Ole Jørgen Anfindsen

168    2030

Demokrati eller islamisme

Hallgrim Berg har skrevet en viktig bok. Den er viktig av den enkle grunn at den er full av fakta; fakta som har stor betydning for Europas fremtid; fakta som ofte underslås eller bagatelliseres av de store mediene.

Publisert: 8. jun 2013 / 4535 visninger.

I februar kom tidligere stortingspolitiker Hallgrim Berg (H) med sin nye bok «Demokrati eller islamisme – Europa under islam?» (utgitt på Genesis Forlag, som tydeligvis samarbeider tett med Hermon Forlag).

La meg for ordens skyld kort nevne at jeg er noe mer optimistisk enn Berg når det gjelder muligheter for reform av islam innenfra. Vesten har sine svakheter - ingen tvil om det - men også sine styrker. Muslimer som bosetter seg i vestlige land vil bli påvirket av begge deler. To av de avgjørende spørsmålene er (1) hvor raskt det er mulig å forandre folks tenkesett (en betydelig andel av verdens muslimer er fullstendig på kollisjonskurs med vestlige verdier - la oss ikke underslå det) og (2) i hvilken grad muslimske innvandrere vil ta til seg det som er positivt i Vesten, kontra i hvilken grad de vil føle behov for å markere avstand til det som er negativt her. Dette vil vi smått om senn få svar på, ettersom et av verdenshistoriens største, sosiale eksperimenter ruller videre med stadig økende momentum. 

Bergs bok er forutsigbart nok blitt slaktet av Aage Borchgrevink, som ikke er snauere enn at han samme dag som 'anmeldelsen' hans sto på trykk i Aftenposten skrev en Facbookmelding om at han hadde spredd «motgift mot Hallgrim Berg». Stort tydeligere kan det ikke markeres at Borchgrevink ikke engang forsøker å være saklig, langt mindre nøytral. Han skryter åpenlyst på FB (vel vitende om at slikt ikke kan holdes hemmelig) av at han har forfattet et nidstykke. Slik røper han både hovmod og maktarroganse; «vi - den rådende makteliten - trenger ikke ta hensyn til vanlige normer for intellektuell redelighet».

Det er etter min vurdering svært uheldig at en avis som Aftenposten, til tross for stadige overtramp, holder seg med en anmelder som ser det som sin oppgave å drive politisk/ideologisk virksomhet, i stedet for å komme med nøkterne og saklige anmeldelser. Se også omtaler av boken og lanseringen i Morgenbladet og Nettavisen. Merk ellers at Torbjørn Røe Isaksen (som deltok på boklanseringen) har å mye godt å si om boken.

Men til tross for spydighetene og den nedlatende holdningen Berg blir møtt med fra Borchgrevink et al, er det helt på det rene at Berg er godt kvalifisert til å skrive denne boken. Wikipedia informerer blant annet om følgende: «Berg satt på Stortinget for Buskerud fra 1977 til 2001. Første og siste periode som vararepresentant, men i tidsrommet 1981 til 1997 som fast representant. Han var kultur- og mediepolitisk talsmann for Høyre og saksordfører for NRK-saker. I årene 1989 til 1997 var han medlem av Europarådets parlamentarikerforsamling i Strasbourg, der han de siste fem årene var leder for The European Democratic Group. Han satt også i kulturutvalget, ledet underkomiteen for media og var nestleder i likestillingskomiteen. Berg ble utnevnt til æresmedlem i Parlamentarikerforsamlingen i 1998. [...] Berg er utdannet Cand. philol fra Universitetet i Oslo i 1972, med statsvitenskap, engelsk og historie hovedfag.»

I det følgende vil jeg ganske enkelt komme med en del utdrag fra boken (takk til forlag og forfatter for tillatelse til å kunne gjøre dette), slik at leserne selv kan gjøre seg opp en mening om dens kvaliteter, samt om dens relevans for samfunnsutviklingen (kursiv i original).

Det fullkomne samfunnet

Berg er opptatt av totalitarisme, og av at islamisme er et eksempel på en totalitær ideologi. På side 39 - 40 skriver han:

Eit framsteg på 2000-talet er sjølverkjenning og aktiv historieforsking
på alle former for totalitarisme. Det vil i praksis seia dei
«ismene» som har sprengkraft til å truge demokratiet og vår styringsform.
Då professor Øystein Sørensen kom med boka Drømmen
om det fullkomne samfunn (Aschehoug 2010) – med portrett
av Stalin, Mussolini, Hitler og Khomeini på omslaget – var det
som ei openberring for oss liberale, konservative, kristendemokratiske,
uavhengige og anti-autoritære som hadde slåss for parlamentarisk
demokrati, frie media og menneskerettar i heile vårt
vaksne liv. Endeleg eit godkjenningsstempel frå fagleg hald: Alle
totalitære ideologiar er livsfarlege, og dei må sjåast under eitt!

Altså: fire forskjellige ideologiar, men éin mentalitet. Professor
Bernt Hagtvet har utdjupa temaet i eigne bøker, i frisk avisdebatt
og akademisk holmgang med gamle stalinistar og maoistar på
Blindern. I eit stort foredrag om terror, som invitert gjestetalar i
Foreningen av tidligere stortingsrepresentanter våren 2012, summerte
Hagtvet den felles mentaliteten i dei totalitære tankesetta
som har heimsøkt kloden det siste hundreåret. Nokre av kjenneteikna
er:

  • 1. «Det fullkomne samfunnet» er den politiske reinleikens
    tyranni.
  • 2. I revolusjonær tradisjon kan alle midlar takast i bruk.
  • 3. Dei representative organa i samfunnet blir vraka, og Partiet
    blir snart samanfiltra med det statlege byråkratiet og domstolane.
  • 4. Politikken driv massemobilisering under éin person og eitt
    parti, har full kontroll med media, hemmeleg politi, grip kontrollerande
    inn på alle plan, og privatsfæren blir oppheva.
  • 5. Demokratiet står ved lag på papiret, men blir utstyrt med
    provisoriske
    sanningar.
  • 6. Totalitarismen kan vera religiøs (Iran) eller sekulær (Nord-
    Korea), og er i sin intoleranse like farleg for alle dissidentar.
  • 7. Systematisk terror og bruk av vald er i orden så lenge det er
    «tenleg» for Systemet.
  • 8. Innsyn i styringsfilosofien er ei sak for den utvalte eliten.
    Massane lever i ei falsk førestillingsverd. Difor er alt og alle
    som står i vegen for ideologien, fiendar av staten og samfunnet.
    Dei må difor takast hand om.

Eit par påminningar frå professor Hagtvet kan vera verdt å ta med
på vegen: Akademikarar og intellektuelle, som ifølgje eigen teori
har klarsyn og søkjer sanninga, er ikkje pålitelege når det kjem
til stykket; mange av dei lograr allstøtt for makta og er ikkje til å
stole på når det gjeld forsvar av demokratiet. Det er nok av totalitære
tradisjonar i det norske akademia, frå Erling Falk i Mot Dag
til SF-folk sine studieturar til og forsvar av DDR, sympatiar som
gjekk langt inn i Arbeiderpartiet.

Dessutan, seier Hagtvet, er Noreg eit djupt anti-intellektuelt land.
Den såkalla samfunnseliten les ikkje stort anna enn matbøker og
krim. Dei vil ikkje ha filosofi, men kake.

Islamismen på veg fram
Nazismen, fascismen og kommunismen er nedkjempa i tur og
orden i det 20. hundreåret. Greier demokratialliansen Europa/
Nord-Amerika å nedkjempe islamismen i det 21.? Kva kan ikkje
hende under langvarige finanskriser og i samfunn med enorm
arbeidsløyse, rotlaus ungdom og sosial uro? Europa er i ferd
med å få ein ny tapt generasjon med smale utsikter til arbeid og
inkludering.

Arbeidsløysa for ungdomar er rekordhøg rundt heile
kontinentet. Spania ligg på toppen med over 50 prosent. Det kan
bli tilsvarande gode år for totalitære spekulantar på dei populistiske
ytterfløyane til venstre og høgre. Det blir meir uro med meir
innvandring. Når me ser Europa under eitt, er det lett å tenkje kva
slags politiske krefter som vil fyre oppunder problema innanfrå,
og kven som med glede vil puste ørkenvind til varmen utanfrå.

Kristne like ille?

Etter å ha drøftet forskningsresultater fra Center for the Study of Political Islam (CSPI), som konkluderer med at jihadisme opp gjennom århundrene har kostet ca 270 millioner menneskeliv (s 55), tar Berg for seg det ofte hørte argumentet om at kristne er ikke noe bedre enn muslimer når det gjelder vold og intoleranse; også kristne har mye å svare for. På side 57 - 58 skriver Berg:

Men så kjem «motsvaret», sjølve trumfkortet til apologetane og
sjølvpiskarane i Europa: «Ja, bevares, dei islamistiske drapsbølgjene
er ille, men dei kristne er akkurat like ille, berre sjå kva som
er begått i kristendomens namn opp gjennom historia – sjå på
krossferdene og inkvisisjonen!»

Ja, lat oss sjå på krossferdene, inkvisisjonen og heksebrenningane.
Kirk Durston, kanadieren som held vitskaplege titlar i fysikk, biofysikk,
mekanikk og filosofi, direktør i New Scholars Society,
har sett opp eit estimat om kor mange menneskeliv som er gått
med grunna desse tre nemnde historiske fenomena. Dei sagnomsuste
krosstoga i Middelalderen kosta rundt 100 000 menneskeliv,
pluss minus, alt etter historisk kjeldegrunnlag (frå 58 000 til
133 000). Den spanske inkvisisjonen tok livet av 31 192 menneske
mellom år 1480 og 1808. Talet på dei som strauk med i hekseprosessane
mellom år 1420 og 1770 kan vera rundt 30 000, seier
Durston. Ein annan forskar, Brian P. Levack, har i Witch-Hunting
in Modern Early Europe (Routledge 1987) vurdert talet på avretta
hekser til om lag 40 000. Me veit at det i tidsromet på 350 år var
90 000 prosessar, og at i snitt slapp halvparten fri. 80 prosent
av ofra var kvinner. Heksebrenningane har så mange mytar og
eventyr rundt seg at skribentar innan folklorefeltet opererer med
ufattelege tal. Enkelte bøker er så sosialistisk ideologiske at fantasiane
renn over. I Pax Leksikon frå 1979, 3. bind, side 52 kan ein
lesa: «Ein stad mellom 9 og 30 millionar, for det aller meste kvinner,
vart gjennom godt og vel to hundre år torturerte og drepne,
kan hende den største menneskejakta verda har sett …»

Dersom ein summerer dei tre kategoriane krossferder, inkvisisjon
og heksebrenningar, kjem ein totalt oppunder 200 000 drepne
som følgje av overgrep utførte eksplisitt i kristendomens namn.
Dette er tal som bleiknar mot dei islamsk inspirerte nedslaktingane.
For den som kan rekne, er eventuelt 200 millionar eitt tusen
gonger meir enn 200 000.

Kva er Vestens verdiar?

Berg mener at vi ikke bør la den vestlige kulturarv bli forskuslet av kultur- og verdirelativisme, men at den tvert imot er verdt å kjempe for. På side 101 - 103 skriver han:

Overleverte verdiar
Det er avgjerande viktig å opplyse om dei totalitære kreftene som
trugar våre samfunn og kva me difor må vera budde på å slåss
imot. Kva er det så me skal slåss for? Kva er det me skal kunngjera
og forkynne?

Etter mitt syn har me ein del umisselege verdiar å forsvara, knytte
til demokratiet og kristendomen, i stor grad overleverte frå forfedrane
våre, men også vinningar som er løfta fram av frie sjeler
i seinare hundreår. Verdiane er så openberre! Men me er så vane
med dei – som trea i skogen – at me ikkje ser dei. Me ville ikkje
leggja merke til dei før dei var borte.

Kva talar me om? Fellesverdiar? Å oppføre seg som folk? Følgje
Bibelens nye testamente? Ikkje lyge og stela? Vise høfleg framferd
og ha gode manerar ved middagsbordet? – Bra, men ikkje nok!

Vestens frie kultur
Oriana Fallaci, den mest kjende journalisten i verda i si tid, tok i
sine seinare år til å oppsummere kvifor Vestens kultur og sivilisasjon
har oppnådd slike prestasjonar og nådd så langt fram i sine
land og over alle hav. Kvifor er han klart den beste kulturen for
sjølvstendige menneske og for det større samfunnet?
Svaret er at den vestlege kulturen er dynamisk og fri. Han er som
ei strøymande elv, ikkje ein stilleståande pøl. Kjeldene er antikken,
romersk rett og kristendomen. Nye side-elvar og bekkar er
komne til, kvervlar seg inn i hovudstraumen. Det dreiar seg om
nye erfaringar, fri forsking, teknologi, nye oppfinningar og andre
former for innovasjon, stadig med nye horisontar stigande. Me
talar om menneskesynet. Kulturen må vera fri, slik mennesket vil
vera det. Kunstnarane driv ikkje berre med kopiering som i stagnerte
samfunn, men eksperimenterer, reflekterer det dei har sett
og det dei berre anar. Diskusjon og debatt oppstår blant dei mange,
der kritikk og sjølvkritikk har sin plass. Resultatet blir stadige
forbetringar for mennesket og samfunnet. Humor, film, musikk
og dans gjer elvestraumen friskare. Det appellerer til den ibuande
fridomstrongen i mennesket. Livet skal ikkje vera ei pine, men
høgst leveleg, og det er spanande! Men hugs at slike gode liv, slike
gjevande tilvære, berre skjer i land der det er vokstergrunnlag og
høve til utfalding for den frie tanken.
Vestens kultur og sivilisasjon er – til liks med den norske grunnkulturen
• å sannkjenne den jødisk-kristne kulturarven
• å fornye tradisjonar med opplysning og modernisme
• å fremja den frie ånda og det spørjande mennesket
• å respektere individuell fridom og personlege val
• å la utdanning og kunnskap bli alle til del
• å satse på kreativitet og kunstnarleg fridom
• å slåss for ytringsfridom, fri presse og uavhengige media
• å gjennomføre frie val og representativt demokrati som styreform
• å føre vidare den evige kampen mot fordommar
• å fylle likestilling og venskap mellom kvinne og mann med reelt innhald
• å respektere likeverd for minoritetane (språkleg, religiøst, kulturelt)
• å verdsetja privat eigedomsrett og personlege initiativ
• å verdsetja arbeidsinnsats, produktivitet og innovasjon
• å slåss for menneskerettane og frivillig organisering for alle som vil
• å la vitskaplege resultat bli kommersialiserte til glede for folket
• å tryggje uavhengige domstolar og prinsippa i rettsstaten
• å utvikle det gode samfunnet, med vekt på kunnskap, helse, velvære og tryggleik

Ut frå dette, ta ansvaret for eigen lagnad, familie og eigedom, men
òg syne respekt for korleis andre ordnar seg og måten dei har valt
å leva på. Det er den absolutte føresetnaden for å oppnå mangfald
og harmonisk fellesskap. Det er såleis opp til den einskilde korleis
han eller ho vil innrette livet sitt for å nå lykka, kvar dei vil
bu og arbeide, kva dei vil ta ansvar for, kva slags informasjon og
kunnskap dei søkjer, om dei vil eta fisk eller kjøt eller noko anna,
drikke mjølk, saft eller vin, danse eller spela, trene eller sitja på
baken, gå i bikini eller i sid serk, seia høgt eller skrive klart det
ein vil, og ikkje minst sjølv finne ut kven ein vil dele seng og bord
med. Dei aller fleste av desse kjenneteikna må oppfyllast for at eit
samfunn skal kunne kallast genuint demokratisk. Det er ikkje nok
med val kvart fjerde år; demokrati krev ei stabil samfunnsinteresse
og gjensidig tillit mellom menneska i kvardagen.

Euro-arabisk samarbeid og press mot Europa

I kapittel 11 (side 165 - 178) drøfter Berg det som ofte omtales under stikkordet 'Eurabia'. Mange vil ha det til at alt som har med Eurabia-tenkningen å gjøre stort sett koker ned til konspirasjonsteorier. Nå er det utvilsomt sagt og skrevet mye om disse tingene som ikke holder vann, men det er heller ikke så enkelt som noen av kritikerne vil ha det til. Som nevnt innledningsvis, var Berg i årene 1989 til 1997 medlem av Europarådets parlamentarikerforsamling i Strasbourg, og de siste fem årene leder for The European Democratic Group. Her er vi ved en av denne bokens viktigste styrker, nemlig det faktum at Berg gjennom en årrekke hadde en unik mulighet til å observere de aktuelle, politiske prosessene på nært hold. Få nordmenn kan skrive om disse tingene med en slik tyngde og autoritet som Berg. Her er utdrag fra side 165 -  174:

Noreg utanfor
Det arabiske og islamistiske presset mot EF og EU, som tok til tidleg
på 1970-talet, var det svært få i Noreg som la merke til. Noreg
sto utanfor. Debatten her heime har dreia seg mest om jordbruk,
fiske og sjølråderett. Europeisk politikk var oss framand, nærast
uvedkomande. Skremmebileta i norsk debatt galdt ikkje Koranen
og muslimar, men katolikkar og vin.

Det kan difor vera særleg god grunn til å lette på sløret om utviklinga
av det samarbeidet som dei sentrale europeiske statane innleia
med arabarverda etter oljekrisa i 1973 – ei soge som er bortimot
ukjent. I mine fire periodar på Stortinget høyrde me ikkje eit
einaste ymt om dette samvirket som i stigande grad set EU – og
dermed Noreg og vår sjølråderett – under former for press som
ingen kunne førestelle seg i 1972 og 1994.

Krigstap og olje
I oktober 1973 tapte arabarlanda på nytt ein krig mot Israel. Egypt
og Syria brukte Yom Kippur, 3. oktober, soningsdagen, ei viktig
israelsk høgtid, til overraskande åtak i von om snarleg siger. På ein
slik morgon var det òg fridag i den israelske kringkastinga, med
seinka mobilisering som resultat. Starten på krigen var lovande
for den arabiske sida, men Israel snudde kampen og vann.
Audmjuka og triste møttest dei oljeproduserande landa i Kuwait
den 16.–17. oktober. Dei hadde bestemt seg: No skulle det bli
veg i vellinga! Samrøystes kom dei fram til at oljeprisen skulle
firedoblast!

Dessutan: Produksjonen av råolje skulle reduserast
med fem prosent kvar månad, inntil Israel drog seg ut frå dei områda
som Egypt, Syria og Jordan hadde tapt under seksdagarskrigen
i 1967. I tillegg innførte dei embargo (leveringsstopp) mot
Israel-vennlege land som USA, Nederland og Danmark. Det vart
sett opp ein indeks med klassifisering av land som var vennlege,
nøytrale, eller fiendtlege.

Den arabiske krigsalliansen, som heller ikkje i dette tredje forsøket
hadde greidd å knuse Israel, ville no bruke olje som pressmiddel
for å tvinge Vesten inn på si side i kampen mot landet. Dette
var politikk med skikkeleg fråspark!

Dei vestlege landa reagerte ulikt på desse trugsmåla. USA sto som
ein påle og avviste heile opplegget. Frankrike og Tyskland fekk panikk.
Frankrike heldt døra open for dei arabiske leiarane gjennom
heile oljekrisa, også med dei mest radikale kreftene, og etablerte
jamvel halvoffentleg kontakt med PLO og ville nekte våpensal til
Israel. EEC-landa vedgjekk sin avhengigheit til arabisk olje i ein
resolusjon 6. november, og slutta seg til opplegget frå Frankrike.

Oppstart
Etter eit førebuande kontaktmøte mellom Frankrike og Libya fekk
samarbeidsprosjektet Europa/Arabia sin markerte oppstart på eit
møte 26.–27. november 1973 mellom president Georges Pompidou
og forbundskanslar Willy Brandt. Møtet var koordinert inn mot
det sjette toppmøtet i Den arabiske konferansen (Den arabiske
ligaen) i Algerie, alt dagen etter.

Frå dette toppmøtet vart det overlevert ei fråsegn til medlemslanda
i EEC. Av teksten gjekk det fram at konferansen hadde notert seg
med interesse «den første manifestasjonen i Vest-Europa om betre
forståing og skjønsemd for den arabiske saka».
Vest-Europas behov for olje hadde vore den utløysande faktoren
for den prosessen som no var i emning. Dette var kniven på
strupen; i eit moderne konkurransesamfunn, med industri og
transport, er det uråd å leva utan drivstoff.

Det forsto arabarstatane godt, så dei ville gjerne inn i samarbeid
med EEC. Men sjølvsagt på visse vilkår. Dette vart spesifisert til
at Europa skulle vera med og forsvara «dei arabiske krava» på Jerusalem,
«dei okkuperte territoria», og at dei europeiske statane
ville anerkjenne «eit autonomt palestinsk folk».

[...]

Konferansar og krav
På ministernivå var det møte i Paris 31. juli 1974, den første drøftinga
om korleis Den Euro-Arabiske Dialogen skulle organiserast
og formaliserast. Ut av møtet kom The European Parliamentary
Association for Euro-Arab Cooperation (EPAEAC), med dei
ni medlemene i EF som forplikta seg til å arbeide for å utvikle
politisk, økonomisk og kulturelt samarbeid mellom Europa og
den arabiske verda. Alle partigrupper var representerte. Eit av
vedtaka var å skulle organisere regulære møte med Den arabiske
interparlamentariske union og utveksle parlamentariske
delegasjonar. EPAEAC skulle ha den daglege kontakten med dei
europeiske regjeringane, den europeiske ministerkomiteen og
EF-kommisjonen. Det vart òg bestemt at det skulle startast opp
større fellessamlingar av parlamentarikarar. Desse skulle gå på
omgang mellom dei to partane, skiftesvis rundt Middelhavets
nordlege og sørlege strender.

Endeleg, under ein stor konferanse i Damaskus 14.–17. september
1974, arrangert av The Interparliamentary Association for Euro-
Arab Cooperation, møttest representantar frå dei politiske partia
i alle deltakarlanda for første gong. Det var her arabarane sette
fram nokre grunnvilkår for eit komande økonomisk avtaleverk
med landa i Vest-Europa.

Krava var så konkrete som dei kunne bli:
1. vilkårslaus tibaketrekking av Israel til våpenkvilelinene frå
1949.
2. arabisk suverenitet over Gamlebyen i Jerusalem.
3. deltaking for PLO, med sin formann, Yasser Arafat, i alle forhandlingar.
4. press frå EF mot USA for å lausrive seg frå Israel og føre politikken
sin nærare i samsvar med arabarstatane.

Punkt 1 var kanskje det mest oppsiktsvekkjande. Her hadde arabiske
statar gått til angrepskrig mot Israel tre gonger, tapt kontrollen
med landområdet, og så kom kravet om at desse tapa skulle
Europa og verdssamfunnet oversjå! Med andre ord: Det skal vera
risikofritt å angripe Israel! Og ut frå dette skulle det i fullt alvor
introduserast ein internasjonal politikk som skal behandle Israel
annleis og etter ein annan mal enn andre statar. Det var ikkje få
land i Europa som i så fall måtte endre grenser og levere landområde
tilbake til tidlegare eigarar.

Prosessen rullar
Det vil føre for langt å gå inn i alle desse euro-arabiske symposium,
seminar og konferansar som vart haldne i desse tiåra. Gjennomgangstonen
var at ein skulle oppklare og forstå, fortid som
samtid, slik at det kunne utviklast nærare band og bindingar
mellom Europa og dei arabiske statane. Tematikken strekte seg
over breie spekter, til dømes alle moglege aspekt ved utvandring/
innvandring, personlege rettar, tilgang til velferdsordningar, økonomi,
marknadstilgang, skaping av ein felles kultur, gjensidigheit,
diskriminering og framanfrykt.

På eit stort seminar på universitetet i Venezia i 1977 vart det konkludert
med at arabiske og afrikanske emigrantar på veg inn i Europa
måtte stimulerast til å ta med seg sin kultur og sine skikkar.
Arabisering og islamisering vart sett opp som gode mål, og
i ein kraftig serie med 19 rekommendasjonar vart det tilrådd å
etablere arabiske språk- og kultursenter i europeiske hovudstader,
innføre språkopplæring i og på arabisk, og ein pedagogikk med
vekt på aktuelle politiske emne, kurs, utvekslingsprogram, lærartrening
osv. Ein gjennomgangsmelodi var kravet om finansiering
frå europeiske budsjett.

Ved å følgje store interne islamske konferansar og toppmøte får ein
innsikt i utviklinga av Den Euro-Arabiske Dialogen og av dei større
verdsproblema sett frå islamsk side. Til dømes, då Det 3. islamske
toppmøtet vart halde i Mekka 25.–28. januar 1981, vart det vedteke
ein heil kanonade av policy-fråsegner. Den første var eit storfelt
islamistisk handlingsprogram i tjue punkt retta mot «the Zionist
Enemy». Den andre resolusjonen, om «the Palestinian Cause», på
lengde med ein fransk dobbelkronikk, viste knytneven, men er
ført i pennen med eit så glitrande diplomatisk språk at det heile
er ein fryd å lesa. Ein minnest Benjamin Disraeli i Parlamentet,
då han omtalte ein opponent som «elegant i form, men arrogant i
substans».

Då var det verre med resolusjon nr. 5, Declaration of Holy Jihad,
ei fråsegn om behovet for Heilag Krig. Det går fram at det er ei
plikt for kvar muslim, mann eller kvinne, å ta del i Holy Jihad
slik påbodet går fram av Shari’ah og den gloriøse islamske tradisjonen.
Kvar og ein, om han bur i eller utanfor islamske land, må
delta med alt han har kapasitet til for å redde al-Quds (Jerusalem),
støtte det palestinske folket og sikre tilbaketrekking frå okkuperte
arabiske område. Fråsegna blir avslutta med ny åtvarande knytneve:
«Holy Jihad is an Islamic concept which may not be misinterpreted
or misconstrued … (Heilag Krig er eit islamsk omgrep
som ikkje kan/må bli mistolka eller forvrengt).

Strasbourg 1991
Lagnaden ville det slik at eg, ein småsparar frå Hallingdal, skulle
ramle rett inn i den malstraumen av krefter som hadde lagt løypa
for å tilpasse og omforme Europa til nye tankesett og realitetar.
Parlamentarikarforsamlinga i Europarådet fekk i 1991 til førehaving
ei sak som var utruleg omfattande og samansett. Temaet
var «The Contribution of the Islamic Civilization to European
Culture». Siktemålet frå planleggjarane var å understreke Europa si
historiske gjeld og skuld til den islamske sivilisasjonen, revidere
vårt negative syn på islam og arabarar (slik EAD-konferansar
hadde bede om fleire gonger sidan starten i 1973) og koma med
konkrete framlegg om tiltak for å løfte den statusen og det
allmenne omdømet som islam og muslimar hadde fått i Europa.

Initiativet til rapporten kom frå spanske sosialistar, som lanserte
eit tjue siders notat med historisk vengesus, forfatta av Manuel
Nunez. Dei sikra seg straks saksordføraren, min kollega Lluis
Maria de Puig. Etter eit førebuande seminar i Jerusalem med
høgtravande foredrag om dei tre monoteistiske religionane, og
deretter eit meir jovialt kollokvium i Paris, var det klart for gjennomgang
i den samla kulturkomiteen og partigruppene i Europapalasset
i Strasbourg.

[...]

Konspirasjon?
I internasjonal politikk blir det stadig lansert teoriar om
samansverjingar, særleg om jødar, storkapitalistar, multinasjonale
konsern, hemmelege selskap, lukka organisasjonar med
mystiske seremoniar osv. Pressa yndar å skrive om alt og alle
som har makt og som difor bør avslørast. I debatten om innvandring
er det òg lansert teoriar om medviten manipulering av
europeisk politikk for å maksimere talet på arabiske og islamistiske
immigrantar.

For min del trur eg ikkje på nokon konspirasjon i form av skumle
planar nedfelt i ein hemmeleg protokoll vedteke rundt eit bord på
eit bakrom på eit islamsk partikontor ein stad i Kairo, eller tilsvarande
planar med koran, kart og kompass på eit prestekontor i
Teheran. Det står heller ingen generalkommandant bak kvart eit
muslimsk samleie med tildeling av gratis barnevogner etter kvar
ny barnefødsel i Europa.

Kvifor dette med konspirasjon er så viktig for norske journalistar
og samfunnsdebattantar, så magisk tiltrekkjande, er uvisst. Det
kan ha med intellektuell latskap å gjera, for det er så mykje lettare
å avfeie ubehageleg stoff som ein konspirasjon enn å gå inn i det
historiske og politiske materialet som ligg der.
Poenget i Den Euro-Arabiske Dialogen – og alt den har ført med
seg og løyst ut som ringverknader – er at den samla tyngda av
hundretals vedtak, gjennom mange år, frå mange tunge og sterke
forsamlingar i nord og sør, med nettverk og publikasjonar, synkroniserte
i tankegang og politiske markeringssaker, understøtta
av massive handelsavtalar, kulturoppfatningar og dominant intellektuelt
klima, dreg i den ønskte retninga likevel. Sorry, folkens,
men det er ikkje bruk for nokon konspirasjon.

Opning for islamsk ekspansjon
Då europeiske politikarar først hadde valt å ta initiativet til euroarabisk
samarbeid, med bruk for olje og med vilje til sjølvstendige
markeringar andsynes stormakta USA, måtte dei sjølvsagt
bli med då karavanen tok til å rulle for fullt.

Bordet fangar suksessivt: Ja til muslimsk innvandring til Europa.
Offerstempel på dei som kjem. Familiegjenforeining i stor stil.
Krav om betre kår og tilrettelegging på alle praktiske område.
Utfordring til solidaritet og kristenplikt. Press på velferdsordningane.
Folkevokster. Arbeidsløyse. Diskriminering. Kriminalitet.
Rasisme. Kvotering. Multikulturelle visjonar.

Kvar og eitt av desse stikkorda krev ei bok. Konsekvensane er
manggreinte og uoversiktlege. Men nåde den og dei som møter
karavanen med skepsis. Prosessen forsterkar seg medan fleirtalet
står og ser på. Det blir ja og amen til fleirkultur, utfalding av
islamsk religion og «nøytralisering» av kristendom og kulturarv i
skule og samfunn.

Sjølv er eg ingen profet, berre ein varslar. Eg ser på det som skjer
ut frå historia, politikken og eigne livserfaringar. Eg spår: I tida
framover vil den islamske ekspansjonstrongen vise seg like uendeleg
i breidda som i høgda og djupna. Kort sagt: Moskeane skal
ikkje berre bli mange og store, men minaretane skal rage høgare
enn spiret på Kølnerdomen. Allahu akbahr!

Det er snart 40-årsjubileum for Den Euro-Arabiske Dialogen.
Førti år er som ein blunk, eit lite minutt i vår lange historie. Berre
på denne stutte tida har det vore enorme omveltingar gjennom
masseinnvandring, fysisk, materielt, sosialt, og ikkje minst kulturelt
og mentalt. Brått har kontinentet Europa og kongeriket Noreg
fått nye problem å hanskast med. Islam er gitt plass og islamismen
tek seg plass. I liberalitetens og demokratiets namn.

Europa satsar stadig sterkare på forbruk framfor eigen reproduksjon.
Folk og folkevalte vil nyte og konsumere, og difor blir produksjon
og reproduksjon i stadig større grad overlate til andre –
eit sikkert teikn på sivilisatorisk forfall.

Korleis er det då å leva i landet om nye 40 år? Islam har ungdom
og vilje, Europa har alderdom og velferd. Kva som varar lengst av
dette, er matematikk. Og kanskje litt politikk. Men med likesæle
for eigen kultur og stadig sterkare tendens til sjølvsensur, kan det
berre gå ein veg for vårt system og vår livsform. Spegelbiletet av
Big Ben på vassflata i Themsen blir i så fall ikkje noko vakkert syn.

Toppmøte i Mekka

Også kapittel 12 er spekket med fakta og vurderinger rundt prosessene som har ført EU og Europa inn i dagens situasjon. På side 182 - 185 skriver Berg:

I 2005 hadde OIC toppmøte i Mekka. Dei tok for seg islamofobien
i Europa, motviljen mot religionen, rettane til muslimske innvandrarar
i ikkje-muslimske land, dialogpolitikken vestover, og
sjølvsagt Israel. Andre punkt på agendaen var økonomien i muslimske
land sett i høve til verdsøkonomien, og behovet for samhald
mellom muslimske land på den internasjonale arenaen. Eit
tredje tema var den kulturelle framtida for desse landa.

Eit dokument frå dette toppmøtet er særleg viktig fordi det har
innverknad på innanrikspolitikken i dei europeiske landa.
Arbeidsgangen er slik: OIC produserer ymse politiske dokument
med «ønskelister» i form av rapportar, resolusjonar, rekommendasjonar,
med formidling gjennom kontaktmøte, brev, purringar,
påminningar og fortløpande oppfølging for å få pressa gjennom
sine synsmåtar i EU. Det er som oftast snakk om tilrådingar til
regjeringane i Europa. Så er det opp til politisk leiing, statsrådar,
departement og byråkratar som i eit samspel tek initiativa vidare
og integrerer dei i politikken.

Dei fleste av desse tilrådingane frå Mekka er i dag implementerte
både i innanriks- og utanrikspolitikken til dei statane som
er medlemer i EU. Dei er «applied» i EU, dvs. akseptert som
«brukspolitikk», og blitt del av ein gjengs tankegang. Lista har
ikkje mindre enn tjue punkt. Trass i ein god del «klingeling» er
det realpolitikk i kvart einaste komma. Alle punkt (unnateke 1 og
12) er «applied»:

  • 1. styrke det eksisterande samarbeidet EU–OIC og leggja sterkare
    vekt på dialog og samarbeid med Japan, Korea, Kina og
    Sør-Amerika.
  • 2. OIC bør utvikle eit standard pensum på vidaregåande- og
    høgskulenivå og fjerne fordommar som måtte finnast mellom
    muslimske land. Generalsekretæren får som oppgåve å sjå til
    at vestlege land fjernar all negativ omtale om islam og muslimar
    i sine pensa.
  • 3. prøve å forbetre situasjonen til muslimske grupper i land
    utanfor dei landa som er medlemer i OIC.
  • 4. peike på den moralske plikta til å betre dei sosio-økonomiske
    tilhøva i dei fattige landa i sør. Vesten har indirekte eller
    direkte medverka til urettferd, undertrykking, aggresjon og
    langvarige konfliktar muslimske land imellom.
  • 5. få fram gode insentiv frå vestlege land eller Aust-Asia som tilbyr
    hjelp, økonomisk eller teknologisk til utvikling av muslimske
    land.
  • 6. gjera kjent i Vesten den positive innverknaden islamsk sivilisasjon
    hadde i Spania, med sin toleranse og fredelege sameksistens
    av Abrahams tre folk. I tillegg gjera kjent islams bidrag
    til framgang innan vitskap og teologi.
  • 7. informere vestlege leiarar og publikum om a) den positive rolla
    islam har spelt innan den vestlege sivilisasjonen, og b)
    den moralske plikta Vesten har til å utvikle sosiale og økonomiske
    forhold i sør.
  • 8. betre dialogen mellom aust og vest på det inter-religiøse
    området, og mellom sivilisasjonane i det heile.
  • 9. setja fokus på faren ved innverknad frå sionisme, ny-konservatisme,
    aggressiv kristen evangelisering, jødisk ekstremisme,
    hinduekstremisme og sekulær ekstremisme i internasjonale
    relasjonar og «krig mot terrorisme».
  • 10. la internasjonal solidaritet få breiare plass for å minske gapet
    mellom rik og fattig på dei økonomiske og kulturelle områda.
  • 11. fremja kunnskapen om den «fredelege jihad»: den økonomiske,
    den kulturelle, den intellektuelle, den utdanningsmessige,
    den moralske og den økologiske jihad.
  • 12. unngå konfrontasjon og kapitulasjon i tingingar med vestlege
    makter.
  • 13. overtale stormaktene til å fokusere på terrorens årsaker, og
    intensivere terrorismearbeidet innanfor OIC.
  • 14. ta avstand frå samanhengen mellom islam og terrorisme.
  • 15. fremja ideen om at terrorismen berre kan nedkjempast ved
    omfattande og balanserte tiltak, til dømes ved å fokusere på
    årsaker som fattigdom, intoleranse, urettferd og utanlandsk
    okkupasjon.
  • 16. fremja eit positivt syn og balansert bilete av islams sanne
    verdiar og prinsipp med alle tilgjengelege midlar og via alle
    kanalar.
  • 17. publisere bøker om den islamske sivilisasjonens innverknad
    i Spania, Balkan, i Sentral- og Aust-Asia og andre regionar i
    verda, bøker som handlar om harmoni og toleranse og muslimske
    bidrag til utvikling av økonomi, vitskap og teknologi.
  • 18. fremja dei positive sidene ved Shari’ah, og som er på line med
    moderne og aksepterte former for lover og reglar, og samtidig
    ta avstand frå negative og uakseptable former.
  • 19. vise gjennom forsking og studiar at islamske prinsipp og verdiar
    ikkje er i konflikt med, men på line med dei etiske og humane
    verdiane som gjer seg gjeldande i internasjonal dialog.
  • 20. fremja islamske prinsipp om respekt og mangfald innan
    religion, kultur og mellom sivilisasjonar, og at denne respekten
    har vart i lange tider. Fokus må rettast mot at muslimske
    filosofar var pionerar på dialogens område, mellom sivilisasjonane
    og dei fremste religionane.

Eg vil tru at fleire av desse punkta verkar hårreisande på normalt
opplyste folk. Dette er sjølvpisking i Europa, og representerer frivillig
underkasting og særbehandling av store folkegrupper.

OIC-apparatet gjev også sine tilrådingar til media, blant anna fråsegner
om at «det allmenne og universelle i læra og verdiane i
islam må spreiast over heile verda» og appellerer til nyheitskanalar
om «samarbeid for å motarbeide anti-islamsk propaganda i internasjonale
media».

Israel

Berg er en varm forsvarer av Israels rett til å eksistere, og på side 262 - 264 skriver han:

Journalisten David Harris vart kjent som aktivist mot Vietnamkrigen.
Han skriv i dag i The Huffington Post, amerikansk liberal
nettstad og kommentarblogg som er grunnlagt som motsats til
dei mange konservative nettkanalane. Kjende skribentar og
spesialistar blir inviterte til å skrive om aktuelle politiske tema.
I 2012 vart «Huffpost» den første reine nettavisa som oppnådde
Pulitzerprisen.

Her sto også ein lengre artikkel av David Harris, som kommenterer
trekk ved det israelske samfunnet og landa rundt. Han ser
homofile par hand i hand på stranda i Tel Aviv, og undrar seg
korleis det hadde gått om dei hadde vist seg på strender lenger
sør. Frå Vestbreidda og Gaza møter han foreldre som får hjartemedisin
av israelske frivillige gjennom helseprogrammet
«Save a Child’s Heart», og som ikkje vågar å seia høgt at israelsk
helsepersonell har redda livet til bornet deira, elles kan dei risikere
kritikk og sosiale represaliar i nærmiljøet. Han er kjent
med korleis muslimar fritt kan tilbe i moskeane i Israel, men
korleis kristne i Irak og Egypt kan bli utsette for dødelege angrep
på veg ut av kyrkjene. David Harris vil vidare i ordskiftet
om fred i Midtausten, eit tema som rasar i akademiske og politiske
miljø i USA (og Europa). Men skal ein nå vidare i retning
fred, kombinert med Israels leverett, må debattantane bli samde
om nokre grunnleggjande fakta og premiss. Han utfordrar kritikarane
med ti spørsmål:

  • 1. Kan kritikarane innrømme at FN tilrådde to statar – ein
    jødisk og ein arabisk – og at jødane aksepterte framlegget,
    men arabarane avviste det, og på toppen starta krig?
  • 2. Kan dei innrømme at krig uunngåeleg skapar flyktningar
    og fører til grensejusteringar til fordel for (den angripne)
    sigerherren?
  • 3. Kan dei innrømme at det ikkje var det minste teikn i retning
    palestinsk statsdanning då arabarane hadde kontrollen på
    Vestbreidda og Gaza fram til 1967?
  • 4. Kan dei forklare at Arafat starta den andre intifadaen akkurat
    då Israel og USA kom med framlegget om ei grensesprengande
    tostatsløysing?
  • 5. Kan dei nekte for problemet med at charteret til Hamas og
    Hizbollah nektar Israel rett til å eksistere, og Irans uttalte visjonar
    om Israel?
  • 6. Kan dei forklare kvifor president Abbas avviste statsminister
    Olmerts tostatsplan, når den palestinske sjefsforhandlaren
    vedgjekk at den ville ha gjeve dei landområde som tilsvarte
    100 prosent av arealet på Vestbreidda?
  • 7. Kvifor skal Israel ha ein arabisk minoritet, medan ein palestinsk
    stat ikkje skal ha ein jødisk minoritet?
  • 8. Med omsyn til liberale og demokratiske verdiar: Trass i Israels
    feil og manglar, finst det noko anna land i regionen som er i
    nærleiken av å verne slike verdiar?
  • 9. Kan kritikarane nekte for at den såkalla apartheidmuren er eit
    tryggingsgjerde, som har fått frekvensen av mord – retta mot
    uskuldige israelarar – radikalt ned?
  • 10. Regnar det rakettar over Israel, blir det lett bagatellisert, men
    så snart Israel – i sin fulle rett til å forsvara seg – går til motangrep,
    er det i media fritt fram for uproporsjonal Israel-kritikk?

