Verdidebatt

Glemselens makt

Hva skal etter hvert bli vårt minne om det som skjedde for to år siden?

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Jeg var i vakre Erfurt da jeg ble oppringt fra Oslo – noen bombet noe! Kaos. To timer senere lekte ungene i parken mens vi forsøkte å finne ut nytt fra Oslo. Det var absurd. De vi ferierte sammen med hadde en niese på Utøya. Angst. Hun overlevde.

Følelsen neste morgen da jeg våknet til en sms om antall drepte var lammende. Hjemme var naboen vår blant de hardest skadde etter bombingen. Alle kjenner noen som - , alle var berørt.

Ofrene fortjener å minnes, å bli husket. Gjerningsmannen fortjener glemsel – også i media. Han fortjener ikke å bli intervjuet, ikke at brevene hans blir publisert heller. Jeg har skumlest hans manifest fordi jeg som korstogshistoriker skulle se hva slags makkverk han satte sammen – det minnet meg om dårlige hjemmeeksamener. Han kan trygt glemmes også som «tenker».

I det lange løp ligger makten i erindringen. Hvem blir husket, hvem blir nevnt, hvem blir glemt? Hvem får sin biografi, hvem får et minnesmerke? Hvem blir lagt i en anonym gravlund? Hvordan individuelt og kulturelt minne etableres og videreføres er et stort felt innen forskningen. Hvilke politiske føringer legges når minne konstrueres?

I forbindelse med 22. juli har dette vært et tema, i hvilken grad brukes dagen til å styrke sosialdemokratiets egen posisjon? Det er viktig å være bevisst og kritisk når minnetradisjoner etableres, men samtidig blir det fort noe uverdig over slike debatter. De kan skygge for hva det dreier seg om – 77 drapsofre og hundrevis av skadde som hver enkelt bygger opp livene sine igjen.

Min nabo, Harald Føsker, er en helt. Sterkt skadet har han reist seg igjen etter bombingen. Hans budskap etter rettssaken er interessant i et minneperspektiv. For ham var det viktig å bli nevnt – husket - i tiltalen som offer for drapsforsøk. Samtidig er han klar på at gjerningsmannen ikke betyr noe for ham – han skal glemmes.

Å ikke tenke på gjerningsmannen, å ikke la ham prege livet, er en seier over terroristen.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 22. JULI 2013

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Verdidebatt