En gjennomgående påståelighet

Aller først vil jeg takk Bjørn Arne Rosland for at han for et par uker siden i sitt innlegg var inne på et veldig viktig tema: Skriveskikken og nettvettet blant deltakerne på Verdidebatt. Dette innlegget er i stor grad den samme kommentaren som jeg da la på innlegget hans, denne gangen litt supplert etter å observt en del debatter som har pågått her i det siste.

Jeg er en av de yngste her inne, 21 år, men når det kommer til det å bruke internett kan jeg nok kalles å tilhøre den eldre garde. Jeg begynte å bruke internett daglig i 98-99 og oppsøkte fra første stund det som kalles for sosiale nettsteder. I begynnelsen var det steder som Mumseby, Popit, o.l. Alle steder ble man advart mot å avsløre for mye om seg selv samtidig som man fikk beskjed om å være hyggelig. Det var jeg nok ikke alltid i starten, men så er nå livet, her isolert til nettlivet, en dannelsesreise. Jeg har vært en fast nettbruker på daglig basis i over halve livet mitt. Min tid på nettet har lært meg at det alltid finnes de som benytter det at de sitter alene i et rom når de skal respondere på noe til å få utløp for litt vel uraffinerte utsagn og til tider ting som er å se på som ikke bare ureflektert, men også særs støtende.

Mest av alt blir jeg skremt når jeg ser voksne mennesker på 50, 60, 70 år som lirer av seg denslags utsagn inne på en side som dette. Man kan da også snakke om generasjonskløfter - en av Norges største bloggere, Voe, er 14 år og har bedre nettetikette enn mennesker her inne på 60 år. Hun fremstår rett og slett som mer voksen i språk og ressonement enn mennesker som nesten har et halvt århundre mer livserfaring enn henne.

Enhver person vet at en debatt ikke handler om å få den motstridende part over på sin side, men om å reflektere sammen med andre mennesker med ulike preferanser og synsvinkler for å få en bredere og tidvis konkret forståelse av temaet det snakkes om. På nettet gjelder visst ikke dette, jungelens lov i form av å "skrive høyest" trer fort til. Sannheten er ofte ene og alene de tankene man sitter på selv, man bruker til tider Verdidebatt som en arena for å fronte sine egne meninger og ikke for å få frem en god diskusjon som kan stimulere partene og med det være utviklende. Dette finnes det mange eksempler på, man har fått høre at sitt bibelsyn er feil, at det er galskap å tro på den stupide utviklingslæra og en stadig henvisning til bibelvers hvor den som skriver det nær sagt tar det som en selvfølge at man har de samme religiøse preferansene både i form av tro og bibelsyn. Å henvise til obskure linker som sin kilde er ofte også noe som av mange sees på som en empirisk kildehenvisning. Når det er sagt, gjelder ikke dette bare kristne her inne. Human-etikere, agnostikere og ateister har også en tendens til å kritisere aspekter som også tar utgangspunkt i at kristne har et stereotypt bibelsyn, eller for den saks skyld et tidvis ønske om at personlig vendetta mot kristendommen som institusjon - dette også uten en viten om hva denne institusjonen faktisk har å si for svært mange menneser, det virker som om empiriet tidvis viker for populismen.

Nettvett er et sett regler barn ofte blir innført i før de får lov til å surfe. Nettvettregel nummer 12 er en regel barn forstår langt bedre enn de fleste voksne: Bruker du hodet, så kan Internett være en fantastisk port som åpnes ut mot verden. Vær smart på nett, så får du mange spennende
og fine opplevelser fremover!

Dette innlegget virker nok veldig generaliserende. Slik er det ikke ment, men jeg trekker konsekvent frem det jeg vil regne som bremseklosser for å få til en god diskusjon. Og misforstå meg rett: Man skal kunne ha sine egne meninger, men respekten for andres syn og evnen til å kunne argumentere uten å være på grensen til å fordømme føles tidvis fraværende. Om noe av det jeg skriver, ikke føles holdbart: Kom gjerne med det. Samtidig er eksemplene ikke noe å dvele ved i denne debatten, det er det totale poenget som er viktig. Er dette en situasjon som flere har inne kjenner seg igjen i?

Personlig har jeg en appell til enhver her inne, og om du føler deg truffet eller ikke, ta det til deg: Forhold deg til ethvert tema her som om dette skulle vært en diskusjon som skjedde med motparten på den andre siden av bordet. Dette åpner for refleksjon og ikke en evig kamp for å bevise at man har rett. For det kan man aldri bevise. Det eneste man oppnår via dette er å fremstå lukket for synspunkter som ikke passer i sin virkelighetsforståelse. Og for å være ærlig: Jeg tror Verdidebatt er en samling mennesker som kunne hatt fantastisk gode diskusjoner over en kaffe - om ikke alltid over Internett.