Kjetil Kringlebotten

17

“Gjer dette til minne om meg…”

Når Kristus sa “gjer dette til minne om meg,” var ikkje ordet ‘dette’ ein referanse til nattverdsmåltidet, til altargongen, kommunionen.

Publisert: 26. jul 2013

Ein ting eg ofte høyrer når folk snakkar om nattverden er at vi bør dele den fordi Kristus sa “gjer dette til minne om meg.” Ein tolkar altså dette bodet (å gjere dette til minne om Kristus) som eit bod om å dele nattverden. Ein ser altså på ordet ‘dette’ som ei referanse til nattverdsmåltidet, til altargongen, kommunionen. Men dette stemmer ikkje overens med bibeltekstane.

Medan det er sant at Kristus sa “gjer dette til minne om meg,” så er ikkje dette ein referanse til måltidet, til etinga og drikkinga. Vi finn dette to (tre) gonger i NT, i Luk 22:19 og 1Kor 11:24.25. Dersom vi faktisk analyserer desse tekstane ser vi at det ikkje er ‘delinga,’ måltidet, konsumeringa av kommunionen som er objekt, men Kristi handlingar. Kristus gjer sju ting, som i liturgien har vorte ‘korta ned’ til fire (ifylgje liturgiforskaren Dom Gregory Dix. I sin liturgiske firedeling er desse handlingane (1) å ta brød og vin og bere fram for Gud (offertoriet); (2) å velsigne og takka Gud (nattverdbøna); (3) å bryte brødet (brødsbrytinga); og (4) å dele ut elementa (kommunionen).[*] Vi konsumerer elementa som eit svar til anamnesen (Kristus-minnet), men dette representerer ikkje anamnesen i seg sjølv. Anamnesen er å gjere det Kristus gjorde.

Då vert spørsmålet: Når Kristus ytra desse orda (“gjer dette til minne om meg”) til apostlane, snakka han til dei som apostlar eller som kristne? Dette er eit spørsmål ein ikkje kan få svar på berre ved å lese denne teksten isolert, men det er eit større eksegetisk og kyrkjehistorisk spørsmål. Det fyrste alternativet er det alternativet vi finn hjå katolikkar og ortodokse, samt mange høgkyrkjelege og evangelisk-katolske protestantar.

Men poenget er altså: Når Kristus sa “gjer dette til minne om meg,” så sa han ikkje del litt brød og vin medan de tenker på meg, medan det minnast det eg gjorde. Nei, han sa: Ta brød og vin, som er frukter av jorda og vintreet, og av menneskeleg arbeid. Ber det fram for Gud, og takk Gud, velsign Gud. Bryt så dette brødet, og del det ut. Måltidet er eit svar til dette.

[*] Dom Gregory Dix, The Shape of the Liturgy (Second ed. London: A&C Black 1945, reprint 1975), s.48-50. For ei nyare utgåve, sjå her. (Sidetala er i stor grad identiske, men det er eitt nytt forord.)

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Terje Johs. Johansen

26 innlegg  1906 kommentarer

Nattverden

Publisert nesten 7 år siden
Kjetil Kringlebotten. Gå til den siterte teksten.
Men poenget er altså: Når Kristus sa "gjer dette til minne om meg," så sa han ikkje del litt brød og vin medan de tenker på meg, medan det minnast det eg gjorde. Nei, han sa: Ta brød og vin, som er frukter av jorda og vintreet, og av menneskeleg arbeid. Ber det fram for Gud, og takk Gud, velsign Gud. Bryt så dette brødet, og del det ut. Måltidet er eit svar til dette.

Gjør dette til minne om meg så mente ikke Jesus at disiplene skulle minnes de mirakler han gjorde, og heller ikke de talene han holdt, og heller ikke hans fødsel eller dåp. Nei det var for hans kjærlighets største offertjeneste - at han frivillig gikk i døden for oss. Korset var selveste kronen på hans frelsende tjeneste.

Brødet var hans legeme som ble slått og pint for at vi skulle få legedom. Han stilte seg åpent tilskue, ved at han offret seg til døden. Vinen er det blod som fløt for vår skyld. I dette blodet som var rent fra synd, var det middelet som renset oss fra synden. Derfor er dette et minnemåltid et minne om hva han skulle gjøre på korset der han skulle forsone menneskene med Gud ved at han gav sitt liv. Den nye pakten i mitt blod, sier Jesus, hentyder til den nye pakt, blodpakten. Det er kun dette som gjør et menneske ren og fri fra synd. Gjør dette så ofte dere kommer sammen, sier Paulus. Vi skal gjøre dette så ofte de troende kommer sammen. Vinen er altså et minne på det blod som ble offret eller utgytt til syndenes forlatelse. Derfor er denne handlingen kun til de frelste. Ingen får syndenes forlatelse ved å ta brødet eller vinen, men det er et samfunnsmåltid som de troende tar for å minnes til stadighet ved handling om Jesu forsoningsverk. Det blir også kalt et takkemåltid ved at vi takker Jesus for hva han har gjort for oss på Golgata.

Kommentar #2

Kjetil Kringlebotten

17 innlegg  699 kommentarer

Publisert nesten 7 år siden

Men då går du faktisk utover det teksten faktisk seier. Det teksten seier (her 1Kor 11:23-25) er at Kristus (1) tok brød, (2) takka/velsigna Gud for brødet, (3) braut brødet, (4) delte ut brødet og sa "dette er min lekam som er for dykk; gjer dette til minne om meg," (5) tok vin, (6) takka/velsigna Gud for vinen, og (7) delte ut vinen og sa "dette begeret er den nye pakt i mitt blod. Kvar gong de drikk av det, gjer det til minne om meg." Det er altså ingenting i teksten som tilseier at vi minnast Kristus ved å dele nattverdsmåltidet. Poenget hjå Lukas og Paulus er ikkje nattverdsmåltidet, men det som skjer før måltidet – at vi i takk og tilbeding lyfter brød og vin fram for Gud, at vi bryt brødet og sat vi deler det ut. Det Kristus seier er altså "dette er min lekam, dette er mitt blod, gjer dette til minne om meg." Dette som vi skal gjere er altså dei sju tinga Kristus gjorde, medan nattverdsmåltidet kjem som vårt (naturlege) svar på dette.

Kommentar #3

Kjell G. Kristensen

114 innlegg  13843 kommentarer

Brødet fra himmelen

Publisert nesten 7 år siden

Det teksten seier (her 1Kor 11:23-25) er at Kristus (1) tok brød, (2) takka/velsigna Gud for brødet, (3) braut brødet, (4) delte ut brødet og sa "dette er min lekam som er for dykk; gjer dette til minne om meg,"
_______________________________________________

Jesus forklarer i Joh.6.35 at han er livets brød: Jesus sa da til dem: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Hvis dere ikke spiser Menneskesønnens kropp og drikker hans blod, har dere ikke livet i dere. 54 Men den som spiser min kropp og drikker mitt blod, har evig liv, og jeg skal reise ham opp på den siste dag. 55 For min kropp er sann mat, og mitt blod er sann drikk. 56 Den som spiser min kropp og drikker mitt blod, blir i meg og jeg i ham. 57 Slik den levende Far har sendt meg og jeg lever ved ham, slik skal også den som spiser meg, leve ved meg. 58 Dette er det brød som er kommet ned fra himmelen, ikke det som fedrene spiste, de som døde. Den som spiser dette brødet, skal leve i all evighet.» (1.Kor.15.52-57 ved den siste basun - se Åp.8.2- 10.7, siste dag, se Joh.6.54 ovenfor)

(Gal.4.29:Men han som var født etter naturens orden, forfulgte den gang ham som var født ved Ånden, og slik er det også nå.)

Joh.6.53 viser til Matt.26.26 som igjen viser til 1.Kor.11.23-24: For jeg har mottatt fra Herren det jeg også har gitt videre til dere:
I den natt da Herren Jesus ble forrådt, tok han et brød, 24 takket, brøt det og sa: «Dette er min kropp, som er for dere. Gjør dette til minne om meg!»

Vi kan se at brød er en lignelse for Jesu kropp/ legeme, som igjen er sammensatt av Abrahams ætt (Gal.3.16, 29: Gud ga løftene til Abraham og hans ætt. Det står ikke «til dine ætter», som om det gjaldt mange, men det blir talt om én, « til din ætt», og det er Kristus. -  Og hører dere Kristus til, er dere Abrahams ætt og arvinger etter løftet.)

1.Kor.11.25: På samme måte tok han begeret etter måltidet og sa: «Dette begeret er den nye pakt i mitt blod. Hver gang dere drikker av det, gjør det til minne om meg!»

Gal.3.17: Det jeg sier, er: En pakt som Gud først har gjort gyldig, blir ikke opphevet av loven som kom 430 år senere, slik at løftet settes ut av kraft. 18 Hvis arven ble gitt ved loven, er den ikke lenger gitt ved løftet. Men det var ved sitt løfte Gud skjenket arven til Abraham.

Vi kan med dette fastslå at pakten ikke er kommet ennå siden pakten også inneholder løfter om et nytt Jerusalem kommet ned fra himmelen (Gal.4.21-31, Åp.21.2) i likhet med brødet i Joh.6.51.

Kommentar #4

Mette Solveig Müller

57 innlegg  4939 kommentarer

Publisert nesten 7 år siden
Kjetil Kringlebotten. Gå til den siterte teksten.
Det Kristus seier er altså "dette er min lekam, dette er mitt blod, gjer dette til minne om meg."

TLangesæter lærte meg, at alle helligdager i den jødiske læra pekte fram mot noe som en gang skal komme. - I dette lyset mener jeg å se sakramentene i den kristne læra også?

Når Jesus ber oss ta dette brødet og denne vinen "til minne om Meg", handler det for meg om at Han ser oss for seg, som forenet i det samme (ånds-) legemet. Dette er for meg "Enhetstanken" slik den utspiller seg innenfor kristendommen. - Vi oppfordres til å bli som cellene i det ene samme legemet, forenet i kjærlighet, på tross av våre store forskjeller i evner og anlegg. - Forst som forenet i ånden - kan vi skape oss en god verden.

Denne "Enheten" søkte også Muhammed for sine tilhengere. Vår opplevelse av å tilhøre den samme "Enhet" i Gud, er selve grunnlaget for fred mellom mennesker slik jeg forstår det i dag. Og dette at vi ikke anerkjenner denne enheten, er antagelig selve årsaken til alle de store konflikter?

Det gledet meg også å lese innlegget "Nadverdens økonomi", som på en måte bringer temaet på bane fra en annen dagsaktuell vinkel. - Jeg ser selv nadverdsringen som et meget sterkt symbol - ringen omslutter oss alle, og vi blir tilgodesett med hver vår bit fra det "det samme legemet", og det samme blodet (ånden) gir liv til oss alle.

(Beklager om min frie filosofering ikke passer til den teologiske debatten du kanskje ønsker? Men jeg tar meg slike friheter når dette faktisk er et debattforum, og jeg selv har glede av å formulere mine tanker.)

Vennlig hilsen Mette

Kommentar #5

Mette Solveig Müller

57 innlegg  4939 kommentarer

Publisert nesten 7 år siden
Kjell G. Kristensen. Gå til den siterte teksten.
Vi kan med dette fastslå at pakten ikke er kommet ennå siden pakten også inneholder løfter om et nytt Jerusalem kommet ned fra himmelen (Gal.4.21-31, Åp.21.2) i likhet med brødet i Joh.6.51.

Jeg kan tenke meg at du kunne hatt glede å lese dette skrivet om "PAKTEN", Kjell? Den er utarbeidet i vår studieserie.

Vennlig hilsen Mette

Kommentar #6

Gunnar Opheim

142 innlegg  6550 kommentarer

Publisert nesten 7 år siden
Kjetil Kringlebotten. Gå til den siterte teksten.
Men poenget er altså: Når Kristus sa "gjer dette til minne om meg," så sa han ikkje del litt brød og vin medan de tenker på meg, medan det minnast det eg gjorde. Nei, han sa: Ta brød og vin, som er frukter av jorda og vintreet, og av menneskeleg arbeid. Ber det fram for Gud, og takk Gud, velsign Gud. Bryt så dette brødet, og del det ut.

Brødet er Guds ord, Jesus Kristus og om vi et det i tro på Ham så et vi det for at vi skal ta til oss Guds ord, Jesus Kristus fordi vi vil bli som Ham, Ordet. Det vi spiser, det blir vi.

Vinen er Jesu liv, altså Hans blod.., liv. Drikker vi dette liv/ blod så er det fordi vi ønsker Hans liv i oss så vi gjør som Ham.

Ta nattverdsmåltidet i minnelig ydmykhet for det liv Han levde etter Hans Fars ord, det så vi ikke skal ydmykt glemme hvem Han er for oss sjeler.

Kommentar #7

Kjell G. Kristensen

114 innlegg  13843 kommentarer

Dagens beste! ;-)

Publisert nesten 7 år siden

Brødet er Guds ord, Jesus Kristus og om vi et det i tro på Ham så et vi det for at vi skal ta til oss Guds ord, Jesus Kristus fordi vi vil bli som Ham, Ordet. Det vi spiser, det blir vi.
______________________________________________________

Jeg har spist mye brød i min tid, men jeg har aldri selv blitt til et! :-)) Dessuten er det såkornet som er Guds ord (Luk.8.11) Brødet er Jesus selv. Det beror på lignelser. Surdeigen tilhørte ikke sure brød, men fariseernes og saddukeernes lære. (Matt.16.12) I følge Matt.13.33 var det gode kornet (såkornet) det samme som rikets barn... altså de var Guds ord...

Vær også ops på sure druer, det gir dårlige tenner i følge skriften...

Kommentar #8

Terje Johs. Johansen

26 innlegg  1906 kommentarer

@

Publisert nesten 7 år siden
Kjetil Kringlebotten. Gå til den siterte teksten.
Men då går du faktisk utover det teksten faktisk seier. Det teksten seier (her 1Kor 11:23-25) er at Kristus (1) tok brød, (2) takka/velsigna Gud for brødet, (3) braut brødet, (4) delte ut brødet og sa "dette er min lekam som er for dykk; gjer dette til minne om meg," (5) tok vin, (6) takka/velsigna Gud for vinen, og (7) delte ut vinen og sa "dette begeret er den nye pakt i mitt blod. Kvar gong de drikk av det, gjer det til minne om meg." Det er altså ingenting i teksten som tilseier at vi minnast Kristus ved å dele nattverdsmåltidet.

Er det noen som misforstår her er det vel deg!

Det er klart vi minnes Kristi forsoning i nattverden... Jesus sier: Gjør dette til minne om meg og gjengitt av Paulus i 1.kor. Det var ikke Paulus de skulle minnes, men Kristus, han som gav sitt blod og livet for oss. Jesus sa at han var det levende brødet som kom fra himmelen. Ved å ete brødet får vi samfunn med Kristus. Derfor er dette et samfunnsmåltid som tilhører kun de frelste. Vinen var et symbol på det blod som ble utgytt noen timer senere på Golgata. Nattverden ble ikke noe symbol på hva som hadde hent, men hva som skulle hende. Blodet ble utgytt for å frelse oss. Når vi eter og drikker hans legeme og blod, har vi samfunn med Kristus.

Jesus sa: Ta, et! Dette er mitt legeme som gis for dere. Luk.22,19. Det var altså noe som skulle hende som vi skulle minnes. Disiplene skjønte ikke der og da hva dette var, men etter korsets død skjønte de det. Videre sa han. Gjør dette til minne om meg! Så tok han kalken og takket, gav dem og sa: Drikk alle derav. For dette er mitt blod. Matt. 26,27-28.

Han sa videre: Det er den nye pakts blod som utgytes for mange til syndenes forlatelse. Matt.26,28. Det var ikke vinen i seg selv som renset fra synd, men det blod som skulle utgydes på Golgata. For i Luk. 2 sier Jesus: Dette er mitt blod som gis for dere... mitt blod som utgydes for dere.

Paulus sier, fordi der er ett brød, er vi ett legeme, enda vi er mange, for vi har alle del i det ene brødet. 1.kor.10,17. Kristus er det ene brød og vi er ett med ham (i frelsen) enda vi er mange som er frelst, for vi har alle del i det ene brødet,(Kristus)

Derfor er dette et minnemåltid om Kristus, samtidig som det er et samfunnsmåltid. Dette er ingen minnemåltid om noen frukter som du hevder. Hvis du ikke forstår at dette er et minnemåltid om Jesu frelse, behøver du heller ikke å skrive noe om dette, ikke før du får lys over det.

Kommentar #9

Kjell G. Kristensen

114 innlegg  13843 kommentarer

Dette må være før tyven kommer?

Publisert nesten 7 år siden

Terje Johansen:

Derfor er dette et minnemåltid om Kristus, samtidig som det er et samfunnsmåltid. Dette er ingen minnemåltid om noen frukter som du hevder. Hvis du ikke forstår at dette er et minnemåltid om Jesu frelse
_______________________________________________________

Herrens måltid

1.Kor.11.26:  For hver gang dere spiser dette brødet og drikker av begeret, forkynner dere Herrens død helt til han kommer.27 Den som spiser brødet eller drikker av Herrens beger på urett vis, gjør derfor urett mot Herrens kropp og blod.28 Enhver må prøve seg selv og så spise av brødet og drikke av begeret.29 For den som spiser og drikker uten å tenke på at det er Herrens kropp, spiser og drikker seg selv til doms.30 Derfor er det mange svake og skrøpelige hos dere, og noen er sovnet inn.31 Hadde vi bedømt oss selv, hadde vi unngått å bli dømt.32 Men når vi blir dømt av Herren, blir vi irettesatt, for at vi ikke skal bli fordømt sammen med verden.

Kommentar #10

Henrikke Wilhelmsen

0 innlegg  70 kommentarer

Spise på urett vis.

Publisert nesten 7 år siden

Unnskyld at jeg kommer med et spørsmål, men hva kan det bety at man spiser på urett vis? Takk for interessant tråd!!

Kommentar #11

Kjell G. Kristensen

114 innlegg  13843 kommentarer

Uriktig fordøyelse av frelsesbildet

Publisert nesten 7 år siden

Henrikke Wilhelmsen:

Unnskyld at jeg kommer med et spørsmål, men hva kan det bety at man spiser på urett vis?
______________________________________________________________

 Jeg tror egentlig ingen her inne er helt kompetente til helt å forstå hva som egentlig diskuteres her inne… derfor kan det ofte bli litt sånn god dag mann økseskaft! Når noen tror de har en løsning på hva ditt og datt betyr, og skjeller hverandre ut for å ha misforstått Guds ord - så er det veldig ofte at alle parter har misforstått noe, fordi de aldri vil lære seg at Bibelen tolker seg selv.

Bibelen er egentlig en fortelling om Guds tilblivelse, fra den første Adam til den siste Adam (1.Kor.15.45, 1.Mos.5.1). I dette bildet er det to folkeslag som er bitre fiender (1.Mos.25.23, Esau og Jakob)

Ditt spørsmål om hva betyr det å spise på urett vis;

1.Kor.11.27: Den som spiser brødet eller drikker av Herrens beger på urett vis, gjør derfor urett mot Herrens kropp og blod. - Dette verset viser til Heb.10.29:

Hvor mye strengere straff synes dere ikke den fortjener som har trampet Guds Sønn under fot, vanhelliget paktens blod som han selv er blitt helliget ved, og spottet nådens Ånd?

Som du ser så er det de som har trampet Guds Sønn under fot og vanhelliget paktens blod…

Dette forstår du antakelig ikke, men det har med fremtiden å gjøre… og det har med frafallet og fortapelsens sønn å gjøre;

1 Dom over fyrsten av Tyros Herrens ord kom til meg:

2 Menneske, si til fyrsten av Tyros: Så sier Herren Gud: Fordi ditt hjerte er hovmodig, har du sagt: «Jeg er en gud. Jeg sitter på gudetrone midt ute på havet.» Men du er et menneske og ikke en gud, du har gjort hjertet ditt lik et gudehjerte.

(Se 2.Tess.2.3-4... Ja, han tar sete i Guds tempel og utroper seg selv til gud)

3 Se, du er visere enn Daniel, ingen hemmelighet er skjult for deg.

4 Med visdom og forstand har du skaffet deg makt, du har skaffet gull og sølv til skattkamrene dine.

5 Med stor visdom i handel har du økt din makt, men hjertet ble hovmodig av makten.

6 Derfor sier Herren Gud: Fordi du gjorde hjertet lik et gudehjerte,

7 sender jeg mot deg fremmede, brutale folkeslag. De trekker sverd mot din vakre visdom og vanærer din prakt.

8 De styrter deg i avgrunnen, drept manns død skal du lide midt ute på havet.

9 Vil du virkelig si «Jeg er gud» ansikt til ansikt med din morder? Men du er menneske og ikke gud i hendene på dine drapsmenn.

10 Uomskåren manns død skal du lide i hendene på fremmede. For jeg har talt, sier Herren Gud.

12 Menneske, stem i en likklage over kongen av Tyros og si til ham:
Så sier Herren Gud: Du var et bilde på det fullendte, fylt av visdom, fullkommen i skjønnhet.

13 I Eden, Guds hage, holdt du til. Du var dekket av alle slags dyre steiner: rubin, topas og diamant, krysolitt, onyks og jade, safir, turkis og smaragd. Forgylte kunstverk var dine trommer og fløyter, gjort i stand for deg den dagen du ble skapt.

14 Du var en salvet kjerub, et vern. Jeg innsatte deg, du holdt til på Guds hellige fjell, blant glødende steiner vandret du.

15 Du var hel i din ferd fra den dagen du ble skapt, til det ble funnet urett hos deg.

16 Din store handel fylte deg med vold, og du tok til å synde. Da støtte jeg deg bort fra gudefjellet og gjorde ende på deg, du vokter og kjerub blant glødende steiner.

17 Ditt hjerte ble hovmodig fordi du var vakker, du ødela din visdom og din prakt. Da kastet jeg deg til jorden, jeg stilte deg fram for konger så de kunne se på deg.

18 Med stor skyld og med urett i handel vanhelliget du dine helligdommer. Jeg sendte ild, og den fortærte deg. Jeg gjorde deg til aske på jorden rett for øynene på alle som så deg.

Dette er å spise brødet (Jesus/ frelsen) og drikker Herrens beger på urett vis - det kalles å opphøye seg selv til Gud. Noe Jesus gjør i Fil.2.4-6, men angrer og gir avkall… i stedet for å opphøye seg til Gud, fornedrer han seg til en tjenerskikkelse - og spiser brødet (frelsen) på riktig vis. Det er derved to utganger på frelsen, en ved en hovmodig Gud som opphøyer seg selv og frelser sine venner, (Matt.8.12) og en Gud som tjener og frelser hele verden. (Åp.21.3-4)

Men verden tror jo at korsfestelsen og oppstandelsen allerede har vært… men da blir det ugreit å forstå resten av bibelhistoriene...

Kommentar #12

Kjetil Kringlebotten

17 innlegg  699 kommentarer

Publisert nesten 7 år siden

Poenget med innlegget mitt var ikkje kva vi legg i ordet ‘minne,’ eller kva syn vi bør han på realpresensen, eller kva Johannes meinte. Dette kan vi gjerne diskutere, men her håpar eg at vi kan halda oss til tema, og ikkje gli ut i alle retningar. Det finst meir enn ein tråd der vi kan diskutere nattverdsteologi.

Poenget her er kva det betyr at vi skal ‘gjere dette.’ Kva er ‘dette’ vi skal ‘gjere’? Dersom vi fylgjer teksten – altså Lukas og Paulus – er fokuset der ikkje på måltidet, men på den føregåande handlinga. Det vi skal gjere er altså det same Kristus gjorde. Dette er ikkje ein diskusjon om innhaldet i nattverden eller om realpresensen, men om kva Paulus og Lukas viser oss.

I Luk 11:23-25, ser vi at Paulus presenterer at Kristus gjer sju ting: (1) han bar fram brød; (2) han takka Gud/bad takkebøna for brødet; (3) han braut brødet; (4) han delte ut brødet; (5) han bar fram vin; (6) han takka Gud/bad takkebøna for vinen; og (7) han delte ut vinen. I denne samanhengen seier han: “Gjer dette til minne om meg.” Det han seier er altså at vi, til minne om han, skal (1) bera fram brød; (2) takka Gud/be takkebøna for brødet; (3) bryta brødet; (4) dele ut brødet; (5) bera fram vin; (6) takka Gud/be takkebøna for vinen; og (7) dele ut vinen. For å bruke eit kvardagsøeg bilete kan vi kanskje seie at Lukas og Paulus refererer til førebuinga av måltidet, med fokus på bordbøna og på takken til og tilbedinga av Gud, og ikkje til måltidet i seg sjølv. Som sagt er ikkje poenget mitt å gå inn på spørsmålet kva ‘minnet’ skal vere. Ein ting er klart: Det er ikkje eit minnemåltid. For det greske ordet som her er omsett ‘minne’ (anamnesis) viser altså ikkje til måltidet, men til den føregåande handlinga.

Den sjudelinga vart tidleg ‘forkorta’ i liturgien, i eit firedelt mønster: (1) bere fram brød og vin; (2) takke Gud/be takkebøna for brødet og vinen; (3) bryta brødet; og (4) dele ut brødet og vinen.* Dette er det sentrale i ei kvar nattverdsfeiring. Det finst også gamle nattverdsbøner der ein ikkje les opp innsetjingsorda, slik som Addai og Mari-liturgien, men der ein gjer dei sju/fire tinga som står i teksten.** I den samanhengen må vi då spørje oss: Kven snakka Kristus til i denne samanhengen? Snakka han til apostlane som apostlar eller som kristne? Teksten gjer ikkje noko direkte svar på det, men vi ser at den så og seie einerådige tolkinga, i åra og hundreåra etter, var at han snakka til apostlane som apostlar.

Ein har lest denne teksten og tolka den som ein instruks til apostlane, og til dei tenestemenna dei sette inn (og til deira etterfylgjarar), om kva dei skulle gjere i liturgien. Dei skulle fungere nærast som ‘husfedrar’ i kyrkja. Dei skulle, på vegne av kyrkja og på vegne av Kristus, gjere det Kristus gjorde, og bere fram kyrkja si ‘husbøn’ for Gud. Dei skulle førebu måltidet, og vere leiande i takken og bøna. Og som svar til denne bøna skulle kyrkjelyden få del i frelsesgodene, del i Kristi lekam og blod. Eit vidare spørsmål, som eg ikkje går djupt inn på her, er om framberinga av brød og vin og den påfylgjande takkebøna er å forstå som eit offer (jf. Rom 12:1; 15:6; Fil 2:17; 1Pet 2:5). Eg meiner det, men det er eit vidare spørsmål som vi ikkje kan lese direkte ut av Lukas 22 og 1Kor 11.

* For ei (no litt datert) gjennongong av dette, sjå Dom Gregory Dix, The Shape of the Liturgy (New ed. Bloomsbury Academic 2005), s.48-50. Eg har nytta meg av ei eldre utgåve av same bok (Second ed. London: A&C Black 1945, reprint 1975), men sidetala er i stor grad identiske. I den nye utgåva er det eitt nytt føreord.

** For litt meir om den nemnte liturgien, inkludert ei omsetjing av sjølve teksten, sjå Nils Hallvard Korsvoll, “Nattverd utan innstiftingsorda?” (Teologisk tidsskrift 1, 2012), s.249-267.

Kommentar #13

Asgeir Remø

12 innlegg  329 kommentarer

Spørsmål

Publisert nesten 7 år siden
Kjetil Kringlebotten. Gå til den siterte teksten.
Når Kristus sa "gjer dette til minne om meg," var ikkje ordet ‘dette’ ein referanse til nattverdsmåltidet, til altargongen, kommunionen.

Paulus skriv i 1. brevet til korintarane 11, 23-26:

"For eg har teke imot frå Herren det eg òg har overgjeve til dykk:
        Den natta Herren Jesus vart sviken, tok han eit brød, takka, braut det og sa: «Dette er min kropp, som er for dykk. Gjer dette til minne om meg!»Like eins tok han begeret etter måltidet og sa: «Dette begeret er den nye pakt i mitt blod.Kvar gong de drikk av det, gjer det til minne om meg!»For kvar gong de et dette brødet og drikk av begeret, forkynner de Herrens død, heilt til han kjem."

Her refererer "minne" til "[k]var gong de drikk av" nattverdsbegeret, jf. mi understreking. Vidare ser det ut frå siste setninga ut til at vi ved å minnast Jesus Kristus gjennom å delta i måltidet forkynner hans død.

Ut frå denne teksten ser det ikkje ut til at det er rimeleg å tolke teksten slik at konsumeringa av elementa, spesifikt vinen i begeret i teksten, ikkje er ein del av det vi gjer til minne om Jesus Kristus. Tvertimot ser det ut som det er ein nær samanheng mellom å minne Jesus og å proklamere hans død for oss, og at vi proklamerer gjennom å ete og drikke. 

Nattverdinnstiftinga har ganske knappe tekstar i fleire av evangelia. Det spørst om vi kanskje skal vere forsiktige med å gjere altfor mykje fintolking ut av inndelinga i takk, utdeling og å spise og drikke, m.t.p. at noko av det er å minne Jesus og andre delar ikkje er det. Mest truleg er heile sekvensen ein del av oppdraget, men det er vel gjennom konsumsjonen vi direkte får del i Kristi verk...?

Kan du utdjupe?

Kommentar #14

Kjetil Kringlebotten

17 innlegg  699 kommentarer

Publisert nesten 7 år siden

Hjå Paulus og Lukas er ikkje fokuset på å ‘få del i Kristi verk.’ Dette ser vi hovudsakleg hjå Matteus og Markus. Eg seier altså ikkje at nattverdsmåltidet er utviktig. Langt ifrå. Utan måltidet har vi ikkje del i nattverden. Det seg seier er at dette ikkje er fokus hjå Paulus og Lukas. Der er fokus på førebuinga av måltidet, med ‘bordbøna’ (takkebøna). Paulus plasserer dette sjølvsagt inn i konteksten av nattverdsmåltidet, sidan det er der denne førebuinga høyrer heime. Merk at han ikkje skriv “drikk dette til minne om meg.” Kristus seier, ifylgje Paulus, at vi skal gjere dette (dvs. dei tinga Kristus gjorde med brødet og vinen) så ofte vi drikk av kalken (dvs. så ofte som vi deler nattverden). Det står ikkje at det er drikkinga som konstituerer det å ‘gjere dette.’ Her trur eg kanskje også at mange norske omsetjingar, inkludert den du bruker, skaper forvirring. I den greske teksten er setninga “kvar gong de drikk av det” ei parantetisk setning, og ei betre omsetjing (eller strukturering av omsetjinga) vil vere denne: “Dette begeret er den nye pakt i mitt blod. Gjer dette, så ofte som de drikk av det, til minne om meg.”

Vi ser altså at Matteus og Markus set fokus på det å ‘få del i Kristi verk,’ på å få del i hans lekam og blod, medan Lukas og Paulus set fokuset på førebuing av måltidet og lovprisingsaspektet, der takkebøna er i sentrum. Dei set også meir fokus på samanhengen mellom nattverden og krossen. Oppetter kyrkjehistoria har ein i hovudsak sett på dette at Kristus seier “dette er min lekam, som er [gjeven] for dykk” og “dette begeret er den nye pakt i mitt blod” som ei referanse til krossen, og ikkje til nattverdsmåltidet. Preposisjonen er viktig her, og endå viktigare på gresk (der preposisjonsbruk er heilt avgjerande for forståinga av ein tekst). Kristus seier ikkje “dette er min lekam, som er [gjeven] til dykk,” men “dette er min lekam, som er [gjeven] for dykk.”

Litt av mitt hovudpoeng med dette er å poengtere at den moderne (reformatoriske og etter-reformatoriske, og i stor grad zwinglianske) tradisjonen med å seie at nattverden er eit ‘minnemåltid,’ der fokuset berre er på å ‘minnast’ Kristi offer for oss, er basert på slett eksegese.

Mest leste siste måned

Ja vi elsker alle i dette landet
av
Jarle Mong
14 dager siden / 2996 visninger
Er far og hans slekt uten betydning?
av
Øivind Benestad
11 dager siden / 1697 visninger
Hjemlengsel
av
Joanna Bjerga
11 dager siden / 1562 visninger
Mel gir stabilitet
av
Ingrid Vik
rundt 1 måned siden / 1214 visninger
Hvem skal bli født?
av
Paul Leer-Salvesen
17 dager siden / 1099 visninger
Visjon Norge og kritikk
av
Pål Georg Nyhagen
22 dager siden / 673 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere