spesielt er knyttet til trosopplæringsreformen, opptrer disse fagpersonene oftest som selvstendige medarbeidere uten vesentlig involvering fra en daglig leder. Hver for seg står medarbeidere i soknet vanligvis i meningsfulle og gode arbeidsprosesser som fremme kirkens målsetting. Men i praksis er det ofte ikke noen som har et utøvende helhetlig ansvar for virksomheten i soknet, med koordinering av den utadvendte virksomheten som utføres av både prester, kateket/menighetspedagog, diakon og musikere. Ledelse og samvirke mellom ansatte og frivillige er også et svakt punkt og blir gjerne overlatt til tilfeldige initiativ.

Denne uklarheten i ledelse av virksomheten oppleves også av medlemmer i de ulike organene for soknet, menighetsråd og fellesråd. Her er det imidlertid stor forskjell, avhengig av hvor mange sokn det er i én kommune/fellesrådsområde. I små sokn der det ikke er egne ansatte, eller ansatte som betjener flere sokn, kan det bli spesielt uklart. (Denne utfordringen for små sokn har en parallell i enkelte store sokn med mange kirker som har behov for å sikre en ledelse for enheter som er mindre enn soknet.) Menighetsrådet opplever seg ofte overlatt til seg selv, ved at det ikke er forankring mellom råd og ansatte, uten daglig leder for rådets ansvarsområder. Rådet blir lett isolert og kan oppleve å være en forening på siden av den virksomheten de ansatte står i. På den andre siden må ansatte i noen tilfeller forholde seg til flere menighetsråd, og kan ha vanskelighet med å vite hva rådene ønsker/vil. Noen i rådet vil naturlig se på presten som bindeledd til øvrige ansatte/stab og som utøvende leder, mens denne har en annen rolleforståelse (i tråd med retningslinjer og tradisjon). Denne manglende samvirke mellom råd og ansatte kan gjøre rådets arbeid vanskelig. For de som er vant til styrer i organisasjoner eller politiske organ kan dette manglende samvirke mellom råd og ansatte oppleves demotiverende og meningsløst. Det er et paradoks med et besluttende organ der det ikke er avklart hvem som har ansvar for tilretteleggelse og oppfølging.

Kanskje ikke alle kjenner seg igjen i denne situasjonsbeskrivelsen. Jeg håper ikke det. Noen ganger fungerer det rimelig bra, spesielt der det er passe størrelse på sokn og kommune og der det er kloke ledere som har god oversikt over den lokale virksomheten. Men det er problematisk når mange opplever at det i praksis er en tredelt ledelse av kirkens virksomhet lokalt (pastoral ledelse - prost, administrativ/daglig leder - kirkeverge, og demokratisk valgt ledelse av virksomheten - menighetsråd, som ofte dekker mindre område enn daglig leder).

Mål for lokal helhetlig ledelse

Når vi skal tegne en fremtidig kirkeordning legger jeg til grunn at soknet fortsatt er kirkens grunnenhet (jf også vedtak Kirkemøtet, KM 05/13). Organer på høyere nivå, slik som bispedømme og kirkeråd/kirkemøte har som sitt viktigste formål å tjene soknet/menigheten. Samtidig som soknet er grunnenheten må vi være åpne for at det i et samfunn i forandring kan være behov for å justere det geografiske område for soknet. Ut fra situasjonsbeskrivelsen ovenfor setter jeg opp følgende mål / anliggende for en ny lokal kirkeordning:

- Det må bli en helhetlig ledelse for virksomheten, der alle medarbeidere i et sokn har én felles leder, inkludert prestene. Felles ledelse gjelder også for samarbeidende sokn (se nedenfor). Dersom det er flere menigheter eller gudstjenestefeirende forsamlinger innen ett sokn må hver av disse også ha en ansvarlig leder for virksomheten.

- Det må være felles arbeidsgiveransvar for alle som arbeider i kirken lokalt (se tidligere KM- vedtak), som blant annet betyr at alle lokale medarbeidere tilsettes på samme nivå/av samme organ.

- Det må være en tjenlige og funksjonelle enhet for lokal ledelse, for å ivareta arbeidsgiveransvar og virksomhetsledelse. Hva som er tjenlig størrelse mener jeg primært må vurderes ut fra antall ansatte. Det må være stort nok for å få en profesjonell ledelse og lite nok til at det er en ledelse som ser de ansatte og virksomheten. Det er da ikke tjenlig ensidig å legge til grunn størrelse i andre strukturer, slik som nåværende kommune og prosti.

- Ledelsen for den lokale enheten må ha ansvar for at det er nødvendig betjening i alle sokn i enheten. Dette gjelder ikke bare prestetjeneste, slik prosten i dag har ansvar for. Det gjelder også de andre fagstillinger/fagområder med diakonal, pedagogisk og kirkemusikalsk betjening, samt de administrative og andre nødvendige tjenester.

- Man må sikre et godt samspill og tydelige ansvarsforhold mellom ansatte og demokratisk valgte organer. De valgte organer skal ha én daglig leder å forholde seg til som har utøvende ansvar på samme arbeidsområde og geografiske område som organet har.

- Daglig leder for den minste enheten (menighetsråd eller menighetsutvalg) har også ansvar for ledelse/koordinering av frivillige.

- Det bør være en enhetlig og oversiktlig økonomi, der de økonomiske rammer for virksomheten i den lokale enheten kan sees og drøftes i sammenheng.

Skisse for fremtidig lokal kirkeordning - kirkestyre

For å fremme disse målene vil jeg skissere en mulig fremtidig modell for en lokal kirkeordning. Det mest nyskapende i forhold til dagens ordning er at jeg vil etablere en enhet som er tjenlig og funksjonell for lokal helhetlig ledelse. Jeg tenker det skal være et besluttende organ - lokalt kirkestyre - som har det overordnede ansvar med en daglig leder som utøvende.Navnet «lokalt kirkestyre» indikerer at organet er tillagt myndighet som går ut over det som er tilfelle i dagens "råd". Kirkestyret opptrer på vegne av soknene innen enheten (slik som dagens fellesråd). Jeg mener man også kan vurdere et direkte demokratisk valg til dette kirkestyret. Dersom kirkestyret er sammenfallende med soknet, blir det eventuelt bare ett lokalt valg. Dersom det er flere sokn i samme enhet blir det da valg både til menighetsråd og kirkestyre. En av de vigslede ansatte bør ha fast på plass i de valgte organene.

Hva som kan være tjenlig nivå / størrelse for et lokalt kirkestyre mener jeg må vurderes ut fra hva som er tjenlig for helhetlig ledelse, slik jeg har beskrevet dette ovenfor. Jeg tenker at en enhet med 15-25 kirkelig ansatte kan være tjenlig. Det bør helst være en naturlig sosial enhet i samfunnet, der det er samhandling også på andre arenaer enn kirke, og på den måten også oppleves naturlig for folk flest. Det tas da hensyn til både geografisk størrelse og demografi/befolkningsgrunnlag. Det kan for eksempel være tilsvarende som normalt inntaksområde for en videregående skole eller flere ungdomsskoler.

Tjenlig nivå er altså ikke nødvendigvis identisk med nåværende kommune eller nåværende sokn eller prosti. Dagens ordning med et fellesråd på kommunenivå er naturligvis en fordel med nærhet til kommunen som har økonomisk ansvar for kirken. I noen tilfeller vil dette også passe godt sammen med en enhet for helhetlig ledelse, slik jeg har skissert. Men i mange tilfeller passer det ikke, og da vil jeg prioritere behovet for helhetlig kirkelig ledelse. I noen store kommuner kan det være flere enheter/kirkestyrer. Ett stort sokn med flere kirker kan for eksempel være en tjenlig størrelse, slik som nye store sokn i Oslo og Bergen.

I mange tilfeller vil den naturlige enheten for et kirkestyre være større enn en kommune eller nåværende fellesrådsområde, ut fra de kriteriene jeg har satt opp. I de tilfellene er det en utfordring hvordan man skal komme frem til den tjenlige enheten, da det forutsetter at flere sokn må inngå forpliktende samarbeid på tvers av kommunegrenser. Jeg tenker at det her må være en styrt prosess der soknene får en tidsfrist for selv å finne frem til egnet enhet, ut fra bestemte kriterier. Dersom soknene ikke selv komme frem til tjenlig organisering innen en gitt frist, kan bispedømmet eller et nasjonalt organ gis myndighet til å fastsette enhetens størrelse. Det må nødvendigvis være en overordnet myndighet som godkjenner enhetene slik at alle sokn blir ivaretatt på en tilfredsstillende måte. En vurdering av tjenlig størrelse for soknet vil i noen tilfeller også være naturlig. Jeg forutsetter at det må være minst ett sokn i hver kommune, blant annet på grunn av at man må sikre en kirkelig enhet også på kommunenivå når vi har en kommunal finansiering.

Hvert kirkestyre må ha en daglig leder som har kirkefaglig kompetanse og egnethet til å lede. Dette kan gjerne være en prest. Denne lederen tilsettes av kirkestyret. Dersom organet/nivået blir sammenfallende med en kommune, vil daglig leder bli erstattet av nåværende kirkeverge. Jeg tenker at daglig leder også kan erstatte nåværende prost dersom enheten blir sammenfallende med et prosti. Mange prosti er imidlertid for store for en enhet som er tjenlig for god helhetlig ledelse, etter de kriterier jeg har satt opp. (Det er i dag vanligvis 10-15 prester i prostiet, og samlet 30-40 ansatte. Egnet enhet, men samlet 15-25 ansatte, vil da i mange tilfelle heller tilsvare et halvt prosti.)

Ansvarsområdet for kirkestyret vil inkludere samme oppgaver somfor dagene fellesråd. I tillegg vil kirkestyret ha ansvar for tilsettinger og være arbeidsgiver for alle medarbeidere i enheten, også menighetsprestene. Kirkestyret representerer soknet/soknene overfor andre instanser, for eksempel kommunen. Dersom kirkestyret dekker et større område enn én kommune skal kirkestyret oppnevne en stedlig representant/leder i hver kommune som representerer soknet/soknene overfor kommunen, i samråd med menighetsrådet. (Jeg forutsetter at de i slike tilfeller forhandles frem en fordelingsnøkkel mellom kommunene for finansiering av kirken, tilsvarende som man har i ulike interkommunale selskaper.) Dersom det er flere kirkestyrer i én kommune går jeg ut fra at hvert styre velger representant(er) som inngår i et utvalg som har som hovedoppgave å representere soknene overfor kommunen.

Menighetsråd, menighetsutvalg og frivillige

Dersom soknet er sammenfallende med en tjenlig enhet for helhetlig ledelse får det valgte organet for denne enheten navnet kirkestyre, og ikke menighetsråd. Der soknet har et vanlig menighetsråd som ikke er kirkestyre, tenker jeg at dette også skal ha en daglig leder for sin virksomhet. Disse daglige ledere har leder for kirkestyre-enheten som sin nærmeste overordnede. Dersom det er flere kirker og gudstjenestefellesskap i et sokn ser jeg for meg at menighetsrådet opprette menighetsutvalg knyttet til hvert gudstjenestefeirende sted / kirke. Forslag til sammensetning av slike utvalg må gjerne komme fra den gudstjenestefeirende menigheten/menighetsmøtet. En av de vigslede stillingene bør være fast medlem i menighetsutvalget, og en av de ansatte bør normalt også har oppgaven som daglig leder for virksomheten til utvalget. Jeg tenker at menighetsutvalget har mange av de samme oppgaver som dagens menighetsråd, med spesielt ansvar for menighetens virksomhet og utvikling. Samtidig er det et poeng at menighetsrådet/kirkestyret i sokn med flere kirker / utvalg også legger til rette for at det blir et godt samvirke i hele soknet. Mandat og oppgaver for utvalget må naturligvis koordineres med menighetsrådet/kirkestyret.

En av de ansatte må etter min oppfatning ha ansvar for samvirke med frivillige medarbeidere. Det bør skje på det nivået som er naturlig for frivillig engasjement i virksomheten, der man har ansvar for arbeid med barn/unge og gjennomføring av gudstjenester. En utfordring her er å legge til rette for kompetente frivillige medarbeidere og ikke bare å søke etter avlastning for oppgaver de ansatte ikke kan eller har tid til.

Jeg har her presentert en skisse for lokal kirkeordning, uten at dette er utfyllende drøftet og begrunnet. Det er mange spørsmål og utfordringer som ikke er berørt, eller som bare på en overfladisk måte er nevnt. Mange ser helt sikker problemer og utfordringer også knyttet til denne skissen. Jeg tenker at vi må erkjenne at det ikke finnes noen ideell ordning som kan ivareta alle variasjoner vi har i Den norske kirke. Meningen med dette innlegget er å peke på en mulig modell for å imøtekomme den lokale menighetens behov, med fokus på helhetlig ledelse. Den manglende helhetlige ledelse og manglende samvirke mellom valgte organer og ansatte i dag er etter min erfaring energitappende. Jeg tenker det vil være mest tjenlig med en sterkere lokal enhet, med lokalt kirkestyre som avløser dagens fellesråd, kombinert med menighetsråd/sokn og ev. menighetsutvalg. De forslag jeg har fremmet kan naturligvis utdypes og konkretiseres. Jeg inviterer med dette til videre refleksjon og drøfting for å komme frem til en beste mulig tjenlig og funksjonell kirkelig organisering lokalt.

PS: Se også artikkel i Luthersk kirketidende Nr. 14/2013, s. 393-397.

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Njål Kristiansen

158 innlegg  20654 kommentarer

Publisert over 6 år siden

Bare en pave kan gi Folkekirken en helhetlig ledelse. Og læll skal det holde hardt. 

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere