Dersom en mann har hundre sauer og nittini av dem går seg vill...

«Hva mener dere? Dersom en mann har hundre sauer og nittini av dem går seg vill, lar han ikke da den ene være igjen i fjellet og går og leter desperat etter de som er kommet på avveier? (Matt.18,12 omskrevet)»

Presten i Nordstrand kirke avsluttet søndagens preken med å minne oss om at Jesus er hyrde for alle, også for den ene sauen som har gått seg bort, og ikke er til stede i menighetsfelleskapet. Tanken var nok å oppfordre oss alle om å være en inkluderende menighet.

Utgangspunktet var liknelsen om hyrden som forlot de nittini for å finne den ene. Så sant så sant. Men liknelsen passer ikke lenger på vår kirke. I dag er det nittini av hundre døpte som IKKE finner seg en plass i kirken. Mange har nok en slags tro, men de færreste opplever kirken som relevant eller påtrengende nødvendig å oppsøke utenom ufravikelige invitasjoner til konfirmasjon, bryllup og begravelser.

Hadde en bedrift mistet nittini av hundre kunder, hadde styret blitt sparket, nye markedsførere tilsatt og ressursbruk lagt vesentlig om for å finne ut hva som var gjort feil. All fokus hadde blitt styrt på å finne kundene tilbake igjen.

Hvordan er det mulig å leve så inderlig vel med at så mange bæres ut av kirken etter dåpen for så aldri å vende tilbake? Mange gode initiativ gjøres av søndagsskole og dåpsopplæringsprosjekter. Problemet med mange av prosjektene er at de understøtter tanken om at dåpsopplæring er noe som ansatte skal utføre. Ansatte er og blir svært begrensede ressurser i kirken.

Uten en ny lekmannsvekkelse innenfor kirken og bevisstgjøring om at misjon og dåpsopplæring er vår hovedoppgave, ikke et kortsiktig statlig finansiert prosjekt, vil de nittini fortsatt forbli «vill-sauer».

Kirkens primæroppgave i årene fremover må være å bygge opp et aktivt, myndig og misjonerende lekfolk som driver «sauesanking».