OMVELDELSE .

OMVENDELSE
 Ønsker bare å  skrive og dele med andre ,  en klar forståelse av ordet "omvendelse", slik det er brukt i skriften. 
I det nye testamentet er verbet "å omvende" vanligvis i en oversettelse av det greske ordet " metanoein". Det har en bestemt mening i hele historien om det greske språket, fra klassisk gresk til nytestamentlig gresk.
Den grunnleggende betydning er alltid den samme : " Å endre mening ". "Omvendelse" i Det nye testamentet er altså IKKE en følelse, men en beslutning .

Når vi er klar over dette faktumet, kan vi avvise mange falske oppfatninger og ideer om omvendelse. Mange assosierer omvendelsen med følelser - med gråt ovs. Det er imidlertid mulig for et menneske å ha sterke følelser og felle mange tårer uten at man er omvendt i bibelsk forstand.

Sann omvendelse er en fast, indre beslutning, en sinnsforandring. Omvende betyr bokstaveligtalt "å snu", "å vende tilbake" , "å snu ryggen til ".....Det nye testamentet legger altså vekt på den indre naturen i sann omvendelse, mens i Det gamle testamentet understreker det ytre uttrykket for denne indre forandringen. Setter vi de 2 sammen, får vi følgende komplette definisjon av omvendelse.

Omvendelse er en indre sinnsforandring som resulterer i at man ytre sett snur ryggen til, eller snur seg rundt, for å gå videre i en helt NY retning.

Anger er noe annet......Judas hadde helt sikkert sterke følelser, han hadde kvaler og følte anger. Men han opplevde ikke sann omvendelse. Han endret IKKE kurs. Han hadde allerede gått for langt. Til tross for Frelserens advarsel overga han seg med vilje til en kurs som det faktisk ikke var noen tilbaketrekning fra....Han hadde passert " omvendelse stadiet".
For en alvorlig og fryktelig lekse dette er! Det er mulig for et menneske at man i sin egenrådighet og stahet kommer til et punkt der man ikke kan snu - et sted der omvendelsens dør ved ene egenrådighet for evig blir lukket bak en.

En annen som gjorde denne samme tragiske feilen , var Esau, som solgte sin førstefødselsrett for et måltid mat..........(Heb 12 : 17).