Då eg las dette siste punktet i artikkelen i The Huffington Post, og
tenkte på dei faste aktivistane ved NTNU og andre anti-israelske
miljø som har utmerka seg i Sør-Trøndelag, meldte det naturlege
kontrollspørsmålet seg: Kva ville trønderane ha gjort, dersom det
dag etter dag i fleire år hadde hagla inn rakettar mot Trøndelag frå
utskytingsramper i Jämtland og Härjedalen? Svaret gjev seg sjølv.
Men kvifor har då nordmenn langt borte så lite empati med dei
sivile som får over seg rakettregnet i Israel?

Opplistinga i dei ti punkta frå David Harris er såpass konkrete at
det går an å diskutere dei. [...]

Handlingsplan for debatt

I kapittel 20 drøfter Berg hvordan vi skal komme oss ut av dagens vanskelige (slik han ser det) situasjon. Fra side 306 - 312:

Drøfting og handling
Folk og folkegrupper skal leva saman på dette kontinentet i all
framtid. Utviklinga for demokratiet og menneskerettane er illevarslande,
dersom totalitære ideologiar når fram på nytt. Difor
er kunnskap og drøfting grunnlag for all diagnose. Mi von er at
det skal bli mogleg å få til eit meir nøkternt og konstruktivt ordskifte
i Europa om innvandring og islamisme, om integrasjon og
verdiar. Problem og utfordringar må kunne drøftast fordomsfritt.
Dersom folk frå høgre til venstre, kristelege som ukristelege, høge
som låge, ikkje kan prate fornuftig i lag, er me ille ute.

Idealet for open demokratisk debatt kan me hente frå John
Adams, som i 1765 skreiv: «Lat oss prise kunnskapens våpen …
Lat oss våge å lesa, tenkje, tala og skrive ... Lat kvar ei sluse opnast
så kunnskapen kan fløyme …»

Gjennom drøfting kjem også viktige nyansar fram. Me talar
gjerne om ein konflikt mellom tradisjonelle normverdiar på den
eine sida og moderne demokratiske verdiar på den andre. Som
Sara Azmeh Rasmussen framhevar, handlar dette ikkje alltid
om Aust mot Vest, men òg meir allment mellom fundamentalistar
og meir demokratisk innstilte menneske. Det er òg viktig
med nyansering overfor ulike område i den muslimske verda. Situasjonen
er så vidt kompleks at det trengs ulik tilnærming til dei
einskilde regionar og land.

Men eitt står fast: Konfliktane mellom store religionar og moderne
demokratiske samfunn vil vara ved i tida framover. Som
filosofen Gunnar Skirbekk seier det, vil opplyst religionskritikk
framleis vera avgjerande viktig så lenge målet er å føre demokratiet
vidare som styringsform i våre moderne samfunn.

Med tanke på kulturen og demokratiet i Europa, og sjølvstendet
til dei europeiske nasjonane under det aukande presset frå islam
og islamismen, og med rekordhøg arbeidsløyse, vil tidene framover
bli alt anna enn fredelege: Alle som ikkje vil gå i takt med
«utviklinga», men som vil verne om demokratiet på nasjonalstatens
nivå i Europa, risikerer å bli framstilte som om dei lir av
xenofobi (framandfrykt/fiendskap). Den som fortel kva islam og
islamismen står for, historisk og i dag, lir påstått av islamofobi.
Den som i takksemd til landet, demokratiet og heimleg kulturarv
vil avgrense innvandring frå den tredje verda, blir møtt med den
ultimate skuldinga, rasist. Bruken av slike ord fell inn i repertoaret
av hersketeknikkar.

Dersom ei samfunnsretning er definert som eit aukande problem,
og folket vil gjera noko med det, er det to forhold som kan vektleggjast:
Det er anten tiltak som kan bremse tempoet på den utviklinga
som er i gang, eller tiltak som er så vidt dramatiske at dei
kan justere, eventuelt endre retninga.

Nedanfor følgjer nokre punkt som kan vera eit drøftingsgrunnlag
for dei som er interesserte i framtida for landet, for ungane sine
og for komande barnebarn. Noreg kan enno ein gong stille seg i
brodden for ein framtidsretta politikk, som eit føredøme for mange
statar i Europa.

Følgjande element bør vurderast:

  • 1. Integrasjonspolitikken blir lagt om frå multikulturalisme til
    assimilering. Det blir oppretta eit departement eller direktorat
    for assimilering, med mild styring inn mot dei norske og
    felleseuropeiske verdiane. Alle som ønskjer å bli norske statsborgarar,
    må ta ein eksamen i norsk språk og norsk historie,
    og ein må vise at ein kjenner den demokratiske samfunnskipnaden
    og dei prinsippa han byggjer på.
  • 2. Grunnprinsippet for innvandringspolitikken må vera at ein
    kvar innvandrar som kjem til Noreg, skal vera til nytte for
    det norske samfunnet og ha relevant utdanning slik at han/ho
    kan gli inn i det norske arbeidslivet og medverke til verdiskaping.
    Det skal ikkje vera mogleg å innvandre til Noreg og leva
    på trygd. Retten til sjuketrygd, sosialstønad og arbeidsløysetrygd
    må opparbeidast, til dømes gjennom ein 20-årsperiode.
    Unnataket frå dette vil vera ei mindre gruppe flyktningar som
    godtgjer at dei er flyktningar etter ei streng tolking av flyktningekonvensjonen.
  • 3. Om desse prinsippa blir lagde til grunn, vonar eg at Noreg blir
    i stand til å ta i mot eit antal utanlandske statsborgarar kvart
    år, utan at den framtidige stabiliteten til den norske staten blir
    sett i fare, heller ikkje om den krisa som utfaldar seg i mange
    europeiske land skulle innhente Noreg om to, ti eller femten år.
    Om Noreg legg opp til ein berekraftig innvandringspolitikk,
    vil det bli ein inspirasjon for mange andre europeiske land.
  • 4. Alle innvandrarar må skrive under på eit dokument om at
    dei som statsborgarar respekterer og handlar i samsvar med
    landets lover og demokratiske spelereglar, og aksepterer at
    FNs universelle menneskerettsfråsegn frå 1948 står over den
    islamske spesialfråsegna frå Kairo-møtet i 1990.
  • 5. Ein frittståande paneuropeisk konferanse vert kalla saman for
    å drøfte erfaringar og idear til ein berekraftig innvandringspolitikk.
    USA og Canada blir invitert.
  • 6. Alle elevar i grunnskule og vidaregåande skal delta i ei opp-gradert
    undervisning om verdsreligionane, med vekt på
    historikk, kultur og politiske konsekvensar. Målet er at større
    faktakunnskap lettare kan bygge ned overtru, fordommar og
    rasisme. På same vis må det vera eit mål at ungdomen skal
    kunne identifisere kjenneteikn og metode i alle totalitære
    ideologiar. Alle born og ungdomar må få ei god innføring i
    kristendomen og kva kristendomen har hatt å seia for utviklinga
    av det vestlege samfunnet, utan at nokon skal bli pressa
    til å tru på bestemte læresetningar.
  • 7. I utdanningssystemet må det til brei gjennomgang av
    Vestens kultur, fridomsverdiar og demokratiske utvikling,
    med årleg suksessiv tilrettelegging og oppfølging på alle
    alderstrinn. Historieundervisninga må styrkast. Spesielt
    må den unge generasjonen få formidla korleis Noreg voks
    fram som eit demokratisk samfunn, frå tingskipnaden i vikingtida,
    gjennom eksistensen av den frie bondestanden til
    Eidsvollgrunnlova, innføring av parlamentarismen og fram
    til kampen mot okkupasjon og terror under krigen.
  • 8. Familiepolitiske stimuli og aktivt verkemiddelbruk må drøftast
    med sikte på auka barnetal i alle europeiske land som
    ligg under grensa for naturleg reproduksjon (2,1 til 2,2 barn
    per fødande kvinne).
  • 9. Nasjonale og internasjonale støttefond må skipast for at muslimske
    kvinner og menn kan arbeide sterkare for ytringsfridomen
    og få støtte til å utvikle eit meir pragmatisk og
    mindre doktrinært islam.
  • 10. Styresmaktene må ta prinsippdiskusjonar og setja foten ned
    for uønskte utviklingstrekk, til dømes dei mange formene
    for tilsløring av jentebarn og kvinner. Alle som medverkar
    til omskjering og annan bestialsk mishandling av jentebarn
    og kvinner, blir utviste. Det bør bli offisiell politikk å påverke
    muslimske land for å støtte kvinner til å ta kontroll over
    eigen kropp og fertilitet.
  • 11. Ytringsfridomen er grunnleggjande for demokrati og utvikling;
    alle trugsmål og pressmiddel mot denne skal avvisast
    kontant. Tendensen til aukande sjølvsensur må brytast. Media
    skal vera frie og uavhengige, samtidig som borgarane må
    vera sikra tilgang til eit genuint ideologisk mangfald i sin
    informasjonstilgang. Kvart land bør utvikle sine alternative
    mediehus som kan sikre samfunnsdebatten mot einsretting.
    Tilgangen til nye medieplattformer og sosiale media må vera
    opne for alle.
  • 12. Styresmaktene må setja krav om at dialog og internasjonal
    brubygging i praksis må vera tovegstrafikk, anten det er
    snakk om høve til bygging av moskear, kyrkjer og synagoger,
    etablering av mediakanalar eller andre ytringsformer.
    EU har eit særleg ansvar for å oppnå reell gjensidigheit, og
    må ta sjølvkritisk gjennomgang, reforhandle og justere tidlegare
    avtaleverk som har gjeve arabiske statar og muslimske
    interesser særfordelar i Europa.

Dette er innspel som kan bli karakterisert både som idealistiske
og kanskje utopiske. Mange vil støtte ideane. Andre vil ha glede
av å harselere og ha moro med desse punkta. Men då er det vel
greitt å spørja desse humoristane om dei har eit betre sett av
idear sjølve? Og be om at dei skriv tankane sine ned og legg dei
fram i ei bok, slik at folk flest kan få høve til å glede seg over dei?

For eg er svært spent på kven som på heimegrunn i Noreg meiner
at islamiseringa av Europa er positivt og uavvendeleg. Eg
veit kanskje kven som ser på den igangverande prosessen som
ein grei og hyggeleg affære, men vil gjerne at vedkomande skriv
om det og sjølv stadfester si glede over utviklinga.

Eg veit derimot ikkje om EU og deira mange organ, eller utanforlandet
Noreg, lenger er i stand til å ta fatt i dei problema eg har
skissert i denne boka. The point of no return er kanskje alt passert.
Interessene og posisjonane er relativt fastlåste. Velstanden og velferden
sløver. Islam har ungdom, vilje, religion og tolmod. Europa
har alder, velferd, feriekatalogar og fotball. Europa har ingen samlande
idé som leiarane kjempar for. Store makter som Frankrike
og Tyskland driv lite anna enn teknopolitikk. Skal dagens velstand
og velferd haldast oppe, må det til betre familiepolitikk over heile
kontinentet, fleire fødslar, og at alle arbeider lenger og meir effektivt.
Alt anna er sjølvbedrag, dersom vår livsform og kultur skal
overleva.

Europa må våge å ta debatten om den framtidige arbeidskrafta
primært kan dekkjast av eigne reservar, inkludert heimeverande
muslimske kvinner, eller prioritere innvandrarar frå kristne regionar
som gjer det lettare for Europa å behalde sin historiske identitet.
Det kan òg tenkjast alternativt med prioritet av folkegrupper
(til dømes frå India og Søraust-Asia) for å gjera islamistane mindre
dominante.

Ein må òg hugse at i Europa i dag finst det ikkje att politikarar
som nokon gong har måtta slåss for fridomen. Den har me alle
fått, minst tre gonger hittil, frå Amerika. Om USA maktar meir
enn dei har gjort for Europa, er eit ope spørsmål. Som alltid er det
avgjerande for freden og tryggleiken i Europa å halde samarbeidet
over Atlanterhavet varmt og sterkt.

Ovenstående er utdrag fra og omtale av:
Hallgrim Berg.
Demokrati eller islamisme - Europa under islam.
333 sider.
Genesis forlag. 2013.

Konklusjon

Som nevnt deler jeg ikke alle Bergs vurderinger. Det forhindrer ikke at jeg vil gi boken mine varmeste anbefalinger. Vi trenger flere stemmer i norsk offentlighet som utfordrer rådende konsensus og vanetenkning. Berg er en slik stemme, og boken hans fortjener seriøs drøftelse, ikke hånlig og nedlatende omtale fra arrogante anmeldere.

Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Gjermund Frøland

9 innlegg  4628 kommentarer

Publisert over 4 år siden

Anfindsen:

 summerte Hagtvet den felles mentaliteten i dei totalitære tankesetta

som har heimsøkt kloden det siste hundreåret. Nokre av kjenneteikna
er:

1. «Det fullkomne samfunnet» er den politiske reinleikens
tyranni. 2. I revolusjonær tradisjon kan alle midlar takast i bruk. 3. Dei representative organa i samfunnet blir vraka, og Partiet
blir snart samanfiltra med det statlege byråkratiet og domstolane. 4. Politikken driv massemobilisering under éin person og eitt
parti, har full kontroll med media, hemmeleg politi, grip kontrollerande
inn på alle plan, og privatsfæren blir oppheva. 5. Demokratiet står ved lag på papiret, men blir utstyrt med
provisoriske
sanningar. 6. Totalitarismen kan vera religiøs (Iran) eller sekulær (Nord-
Korea), og er i sin intoleranse like farleg for alle dissidentar. 7. Systematisk terror og bruk av vald er i orden så lenge det er
«tenleg» for Systemet. 8. Innsyn i styringsfilosofien er ei sak for den utvalte eliten.
Massane lever i ei falsk førestillingsverd. Difor er alt og alle
som står i vegen for ideologien, fiendar av staten og samfunnet.
Dei må difor takast hand om. Min kommentar:Jeg finner det underlig at Hagtvedt ikke poengterer et moment som er så åpent i dagen som "internalisering" - at totalitarismens kontrollmekanisme ikke kommer fra en maktelite, men heller innenfra, hos hvert enkelt individ. Når vi i Nord-Korea ser at mennesker gråter når tyrannen dør, vet vi at dette ikke er i Marx' ånd. Dette er iden religiøse tilbedelsens ånd.Internalisering av totalitarianismens "sannheter" er det som kreves for at totalitarianismen kan overleve innenfor det mest moderne og sofistikerte demokrati. Og dette er utfordringen vi står overfor: Har vi tid til å vente på at islam skal gå den lange, langsomme og underlige vei mot sekularismen som vi har vært vitne til at kristendommen har gjort, eller skal vi kreve at våre nye landsmenn må legge igjen sine absolutter ved grensen - slik man før i tiden måtte legge fra seg våpen før man gikk inn i kirken?
Svar
Kommentar #2

Elias Per Vågnes

235 innlegg  10902 kommentarer

Publisert over 4 år siden

I never fail to reward any worker among you for any work you do, be you male or female, you are equal to one another. 
~ Qur’an Surah 3:195 Ali Imran

Svar
Kommentar #3

Bjørn David Bratlie

13 innlegg  4871 kommentarer

Et viktig innlegg....

Publisert over 4 år siden

Et viktig innlegg fra Anfindsen, bortsett fra at det er for langt for et slikt forum.  Slik jeg ser det er et av de viktigste punktene i innlegget at det trekkes frem at Europeisk samfunnselite ikke er til å stole på i spørsmål om demokrati/ytringsfrihet.  Europas sekulære ideologer/ideologier står ikke noe tilbake for islamske grupperingers tilbøyelighet til væpnet vold og drap.  Det kan ikke gjentas nok: De som på -70 og -80 tallet representerte det siste og et av de største anslag mot norsk demokrati/ytringsfrihet sitter nå i ledende samfunnsposisjoner.  Er dette uten virkning?  Mangler vi et landsvik-oppgjør med folk som har en fortid i NKP og AKP?  Svaret er ja med tanke på de ofrene som ligger døde og forråtnet som en følge av deres applauderte ideologi i andre land. ( Til overmål har mange av dem fått erstatning for "ulovlig" overvåking innenlands. )  For både NKP og AKP representerer et landsvik mot de verdier som Norges land har vært bygget på.  Spørsmålet er om de verdier som av naturlige grunner ikke har sine organisasjoner lenger lever i andre fora?  Lever de i EU-organsiasjonene? Lever de i HEF?  Lever de i miljøer i universitetene?   Jeg har ikke svaret entydig. Det vi vet er at EU er IKKE et Europeisk demokrati.  EU er et embedsmannsvelde, et byråkratisk uhyre som lever sitt eget liv uavhengig av EUs borgere.  Det er Makten som er fremmed for borgerne og dette byråkratiet representerer ingen verdier.  Utgangspunktet var sannsynligvis næringslivsinteresser som var lut lei udugelige politikere.  Som kristen og norsk borger har jeg sannsynligvis like mye å frykte fra etnisk Europeisk sammfunnselite som det vi bør frykte for Islamske relgionspolitiske bevegelser.  Europa er tilbake til normalen etter 2ww og det spørs om ikke dagens Russland er "normalen" for Europa.        

Svar
Kommentar #4

Per Steinar Runde

197 innlegg  2211 kommentarer

Flott!

Publisert over 4 år siden

Ein god og grundig omtale av boka til Hallgrim Berg. Eg synest berre det er flott at innlegget er såpass langt og har med så mange sitat frå boka. Det gjev meg berre større lyst til å kjøpe ho.

Eg merkar meg at Berg her går grundigare inn på den euro-arabiske "dialogen" enn han gjorde i "Amerikabrevet". I eit tidlegare innlegg der eg sjølv skreiv om temaet og tok med utdrag frå denne første boka, siterte eg også følgjande frå Vårt Land sin leiarartikkel 8. august 2011:  ”Hvor finnes fnugg av belegg for at EU og ledende politikere i vårt eget land arbeider for et ”Eurabia” og har inngått en avtale med arabiske krefter om å underkaste seg krav fra islam?”  Det skulle vore interessant å vite om Vårt Land vil uttale seg like bastant benektande i dag.

Svar
Kommentar #5

Ole Jørgen Anfindsen

168 innlegg  2030 kommentarer

Innleggets lengde

Publisert over 4 år siden
Bjørn David Bratlie. Gå til den siterte teksten.
Et viktig innlegg fra Anfindsen, bortsett fra at det er for langt for et slikt forum.

Takk for positiv tilbakemelding, Bratlie. Jeg ville - av flere grunner - neppe ha skrevet et så langt innlegg dersom jeg skulle forfatte hele teksten selv. Men denne gangen handlet det altså om nokså lange utdrag fra den boken jeg omtaler. Min tanke er at leserne kan se på overskriftene, og bla forbi det som evt ikke er tilstrekkelig interessant.

Svar
Kommentar #6

Ole Jørgen Anfindsen

168 innlegg  2030 kommentarer

Vårt Land

Publisert over 4 år siden
Per Steinar Runde. Gå til den siterte teksten.
Det skulle vore interessant å vite om Vårt Land vil uttale seg like bastant benektande i dag.

Ja, i lys av den omfattende dokumentasjonen Berg legger frem, synes jeg nok det hadde vært på sin plass med noen kommentarer både fra Vårt Land og andre som har gått høyt på banen når det gjelder Eurabia-tenkningens manglende forankring i virkeligheten. Takk ellers for gode ord, Runde!

Svar
Kommentar #7

Jonas Stava

3 innlegg  225 kommentarer

Meget godt bok

Publisert over 4 år siden

Takk for et godt innlegg!

Jeg leser for tiden Hallgrims bok og må si at det han skriver er svært tankevekkende. Boken kan anbefales til alle som ikke har lest den. 

Svar
Kommentar #8

Robin Haug

127 innlegg  11018 kommentarer

Publisert over 4 år siden

Det gis ikke egentlig grunn til å forvente bedre av Aftenposten. 

Svar
Kommentar #9

Robin Haug

127 innlegg  11018 kommentarer

@ Froeland

Publisert over 4 år siden

Du skrev:

"Jeg finner det underlig at Hagtvedt ikke poengterer et moment som er så åpent i dagen som "internalisering" - at totalitarismens kontrollmekanisme ikke kommer fra en maktelite, men heller innenfra, hos hvert enkelt individ."

Jeg er ganske så enig. Jeg kunne tenke meg å føye til et sitat fra Neil Postman hvor han vurderer Hyxley opp mot Orwell. Han skriver som følger: 

“We were keeping our eye on 1984. When the year came and the prophecy didn't, thoughtful Americans sang softly in praise of themselves. The roots of liberal democracy had held. Wherever else the terror had happened, we, at least, had not been visited by Orwellian nightmares. But we had forgotten that alongside Orwell's dark vision, there was another - slightly older, slightly less well known, equally chilling: Aldous Huxley's Brave New World. Contrary to common belief even among the educated, Huxley and Orwell did not prophesy the same thing. Orwell warns that we will be overcome by an externally imposed oppression. But in Huxley's vision, no Big Brother is required to deprive people of their autonomy, maturity and history. As he saw it, people will come to love their oppression, to adore the technologies that undo their capacities to think. What Orwell feared were those who would ban books. What Huxley feared was that there would be no reason to ban a book, for there would be no one who wanted to read one. Orwell feared those who would deprive us of information. Huxley feared those who would give us so much that we would be reduced to passivity and egoism. Orwell feared that the truth would be concealed from us. Huxley feared the truth would be drowned in a sea of irrelevance. Orwell feared we would become a captive culture. Huxley feared we would become a trivial culture, preoccupied with some equivalent of the feelies, the orgy porgy, and the centrifugal bumblepuppy. As Huxley remarked in Brave New World Revisited, the civil libertarians and rationalists who are ever on the alert to oppose tyranny "failed to take into account man's almost infinite appetite for distractions". In 1984, Huxley added, people are controlled by inflicting pain. In Brave New World, they are controlled by inflicting pleasure. In short, Orwell feared that what we hate will ruin us. Huxley feared that what we love will ruin us. This book is about the possibility that Huxley, not Orwell, was right.” (Postman, Amusing Ourselves To Death.) 
Svar
Kommentar #10

Lars Gule

84 innlegg  3841 kommentarer

Verdiløst møl fra Berg

Publisert over 4 år siden
Ole Jørgen Anfindsen. Gå til den siterte teksten.
Den er viktig av den enkle grunn at den er full av fakta; fakta som har stor betydning for Europas fremtid; fakta som ofte underslås eller bagatelliseres av de store mediene.

Hallgrim Bergs bok er ikke full av fakta. Den er full av tullball og dilldall. Den er full av spekulasjoner, av insinuasjoner og rene uetterretteligheter.

Bevise det? Ja, men det er en mer omfattende oppgave. Bokomtale er under veis annet sted enn på Verdidebatt.no.

Derfor bare et par korte eksempler: Hvem og hva er Center for the Study of Political Islam? Det er ingenting og null. Et fancy nettsted drevet av en pensjonert fysikkprofessor. En person som har utviklet en eller anne underlig statistisk tilnærming til Koranen og hadith-tekster og ut fra dette trekker de underligste konklusjoner.

Har det kommet noe som helst seriøs forskning fra dette senteret? Hvem er medarbeiderne til han som driver nettstedet? Nei, og vi får ikke vite hvem medarbeiderne er. Det er ingen seriøse forsker som bruker "resultater" fra dette "senterets" virksomhet. Det er rett og slett ubrukbart. Men ikke for Berg. Fordi det passer inn i en islamofob agenda. Med andre ord utvises en FULLSTENDIG ukritisk holdning til en kilde. Og Anfindsen er like ukritisk. Det er dumt, det!

Hvor mange har blitt drept gjennom jihad i India? Vi får et tall fullstendig uten belegg. Det er tenk på et tall. Det er ingen som helst hjelp i at det vises til en forfatter som har presentert dette tallet - 270 millioner ikke-muslimske offer. Det har intet grunnlag som kan kontrollers. Det er en påstand. Det er IKKE et faktum. Og når det inngår i en avskyelig propagandakrig som Berg er deltaker i, er det det motsatte av et faktum.

At ikke Anfindsen ser dette, er nesten utrolig. For ikke bare har Anfindsen skrevet mye om biologi, et fagområde som ligger ikke helt fjernt fra hans egen realfaglige kompetanse, men Anfindsen har også skrevet om historiske og samfunnsmessige forhold. Og når hans omgang med fakta og kilder er slik han her demonsterer, nemlig av samme røret type som Bergs, sier ALT om Anfindsens egen kompetanse på historiske og samfunnsmessige spørsmål - den er åpenbart temmelig nær null.

Det blir ikke bedre av at han forholder seg til tall om drepte i kjetter- og hekseprosesser. Det er sant at disse tallene - særlig når det gjelder hekser - en periode ble overdrevet voldsomt. Det var regulære feiltolkninger av kilder. Og seriøs forskning har fått disse tallene ned. Men seriøse tall på hvor mange som har blitt drept i korstog - i og utenfor Europa -, i kolonikriger av alle slag gjennom århundrene, det presenterer ikke Berg. (Blant annet fordi det er vanskelig å finne slike estimater - men vi vet at millioner ble drept, direkte og indirekte, gjennom den europeiske politikken over hundrevis av år).

Det er typisk for islamofobe som Berg og Anfindsen at det helt avgjørende komparative perspektivet mangler når man skal redegjøre for drapstall, krig, slaveri, undertrykking OG toleranse.

Vi får høre om resolusjoner fra OIC møter i Mekka. Men en historisk og samfunnsfaglig tilnærming innebærer å se på noe MER enn teksten. Har det man har satt seg fore, blitt gjennomført? Når, hvor, på hvilken måte? Stiller man de spørsmålene viser det seg at det stadig kommer høytflyvende uttalelser fra det ene møtet etter det andre - ikke minst i fra muslimske toppmøter - uten at det fører til noe som helst. Og det gjennomføringen som er det avgjørende, som sier noe om en organisasjon eller et møte har tyngde.

Det samme gjelder Bergs svake variant av Eurabia-konspirasjonen. Den er like dårlig underbygget og vurdert som resten av boka. Men å gjendrive alt tullballet i denne boka til Berg punkt for punkt, vil kreve mer plass enn det er tilrådelig å bruke på Vedidebatt.no.

Berg har skrevet en verdiløs og skammelig - og skamløs - propagandabok med en islamofob og halvrasistisk agenda. Det er trist at ikke Anfindsen er i stand til å se såpass.

Lars Gule

Svar
Kommentar #11

Robin Haug

127 innlegg  11018 kommentarer

Publisert over 4 år siden
Lars Gule. Gå til den siterte teksten.
Men å gjendrive alt tullballet i denne boka til Berg punkt for punkt, vil kreve mer plass enn det er tilrådelig å bruke på Vedidebatt.no.

Ikke sant? Få deg et ligg. Komme her dundrende, utskjellende og fektende med sleiva som en annen dundre! ;) 

Svar
Kommentar #12

Oddbjørn Johannessen

149 innlegg  12277 kommentarer

Publisert over 4 år siden

Litteraturkritiker og filosof Espen Søbye avsluttet sin relativt korte omtale av Hallgrim Bergs bok slik i Morgenbladet 1. mars i år:

Dehumaniserende. Forfatteren minner seg selv mange ganger i boken om at alle ikke må skjæres over en kam, at ikke alle mennesker med muslimsk tro er ekstremister, mange arbeider og skikker seg vel og så videre. Dette påvirker imidlertid i svært liten grad språkføringen. Et menneske Berg antar har muslimsk tro, omtales så å si aldri som noe annet enn et religiøst vesen, som muslim. Det er ikke i tråd med den menneskerettighetserklæringen som Berg slutter seg til, å omtale personer bare gjennom én egenskap, ved antatt trostilhørighet. Berg gjør det helt konsekvent. Å karakterisere et menneske bare ved antatt religiøs tro er å redusere det, og når det skjer så monomant som i denne teksten blir virkningen dehumaniserende, personene behandles ikke som individer. Det er rart at Berg ikke har oppdaget at dette kan være begynnelsen på en totalitær tankegang som han ikke ønsker å slutte seg til. Her er ikke teksten engang i knehøyde med den nestekjærlighetstanken boken tilskriver kristendommen.

http://morgenbladet.no/boker/2013/norsk_kulturkamp

Svar
Kommentar #13

Rune Holt

8 innlegg  10409 kommentarer

Som gribben på åtselet

Publisert over 4 år siden

Det er like sikkert som amen i kirken at kommer det et innlegg som omhandler islam forfattet av en kjent person ,er Gule på pletten med sverdet og kapper det ved rota.

Farene ved islam blir særdeles godt beskrevet av Hallgrim Berg...det har han advart mot i maaange år med stor treffsikkerhet.

Men sånt tåles ikke av de islamvennlige forståsegpåerne...selvfølgelig ikke.Der er dørene satt på vid vegg med totalt fravær av annet enn naivitet og mangel på gangsyn. 

Svar
Kommentar #14

Robin Haug

127 innlegg  11018 kommentarer

Å si hva man mener

Publisert over 4 år siden
Rune Holt. Gå til den siterte teksten.
Men sånt tåles ikke av de islamvennlige forståsegpåerne...selvfølgelig ikke.Der er dørene satt på vid vegg med totalt fravær av annet enn naivitet og mangel på gangsyn.

Nå som "høyreekstremisme," "islamofobi" og "antifeminisme" snart skal kriminaliseres, gjelder det om å bruke sin ytringsfrihet før den går dukken.

Det gleder meg derfor å kunne slå fast at islam for undertegnede representerer en direkte ond religion. Det dreier seg for undertegnede selvsagt ikke om en fobi --- uansett hvor meget "Sinnataggen" hopper opp og ned i sinne ---, men om en kvalifisert mening basert på nøye lesning av denne religionens helligtekster. 

Man kan si det på pent, slik som Berg og andre akademikere gjør det, men andre burde si hva de mener i et naturlig og uanstrengt språk. 

Svar
Kommentar #15

Ole Jørgen Anfindsen

168 innlegg  2030 kommentarer

Nuvel

Publisert over 4 år siden
Lars Gule. Gå til den siterte teksten.
Hallgrim Bergs bok er ikke full av fakta. Den er full av tullball og dilldall. Den er full av spekulasjoner, av insinuasjoner og rene uetterretteligheter.

Jeg imøteser dokumentasjon på at det forholder seg slik som Gule her hevder. Inntil det skjer, velger jeg å tro at Berg ikke er en fullt så stor idiot som Gule vil ha det til. Det kan selvsagt ikke utelukkes at Berg har vært for ukritisk til noen av sine kilder (og jeg har ikke forsøkt å gå ham etter i sømmene på dette - ambisjonsnivået på min bokomtale var ikke av en slik karakter), og i så fall er det jo alldeles utmerket om Gule og andre kan bidra til å korrigere evt unøyaktigheter og feil som måtte forekomme.

Min magefølelse tilsier imidlertid at mye av kritikken mot Berg kommer til å koke ned til at han ikke har det 'riktige' perspektivet på dette eller hint. Berg oppfordrer jo implisitt sine lesere til å se på ting fra litt andre vinkler enn det vi er vant til fra de 'anstendige'.

Vi trenger mer debatt rundt hele problemkomplekset knyttet til innvandring og integrering (inkludert islam), ikke mindre. Da er det viktig at hegemoniet til de som sitter i sine ekkokamre på Blindern og andre steder blir utfordret. Da trenger vi uredde og konsensusbrytende stemmer som Bergs.

Svar
Kommentar #16

Knut Nygaard

483 innlegg  6789 kommentarer

Publisert over 4 år siden
Oddbjørn Johannessen. Gå til den siterte teksten.
at ikke alle mennesker med muslimsk tro er ekstremister

Nå er jo vi på vd kjent med at både Gule og Johannessen jobber svært så aktivt for å demme opp for - eller aller helst fjerne - yttringer som er islamkritiske.   Dette angrep på yttringsfriheten er passe - Gule og Johannessen.  "Våre" muslimer har skjønt hva yttringsfrihet er og benytter seg fritt av den, selv om det gjerne tilsier at de islamkritiske har hatt rett .... hele veien.

Det er ikke lenger jobben til Gule og Johannessen å forsvare islam .... det er ikke lenger noe å forsvare... svarer åpenbarer seg selv ... midt i blant oss. 

Det er ikke noe som heter radical islam - er det fundert og budbært fra allah gjennom koranen .. så gjelder det for alle muslimer .. også de midt iblant oss.  Legger inn en snutt med tittel : 

It's Not the ''Radical Shaykh'' it's Islam - Fahad Qureshi

http://www.youtube.com/watch?v=bV710c1dgpU 

der vi et par minutter ut i snutten blir vitne til noen håndsopprekninger som er veldig klargjørende .. så også for Gule og Johannessen ... Jeg er klar over at det kan være et stolthetens nederlag å snu i tide, men det er ennå ikke ... helt .. for sent...

Svar
Kommentar #17

Ole Jørgen Anfindsen

168 innlegg  2030 kommentarer

Dehumaniserende

Publisert over 4 år siden
Oddbjørn Johannessen. Gå til den siterte teksten.
Dehumaniserende. Forfatteren minner seg selv mange ganger i boken om at alle ikke må skjæres over en kam, at ikke alle mennesker med muslimsk tro er ekstremister, mange arbeider og skikker seg vel og så videre. Dette påvirker imidlertid i svært liten grad språkføringen. Et menneske Berg antar har muslimsk tro, omtales så å si aldri som noe annet enn et religiøst vesen, som muslim.

Som Johannessen formodentlig la merke til, lenket jeg nettopp til litteraturkritiker og filosof Espen Søbyes omtale av Hallgrim Bergs bok i Morgenbladet (som ovenstående setninger er hentet fra). Og som det fremgår av min egen innledning, er jeg enig med Søbye og andre i at Berg er tendensiøs her; han viser liten evne/vilje til å komme muslimer i møte og/eller se ting fra deres perspektiv. Slik sett forstår jeg at man kan få assosiasjoner til uttrykket 'dehumaniserende', skjønt akkurat det synes jeg skyter over mål. Men, for all del, jeg er enig i at på dette området kan man fremføre legitim og velbegrunnet kritikk mot Berg og hans bok.

Svar
Kommentar #18

Kersti Zweidorff

2 innlegg  2247 kommentarer

Publisert over 4 år siden
Robin Haug. Gå til den siterte teksten.
Ikke sant? Få deg et ligg. Komme her dundrende, utskjellende og fektende med sleiva som en annen dundre! ;)

Det er Gules vis :)

Svar
Kommentar #19

Ole Jørgen Anfindsen

168 innlegg  2030 kommentarer

Apropos Eurabia

Publisert over 4 år siden

«Innen høyreekstrem, og til dels også høyrepopulistisk politisk retorikk i Vest-Europa, står ideen om at europeiske land som en følge særlig av muslimsk innvandring og  høyere fødselsrater blant kvinner med muslimsk bakgrunn vil ha et muslimsk befolkningsflertall og vil være under politisk og samfunnsmessig ‘kontroll’ av muslimer innen overskuelig fremtid, sentralt.» Det er Sindre Bangstad, Postdoktorstipendiat, Sosialantropologisk Institutt (SAI), Universitetet i Oslo, som skriver dette i sin artikkel Eurabia hos Norsk Folkehjelp (03.06.2013).

Denne artikkelen kritiserer både Berg og undertegnede, men jeg ble ikke oppmerksom på den før i dag.

Svar
Kommentar #20

Olav Nisi

145 innlegg  4830 kommentarer

Publisert over 4 år siden

Det som nå skjer i Tyrkia må vel glede en hver humanetiker ? Tenk, i en stat som var langt på veg til å bli en stabil, sekulær og fremgangsrik stat, der gjør nå ungdommen opprør mot en som  vil gjeninnføre ufrihet og despoti,  tilbake til et middelaldersk  dikatatur med basis i islam.  Slik som i de fleste land der Muhammed skygger for lyset.

Svar
Kommentar #21

Jonas Stava

3 innlegg  225 kommentarer

Hallgrim

Publisert over 4 år siden

Etter min mening så bør Hallgrims bok leses av alle. Jeg har selv bodd i midtøsten og finner Hallgrims budskap forenelig med hva jeg selv har opplevd og lest forskjellige plasser. Islam og demokrati er radikale motsetning. Jeg husker selv hvordan jeg som engelsk underviser hadde hemmelig politi i klassen som passet på at jeg ikke nevnte upolitiske ord som demokrati og ytringsfrihet i undervisningen. Islam er en totalitær religion/politisk ideologi som er livsfarlig fordi alle kreftene blir samlet i samme institusjon. Moskeen er et politisk krigshus som sprer religiøs propeganda. 

Det mest irriterendes med denne saken er at kommunistene på venstresiden er omtrent like totalitære i sin ideologi som muslimene selv. En skulle trodd at den kalde vinteren i Moskva var over, men jammen meg ser det ut som vi må fyre i peisen igjen. Kommunismen og Islam er de to mest menneskefiendtlige, undertrykkende og hatefulle ideologiene verden har sett. Om vi ikke lærer av historien så må vi ta konsekvensene av at den veldig lett kan repeteres. 

Jeg sier igjen til alle som ikke har lest Hallgrims bok: LES DEN

Svar
Kommentar #22

Lars Gule

84 innlegg  3841 kommentarer

Man kan sjekke kilder på egen hånd

Publisert over 4 år siden
Ole Jørgen Anfindsen. Gå til den siterte teksten.
Jeg imøteser dokumentasjon på at det forholder seg slik som Gule her hevder. Inntil det skjer, velger jeg å tro at Berg ikke er en fullt så stor idiot som Gule vil ha det til.

Jeg synes ikke Anfindsen skulle vente på min dokumentasjon. Han kan helt enkelt sjekke selv. Og hvis han ikke kan det, er rett og slett Bergs påstander uten belegg. Hvis hans "fakta" ikke lar seg etterprøve i de kildene han oppgir, er det ikke fakta.

Noen ganger er det så enkelt. Bergs kildebruk er totalt ukritisk. Han har for eksempel en gjenganger fra Internett, nemlig en oppstilling av situasjonen i diverse land ut fra hvor mange prosent muslimer utgjør av befolkningen. Men hva sier denne oppstillingen? Ingen ting. Den refererer ikke til noe som helst av substans. Det er bare en oppstilling i påstands form.

Og hvem har laget oppsettet som Berg siterer? Jo, en ytterst konservativ boer-misjonær som har en doktorgradstittel i et ukjent fag. Og fra et ukjent universitet. Jeg selv på nettet. Det er rett og slett umulig å finne noe som tilsier at denne personen har kompetanse på noe som relevant for de påstandene han framsetter.

Kort sagt: Tenk selv og sjekk fakta. Da finner man ut at Berg rører. Og jobben kan gjøres av en såpass oppegående yr som Anfindsen, til og med uten min hjelp.

Lars Gule

Svar
Kommentar #23

Jonas Stava

3 innlegg  225 kommentarer

Media og kilder

Publisert over 4 år siden

Uten at jeg på noen som helst måte påtar meg store  ferdigheter innenfor kildekritikk så ser jeg ingen problemer med referanselisten til Hallgrim. Om en er skeptisk til litteraturen så kan en i det minste sjekke opp medieeksemplene som Hallgrim nevner. Det var disse som sto mest ut for meg. Disse er jo offentlige hendelser som mange vet om. Det er svær problematisk at ikke venstresiden ikke har tatt tak i dette problemet. At Islamister får lov til å herse på en slik måte er totalt uakseptabelt. Ytringesfrihete er noe både humanister og kristne bør kjempe sammen for å beskytte. 

Svar
Kommentar #24

Bjørn David Bratlie

13 innlegg  4871 kommentarer

Politiske drap....

Publisert over 4 år siden
Lars Gule. Gå til den siterte teksten.
Men seriøse tall på hvor mange som har blitt drept i korstog - i og utenfor Europa -, i kolonikriger av alle slag gjennom århundrene, det presenterer ikke Berg. (Blant annet fordi det er vanskelig å finne slike estimater - men vi vet at millioner ble drept, direkte og indirekte, gjennom den europeiske politikken over hundrevis av år).

Det er godt å se at Gule evner å vurdere politiske drap i Europeisk historie.  Det mangler bare at han også innser hvilke ideologier og livsyn som representerer de verste variantene av dette.

Men Gule stadfester ettertrykkelig det jeg påpeker i min forrige kommentar.  Europeisk intelligensia er i hovedsak lemfeldig i sin omgang med totalitære ideer og ideologier.  Her det menge grunner til å stole mer på Halgrim Bergs vurderingsans enn på Gules. For selvsagt farer ikke H.Berg med tøv og tull. Berg er en erfaren politiker, samfunsdebattant og  kunnskapsrik. Hans bok er vurderinger av en nåværende og en fremtidig politisk situasjon. Den målbærer vurderinger som mange av landets borgere og er nødt til å reflektere over.  Som stemmeberettigede i et demokratisk land er vi FORPLIKTET på dette. Vi kan ikke lukke øynene for det faktum at forskjellige livsyn skaper forskjellige mennesker med forskjellige evner til å være borgere i demokratiske land med ytringsfrihet.  Vi er nødt til å vurdere islamsk innflytelse ut fra slike premisser.  Det er selvsagt at muslimer trekker med seg sine varianter av relgiøs og politisk islam der de kommer. Det er like selvsagt at de vil målbære sine interesser.  At Islam med profeten Muhammed som forbilde kan skape noen konflikter her er like selvsagt.  

  En av de tingene VET veldig godt noe om er de interne konflikter Islam har innbyrdes.  Det er konflikt og borgerkrigslignende tilstander i ubehagelig mange av muslimske land.  Et av dem er Syria og det er ubehagelig stille rundt denne konflikten i vestlige media.  Men et er bare å bruke fantasien om siviles lidelser når byer og boligblokker bombes systematisk år etter år. ( Medias omsorg for ofrene er påfallende likegyldig sammenlignet med ofrene i Gaza. )  Men alle bør spørre seg: Hvor er den gode saken?  Er det politisk Islam som vinner terreng?  I hvilken grad føler "vestlige" muhammedanerne lojalitet til sin fedrenes lands konflikter, seierherrer og tapere?  Jeg husker godt Komeini som spratt opp som troll av eske etter sin landflyktighet i Frankrike hvor han sendte talekasetter i åresvis, utenfor medias og journalister  "radar" og plutselig var sjaen styrtet, til mangen bestyrtelse.  Hvorfor ble plutselig blasfemiloven aktuell igjen? Hvorfor ble det plutselig et nytt ord som heter ytringsansvar? Hvorfor kjenner alle nyordet Fatwa? Hvorfor er ikke mordforsøket på Nygård oppklart?  Hvorfor er ikke ytringsfriheten forsvart entydig i kjølvannet muhammedkarikaturene?  Hvorfor er relgion plutselig blitt et kulturfenomen som det skal tas hensyn til ovenfor innvandrerne?  Hvorfor er muslimske bydeler i Sverige gjenstand for arbeidsledighet, vold og opptøyer?    Hvorfor er utviklingen i muslimske stater bort fra demokrati og ytringsfrihet? Det er litt skummelt når mange slike spørsmål blir hengende i luften og forsøkt bortforklart.  Berg forsøker å gi et svar. Gule forsøker å bortforklare med skjellsord, stigmatisering og nedriving av troverdighet.

         

Svar
Kommentar #25

Jarl Hanni Afsar

47 innlegg  2196 kommentarer

Publisert over 4 år siden
Bjørn David Bratlie. Gå til den siterte teksten.
Men alle bør spørre seg: Hvor er den gode saken? Er det politisk Islam som vinner terreng? I hvilken grad føler "vestlige" muhammedanerne lojalitet til sin fedrenes lands konflikter, seierherrer og tapere? Jeg husker godt Komeini som spratt opp som troll av eske etter sin landflyktighet i Frankrike hvor han sendte talekasetter i åresvis, utenfor medias og journalister "radar" og plutselig var sjaen styrtet, til mangen bestyrtelse. Hvorfor ble plutselig blasfemiloven aktuell igjen? Hvorfor ble det plutselig et nytt ord som heter ytringsansvar? Hvorfor kjenner alle nyordet Fatwa? Hvorfor er ikke mordforsøket på Nygård oppklart? Hvorfor er ikke ytringsfriheten forsvart entydig i kjølvannet muhammedkarikaturene? Hvorfor er relgion plutselig blitt et kulturfenomen som det skal tas hensyn til ovenfor innvandrerne? Hvorfor er muslimske bydeler i Sverige gjenstand for arbeidsledighet, vold og opptøyer? Hvorfor er utviklingen i muslimske stater bort fra demokrati og ytringsfrihet?

Betimelige spørsmål. Tror ikke Gule er mannen som gir deg svarene.

Vi snakker hele tiden om tendenser. Små forandringer over tid. Det er det som gjør det så ubehagelig. Alt blir hengende i luften.

 

Svar
Kommentar #26

Jarl Hanni Afsar

47 innlegg  2196 kommentarer

Verdiløst av Gule

Publisert over 4 år siden
Lars Gule. Gå til den siterte teksten.
Hallgrim Bergs bok er ikke full av fakta. Den er full av tullball og dilldall. Den er full av spekulasjoner, av insinuasjoner og rene uetterretteligheter

Gule: "Hallgrim Bergs bok er ikke full av fakta. Den er full av tullball og dilldall. Den er full av spekulasjoner, av insinuasjoner og rene uetterretteligheter.

Bevise det? Ja, men det er en mer omfattende oppgave. Bokomtale er under veis annet sted enn på Verdidebatt.no.

Kanskje: Hvis du påstår at Bergs bok er tullball, JA, da bør Gule samtidig fortelle hva som er dilldall. Eller slår påstanden om at Bergs bok er full av spekulasjoner rett til bake på Gule selv. Da er det han som er full og tullball.

Derfor bare et par korte eksempler: Hvem og hva er Center for the Study of Political Islam? Det er ingenting og null. Et fancy nettsted drevet av en pensjonert fysikkprofessor. En person som har utviklet en eller anne underlig statistisk tilnærming til Koranen og hadith-tekster og ut fra dette trekker de underligste konklusjoner."

Kommentar: Hvis Gule påstår at det trekkes underlige konklusjoner bør han gi oss noen konkrete eksempler som er godt begrunnet. Hva er det som er "underlig statistisk tilnærming" Eller vil en slik tøvete påstand helt uten begrunnelse være et ytterligere bevis på at Gule selv farer med tull.

Gule: "Har det kommet noe som helst seriøs forskning fra dette senteret? Hvem er medarbeiderne til han som driver nettstedet? Nei, og vi får ikke vite hvem medarbeiderne er. Det er ingen seriøse forsker som bruker "resultater" fra dette "senterets" virksomhet. Det er rett og slett ubrukbart. Men ikke for Berg. Fordi det passer inn i en islamofob agenda. Med andre ord utvises en FULLSTENDIG ukritisk holdning til en kilde. Og Anfindsen er like ukritisk. Det er dumt, det!

Kommentar: Hvis du påstår at forskningen er useriøs fra senteret bør du gå konkret tilverks Gule. Du bør utdype påstanden. Kan du gi noen konkrete eksempler, selv om det er tidkrevende? Hva er ellers vitsen. For eksempel, hvordan har du funnet ut at det ikke er noen seriøse forskere som bruker resultater fra senteret? og hvilken relevans har medarbeiderne for forskningsresultatene?

Gule: "Hvor mange har blitt drept gjennom jihad i India? Vi får et tall fullstendig uten belegg. Det er tenk på et tall. Det er ingen som helst hjelp i at det vises til en forfatter som har presentert dette tallet - 270 millioner ikke-muslimske offer. Det har intet grunnlag som kan kontrollers. Det er en påstand. Det er IKKE et faktum. Og når det inngår i en avskyelig propagandakrig som Berg er deltaker i, er det det motsatte av et faktum."

Kommentar: Det må bli et tenkt tall Gule. Et grovt estimat. Hvis Gule ønsker å avise tall, som "270 millioner ikke muslimske offer", må han dokumentere. Og hvorfor er "det ingen som helst hjelp i at det vises til en forfatter som har presentert dette tallet" at det er intet grunnlag for slike tal, før Gule RASKT konkluderer med at alt sammen  "inngår i en avskyelig propaganda krig". Hadde Gule derimot dempet retorikken og levert noen gode argumenter, som tyder på at slike estimat er helt hinsides bak mål, hadde det hjulpet på Gule's egen troverdighet.

Gule: "At ikke Anfindsen ser dette, er nesten utrolig. For ikke bare har Anfindsen skrevet mye om biologi, et fagområde som ligger ikke helt fjernt fra hans egen realfaglige kompetanse, men Anfindsen har også skrevet om historiske og samfunnsmessige forhold. Og når hans omgang med fakta og kilder er slik han her demonsterer, nemlig av samme røret type som Bergs, sier ALT om Anfindsens egen kompetanse på historiske og samfunnsmessige spørsmål - den er åpenbart temmelig nær null."

Kommentar: Det er ikke opprørende i det hele tatt. Når du vurderer Berg's bok bør du først ta utgangspunkt i hans kvalifikasjoner.

Berg's har følgende kvalifikasjoner:

Sitat"«Berg satt på Stortinget for Buskerud fra 1977 til 2001. Første og siste periode som vararepresentant, men i tidsrommet 1981 til 1997 som fast representant. Han var kultur- og mediepolitisk talsmann for Høyre og saksordfører for NRK-saker. I årene 1989 til 1997 var han medlem av Europarådets parlamentarikerforsamling i Strasbourg, der han de siste fem årene var leder for The European Democratic Group. Han satt også i kulturutvalget, ledet underkomiteen for media og var nestleder i likestillingskomiteen. Berg ble utnevnt til æresmedlem i Parlamentarikerforsamlingen i 1998. [...] Berg er utdannet Cand. philol fra Universitetet i Oslo i 1972, med statsvitenskap, engelsk og historie hovedfag.»"

Det som er ganske så utrolig, er at Gule velger helt å se bort ifra Berg's kvalifikasjoner. Gule konkluderer på svært sviktende grunnlag, som tidligere nevnt, at Berg er islamofob og nær sagt udugelig, selv om Berg har gode meritter. Hva er Gules meritter på området? At Anfindsen gjengir utdrag fra boken,  også  med forbehold, kan ikke det anses som rørete i det hele tatt. Mener Gule at omtale av boken bør være forbudt?

Gule bør ikke konkludere med at "perspektiver mangler" når han ikke selv kan redegjøre for hva det er som gjør at perspektiver mangler.

Gule: "Det er typisk for islamofobe som Berg og Anfindsen at det helt avgjørende komparative perspektivet mangler når man skal redegjøre for drapstall, krig, slaveri, undertrykking OG toleranse."

Kommentar: Altså her ser vi igjen en Guleklassiker. Uten god analyse eller god argumentasjon konkluderer Gule med at både Berg og Anfindsen er islamofobe. På totalt sviktende grunnlag.

Gule: "Det samme gjelder Bergs svake variant av Eurabia-konspirasjonen. Den er like dårlig underbygget og vurdert som resten av boka. Men å gjendrive alt tullballet i denne boka til Berg punkt for punkt, vil kreve mer plass enn det er tilrådelig å bruke på Vedidebatt.no."

Kommentar: Igjen hva er det som er dårlig underbygget. Hvis du ikke kan gjendrive alt tullballet i boka med gode argument, burde du holde kjeft.  

Gule: "Berg har skrevet en verdiløs og skammelig - og skamløs - propagandabok med en islamofob og halvrasistisk agenda. Det er trist at ikke Anfindsen er i stand til å se såpass."

Kommentar: Så kommer Gule's klassiske æresskjelling helt til slutt. Det kan virke som Gule finner en indre tilfredsstillelse ved å stemple mennesker. Det må liksom bare med i alle hans innlegg. Og på hvilket grunnlag? Gule har i dette innlegget bare levert lettvint argumentasjon.

Det er kun tullebokker, som helt mangler folkeskikk, som oppfører seg på den måten.

 

Mvh Hanni

 

Svar
Kommentar #27

Ragnvald Fladmark

2 innlegg  1381 kommentarer

Ærlig talt, Haug....

Publisert over 4 år siden
Robin Haug. Gå til den siterte teksten.
Ikke sant? Få deg et ligg. Komme her dundrende, utskjellende og fektende med sleiva som en annen dundre! ;)

Dette var vel den flaueste kommentaren fra din hånd på lange tider.

Det er uproblematisk å finne flauheter fra deg, men denne var virkelig megaflau.

Vet ikke hvem som egentlig trenger å legge seg - - - jeg tror du hadde hatt best av å legge deg helt alene, med hendene oppå dyna..........helst.

Det er nok det beste, egoet ditt har ikke godt av innblanding fra andre.

Svar
Kommentar #28

Elisabeth Hoen

47 innlegg  2945 kommentarer

Publisert over 4 år siden

Farene ved islam...sier Rune Holt.

Det minner meg om imamer som leder det største muslimske samfunn i Norge. De sa rett ut de, i et intervju i Dagsavisen at ja, 7 mill jøder ble drept under 2. verdenskrig fordi jøder var `Urolige folk`. Dette er holdninger som lever idag, i Oslo, som en får statstøtte for å ha. `Er det religion?..å ja, da så - ha en fin dag`..hehe. Nei, det er ikke `hehe` - antifeministiske, ekstrem høyre posisjoner, jødefobi, homofobi lever i beste velgående i mainstream Islam. Også i Norge. men p.g.a. religionargumentet så feies slike innvendinger under teppet.

 

Svar
Kommentar #29

Lars Gule

84 innlegg  3841 kommentarer

Om kilder, seriøsitet etc.

Publisert over 4 år siden
Jarl Hanni Afsar. Gå til den siterte teksten.
Det er kun tullebokker, som helt mangler folkeskikk, som oppfører seg på den måten.

Vel, jeg har lest boka til Berg. Jeg kan ikke anbefale andre å gjøre det samme. Det vil fullstendig bortkastet. Men vil man forske på et eksempel på islamofobi og halvrasisme, da kan det være viktig nok å sjekke denne boka.

Jeg har noen sider med notater over alle feilene og uetterrettelighetene til Berg. De er legio. Så er spørsmålet: Hvor mye tid skal man bruke på møl? Hvor mye tid skal man bruke på å tilbakevise påstander om at jorda er flat? Hvor mye tid på de som tror på åndenes makt og hjemsøkte hus? Hvor mye tid skal man bruke på konspirasjonsteoretikere og holocaustfornektere?

Det er åpenbart nødvendig å bruke noe tid. Og det kommer nok en omtale av Bergs bok og mange feil. Men det er også grenser.

Hvis Afsar er genuint interessert i å sjekke hva Berg kolporterer, kan han - som jeg skriver ovenfor - sjekke KILDENE selv. Han kan finne fram tøvet om andelen av muslimer i en befolkning og sjekke med en oversikt over ALLE land med muslimer i verden. Så får vi se om det er slik Berg formilder, at jo større andel, jo større problemer - og vi snakker om borgerkrig. Slikt er vås. Totalt useriøst. Skrevet av en useriøs islamofob fanatisk tullebukk og formidlet av Berg, som er like tullete.

Men velger Afsar å tro på julenissen, skal ikke jeg nekte ham. Det er likevel ikke dumt å sjekke selv. En del forskere kan fortelle at de ikke så noe til julenissen på Nordpolen. I tillegg er det visse vanskeligheter med å forklare de flygende reinsdyrene som skulle tilsi forsiktighet med å tro på nissen også blant folk flest - selv uten særlig mye seriøs argumentasjon fra fagfolk. Det er faktisk ikke særlig mye mer krevende å sjekke Bergs tullball og dilldall. Men har Afsar spørsmål etter å lest Bergs bok, må han gjerne spørre.

Lars Gule

Svar
Kommentar #30

Olav Nisi

145 innlegg  4830 kommentarer

Hedningen, islams fremste frontkjemper

Publisert over 4 år siden

Scan notatene dine, Gule. Og lim dem inn her. Det er fort gjort. Så kan vi andre få del i uetterrettelighetene og le av dem. Inntil videre så står jeg på det at Berg har levert skikkelig god dokumentasjon på det som selvsagt "vil stiga" i motsetning  til vår  tradisjonelle religion,   der du mener at kneblingen går så aaaalt for sakte.

Svar
Kommentar #31

Rune Holt

8 innlegg  10409 kommentarer

Jurij Gagarin

Publisert over 4 år siden
Lars Gule. Gå til den siterte teksten.
En del forskere kan fortelle at de ikke så noe til julenissen på Nordpolen.

Tok en tur ut i verdensrommet som første astronaut.Han sa da han kom tibake at han ikke hadde sett Gud der ute...så dermed var det bekreftet at han ikke fantes.

At Gule "avkrefter" så og si alt som skrives som kan tolkes som negativt mot ideologien islam,er ikke det samme som at det ikke finnes.

Da hjelper det uhyre lite at Gule påstår at han til og med HAR kritisert islam....Den samme leksa kommer uansett rennende som erter ut av sekken hvis noen VÅGER å gjøre det samme.. 

Svar
Kommentar #32

Sindre Rudshaug

27 innlegg  1213 kommentarer

270 millioner mennesker myrdet

Publisert rundt 4 år siden

Jeg synes ikke det mest spennende med antallet mennesker som har blitt myrdet av islamofascismen er det nøyaktige antallet, men hvorfor ikke forskere ved mange universiteter verden over forsker på dette. Kommunistene myrdet direkte og indirekte 100 millioner, nazistene 40 millioner. Pluss minus. Dette betyr at islam påstått har myrdet mer enn alle andre totalitære ideologier til sammen. Hvis tallet er dundrende galt, så bør det uansett forskes på dette, så man faktisk vet. Jeg synes mangelen på forskning rundt den islamske politiske doktrinens mange overgrep forteller en alt en bør vite om tilnærmingen fra politisk korrekt hold: Den får åpenbart ikke tilsmusses av virkeligheten i form av seriøs forskning, slik vi har forsket på de andre totalitære ideologiene. Dette er en av mange årsaker til at man ikke trenger å ta islamapologeter på alvor - de liker åpenbart ikke virkeligheten. Jeg har ikke hørt Gule eller andre apologeter ta til orde for å starte opp forskningsprogrammer eller studier i politisk islams overgrep, slik vi har kunnskap om og kan studere kommunisme, de ulike fascismene og nazisme.

Et annet spennende element rundt islamofascismen er dens slavehistorie. Jeg vokste opp og lærte tidlig om apartheid og det forferdelige menneskesynet som førte til at europeere og amerikanere drev innenfor slavevirksomhet i flere århundrer. Islam har drevet innenfor samme virksomhet siden Muhammed - altså i 1400 år og holder fortsatt på den dag i dag. Det antydes at 14 av de 25 millioner slaver som ble hentet ut av Afrika gikk til islamske markeder, mens 11 millioner gikk til Europa og USA. Den islamske politiske doktrinens sterke involvering i virksomheten er jo den direkte årsaken til at deler av Afrika idag har blitt fullstendig islamisert, til tross for at det altså var muslimer som bidro mest til å desimere afrikanere. Man kan si at afrikanere fullstendig har underkastet seg sine tidligere slaveherrer - hvor utrolig trist!

Man, altså - igjen var islam og muslimene størst, men likevel forskes det ikke grundig på temaet, så vi også her kan få innblikk i historien og kunne trekke paralleller og bedre forstå tanker rundt slaveri i koranen, Sira og Hadith, slik at vi kan bli bedre kjent med den islamske totalitet.

Islam bør ikke ha noen spesiell rolle, der den får slippe unna sine utallige overgrep og det er forhåpentligvis bare et tidsspørsmål før islamapologeter vesten rundt taper sine regjeringsposisjoner og mer kritiske representanter begynner å kaste forskningspenger etter de forskere som har lyst å gå i dybden på politisk islam og etablerer bachelor- og masterprogrammer om islamofascismen. Vi ble kvitt majoriteten av nazister etter at vi tok et oppgjør med nazismen. Marxister kryper fortsatt rundt i samfunnet vårt, kanskje fordi det ikke ble tatt et skikkelig oppgjør med marxismen. Skal vi ha håp om å kunne integrere muslimer i det vestlige tankesett, er vi avhengig av massiv kunnskap om den islamske politiske doktrinen, så vi kan ta et oppgjør med også denne totalitære doktrinen.

Svar
Kommentar #33

Ivar Garberg

1 innlegg  13 kommentarer

Hva sier det Muslimske Brorskap om saken?

Publisert over 3 år siden
Sindre Rudshaug. Gå til den siterte teksten.
Man, altså - igjen var islam og muslimene størst, men likevel forskes det ikke grundig på temaet, så vi også her kan få innblikk i historien og kunne trekke paralleller og bedre forstå tanker rundt slaveri i koranen, Sira og Hadith, slik at vi kan bli bedre kjent med den islamske totalitet.

Sjekk kildene!

HAMAS

Det er forbløffende at norske massemedia og Lars Gule har klart å holde disse opplysningene skjult i mer enn 25 år!

http://tv.nrk.no/program/koid25000713/hva-er-det-muslimske-brorskapet

http://radiobergen.org/index.php/30-terror/106-counterterror

ARBEIDERPARTIET

For ordensskyld http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/dok/nouer/2000/nou-2000-6/6/1/5.html?id=357215

Endringen i synet på Israel kom også til uttrykk i arbeiderbevegelsen. I Arbeiderpartiet vokste det frem en ny generasjon som ikke hadde det samme forhold til jødenes lidelser under annen verdenskrig, men som tvert imot var opprørt over den urett som ble begått mot palestinerne.

Arbeidernes Ungdomsfylking (AUF) uttalte seg i 1971 svært kritisk overfor Israel,og hevdet i en resolusjon at staten burde oppløses og vike for en ny demokratisk stat der jøder, muslimer og kristne fikk like rettigheter. Dette markerte et klart brudd med arbeiderbevegelsens tradisjonelle syn.5

De nye strømningene påvirket også Arbeiderpartiets holdning til Israel. Det var Arbeiderpartiet som fra omkring 1980 drev igjennom en mer dyptgripende revurdering av forholdet til PLO, med krav om selvbestemmelse for palestinerne.På partiets landsmøte våren 1981 ble det besluttet å utdype kontakten med PLO.Da Knut Frydenlund (AP) kom tilbake som utenriksminister i 1986, gikk han inn for en mer PLO-vennlig politikk. Dette markerte et vendepunkt i den norske offisielle linjen. I årene som fulgt ble Norges forhold til israelerne og palestinerne mer likevektige. Samtidig ble Norges forhold til Israel mer komplisert, noe som blant annet ble forsterket av den såkalte tungtvannssaken som blusset opp i 1987.

Sitat fra Haakon Lie om AUF:

"Yassir Arafat burde ha sendt takketelegram til AUF for den uforbeholdne støtten til PLOs charter: Staten Israel må opphøre å eksistere som jødisk stat!"

At noevar på gang fikk vi et signal om allerede på AUF sitt landsmøte i 1971.I et forslag som ble fremsatt het det: ”Forutsetningen for en varig fred må være at staten Israel opphører å eksistere som en jødisk stat.” I det endelige vedtaket ble denne ordlyden dempet noe men det heter like fullt at AUF ikke kan akseptere ”det eksklusive prinsippet som staten Israel bygger på”.

10 år senere hadde dette synet langt på vei også slått igjennom i Moderpartiet. I en uttalelse fra landsmøtet i 1981 heter det at ”det må finnes en rettferdig løsning som ivaretar palestinernes legitime nasjonale rettigheter.” At palestinerne hadde ”nasjonale rettigheter” var noe nytt. Oppmerksom-heten og støtten til Israel kom nå gradvis til å bli avløst av palestinernes ”rettigheter”.

http://www.idag.no/aktuelt-oppslag.php3?ID=6553

Respekterte samfunnsledere om Israel
Følgende uttalelser kom ikke fra samfunnets ytterkant:
-Tidl. statsminister Thorbjørn Jagland: «Hvis det er noe som er en trussel mot verdens fred, så er det den israelske okkupasjonen» (Aftenposten 21.3.2003).
-Aftenposten: «Mener du at Israel dyrker frem terrorisme?»Tidl. statsminister Kåre Willoch: «Ja» (Aftenposten 24.5.2004).
-LOs leder og tidligere justisminister Gerd-Liv Valla «Vi går inn for en boikott av israelske varer» (Aftenposten 1.5.2002)

Slike uttalelser utpeker jødene, som utgjør flertallet i Israel, som fiender av menneskeheten.

Slik skapes grobunn for jødehat i Norge:
Haakon Lie, tidl. generalsekretær i AP, kritiserte i sin bok AUF (“Slik jeg ser det 2”, s. 132), som vedtok følgende: «AUF vil støtte de krefter som kjemper for nasjonal og sosial frigjøring av det palestinske folk. Forutsetningen for varig fred må være at Israel opphører å eksistere som en jødisk stat...».Dette ble vedtatt av landsmøtet i AUF i 9-11.5.1971, der Bjørn Tore Godal satt i Sentralstyret, og Reiulf Steen var formann. AUF har siden rekruttert flere av vår tids AP-ledere.

Det som i dag kalles “fred” kan være “freden som gjør slutt på all fred”! Hvilke motiver ligger i dag bak politikken til Godal, Jagland og andre AP-ledere, som har utviklet seg som politikere under innflytelse av AUFs budskap? Verken regjeringen, AP eller AUF betinger sin støtte til PLO med

ufravikelig krav om etterlevelse av fredsavtalene. Mektige organisasjoner som Kirken, LO og Norsk Folkehjelp, spiller med på laget

http://vgd.no/index.php/samfunn/midtoesten/tema/220606/innlegg/

For ordens skyld. Vedtaket ble underskrevet av ikke mindre enn fem senere statsråder, hvorav tre statsministere, den ene heter Jens Stoltenberg. Forøvrig er jo dette gammelt nytt, og ingen hemmelighet. Jeg var selv tilstede på årsmøtet som formann for Ullensaker AUF.

Svar

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Dag Løkke kommenterte på
Er universet evigvarende?
2 minutter siden / 183 visninger
Bjørn Blokhus kommenterte på
Venstre og KrFs sjel
5 minutter siden / 2565 visninger
Mette Solveig Müller kommenterte på
Internett gjør oss dummere
5 minutter siden / 4109 visninger
Hermod Herstad kommenterte på
Internett gjør oss dummere
11 minutter siden / 4109 visninger
Rune Holt kommenterte på
Internett gjør oss dummere
17 minutter siden / 4109 visninger
Sigmund Svarstad kommenterte på
Er universet evigvarende?
21 minutter siden / 183 visninger
Mette Solveig Müller kommenterte på
Internett gjør oss dummere
39 minutter siden / 4109 visninger
Øivind Bergh kommenterte på
Internett gjør oss dummere
rundt 8 timer siden / 4109 visninger
Sigmund Voll Ådnøy kommenterte på
Revival - fra Gud?
rundt 9 timer siden / 1483 visninger
Øivind Bergh kommenterte på
Internett gjør oss dummere
rundt 9 timer siden / 4109 visninger
Robin Tande kommenterte på
Revival - fra Gud?
rundt 9 timer siden / 1483 visninger
Hans Petter Nenseth kommenterte på
Internett gjør oss dummere
rundt 9 timer siden / 4109 visninger
Les flere