Kristelig Folkeparti har Fremskrittspartiet som politisk hovedmotstander

Ved forrige valg havnet Venstre under sperregrensen grunnet Sponheims negative uttalelser om samarbeid med Fremskrittspartiet (Frp). Klok av andres skade er Kristelig Folkeparti (KrF) ytterst forsiktige med å avfeie Frp. Et feil ord i valgkampen og de er utenfor Stortinget grunnet sin lave oppslutning som kan være nede på 4-tallet.

Sannhet er en bibelsk verdi.

Taktikken handler imidlertid om å bedra de av velgerne som ikke vil stemme KrF om ikke Frp tas inn i varmen. For det er ingen stortingsparti KrF har uttrykt større avstand til enn nettopp Frp. Frp er altså KrF sin hovedmotstander. Men det tør de ikke si tett opp til valget.

- Frp og KrF er som ild og vann. Det går dårlig sammen med mindre du vil at ting skal dø hen, sa Høybråten til VG Nett. Det var imidlertid lenge før Stortingsvalget.

Siden den gang har de vert mer forsiktige. Typisk bruker de uttrykk som "vurderer". OM de skal si noe som ligner posetivt. Men "vurderer" forplikter INGEN TING.

Landsstyrets uttalelse var omtrent like lite forpliktende som tidligere leder Høybråten:

"Med respekt for de store politiske forskjellene som finnes mellom KrF og Frp, ser KrF et regjeringssamarbeid med Frp som lite sannsynlig."

Senere følger KrF-leder Hareide opp med:

Jeg mener et samarbeid med Frp er svært lite sannsynlig, (…).

KrF drømmer fremdeles om muligheter for å holde Frp utenfor regjeringskontorene. De var øyeblikkelig med på Venstres idé om å bruke Arbeiderpartiet for å sikre en Høyre/sentrum-regjering. Det betyr at et sterkt sentrum vil holde Frp utenfor regjeringsmakt. Arbeiderpartiet godtar garantert ikke noe slikt uten krav. Dermed kan det bli så som så med kursendring med KrF på tinget.

En måned før valget kom en sterk måling for de borgelige.

Parlamentarisk leder i KrF, Hans Olav Syversen, sier målingen viser at det er et klart flertall for et regjeringsskifte i befolkningen.

- Vår utfordring tilbake er: Hvilket skifte? De som ikke ønsker blåblått flertall må stemme sentrum, sier han.

I klartekst betyr det at KrF sin strategi er å holde Frp utenfor regjeringskontorene.

Flere i Arbeiderpartiet har observert holdningene til KrF og sett at de ligger langt fra Frp. F.eks i innvandringspolitikken.

Er det virkelig mulig at KrF kan samarbeide med Frp på et slikt verdigrunnlag som ligger bak disse forslagene? Det er Arbeiderpartiets Faremo som spør dette og henviser til invandringspolitikken.

Raymond Johansen (Ap) advarer mot bistandskutt i milliardklassen dersom KrF åpner døra for Frp til regjeringskontorene. (Dette er delvis skremselspropaganda, da det ikke handler om at FrP skal regjere alene.)

Frp'erne ser selv problemene med KrF. Kun tre av de 19 listetoppene sier at de ønsker en firepartiregjering, mens sju mener det er for tidlig å si noe om saken før valgresultatet er klart.

Tidligere nestleder i KrF Inger Lise Hansen ønsket samarbeid med Frp, men ble vraket av KrF. Ingen får være fremtredende ledere i KrF og samtidig si noe som kan tolkes positivt om Frp.

Ingen som klart er på høyresiden får være med i ledelsen i KrF. Det er en hovedårsak til stadig nye forsøk på å danne såkalte kristne parti. Nå sist var det De Kristne som ble startet når KrFs krav til kristen ledelse også forsvant.

KrF sin beliggenhet på venstresiden bekreftes av f.eks The Political Compass, om man der tester meningene deres.

Store deler av kristentfolket respekterer imidlertid menneskers valg og har en stor tro på eiendomsrett og ansvar. Derfor stemmer de Høyre, FrP eller er frustrerte og undertrykte i KrF.

Heldigvis finnes det alternativer for både venstrefolk og KrF'ere. De rene liberalistene kan ofte stemme Det Liberale Folkeparti. Der er det behov for å bygge et langsiktig alternativ. Konservative kristne kan reise seg fra undertrykkelsen i KrF og stemme f.eks De Kristne. De kan hjelpe til med å bygge et langsiktig alternativ for kristne på høyresiden.

Med et sterkt sentrum på Stortinget, står vi på stedet hvil. Med et utradert sentrum, får vi en ny kurs som i større grad betoner ansvar, eiendomsrett og individets valg. Etter min mening er kursendringen alt for liten. Men den er bedre enn alternativene.