Jon Magne Lund

Kommentar–<br></br>redaktør <br></br>i Vårt Land
396

Uklokt av Utdanningsforbundet

Utdanningsforbundet vil fjerne skolegudstjenestene. Forbundet ypper dermed til strid mot egne medlemmer, mot foreldre og elever.

Publisert: 7. aug 2013

Utdanningsforbundet skriver i en høringsuttalelse til Stålsett-utvalgets livssynspolitiske utredning at de ikke ønsker å opprettholde ordningen med skolegudstjenester fordi de kan virke stigmatiserende og motvirke god integrering. Dette er en form for vikarierende argumentasjon som ikke oppleves overbevisende. Skolegudstjenester er en verdifull del av vår tradisjon som bør bevares, og det kan skje uten at noen blir stigmatisert eller at integreringen blir skadet.

Utdanningsforbundet vil frata de kristne elevene – og de utgjør et stort flertall – retten til å praktisere sin religion. I mange år har skolene hatt opplegg som sikrer at ingen blir tvunget til å delta i skolegudstjenesten. Fritak og gode alternativer er viktig. Fra lærerhold avviser man påstanden om at elever som velger en annen aktivitet enn gudstjenesten, blir stigmatisert.

Heller ikke integreringsargumentet holder vann. For muslimer og andre som tilhører en annen tro enn den kristne, er den livssynsnøytrale skolen et meget større hinder for integrering. Mange opplever dette som en fjern og nesten uforståelig holdning.

Det kan være grunn til å tro at fagforeningshensyn ligger bak høringsuttalelsen. Enkelte foreldre er meget aktive i sitt press mot skolen og lærerne for å få stanset skolegudstjenestene. Som fagforening synes nå Utdanningsforbundet å ha bestemt seg for at deres medlemmer skal slippe slike ubehageligheter. Det kan imidlertid godt hende at forbundet har glemt å ta med i beregningen at mange lærere ikke vil støtte opp om sin fagforening i denne saken. Og det er viktig at sentrale myndigheter og skoleledelser gir trygghet for hvordan samarbeidet mellom skole og kirke skal foregå.

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Kjell Aarsund

101 innlegg  5507 kommentarer

"Tantenes proklamasjoner"

Publisert nesten 6 år siden

Lund kan vel ta det ganske så med ro. Pedagogene, disse overbetalte aktivitørene, tilhengere av en destruktiv og banal kvasivitenskap er det vel ingen fornuftige mennesker som tar alvorlig. Som yrkesgruppe har de jo klart det kunststykket å deklassere seg selv i sin "religiøse streben etter å oppnå den adekvate pedagosgiske lærerrollen". Vårt samfunn kaster millioner ut av vinduet for å få våre universiteter og høyskoler til å opprettholde de såkalte pedagogiske instituttene, som man like gjerne kunne kalle Institutter for Teoretisk Idioti, ja når man nå en gang har pedagogiske institutter så kunne man jo like gjerne ha institutter for astrologi, for det er like mye eller like lite vitenskaplig og fornuft basert som pedagogikk. Diskusjonen om religiones plass i skolen er viktig, ikke misforstå, men det er en diskusjon som må føres av politikere og i samfunnsdebatten, som yrkesgruppe burde pedagogene formellt sett holde kjeft, men formalisme er i vår tid et fremmedord i den subkulturen, men ingen tar vel lenger de pedagosiske klovene og deres utspill og innspill alvorlig lenger, ungdommen skyr jo med rette det yrket. La bare "tantene" holde på med sine proklamasjoner.

Kommentar #2

Jens Brun-Pedersen

38 innlegg  201 kommentarer

Klokt av Utdanningsforbundet

Publisert nesten 6 år siden

"Utdanningsforbundet vil frata de kristne elevene - og de utgjør et stort flertall, retten til å praktisere sin religion", skriver Lund.

Spørsmålet er hvorfor ikke de statskirkelige kristne elevene kan gjøre det som de andre elevene i vårt mangfold må gjøre, nemlig praktisere sin religion etter skoletid?

Retten til å praktisere sin religion er en viktig og ukrenkelig rettighet i samfunnet. Spørsmålet er om den retten skal praktiseres på fellesskoler i skoletiden? Hvorfor roper ikke kristne foreldre ut i andre siviliserte land som har kristen kulturarv og røtter - mot myndighetene som ikke tillater religiøse handlinger i skoletida på skoler som er for alle? De fleste land har en slik avgrensning mot religionsutøvelse i kunnskapsinstitusjoner som er for alle.

Grunnene til at siviliserte land skiller skarpt mellom kunnskapsformidling og religionsutøvelse i skoletiden er mange. Det dreier deg seg om ryddighet i skolen.  1. Stigmatiseringen av barn som blir igjen på skolen når flertallet vandrer av sted til kirken, 2. gruppepresset og  3. den ufrivillige eksponeringen av eget livssyn når foreldre velger fritak for sine barn – er alle momenter som gjør at offentlige skoler burde avholde seg fra å bistå et trossamfunn i deres arbeid for å nå unge sjeler.

Livssynstilhørighet er mer sensitivt enn partitilhørighet. Vi ville selvsagt aldri tillatt at en skole som er for alle, ledet elevene til årlige, faste partimøter i et utvalgt parti. At de rutinemessig ledes til et evangelisk-luthersk trossamfunn under dekke av kulturformidling, håper jeg mange kristne  forstår kan virke hult hos dem som har en annen livssynsoverbevisning enn dem. Den norske kirke definerer en gudstjeneste slik: ” Den er stedet der de kristne blir synlig som en menighet; et fellesskap av mennesker som deler troen på Gud, og Jesu Kristi oppstandelse. Den er et sted der mennesker møter hverandre, og sammen trer frem for Gud.”

Den norske kirke kirke mottar over 200 millioner årlig til trosopplæring. Norske barn må gå til gudstjenester så ofte de eller foreldrene deres vil. Det må være et resultat av et samarbeid mellom kirken og barnas foreldre og ikke et opplegg som en offentlig fellesskole tar initiativ til. En slik skole er til for alle og bør behandle alle likt – uavhengig av foreldrenes livssynstilhørighet.

Forsvarerne av skolegudstjenester bruker den kristne arven som argument. Den bør absolutt elever ha kjennskap til. Kunnskap bør ikke skremme noen. Arven bør være gjenstand for kritisk drøfting. Det er det motsatte av deltakelse i religionsutøvelse. Vår arv må gjerne være tema både i musikk-, norsk-, historie- og samfunnsfagene.

Norge har hatt og har fremdeles et problematisk forhold til religionsundervisning. I en dom mot Norge i den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg (EMD) fra 29. juni 2007 advares det nettopp mot ”aktiviteter som er egnet til å påvirke til annen tro”. En konsekvens er at det i norske skoler nå er forbud mot forkynnelse i RLE-timene. Hva er logikken i at det likevel er tillatt i øvrig skoletid?

En av grunnene til at vi har menneskerettigheter, er at majoriteter ofte har en tendens til å være blinde for konsekvensene av egen maktutfoldelse. Selv Lund bruker flertallet av kristne elever som et argument. Det er uklokt. Den dagen kristne elever ikke er i flertall i skolen lenger, kan kristne fort møte seg selv i døra. 

Vi som i dag tilhører livssynsminoritetene argumenterer heldigvis prinsipielt. Vi mener skolen bør avholde seg fra livssynsutøvelse og konsentrerer seg om kunnskapsformidling - uavhengig av hvilket livssyn som dominerer blant elevene.  

Menneskerettsdomstolen sier om obligatorisk religionsundervisning at den skal være ”kritisk, objektiv og pluralistisk”. Skolegudstjenester til faste tider i skoleåret i skoletida er det som ligger lengst unna dette kravet. Det har Utdanningsforbundet endelig turt å gi uttrykk for. Slik klokskap fortjenner honnør.

 

 

Kommentar #3

Kjell Aarsund

101 innlegg  5507 kommentarer

Et spørsmål om formalia

Publisert nesten 6 år siden

Kan nok være enig i hva du skriver Brun Pedersen, men spørsmålet bør være lærerorganisasjonen uvedkommende. Hva den enkelte som er ansatt i skoleverket mener og gir utrykk for som privatperson eller politikerer om dette spørsmålet er så klart en helt annen sak, men det såkalte Undervisningsforbundet som organisasjon burde ikke befatte seg med spørsmålet, her er det et behov for formalia, men formalia er jo vanskelig å forholde seg til i sekstiåttermiljøer som Utanningsforbundet.

Kommentar #4

Hermod Herstad

0 innlegg  7381 kommentarer

Publisert nesten 6 år siden

Aarsund:

"men det såkalte Undervisningsforbundet som organisasjon burde ikke befatte seg med spørsmålet, her er det et behov for formalia,"

Hvilke "formalia" er det du påberoper deg her? Utdanningsforbundet er en del av det sivile organisasjonsliv og det eneste "formalia" som foreligger er at forbundets vedtak bygger på demokratiske prinsipper. Enten ved direkte avstemninger eller ved vedtak truffet av demokratisk valgt ledelse. Du er på villspor Aarsund.

Dette betyr ikke at du eller andre, medlemmer inkludert, ikke kan gjøre seg opp en formening om hvor klokt vedtaket er!

Disse prinsipper om sivile organisasjoner er gjennomført lenge før 1968.

Kommentar #5

Kjell Aarsund

101 innlegg  5507 kommentarer

Det er forskjell på en fagforening og en aktivistorganisasjon

Publisert nesten 6 år siden

Undervisningsforbundet skal være en fagorganisasjon, ikke en skolepolitisk aktivistorganisasjon. Det er hva jeg legger i formalia Herstad. Debatten om religionsundervisning må føres av Humanetiske Forbud, religiøse organisasjoner, politiske partier og samfunnsdebattanter.

Kommentar #6

Lars Randby

159 innlegg  5721 kommentarer

Pisspreik

Publisert nesten 6 år siden
Jon Magne Lund. Gå til den siterte teksten.
Utdanningsforbundet vil frata de kristne elevene – og de utgjør et stort flertall – retten til å praktisere sin religion.

Muligens ett noe sterkt ord i tittelfeltet men like fullt er det betegnende. Det å hevde at utdanningsforbundet vil frata de kristne elevene sin religion er ikke bare upresist det er rett og slett tøv og tant fra Jon Magne L. sine tastefingre. 

For det første er det ikke mye til religion eller i det minste ikke mye til organisert religionsutøvelse om man tar en eller to gudstjenester til gunn for religionsutøvelsen. For det er jo ikke snakk om mer enn det for de fleste skoler som praktiserer slike skolegudstjenester. 

Det er vel også slik at ikke alle lærerne er kristne og det kan sikkert også oppleves problematisk for disse å skulle være med på skolegudstjenesten. Slik man prater varmt for samvittighetslegene bør man vel da også tale varmt for samvittighetslærerne.

Er det noen som kommer med vikarierende argumenter her så er dett Jon Magne L. Det er bare egne interesser du ser ut til å fremme, konsekvensene for andre bryr du deg tydeligvis ikke mye om. 

Kommentar #7

G Solli

3 innlegg  1120 kommentarer

Publisert nesten 6 år siden
Jon Magne Lund. Gå til den siterte teksten.
Utdanningsforbundet vil frata de kristne elevene – og de utgjør et stort flertall – retten til å praktisere sin religion.

Jeg antar at det er bare på de få, kristne privatskolene som det er et kristent flertall. Formodentlig er ellers antallet kristne godt under ti prosent. Dessverre.

Skolegudstjenester er forøvrig pinlige greier for oss kristne. Man leder trassige barn inn på kalde og harde benker, spiller et par salmer som ingen synger med på og der er muligens en kort preken som pleier å være blodfattig. Jeg har aldrig fått praktisert min kristne tro på en skolegudstjeneste. Formodentlig er dette en av HEFs beste rekrutteringsarenaer.

Dog synes jeg det er naturlig at skolebarn går på gudstjenester, ordentlige gudstjenester. Kunnskap om religionsutøvelse er viktig i en allmenndannelse og for å forstå historien. Den får man best ved aktiv deltagelse. Å problematisere dette er skolens oppgave. Og for å forskuttere en innvendelse, ja jeg synes det er greit at skolebarn da også deltar i utøvelse av andre religioner. Jeg synes ikke vi skal skjerme barn for kunnskap og innsikt, og praktisering av religion er noe som er viktig i verden historisk og kulturelt. Barn bør lære dette. Livssynsutøvelse er kunnskapsformidling.

Kommentar #8

Hermod Herstad

0 innlegg  7381 kommentarer

Publisert nesten 6 år siden

Aarsund:

"Undervisningsforbundet skal være en fagorganisasjon, ikke en skolepolitisk aktivistorganisasjon. Det er hva jeg legger i formalia Herstad. Debatten om religionsundervisning må føres av Humanetiske Forbud, religiøse organisasjoner, politiske partier og samfunnsdebattanter."

Da synes jeg du burde endre argumentasjonen din slik at den gjenspeiler intensjonen. Du etterlyser ikke bruk av formalia, du etterlyser en endring i formalia. Noe mer klarhet og tydelighet i argumentasjonen må vi kunne etterlyse hos en person som påberoper seg klassiske idealer? :-)

Nå er ikke dette trådens tema, men jeg er selvfølgelig uenig med deg i dine synspunkt på hva demokratiske organisasjoner skal ha lov til å mene noe om eller ikke. Det er fullt mulig og mislike enkelte sivile organisasjoners makt samtidig som man mener at utviklingen av de mange norske sivile organisasjoner faktisk er en styrke for det norske demokrati. Vel, nok en gang på siden av debatten.

Kommentar #9

Oddbjørn Johannessen

184 innlegg  13478 kommentarer

Enig med Brun-Pedersen

Publisert nesten 6 år siden
Jens Brun-Pedersen. Gå til den siterte teksten.
Spørsmålet er hvorfor ikke de statskirkelige kristne elevene kan gjøre det som de andre elevene i vårt mangfold må gjøre, nemlig praktisere sin religion etter skoletid?

Jeg finner Jens Brun-Pedersens argumentasjon ryddig og logisk - og har ingenting å tilføye.

Et par merknader til at Utdanningsforbundet som fagorganisasjon har kommet med en uttalelse i saken:

1. Dette er altså en høringsuttalelse til Stålsett-utvalgets livssynspolitiske utredning, og jeg går ut fra Utdanningsforbundet er blitt bedt om å være én blant flere relevante høringsinstanser her.

2. Jeg kan ikke se at Utdanningsforbundet i så måte går ut over sitt "mandat" som fagorganisasjon. Så lenge skolegudstjenester fremdeles står på mange skolers semesterplan, er dette noe lærerne må forholde seg til i sitt yrke - og da er det også helt naturlig at lærernes egne organisasjoner kommer med sine synspunkter på denne problematikken.

Kommentar #10

Kjell Aarsund

101 innlegg  5507 kommentarer

Tja

Publisert nesten 6 år siden

Herstad skrev :

"Undervisningsforbundet skal være en fagorganisasjon, ikke en skolepolitisk aktivistorganisasjon. Det er hva jeg legger i formalia Herstad. Debatten om religionsundervisning må føres av Humanetiske Forbud, religiøse organisasjoner, politiske partier og samfunnsdebattanter."

Da synes jeg du burde endre argumentasjonen din slik at den gjenspeiler intensjonen. Du etterlyser ikke bruk av formalia, du etterlyser en endring i formalia. Noe mer klarhet og tydelighet i argumentasjonen må vi kunne etterlyse hos en person som påberoper seg klassiske idealer? :-)

Nå er ikke dette trådens tema, men jeg er selvfølgelig uenig med deg i dine synspunkt på hva demokratiske organisasjoner skal ha lov til å mene noe om eller ikke. Det er fullt mulig og mislike enkelte sivile organisasjoners makt samtidig som man mener at utviklingen av de mange norske sivile organisasjoner faktisk er en styrke for det norske demokrati. Vel, nok en gang på siden av debatten.

................................................................. ..................................................................................... ..........

Tja våre debatter blir allid på siden Herstad, men tidvis er de like fullt interessante. Jo, muligens snakker vi en en endring av formalia, for vår tids fagforeninger i skolen er ofte mer å regne som skolepolitiske aktivistorganisasjoner, "der de messer frem med religiøs intensitet sine forvirrede pedagosiske og anti-intellektuelle idealer". Så joda, du har rett, de er aktivistorganisasoner og pedagogiske livsynsorganisasjoner, for pedagogikk i norsk skole har blitt til et livssyn, like kvelende som religionen kan være, like implesitt autoritær, like full av "verdier", like opptatt av å "jakte kjettere". Men da har også disse orgaisasjonene, med å innta en slik rolle opphørt å være ene og alene fagorganisasjoner, men livssynssamfunn på lik linje med Humanetisk Forbud og religiøse organisasjoner. For meg er også kunnskapen "religiøs", en skolebygning er et kunnskapens tempel der tradisjonen fra Agora skal dyrkes og der den øverste Gud og eneste autoritet til sist er Sokrates. Skjønt pedagogene vet knapt hva Agora er.

Dette må du vel kalle en tilnærmet klassisk refleksjon Hermod :)

Kommentar #11

Hermod Herstad

0 innlegg  7381 kommentarer

Publisert nesten 6 år siden

Aarsund:

"Dette må du vel kalle en tilnærmet klassisk refleksjon Hermod :)"

Jeg lar det passere som en tydeligvis ektefølt personlig refleksjon? :-)

Kommentar #12

Kjell Aarsund

101 innlegg  5507 kommentarer

En hver refleksjon er i utgangspunktet personlig

Publisert nesten 6 år siden

Hertad skrev:

Jeg lar det passere som en tydeligvis ektefølt personlig refleksjon? :-)

..................................................................................................................................................................

Men kjære deg Hermod, alle refleksjoner er jo personlige med mindre de er sitater eller plagiater :)

Kommentar #13

Hermod Herstad

0 innlegg  7381 kommentarer

Publisert nesten 6 år siden

Lund:

"Det kan være grunn til å tro at fagforeningshensyn ligger bak høringsuttalelsen. Enkelte foreldre er meget aktive i sitt press mot skolen og lærerne for å få stanset skolegudstjenestene."

Ellers synes jeg det er forstemmende og være vitne til hvordan redaktøren på en slik lettvint måte ser ut til å bryte opp til flere retningslinjer for hans eget forum? Mistenkeliggjøring rundt motiver ser ut til å være redaktørens hovedargument.

Det er liten tvil om at lærere generellt kan oppleve press fra foreldre på områder som omfatter livssyn. Men jeg vil hevde at dette presset tradisjonellt har vært dominerende fra mennesker med en sterk trosoverbevisning? Like fullt mener jeg at redaktøren faktisk burde akseptere at utdanningsforbundet er i stand til å innta prinsippielle standpunkt? Så får han overlate til Aarsund og betvile denne evnen?

Kommentar #14

Levi Fragell

99 innlegg  1166 kommentarer

Kristne elever?

Publisert nesten 6 år siden

Jon Magne Lund mener at hensynet til skolens kristne elever bør berettige skolegudstjenester. Jeg går ut fra at han mener døpte? Hvis mine skolekamerater for noen tiår siden var blitt kalt kristne, ville de de bannet høylydt og forsikret om at det var de i allfall ikke. Jeg og et par til var kristne, og det var litt pinlig både i klasserom og skolegård. Etterhvert holdt vi motet oppe ved å lage kristelige skolelag, en marginal gruppe de normale ungdommene trakk på smilet av. Jeg tror nok ikke majoriteten identifiserte seg med noe annet livssyn, og "kulturelt" var de preget av kristne tradisjoner. Men idag er bevisshetsnivået åpenbart et annet. Det vet enhver livssynslærer i skolen. Foreldre melder seg ut av kirken i tusenvis hvert år, humanistiske konfirmanter representerer 20% av 14-åringene og en enda større andel av den totale konfirmant-masse. "Jeg er ihvertfall ikke kristen," sa 10-åringen til venninnen sin på trikken igår. "Ikke broren min heller".

Religion og livssyn er for mange et identitets-spørsmål, og faren for krenkelser er stadig større i vårt mer mangfoldige samfunn. Det var ille nok å være skolens pinsevenn i 40-åra, ikke døpt engang, og måtte tilbringe de lutherske kristendomstimene på gangen! Er det ikke nå på tide å sikre en ikke-ekskluderende skole.

Kommentar #15

Oddbjørn Johannessen

184 innlegg  13478 kommentarer

Livssynsmangfold

Publisert nesten 6 år siden
Levi Fragell. Gå til den siterte teksten.
Religion og livssyn er for mange et identitets-spørsmål, og faren for krenkelser er stadig større i vårt mer mangfoldige samfunn. Det var ille nok å være skolens pinsevenn i 40-åra, ikke døpt engang, og måtte tilbringe de lutherske kristendomstimene på gangen! Er det ikke nå på tide å sikre en ikke-ekskluderende skole.

Mine tre tenåringsbarn (jeg begynte "barneproduksjonen" seint) har måttet sitte "på gangen" (eller, mer korrekt: i et klasserom) når det har vært skolegudstjenester i kirken. Vi foreldre har ikke lagt noe press på dem til verken å delta eller ikke delta på gudstjenestene.  De har selv valgt å la være å gå.  "Jeg er jo ikke kristen", sa den ene datteren min en gang jeg spurte henne hvorfor hun ikke ville gå i kirken. "Og da blir det jo litt falskt å late som".  Det synes jeg var en reflektert og respektabel ytring av en 13-åring.

Skolegudstjenestene er i prinsippet frivillige, men i praksis eksisterer det et press.  De fleste (men det er jo Krstiansand ;-) ) går til kirken, så fremdeles er det nok slik, Levi, at det er de livssynsmessige "raringene" som sitter igjen på skolen - uten noe spesielt meningsfylt å ta seg til. At det rent faktisk eksisterer et livssynsmangfold i dag, som ikke vi kjente i vår skoletid, reflekteres ikke i praksis når det er gudstjenestetid.

Kommentar #16

Espen Solheim

3 innlegg  48 kommentarer

Skal man godta systematisk indoktrinering av ideologier i skole?

Publisert nesten 6 år siden

Nei!

Når religiøse instanser krever eller representerer ideologi som om at de troende skal leve som om de vet, da er det ikke lenger harmløst med religion! Og dermed ingen menneskerett.

Det som trengs er kvalitetssikring for etthvert individ i vårt samfunn slik at de kan skjermes for all slags vranglære når man er barn eller i en sårbar posissjon (rusmisbrukere, skadede og etterlatte mm).

Kommentar #17

Kjell Aarsund

101 innlegg  5507 kommentarer

Oppløs hele enhetsskolen

Publisert nesten 6 år siden

Men hva er problemet ? Få aviklet den såkalte enhetsskolen og få fjernet læreplanene. Privatiser så kan sekulære sende sine barn til sekulære skoler, de religiøse til religiøse, de som vil at ens barn skal lære klassisk kultur til skoler som formidler dette, de som vil at ungene skal drive leik og moro til de er 20 år får sende sine unger til slike skoler. Så er vi kvitt hele det fordømte problemet. Men det vil man ikke, for til sist er det verdisyn som står mot hverandere, også enhetskolen er "religiøs" der er teologien nedfelt i de pdagogiske doktrinene, således er lærerne i norsk skole redusert til livsynspropagandiser selv i en skole uten religion, og nettopp derfor er det man fra visse hold så angsbitersk holder fast med denne institusjonen.

Kommentar #18

Morten Christiansen

18 innlegg  10560 kommentarer

Publisert nesten 6 år siden
G Solli. Gå til den siterte teksten.

Skolegudstjenester er forøvrig pinlige greier for oss kristne. Man leder trassige barn inn på kalde og harde benker, spiller et par salmer som ingen synger med på og der er muligens en kort preken som pleier å være blodfattig. Jeg har aldrig fått praktisert min kristne tro på en skolegudstjeneste. Formodentlig er dette en av HEFs beste rekrutteringsarenaer.

Kjenner at jeg blir sint når jeg leser Lunds innlegg. Mangelen på forståelse og respekt for de som ikke er kristne og som går på skolen på LIK LINJE med kristne. Selv har jeg ingen annen bruk for HEF en at det er en organisasjon som kjemper mot slike overtram som Lund ønsker og som det norske samfunn utøver. Den dag mitt trosliv er min privatsak så har jeg ingen behov for en slik organisasjon.

Kommentar #19

Per Hansen

0 innlegg  44 kommentarer

Publisert nesten 6 år siden
PARTISKOLERING
Arbeiderpartiet har vært så sentralt de siste 100 årene i å forme landets politikk, så derfor gårHumanistiske Sosialdemokrater inn for at skoleelevene skal måtte følge våre møter for å få med seg en sentral del av vår kulturarv.
Etter søknad bør  elever fra hjem med andre politiske oppfatninger kunne søke skolen skriftlig om fritak, og det kan også tenkes at de tilbys alternative aktiviteter, så som ekstraundervisning i matematikk.
Vi krever at samfunnsfagene gjenspeiler at sosialdemokratiet er den "norske" måten å tenke politikk på!
www.humsos.no
Kommentar #20

Johannes Morken

430 innlegg  937 kommentarer

Les Hovtun: «På ville veier»

Publisert nesten 6 år siden

Leif Steinar Hovtun har skrive eige innlegg. Les innlegget: «Utdanningsforbundet på ville veier»

Kommentar #21

Jens Brun-Pedersen

38 innlegg  201 kommentarer

Kirken og debatten

Publisert nesten 6 år siden

Det er alltid velkomment dersom Kirkens representanter deltar i en slik viktig debatt. En aktør har meldt seg, nemlig biskop Atle Sommerfeldt. I går kveld fikk vi som synes religionsutøvelse i skoletida er problematisk, vårt pass påskrevet av biskopen på twitter: 

"Meget beklagelig at Utdanningsforbundet støtter religionsbekjempernes autoritære forbudslinje mot skolegudstjenester i høytidene".
 

Biskopen fortsetter i dag og karakteriserer sånne som meg med følgende formulering: "...den autoritære holdningen hos de militante humanetikerne. Tåler lite motstand og krever forbud".

Jeg utfordret han til å komme med saklige argumenter på verdidebatt enn å komme med slik æreskjelling. Han takket for rådet og svarte at "...det autoritære ønsket om forbud mot skolegudstjenester i høytidene innbyr ikke til saklig debatt". 

Det kunne selvsagt vært interessant å diskutere hvem som representerer det autoritære i debatten om religiøse aktiviteter noen må be om fritak fra på fellesskolen, men jeg skal la det være.

Snarere er det vel bare å gratulere Den norske kirke med valg av en verdig biskop.

Kommentar #22

Lars Randby

159 innlegg  5721 kommentarer

Det viser vel bare

Publisert nesten 6 år siden
Jens Brun-Pedersen. Gå til den siterte teksten.
.den autoritære holdningen hos de militante humanetikerne. Tåler lite motstand og krever forbud".

Det viser vel bare at selv mange år i arbeidslivet og ikke minst en lang akademisk utdanning kan være bortkastet som dannelsesskole for enkelte.

Da detroniseres man til svovelpredikant og det trengs vel neppe mye skolering i å utøve. 

Kommentar #23

Tania Randby Garthus

67 innlegg  661 kommentarer

La flertallet bestemme i god demokratisk ånd.

Publisert nesten 6 år siden

Mindretallet ønsker at vi skal ta avstand fra alt som smaker av tradisjon og kristen kulturarv i Norge. Den såkalte sekulære humanismen med sitt nøytralitetsmantra skal erstatte kristne verdier.  

Det spiller ingen rolle at nesten 80% av befolkningen fortsatt er medlemmer av Den norske kirke og at flertallet av norske foreldre ønsker at barna skal være med på skolegudstjenester. Det spiller ingen rolle at Grunnloven nevner vår kristne arv i § 2. 

Mindretallet, nå representert ved Utdanningsforbundet gir seg aldri i denne kampen. Da får flertallet ta grep og si i mot. Foreldre og lærere ved hver eneste skole får kreve avstemninger hvis rektor vil stoppe skolegudstjenesten. Så får flertallet bestemme i denne saken slik at mindretallet ikke får frarøvet dem noe de verdsetter og ønsker for sine barn. Dette er helt i tråd med demokratiets ånd. 

Medlemmene i Utdanningsforbundet bør også kreve uravstemning før de godtar en snuoperasjon i denne saken.  

Kommentar #24

Jens Brun-Pedersen

38 innlegg  201 kommentarer

1800-tallet

Publisert nesten 6 år siden

Jeg vil anta at den tonen og den type karakteristikker som fremlegges av biskopen kanskje kan være liknende det kristne dissentere fikk høre fra strenge biskoper dersom de utenfor kirken fant på noe sprell på 1800-tallet. Man skulle som kjent, heller ikke da utfordre kirkens hegemoni.

 

Kommentar #25

Oddbjørn Johannessen

184 innlegg  13478 kommentarer

?

Publisert nesten 6 år siden

Ja, jeg må si at jeg synes det er ganske utrolig at slikt kommer fra en biskop i Den norske kirke.

For det første begrunner han ikke hva det angivelig autoritære her skulle bestå i (og kan et "ønske" i det hele tatt være autoritært i seg selv?).  For det andre gir han seg til å "profetere":  Det kan ikke bli noen saklig debatt om spørsmålet. Her bør det vel holde å stille det enkleste og naturligste spørsmål av alle:  Hvorfor ikke?  

EDIT:  Sitatet fra biskop Sommerfeldt kom ikke med:  "...det autoritære ønsket om forbud mot skolegudstjenester i høytidene innbyr ikke til saklig debatt". 

Kommentar #26

Lars Randby

159 innlegg  5721 kommentarer

Det spiller helt klart en rolle

Publisert nesten 6 år siden
Tania Randby Garthus. Gå til den siterte teksten.
Det spiller ingen rolle at nesten 80% av befolkningen fortsatt er medlemmer av Den norske kirke og at flertallet av norske foreldre ønsker at barna skal være med på skolegudstjenester. Det spiller ingen rolle at Grunnloven nevner vår kristne arv i § 2.

Men nå har det seg jo slik at trosopplæring får dere kristne helt gratis det er jo betalt av både kristne, andre religiøse og ikke minst ikke religiøse gjennom fellesskapsmidler. Dere har kirker som blir vedlikeholdt og driftet av fellesskapet hvor dere kan gå i gudstjenester. Dere som kristne foreldre kan jo også selv ta initiativ til å lage fine gudstjenester for deres egne barn som er i skolealder. Alt dette har dere som tilbud like fullt ser det ut til at dere er for late og lite initiativrike til å benytte dere av det. 

Da er det mye enklere at skolen tar seg av det så kan dere lene dere tilbake og konsentrere dere om egne karriærer og jobb eller litt fotballe, håndball eller lignende med barna etter skoletid. 

Det er på tide at voksne kristne i landet Norge tar konsekvensene av troen og jobber aktivt for en levende tro blant levende troene og ikke bare synker ned i godstolen og regner med at Jesus og kristendommen kommer til deres små håpefulle på skolen. 

Slutt å syt, brett opp ermene og vis at dere er voksenrollen verdig og ikke minst at dere er deres religion verdig. 

Kommentar #27

Levi Fragell

99 innlegg  1166 kommentarer

Humanistisk ungdom vil vinne!

Publisert nesten 6 år siden
I min ungdom kjempet Kristian Horn og Human-Etisk Forbund for at norske borgere skulle slippe å gå til presten for å få utstedt en fødselsattest. De vant. Idag krever et fornyet og forsterket HEF at heller ikke den offentlige skole skal forskjellsbehandle barn og unge når det gjelder livssyn. Med i kampen har de fått med seg foreningen Humanistisk Ungdom. De vet bedre enn andre hva de snakker om. Mange av dem har som barn opplevd å føle seg presset til å delta i liturgiske handlinger, bønn og salmesang - i strid med egen overbevisning. Andre har opplevd stigmatiseringen ved å bli tilsidesatt. Foreningens nye leder, Anders Garbom Bache, har i Vårt Lands papirutgave idag en glimrende artikkel om saken, hvor han bl.a. skriver: " Religionsfrihet handler også om frihet FRA religion- frihet fra å bli forskjellsbehandlet på bakgrunn av tros- og livssynstilhørighet." Disse unge stemmer vil få gjennomslag, etterhvert som de nå avløser min generasjons rustne røster. (Skjønt Jens Brun-Pedersen har fortsatt pust i lungene. Se hans kommentar i denne tråd.)
Kommentar #28

Morten Christiansen

18 innlegg  10560 kommentarer

Publisert nesten 6 år siden

Sitat Fragel : Mange av dem har som barn opplevd å føle seg presset til å delta i liturgiske handlinger, bønn og salmesang - i strid med egen overbevisning. Andre har opplevd stigmatiseringen ved å bli tilsidesatt. Sitat slutt.

Det oppleves veldig provoserende å høre at dette ikke er en følelse vi har en rett til å ha. Vi har vist ingen grunn til å oppleve ett press som gjør at man ikke blir respektert forsin egen overbevisning, da de kristne har en god grunn til å la egen overbevisning være viktigere enn andre sin.

Kommentar #29

Leif Halvard Silli

69 innlegg  589 kommentarer

Ja so visst er det snakk om vikarierande motiv.

Publisert nesten 6 år siden
Jon Magne Lund. Gå til den siterte teksten.
Utdanningsforbundet skriver i en høringsuttalelse til Stålsett-utvalgets livssynspolitiske utredning at de ikke ønsker å opprettholde ordningen med skolegudstjenester fordi de kan virke stigmatiserende og motvirke god integrering. Dette er en form for vikarierende argumentasjon som ikke oppleves overbevisende.

Eg vil berre seia meg samd med Jon Magne Lund.

(A)te(ist=ologen Robert Price (som VL har gjort kjend for di ein stipendiat på MF opplyste oss om at Price, ein NT-forskar, tvilar på at Jesus har levd), seier det i bloggen sin slik:

«One of the axiomatic stupidities that rule public policy in our day is that the exception must become the rule. The minority must have things their way, and if they do not, it is tantamount to discrimination and oppression. Is it not so? Let’s take inventory.

One dare not sing Christmas carols in school since the kids belonging (involuntarily) to other religions might feel left out. Why not sing “Dredel, Dredel,” too, and explain Hanukah to the class?»

Sjå http://www.robertmprice.mindvendor.com/zblog/?p=2421

Det logiske endepunktet for det Human Etisk Forbud, Lars Randby, Oddbjørn Johannesen og dei andre som i denne tråden sluttar seg til Utdanningsforbundet, er just å setja forbod ikkje berre mot å gå i kyrkja men og mot t.d. jolefeiring i skulen.

Kommentar #30

Leif Halvard Silli

69 innlegg  589 kommentarer

Utruleg utruleg argumentasjon

Publisert nesten 6 år siden
Oddbjørn Johannessen. Gå til den siterte teksten.
Ja, jeg må si at jeg synes det er ganske utrolig at slikt kommer fra en biskop i Den norske kirke.

For det første begrunner han ikke hva det angivelig autoritære her skulle bestå i (og kan et "ønske" i det hele tatt være autoritært i seg selv?). For det andre gir han seg til å "profetere": Det kan ikke bli noen saklig debatt om spørsmålet. Her bør det vel holde å stille det enkleste og naturligste spørsmål av alle: Hvorfor ikke?

EDIT: Sitatet fra biskop Sommerfeldt kom ikke med: "...det autoritære ønsket om forbud mot skolegudstjenester i høytidene innbyr ikke til saklig debatt".

Er det «utrolig» at ein biskop forsvarar at medlemene hans kan feira gudsteneste?

Det du seier om «autoritær» — dvs dette dustete om «kan et ‘ønske’ [i hermeteikn - sic!] i det hele tatt være autoritet [oh] i seg selv» — er berre retorisk flisespikk. Svaret på spørsmålet ditt er eit spørsmål: Ja kvifor kan ikkje eit ynskje vera autoritært ?

Kommentar #31

Lars Laird Iversen

17 innlegg  75 kommentarer

Lære om hverandre, ikke bekrefte seg selv

Publisert nesten 6 år siden

At Lund argumenterer med trosfriheten til kristne elever er for dumt. Han undergraver de gode begrunnelsene for at skolen skal besøke trossamfunn. 1) 

Religiøst liv er viktig for mange, og elever som ikke har kunnskap om religion mangler derfor innsikt i samfunn og medmennekser. 2) Det er god pedagogikk og læring i å være tilstede ved (enten observerende eller deltakende), religiøst liv i praksis. Bedre læring enn å bare lese om det i bøker.

"Skolegudstjenesten", slik den har vært, må endres i form hvis den skal ha noen plass i skolen. 

Den bør ikke være hovedavslutningen før jul (eller sommer eller påske).

Som trådstarter påpeker, må det være reelle alternativer på skolen.

Skolen burde også arrangere ekskursjoner til andre tros- og kirkesamfunn.

Jeg advarer også mot tilpassede kvasi-gudstjenester som ikke skal støte noen. Sørg heller for at det er en klar forståelse av forskjellen mellom å observere og lære, og å delta og tilbe.

Poenget med å besøke en menighet sin gudstjeneste er å lære om kristendommen og lokalt menighetsliv. Da må det også være en reell gudstjeneste.

Invitasjonen bør komme fra kirken, og den bør komme tidligere i adventstiden. Det er et feilskjær i skolens religionsdebatt at det å besøke forskjellige religioner handler om å bekrefte identiteten til deltakerne i den religionen. Begrunnelsen burde være at vi lærer om religioner, og kanskje særlig om religioner vi ikke tilhører. Med en slik grundig pedagogisk innramming burde få føle seg krenket over å observere andres religionsutøvelse. Men slik skolegudstjenesten blir rammet inn, ihvertfall av Lund, så er det ikke rart at mange reagerer.


Kommentar #32

Lars Randby

159 innlegg  5721 kommentarer

Nei

Publisert nesten 6 år siden
Leif Halvard Silli. Gå til den siterte teksten.
Er det «utrolig» at ein biskop forsvarar at medlemene hans kan feira gudsteneste?

Men det utrolige er at biskoper ikke er mer løsningsorienterte men velger å turer frem med argumentet at slik er den kristne tradisjonen og den skal ingen røre ved. 

Det er ingen ting som hindrer biskopene og de lokale menighetene i å sende ut en invitasjon til skolens elever og foresatte til en gudstjeneste for elevene eller elevene og de foresatte. De elevene som ønsker det kan øve på sanger og annet som skal være en del av gudstjenesten etter skoletid og man kan så gjennomføre selve gudstjenesten etter skoletid.

Slike løsninger gjennomføres mange steder. Det er reell frivillighet og ikke minst de som deltar vil faktisk delta og er ikke bare innpisket for å være med. Tross alt snakker vi om Norge i 2013 og ikke en Nord-Koreansk parade hvor de som står på sidelinjen og jubler gjør det av tvan og ikke av pur entusiasme og glede.

Tross alt gir staten og kommunene ufattelig mange millioner til DNK hvert år. Da tvangstrosopplæringen forsvant ut av skolene ble det gitt rikelig med kompensasjon til DNK så de håpefulle kristne barna fortsatt skulle kunne få sin nødvendige opplæring i troen til sine foresatte. Ikke ulikt koranskoler eller andre religioners trosopplæring. I mitt hode er det ganske usmakelig at man ikke er litt mer ydmyk og takknemmelig for de gaver fellesskapet gir DNK hvert år. 

Men takknemmelighet og ydmykhet ser ikke ut til å være innenfor trosopplæringen og trosutøvelsen til DNK og dens medlemmer. 

Mest leste siste måned

Bli i kirken, Märtha Louise!
av
Vårt Land
5 dager siden / 4853 visninger
Fra utskudd til kraft?
av
Vårt Land
16 dager siden / 4734 visninger
Slutt å gjøre kirken kul!
av
Merete Thomassen
5 dager siden / 2514 visninger
Bekreftet allerede
av
Joanna Bjerga
21 dager siden / 2297 visninger
Befri oss fra 1. mai
av
Ole Jakob Warlo
19 dager siden / 1779 visninger
Barns frihet til å velge
av
Berit Hustad Nilsen
7 dager siden / 1712 visninger
Hauge og Marx
av
Vårt Land
19 dager siden / 1500 visninger
Biskoper som blir realpolitikere
av
Espen Ottosen
12 dager siden / 1343 visninger
Taper-gutta
av
Vårt Land
10 dager siden / 1290 visninger
Kristne som lar seg bruke
av
Vårt Land
6 dager siden / 1131 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere