Verdidebatt

En krigserklæring?

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Støre  og ytringsfriheten

Utenriksminister Jonas Gahr Støre gav i Dagsrevyen lørdag 13.februar en underlig forelesning om en av samfunnets grunnverdier, ytringsfriheten. Uten å blunke gjorde han rede for hvor sentral ytringsfriheten er for Norge, og så ut til å ha glemt sin innsats mot Vebjørn Selbekk. At Støre i sin tid nærmest tvang Selbekk til offentlig å stå skolerett foran hele Europas muslimer, er nå et ikke-tema, og vi kan ikke annet enn spekulere i hvorfor. En åpenbar årsak er selvfølgelig at vi nå snakker om Dagbladet, den multikulturelle elitens eget menighetsblad. At Dagbladet, som har vært regjeringens kanskje beste forsvarer for den liberale innvandringspolitikken, skulle trampe slik i salaten som de gjorde med grisetegningen, tror jeg mer enn overrasket Støre og co. Det var jo så mye enklere den gangen de kunne plassere ansvaret hos en annen ekstrem variant av religionsutøvelse, nemlig, i Støres øyne, en sær ultrakonservativ avis, Dagen Magazinet. Men det var ikke tilfellet denne gangen. Nå var det deres egen allierte som stod for overtrampet, og hva gjør man da? Jo, man står opp og forsvarer Lars Helle med de selvfølgelige ord om at i Norge hviler samfunnet på ytringsfrihetens prinsipper.

Men, og det er et stort men. For Støre går et skritt videre, han forsvarer arrangørene av demonstrasjonen som truer med død og ødeleggelse. Dette er også ytringsfrihet sier dialogens mester.

Ytringsfrihet?

La oss tenke oss om, og prøve å forstå hva det egentlig dreide seg, denne fredagen i Oslo. En stor gruppe mennesker, stort sett innvandrere (alle?), reagerer, ikke bare på karikaturtegningene, men på hele det liberale samfunnet. Vårt Land kan sågar hevde at demonstrasjonen er en reaksjon på lang til hetsing. I følge avisen mener generalsekretær i islamsk råd, Shoaib Sultan, at muslimer føler seg uthengt og stigmatisert.

Har muslimer blitt hetset i lang tid?

Muslimer har ikke blitt hetset i Norge, snarere tvert imot. Selv norske redaktører har innrømmet at de har behandlet islam ut fra andre standarder enn andre politiske og religiøse grupper. Men virkelighetsoppfatningen til norske muslimer viser mer enn annet at de forventer noe mer, de forventer å være i førersetet, de er ikke vant til kritikk, snarere tvert imot, de er vant til at samfunnet tilpasser seg deres krav. Derfor er selv norsk tilpasning for lite for dem, de ønsker mer, de ønsker et samfunn bygd på deres idealer, og truer med terror dersom ikke kravene blir oppfylt.

Altså, en gruppe innvandrere, som har et annet land å flytte til dersom de vil, krever at deres nye hjemland oppgir sin lange liberale tradisjon og tilpasser seg deres levesett, ja, ikke bare tilpasser seg deres levesett, men også straffer dem som går krenker deres profet. Og Støre kaller det ytringer vi skal ha respekt for.

Noen av oss vil kalle det en krigserklæring. For hva annet skal en kalle trusselen om et nytt 11.september? Hvorfor skal vi ha respekt for mennesker som kommer hit, nyter godt av vårt velferdssamfunn, for deretter kreve at vi ordner samfunnet etter deres standarder og truer med krigshandlinger dersom vi ikke gjør som de sier?

Det vi hørte på Universitetsplassen denne fredagen handler derfor ikke ytringsfrihet men om en fiendtlig handling overfor vertslandet. Noen av oss hadde forventet en annen reaksjon fra utenriksministeren.

Hva med å be de som misliker liver her i Norge så intenst at terror er en naturlig reaksjon, å dra hjem dit de kommer fra?

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt