Forfølgelse av religiøse minoriteter

Utenriksdepartementet har i økende grad tatt på alvor forfølgelse og diskriminering av religiøse minoriteter i verden, og dermed brudd på artikkel 18 i FN´s Menneskerettighetserklæring som lyder: «Enhver har rett til tanke-, samvittighets- og religionsfrihet. Denne rett omfatter frihet til å skifte religion eller tro, og frihet til enten alene eller sammen med andre, og offentlig eller privat, å gi uttrykk for sin religion eller tro gjennom undervisning, utøvelse, tilbedelse og ritualer.» 

Utenriksdepartementet har utarbeidet retningslinjer for norsk utenrikstjeneste under tittelen «Protection and Promotion of the Rights and Freedoms of Persons belonging to Religious Minorities». All ære til Utenriksdepartementet!

Open Doors er en internasjonal NGO som i mer enn 50 år har arbeidet for forfulgte kristne i over 50 land, i nært samarbeid med kirkeledere og kristne som opplever forfølgelse på ulike måter. Organisasjonen har også arbeid i Norge under navnet Åpne Dører. Hvert år utarbeider Open Doors World Watch List som setter fokus på de femti landene der det er vanskeligst å være kristen. Forfølgelsesbildet endrer seg over tid. Mens forfølgelse av kristne var mest alvorlig i de kommunistiske landene – som i Øst-Europa – for 50 år siden, overtok Kina førsteplassen under kulturrevolusjonen. Nå er Kina helt nede på 37. plass på listen, mens Nord-Korea de siste ti årene har vært på den lite ærerike toppen. Mellom 50 og 70 000 kristne er fanger i arbeidsleirene i Nord-Korea kun på grunn av sin kristne tro, som av myndighetene anses som en alvorlig forbrytelse.

På de neste plassene på World Watch List ser en den alvorlige utviklingen med hensyn til rettighetene til religiøse minoriteter i islamske stater og muslimske land. Utviklingen peker i negativ retning spesielt i Midt-Østen, Sentral-Asia og flere afrikanske land.

Forfølgelsen øker

Ifølge PEW Forum´s rapport for 2012 ble det rapportert om forfølgelse fra myndigheters og sosiale gruppers side i 111 land i 2010, mens det tidligere høyeste antall var 107. PEW Forums undersøkelse støtter Open Doors´ rapporter fra 65 land. Utviklingen i Afrika gir grunn til bekymring. Islamsk ekstremisme har vært særlig synlig i Mali og Nord-Nigeria, og også i enkelte områder av Tanzania, Kenya, Uganda, Etiopia og Niger. Det er ikke mulig å identifisere én samlet islamsk strategi for hele Afrika, men en ser at islamistiske grupper viser sin makt når det er mulig. I tillegg til voldelige angrep, infiltrerer gruppene politiske miljøer, forretningsvirksomhet, politi og rettsvesen. Flere steder er det opprettet Shariabaserte domstoler for familiesaker.

Situasjonen i det nordlige Mali ble på et øyeblikk vendt fra fredelig eksistens til de alvorligste voldshandlinger. En kristen leder uttalte til Open Doors at han var blitt informert om at muslimske fundamentalister planla å drepe alle kristne. De klarte å flykte før massakren startet.

Situasjonen i Sudan er også kritisk og kan utvikle seg til en katastrofe for den kristne minoriteten. Kirken i Sudan opplevde gjennom flere tiår folkemord, da krigen mot det sørlige Sudan pågikk. Myndighetene bryter systematisk menneskerettighetsnormene, blant annet ved å kaste ut av landet utenlandske kristne og å tvinge mennesker med sørsudansk opprinnelse til å dra. Den kristne minoriteten blir trakassert og nektet fundamentale rettigheter.

Men forfølgelsen øker ikke bare i land der kristne er en minoritet. Trenden er at den øker også der muslimer og kristne utgjør ganske lik andel av befolkningen eller kristne er i flertall, slik som i Kenya, Uganda og Tanzania. Metoden er at grupper av radikale islamister definerer områder der ingen har rett til å bekjenne eller utøve en annen religion enn islam. Et eksempel er Kenyas grenseområder mot Somalia. Bakgrunnsmaterialet for World Watch List 2013 forteller at det er ikke bare Boko Harams terrorangrep mot kristne som skaper et mørkt bilde i Afrika, men like mye den systematiske radikale islamiseringen i enkelte områder.

Mer enn islamisering

Men det er ikke bare radikal islam som skaper forfølgelse i Afrika. I Eritrea forfølger myndighetene religiøse grupper som ikke er registrert innen en snever grense for godkjente religiøse samfunn. Omkring 2000 kristne er fengslet under særdeles vanskelige forhold. I 2012 ble det rapportert at 31 kristne døde i fengslene som følge av behandlingen de ble utsatt for.

Exodus fra Midt-Østen

«Den arabiske våren» har vært en katastrofe for kristne i Nord-Afrika og Midt-Østen. Irak hadde allerede opplevd det; en to tusen år gammel kirke er redusert til en brøkdel. Kristne er flyktninger i eget land, i nabolandene – ikke minst i Syria – og i mange vestlige land. Den koptiske kirke i Egypt er like gammel. Kristne har reist fra landet i tusentall. Forventningene revolusjonen skapte, er knust. Syria blør; 80 000 er drept. Folk er på flukt. Det er en ufattelig humanitær katastrofe. Her er igjen en to tusen år gammel kirke som angripes fra alle hold.

Forfølgelsens natur

Når kristne forfølges, definerer Open Doors det slik: «En fiendtlig erfaring som er et resultat av at en identifiserer seg med Kristus. Dette inkluderer fiendtlige holdninger, ord og handlinger.» Forfølgelse er derfor et brudd på Menneskerettserklæringens artikkel 18.

Forfølgelse kan fine sted på følgende områder: Det første området er den private sfære. «Så lenge en apostat (frafallen, i dette tilfelle fra islam) holder det for seg selv, gjør vi ikke noe,» uttalte Egypts president Morsi i et TV-intervju 19. mai 2012. «Men i det øyeblikk noen erklærer at en har forlatt islam og eventuelt sluttet seg til en annen tro, er det en fare for samfunnet. Da må han straffes i samsvar med islams lover angående apostasi.» Tusenvis av såkalte Muslim Background Believers lider under denne forståelsen. Du kan tro, men ikke på noen måte gjøre det kjent for andre!

Den andre sfæren er angrep fra ens nærmeste. Som regel er det største problemet reaksjonene fra familien, den utvidede familien og det større sosiale miljøet. Utstøtelse fra familien er mest vanlig, men æresdrap er heller ikke et ukjent fenomen.

Det tredje området er forfølgelse fra et videre miljø. Eksempelvis angrep fra den lokale moskeen etter oppfordring fra imamen. Det er et svært kjent fenomen i Pakistan, der blasfemilovgivning hyppig blir brukt og misbrukt. Men mest vanlig er diskriminering og utestengelse fra arbeidsmarkedet og utdanning, eller at en nektes tilgang til sosiale goder som rent vann og deltakelse i aktiviteter, og ulike former for trakassering både av barn og voksne. Lynsjing og drap, nedbrenning av de kristnes hjem, regelrette henrettelser og andre slike fenomener er det mange eksempler på fra alt for mange land. I Colombia jakter terrorgrupper bevisst på evangelist- og pastorfamilier.

Det fjerde området er det nasjonale plan og myndighetene. Eksempler på statlig forfølgelse er Iran, Saudi Arabia, Maldivene, Eritrea, Vietnam og Nord-Korea. Eksempler på manglende beskyttelse finner en i delstater i India og i delstater i det nordlige Nigeria. En forfølges både gjennom direkte angrep, som arrestasjoner og fengslinger, men også gjennom en diskriminerende lovgivning.

Forfølgelse forekommer ikke bare mot enkeltpersoner, men i forskjellige former mot hele kirken. De fleste muslimske land diskriminerer den kristne befolkningen ved å hindre registrering av menigheter eller muligheten til å samles. Ett eksempel er Algerie. Vietnam er et kommunistisk eksempel. Restriksjon på tilgang til Bibelen og kontroll av all forkynnelse og negativ registrering av kirkemedlemmer er et annet middel.

Vold

Vold, tortur, frihetsberøvelse, falske anklager og urettferdige dommer og drap er dessverre ikke ukjente forfølgelsesmetoder. Dette kan skje innen familien, fra nærmiljøet, politiet, i rettssystemet og fra myndighetene.

To myter

Det er to myter om forfølgelse. Den ene går på at jo flere voldelige hendelser som finner sted – slik som Boko Harams terror i det nordlige Nigeria, jo verre er forfølgelsen. Men det er viktig å se forskjellen på en systematisk undertrykkelse av hele den diskriminerte del av befolkningen og enkelthendelser mot deler av befolkningen. Kristne på Maldivene opplever et konstant press fra omgivelsene og myndighetene, som gjør at det ikke finnes noen måter å leve ut sin tro på. Men det rapporteres om få tilfeller av voldelige angrep. Noe av det samme kan sies om myndighetene i stater i Sentral-Asia. Det er ingen overdrivelse å si at mange forfølgere foretrekker å knekke kirken på en ikkevoldelig måte.

Den andre myten sier at det er de voldelige forfølgerne som er dens egentlige forfølgere. Men kristne i Afrika vil trolig si at den snikende kulturelle islamiseringen er en større trussel, eller i det minste annerledes, enn islamistgrupper som Boko Haram og Al Qaida-inspirerte grupper. Mange opplever at det som en gang var en vennligsinnet kultur, i dag er blitt fiendtlig innstilt.

Harde fakta

World Watch List 2013 bygger på informasjon fra perioden november 2011 til oktober 2012. 1201 kristne ble drept på grunn av sin kristne tro. Informasjon om Nord-Korea er umulig, så tall derfra vil komme i tillegg. I tallet er ikke inkludert i for eksempel bombeangrep som rammer alle eller ikrigshandlinger. 791 av drapene skjedde i delstatene Jos, Abuja, Kaduna og Bauchi i det nordlige Nigeria. 161 kristne ble drept i Irak, 89 i Syria, 44 i Kenya, 19 i Egypt, 15 i Pakistan, 2 i Indonesia, 5 i Mexico, 3 i Somalia og 3 i Burma.

Det ble rapportert om 2121 alvorlige fysiske angrep på kristne for deres tros skyld. 578 fant sted i Nigeria, 143 i Egypt, 205 i Kenya og 165 i Indonesia.

280 kirker, kristne skoler og sykehus ble brent eller ødelagt. 253 kirker ble forsøkt ødelagt, og 241 kirker ble stengt. 69 kirkebygg ble ødelagt i Egypt og 46 i Nigeria. Det høyeste tallet kirkebygninger blir angrepet, brent og ødelagt i desember i forbindelse med feiringen av Jesu fødsel. Slik sendes det et signal til de kristne: Vi ønsker ingen kristen markering! De kristne er ikke velkommen til å feire sine høytider.

Over 60 000 kristne ble på en eller annen måte direkte truet. I Mexico ble 40 kristne fordrevet fra Yashtinin-samfunnet under trusler om at ville bli drept. 1028 ble arrestert i land som Syria, Kina, Pakistan, Eritrea, Iran og Egypt.

279 kristne ble kidnappet. Voldtekt av kristne kvinner og unge jenter er et tragisk, men kjent våpen mot kristne. Slike rapporter kommer fra Pakistan, Iran, Burma og India. Kristne jenter kidnappes, tvangskonverteres og tvangsgiftes med menn fra majoritetsreligionen.

Vi ønsker Utenriksdepartements initiativ hjertelig velkommen.

Stig Magne Heitmann

Informasjonsleder i Åpne Dører