Alexandra Irene Larsen

19

Den angrende imam

Det er ført en slapp linje overfor utfordringene fra islamismen.

Publisert: 12. aug 2013

I Danmark har en angrende imam stått fram i media denne uken. Under Muhammedkrisen i Danmark i 2005-2006 var den nå 34-årige Ahmed Akkari en sentral skikkelse i en krets av radikale muslimer som oppsøkte Midtøsten og framstilte danske muslimer som en forfulgt befolkningsgruppe. Akkari bidro således til å utløse de påfølgende angrep på danske ambassader i Syria og Libanon.

I Berlingske Tidende beskriver Akkari sitt daværende verdensbilde på denne måten: «Det var resten av verden mot islam. Alt var en konflikt. Det var det multikulturelle samfunn mot islam, demokrati mot islam, sekularisme mot islam. Godt mot ondt.»

Et verdensbilde som fører til mange muslimers radikalisering, også i Norge. I dag tar Akkari, om man skal ta ham på ordet (hans fortid maner unektelig til en viss skepsis), avstand fra sin fundamentalistiske fortid. Han mener faktisk at det var helt greit å publisere Muhammed-karikaturene. Han støtter de grunnleggende vestlige demokratiske verdier, herunder presse- og ytringsfriheten. 

Hva fikk Akkari til å skifte mening? Et høyskoleopphold i Danmark fikk ham til å føle seg verdsatt. Han begynte å lese opplysningstenkere, og forstod verdien av det åpne samfunn. «Når man er ung, er man lettere å manipulere med illusjoner og løfter enn med logikk og analyse», sier han til danske BT. 

Historien til Akkari maner til ettertanke. Det konfliktfylte verdensbildet som mange muslimer vokser opp med, som blir spredt i moskeer i Vesten, er farlig. Det fremmedgjør. Det hindrer integrering. Mange valgte feil side i Muhammedstriden i sin iver etter å forstå, tolerere og respektere fundamentalistene. Denne holdningen er et hinder for endring og framgang. Den har ført til en altfor slakk linje overfor de utfordringer rekordstor innvandring og islamisme medfører i dag. Det er både prinsipielt og taktisk feil når sentrale skikkelser her hjemme har forsvart antiliberale holdninger, med argumenter som at tegninger er «unødige provokasjoner» eller «misbruk av ytringsfriheten». Dette har ikke bidratt til å dempe veksten i ekstremistiske miljøer, som Akkari påpeker finner sted. Som en dansk Ed Husain, framhever Akkari at minoriteter bør respektere det danske samfunn; man kan tross alt innrette seg omtrent som man vil. Han viser forståelse for Dansk Folkeparti og Pia Kjærsgaard, og for mange av de islamkritiske holdninger han tidligere kjempet mot. 

Man kan håpe at Akkaris åpenhet inspirerer andre muslimer til å forsvare religionskritikk, og hjelper til at «apologetene» på ikke-muslimsk side ser alvoret i det å bøye seg for krav og propaganda fra fundamentalister. 

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Juleangst og julelettelse
av
Aud Irene Svartvasmo
22 dager siden / 1783 visninger
White Christmas
av
Hilde Løvdal Stephens
30 dager siden / 1386 visninger
Min drøm for 2020
av
Ragnhild Mestad
18 dager siden / 1137 visninger
Hva Ari Behn åpenbart gikk glipp av
av
Leif Knutsen
22 dager siden / 1080 visninger
Hvorfor jeg er kristen
av
Geir Tryggve Hellemo
2 dager siden / 844 visninger
Storpolitikk i religionens vold
av
Ingrid Vik
12 dager siden / 811 visninger
Smiths Venner på ville veier.
av
Gerard Oord
rundt 1 måned siden / 811 visninger
Selvgodt norsk snobberi
av
Espen Ottosen
rundt 1 måned siden / 767 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere