Spaltist og kommentator i Vårt Land Erling Rimehaug

Tidligere redaktør i Vårt Land.

De tapte slag

Publisert: 15. mai 2009

Selv om ekteskapsloven skulle være en tapt sak, er ikke kampen om ekteskapet tapt.

Politisk sett har Knut Arild Hareide rett i at ekteskapsloven er en tapt sak. Bare Kristelig Folkeparti kommer til å gå til valg på at loven skal forandres. Å kjempe for tapte saker kan være en tung materie for et politisk parti. Det viser abortsakens historie i KrF.

Splittende. Fra å være en velgermagnet gikk abortsaken over til å splitte KrF da selvbestemt abort var vedtatt i Stortinget. Det var ikke fordi man internt i partiet var blitt uenige om selve saken. Men uenigheten om strategien etter nederlaget ble følelsesladet. Delvis kom det av at saken ble brukt som brekkstang i striden om valg av politiske samarbeidspartnere og i interne maktkamper. Og fordi man ikke oppnådde resultater, ble mange velgere skuffet over partiets maktesløshet. Men det var ikke bare KrF som havnet i strategisk uføre. Hele abortdebatten ble låst fordi den ble definert som en debatt om kvinners rettigheter. Spørsmålet ble hvem som skulle bestemme, ikke det moralske dilemma å avbryte påbegynte menneskeliv.

30 år. Det siste året er dette undertrykte perspektivet omsider kommet opp til overflaten. Marianne Mjaalands innlegg i Morgenbladet førte for første gang på 30 år til at man kunne reise spørsmålet om fosterets rett til liv uten å bli stemplet som kvinnefiendtlig mørkemann. På tilsvarende måte er kampen om ekteskapsloven blitt gjort til et spørsmål om homofiles rettigheter, og ikke til et spørsmål om familiens rolle og barns rett til å ha en mor og en far. Hvis det blir en etablert sannhet at det å være for det tradisjonelle ekteskapet innebærer at man vil diskriminere homofile, så vil det være en tapt sak i lang tid fremover. Men denne gangen kan det se som det ble slått hull i lokket som var i ferd med å legges over debatten. I kjølvannet av debatten om Fritt Ord-prisen til Nina Karin- Monsen har flere debattanter påpekt hvilken fundamental samfunnsendring man har foretatt. Det reises spørsmål om det er klokt å endre familieforståelsen og farsrollen ved politiske vedtak så å si over natta.

Barneproduksjon. Dette kommer samtidig med en bioteknologisk utvikling som åpner mange nye perspektiver som langt fra er gjennomtenkt og gjennomdrøftet. Den logikken som førte til at lesbiske par nå har fått rett til kunstig befruktning på statens bekostning, vil slå sterkt inn på stadig nye områder. Surrogatmødre og eggdonasjon ligger helt klart i løypa. Hvorfor skal homofile menn diskrimineres? Og enslige? Når noen kan få det i utlandet, blir det oppfattet som urettferdig at man ikke kan få det her. Og dersom noen skal få det, kan det ikke forbeholdes de rike. Derfor må staten betale. I horisonten ligger altså en statlig barneproduksjon, der barn blir noe alle har rett til å skaffe seg på statens bekostning, og der biologisk opphav blir irrelevant. Det er mange som føler usikkerhet og ubehag overfor dette. «Vi kan abortere i den ene enden, adoptere i den andre. La leve og la dø. Skaffe oss barn på laboratoriet, snart forlange å bli avlivet rett over gangen. Vi kan ikke fortsette slik, etter min mening. Det er galt, etter min mening. Det er skalting og valting med liv og død, også etter min mening,» skriver kommentator Jan Erik Hansen i Aftenposten. Han kan ikke beskyldes for å være homofob.

Barnas gode. Denne grunnleggende uroen over hvordan vi er i ferd med å skalte og valte med livet, og ikke minst med barnet, er det mange som deler. Her ligger et utgangspunkt for å snakke om foreldrerolle, familie og hva slags samfunnsordninger som er gode for barna. Da er det ikke sikkert det tar 30 år før det går an å snakke om det tradisjonelle ekteskapet. Om kampen mot ekteskapsloven blir en kamp mot de homofile og dersom paragrafer og politiske kannestøperier kommer i forgrunnen, kan derimot ørkenvandringen bli lang.

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Silje Pettersen Holand

51 innlegg  342 kommentarer

Nye perspektiver

Publisert rundt 11 år siden

Hei! :)

Der var du også inne her :) Jeg skrev et innlegg om bøkene dine og seminaret ditt i fjor sommer, -i går :) Du finner det på profilen min :)

Jeg liker å lese innlegg som dette du skriver her. Fordi det gir liksom nye perspektiver i en sak, og holder ikke bare fast på det som alle andre sier og aldri kommer noen vei med. Det er kjekt å lese innlegg som har noe å si som jeg ikke har lest hundre ganger tidligere. Som får meg til å tenke over en sak på ny. Tusen takk! :)

Jeg tror at som ung er jeg veldig flink til å stå fast på en sak, og komme med alle slags argumenter for den.. -Helt til noen kommer med en ny side av saken jeg rett og slett ikke hadde tenkt på, og så endrer jeg mening, hehe :) Det å være her på verdidebatt har lært meg viktigheten av å lytte til andre, og vite at mine meninger ikke alltid er så gjennomtenkte som jeg først trodde. Jeg lærer mye av å være her!

Mest leste siste måned

Ja vi elsker alle i dette landet
av
Jarle Mong
14 dager siden / 2996 visninger
Er far og hans slekt uten betydning?
av
Øivind Benestad
11 dager siden / 1697 visninger
Hjemlengsel
av
Joanna Bjerga
11 dager siden / 1562 visninger
Mel gir stabilitet
av
Ingrid Vik
rundt 1 måned siden / 1214 visninger
Hvem skal bli født?
av
Paul Leer-Salvesen
17 dager siden / 1099 visninger
Visjon Norge og kritikk
av
Pål Georg Nyhagen
22 dager siden / 673 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere