Elin Ørjasæter

26

Morskomplekset

Deltid eller karriere: Uansett hvilket valg kvinnen gjør, så martres hun. Også om hun er feminist.

Publisert: 29. jun 2013

”Er jeg fri nå?” er tittelen på Linn Stalsbergs siste bok. Den handler om tidsklemma for småbarnsforeldre. 

 Klassekampen-spaltisten tror ikke lenger på at alle må jobbe, hele tiden. Hvor ble det av sekstimers-dagen, spør Stalsberg. Hun konstaterer at den ikke lenger er et tema. Nå er det arbeidslinja som gjelder. Både SVs Inga Marte Thorkildsen og LOs Gerd Kristiansen fordømmer kvinner som jobber frivillig deltid. For meg, som er gammel nok til å huske at kvinner ble fordømt for å svikte barna hvis de jobbet, er det ganske pussig at de nå blir fordømt for å svikte nasjonaløkonomien hvis de ikke jobber. Det er forfriskende at den radikale feministen Stalsberg tar et oppgjør med det.

Nå er det altså arbeidslinja som gjelder, og kvinnene som velger den blir hyllet av statsministeren i nyttårstalen. Men hvor kom den arbeidslinja fra egentlig, spør Stalsberg.

Den dukket opp parallelt med ideologien om at størst mulig forbruk er saliggjørende for økonomien, hevder hun. Markedsliberalismen er roten til alt ondt i hennes øyne.

Å ha et godt familieliv med to fulle jobber er vanskelig, mener Stalsberg, i hvert fall for dem med lang reisevei og lite fleksible jobber. Og som hun så betimelig påpeker: Det er slike jobber det er flest av. 

Linn Stalsbergs historie er kampen for å kle på to trette unger, sette dem på kjelke i vintermørket for å dra dem til barnehagen, for så å forlate dem der mens de gråter. På jobb kommer hun selvfølgelig ofte for sent. ”Hverdagen fungerte ikke. I hvert fall ikke for oss”, konkluderer hun.

Hundretusener av mødre har skjønt før Stalsberg at full jobb ikke fungerer for alle.  Så hva er nytt med denne boka? Ganske mye. Stalsberg setter sin egen historie inn i et feministisk perspektiv. Hun påstår at likestillingskampen skjer på øvre middelklasse-kvinners premisser, og bringer inn klasseperspektivet. Dette perspektivet gir boka tyngde.  

Linn Stalsberg siterer Audun Lysbakken som skrev i boka si at ”i Norge er det normalt at pappa triller barnevogn og mor er på bedriftsstyremøte”.

”Men nei,” svarer Stalsberg, ”i Norge er det ikke normalt at mor er på bedriftsstyremøte. De aller fleste mødre lever ikke sånne liv.” 

 For kvinner i lavtlønnsjobber, som har lang reisevei til jobb og barnehage er livet som mamma og heltidsarbeidende for slitsomt, uansett hvor likestilt de er på hjemmebane. Og i denne i forståelsen for vanlige folks hverdag vil hun ha sekstimersdagen på dagsordenen igjen.

Er det økonomisk mulig? Det får vi ikke svar på i boka. Forfatteren er også for ullen i sine angrep på markedsliberalismen, og har ikke noe godt alternativ å by på. 

Stalsberg har valgt å skrive om kvinnene, men i noen avsnitt skriver hun også om barna, og at de lider under lange dager i barnehagen.

De avsnittene kunne jeg godt vært foruten. De minner meg om at kvinner alltid har skjøvet barna foran seg for å rettferdiggjøre egne valg. Ved å si at barna lider, beskylder Stalsberg indirekte heltidsarbeidende kvinner for å skade barna sine. Og det til tross for at norske unger har det helt fint i et større perspektiv, enten de er hjemme med mor eller har lange dager i barnehagen.

 Slik sett tror jeg Linn Stalsberg ligner på de fleste mødre. De martres uansett hva de velger for sine barn, og føler de må rettferdiggjøre det. I Stalsbergs tilfelle ble det en hel bok av det. 

Boka har systematiske referanser til annen litteratur, på en måte som ikke går ut over lesbarheten. Det bidrar til at denne boka vil bli stående lenge, til tross for noen svakheter.

Og det beste er at Stalsberg bringer klasseperspektivet tilbake i debatten. For noen kvinner er frie nå. De som har mye penger, robuste unger og fleksible jobber. Men de er ikke i flertall.

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Kersti Zweidorff

2 innlegg  2314 kommentarer

Publisert rundt 7 år siden
Elin Ørjasæter. Gå til den siterte teksten.
Og det beste er at Stalsberg bringer klasseperspektivet tilbake i debatten. For noen kvinner er frie nå. De som har mye penger, robuste unger og fleksible jobber. Men de er ikke i flertall.

Dette er essensen i debatten. Takk for at du påpeker det Ørjasæter!

Kommentar #2

Sølvi Sveen

32 innlegg  4497 kommentarer

Hvor er far?

Publisert rundt 7 år siden

Det som forundrer meg litt i all denne kampen mellom kvinner om hva som er "riktig" og ikke for både barn, familie og arbeid, er hvor far blir av?

For hvorfor er det vi kvinner som står igjen med "svarteper" uansett hva vi velger, når far i prinsippet har like mye ansvar for at alt i familien skal "gå rundt".

Vi kvinner må bli flinkere til å ikke legge skylden på og dømme våre medøstre for at feks barna deres er full dag i barnehagen. Eller at de er full tid hos dagmamma eller hjemme hos mor.
For dette er jo valg far har like mye bestemmelsesrett over. Og dermed også like mye "skyld" i.

Eller fortjeneste for, avhengig av hvordan vi ser det :)
For hvorfor skal vi være så negative på alt dette hele tiden.
Vi har jo en ufattelig luksus bare i det at vi faktisk har et valg :)
Og alle kan velge hva som blir riktig for akkurat dem og deres familie og livssituasjon.
Men som med alt annet her i livet, så kan ingen velge absolutt alt samtidig. Man må alltid ofre noe annet for å få til det man vil :)
Og er man to om ting, så må begge stå for både valg og ofring for at ting skal gå rundt for alle.

Kommentar #3

Sissel Johansen

58 innlegg  6433 kommentarer

Bra-knapp til trådstarter

Publisert rundt 7 år siden

og signerer i særdeleshet det som Zweidorff siterer.

Kommentar #4

Lars Randby

159 innlegg  5721 kommentarer

Det kan jo hende

Publisert rundt 7 år siden
Sølvi Sveen. Gå til den siterte teksten.
For hvorfor er det vi kvinner som står igjen med "svarteper" uansett hva vi velger, når far i prinsippet har like mye ansvar for at alt i familien skal "gå rundt".

Kan det være mulig at denne svarteper-følelsen kun er en følelse og ikke egentlig samstemmer med virkeligheten. Selvfølgelig har far og mor samme ansvar når det kommer til å få hverdagen til å gå rundt.

Spørsmålet er vel om denne boken i det hele tatt blir lest av menn. På den annen side er det jo ikke sikkert at den er skrevet for at menn skal lese den.

Kommentar #5

Torry Unsgaard

7 innlegg  496 kommentarer

Valg?

Publisert nesten 7 år siden
Sølvi Sveen. Gå til den siterte teksten.
Vi har jo en ufattelig luksus bare i det at vi faktisk har et valg

Det er riktig at foreldre faktisk har et valg, og det er bra. For mange, spesielt barneforeldre med svak økonomi, er imidlertid dette valget sterkt påvirket av regjeringen. Den har tilsynelatende ambisjoner om at alle barn skal i barnehage fra ett års alder, og alle foreldre skal ha full stilling også når barna er små.

Regjeringens virkemidler er følgende: Barnehagene har redusert maksprisen i barnehagen. De har fjernet kontantstøtten for 2-åringene. Flertallet i regjeringen ønsker også å fjerne kontantstøtten for ett-åringer.

Situasjonen er følgende:

Barnepass i barnehage er sterkt subsidiert av samfunnet, mens egenpass ikke er det. Et unntak er ettåringene som enda får en viss kontantstøtte.

Dette innebærer at når barnet er ett år, kan foreldrene velge om barnehagen skal ta seg av barnepasset om dagen, eller om de vil ordne dette selv. I det første tilfellet betaler samfunnet 188 000 kr/år for arbeidet, (noe mindre i familiebarnehager), i det andre tilfellet 50 000 kr/år. Når barnet blir to år, subsidierer samfunnet 188 000 kr/år i det ene tilfellet og ingenting i det andre. Tallene er hentet fra et arbeid som Telemarksforskning har gjort.

Denne forskjellsbehandlingen er uheldig når vi vet at en del små barn blir betydelig stresset av lange opphold i barnehagen. Hvilke helsemessige virkninger dette har på lang sikt, er forløpig nokså usikkert.

Kommentar #6

Turid Talita Manjana Holta

0 innlegg  2678 kommentarer

Publisert nesten 7 år siden

Begge foreldrene har selfølgelig ansvar for familien.

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere