Et overmalt kors i Telemark – Human Etikkens sanne ansikt ?

Bakgrunnen er et livssynsfleksibelt (!) kapell (4 stk i Skien) som skal benyttes til begravelser. Hun understreker at respekt for familier i sorg er bakgrunnen, og ikke hensynet til Human Etisk forbund. Men dreier dette seg bare om respekt og å unngå diskriminering.

Etter mitt skjønn, nei!

Korset i flagget, en rekke kristne helligdager og søndagsfri, kristen tidsregning, en overveldende majoritet som bærer sine barn til dåpen, svært mange som gifter seg kristent og enda flere som begraves kristent, synliggjør en betydelig livssynsmessig majoritet og kristen tilknytning i befolkningen.Tragedien som rammet så mange unge uskyldige liv i Norge 22/7 , synliggjorde også de etterlattes valg om livssynsmessig avslutning, ved at langt det fleste valgte kirkelig (Kristen) begravelse, til tross for at organisasjonen de unge representerte, knapt kan sies å være spesielt kirkevennlig.

I den siste revisjonen av Grunnloven - § 2 - understrekes og stadfestes følgende : "Værdigrundlaget forbliver vor kristne og humanistiske Arv. Denne Grundlov skal sikre Demokratiet, Rettsstaten og Menneskerettighederne".                                     M.a.o; Stortingets stadfestelse viser til at at kristne og humanistiske verdier fortsatt skal være statens, og dermed også i stor grad også samfunnets verdier. At sekulariseringen ofte kan synes å være tilnærmet total i media og offentlig debatt, betyr ikke at den er representativ for folk flest.

§ 100 i vår egen grunnlov (Loven om ytringsfrihet) gjennomgikk en betydelig endring/presisering i 2004, som en følge av det arbeidet ytringsfrihetskommisjonen under sin leder Francis Sejersted la frem. Bakgrunnen var at mange var av den oppfatning at den gamle loven ikke i tilstrekkelig grad gav vern til ytringsfriheten i et moderne samfunn.

Tendensen blant dem som til ”enhver” tid ytrer seg om at de er diskriminert, og til å skulle «likestille» alle religioner i landet, og late som om staten eller det offentlige er en verdinøytral aktør, kolliderer etter min oppfatning med lovens tekst og intensjon.  Skal noe kristent være i offentligheten, ja, da må noe muslimsk eller ateistisk/agnostisk også være med. Religion bør knapt være synlig, slik at den «verdinøytrale» offentlige arena kan være stedet for objektiv (?) debatt.

Premissene blir da; ingen religion kan lenger prege en stat og et samfunn, en nasjon, uten å være "undertrykkende”, og det moderne mantraet fremfor noe annet ; ”diskriminerende”. Det andre premisset er at en offentlighet – stat, samfunn, nasjon – uten religion er verdinøytral.

Det er selvsagt ikke sant.

Både ateisme eller agnostisisme er et verdistandpunkt. Det er mulig at det er i denne tankegangen, hos Human- Etisk forbunds våpendragere i Telemark, vi finner årsaken til den store glede over det overmalte korset på Gjerpen kapell.Samtidig er det sterke krefter på den offentlige arena som  – og gjerne i egeninteresse, personlig eller politisk, eller begge deler - gjentar myten om at den sekulære offentlighet er verdinøytral og derfor rettferdig og allmenn.

Tilretteleggelse og respekt for hverandres livssyn, også ved begravelser er selvsagt en av mange bærebjelker i ethvert samfunns evne til å kunne omgås i fred og fordagelighet. At Human Etisk Forbund skjuler seg bak honnør ord som livsynspluralisme, verdinøytralitet og respekt for hverandre, fremstår uten særlig troverdighet, når det er kristen tro og lære som i praksis hele tiden er målet for ”tolerante” Human etikere.

I dette tilfellet var det et enkelt kors, på et kapell i Skien, som måtte falle for denne  "toleransen".