Verdidebatt

Bibelen, Guds Ord

Det blir hevdet at Bibelen er sammensatt av så mange skribenter, og profetiske hendelser gjennom et så langt tidsrom, at den mister sin troverdighet. Men - med tanke på Bibelens samstemmige budskap - er det ikke det motsatte som skjer ?

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Bibelen, Guds Ord

Det er viktig å understreke at Bibelen er den kristne tros grunndokument. De sannheter som bibelen avdekker er viktig for hele menneskeheten. Ingen skrifter i hele verden kan sammenlignes med denne.

Både måten den har kommet til på, og det budskapet den har til menneskene er unik. Den helhetlige forklaring den gir over menneskelivet på godt og ondt, ånd og legeme, synd og død, frelse eller fortapelse, skaperverket, frelsesverket og mye mer, har en sammenheng og nerve som er vanskelig å overse.

Det helhetlige bilde av den tre ganger hellige Gud, som åpenbarer seg i Bibelen, er så unik og grensesprengende i vår religiøse verden, at enhver religionsstifter og utøver burde sperre øynene opp.

Gjennom en periode på ca. 1400 år har Bibelen blitt nedskrevet ved hjelp av 40 ulike forfattere med ulike utgangspunkt, og tidsperioder; profeter, dommere, konger, poeter osv. Bibelen (bøkene) har en samling på 66 bøker som spenner over historie, poesi, lovbøker, evangelier, brevlitteratur og profetiske bøker.

Det er forbausende og interessant at den tross dette likevel er så samstemmig i sitt budskap. Det er sensasjonelt at det ikke har oppstått fundamentale feil som rokker dens troverdighet.  En annen merkverdighet er persongalleriet i Bibelen.                                                                                                                                                  I andre religiøse skrifter finner en gjerne merkelige aktører og personligheter som av forfatteren, enten er oppblåst til høyhellige skikkelser på den ene siden, eller til laverestående, umenneskelige skikkelser på den andre siden.

I Bibelens bøker står det frem vanlige mennesker av kjøtt og blod, med normale, menneskelige følelser som alle har noe å bidra med, på godt eller vondt.

Det kan finnes noen tilsynelatende selvmotsigelser som er vanskelige å forstå, og som av vantroens barn blir gjort et stort nummer av. Men i sammenhengen har ikke dette stor betydning. Vi må huske på at store deler av den er skrevet i skrivekunstens barndom så og si. De fleste av forfatterne levde i forskjellige tidsepoker, og hadde naturlig nok derfor ingen mulighet til å snakkes sammen muntlig. Hvorfor da en slik samstemmighet og helhet i budskapet, kunne en da heller spørre seg.                                                                                                             Svaret er da både enkelt og forunderlig – Den Hellige Ånd.

Guds Ånd, som før og under skapelsen «svevde (ruget) over vannene» som det står, svever nå over menneskeheten for å gi den frelsesbudskapet, etter syndefallets konsekvenser. Ånden valgte seg ut enkeltmennesker i gammeltestamentlig tid, som den taler til, og leder dem til å skrive ned det som skulle komme, på mange forskjellige måter.

Guds fullkomne Ånd, bruker altså ufullkomne  tros villige mennesker, til å skrive ned det som skulle skrives. En del av tidenes største under

 «For aldri er noen profeti båret frem fordi et menneske ville det, men drevet av Den Hellige Ånd talte mennesker Ord fra Gud» 2. Pet. 1.11

Men ikke bare det: Også lovbøker, poetiske bøker og historiske bøker er med på å understreke og underbygge Gud, Israels Gud, den eneste sanne Guds vesen.

5 Mos6,4   «Hør, Israel! Herren er vår Gud, Herren er én».                                        Dette er et mektig og eviggyldig imperativ, som gir gjenklang, ikke bare blant datidens Israel, men også i det nye Israel, Jesu Kristi nåderike. Det finnes bare èn Gud. Og denne Gud er den eneste sanne Gud.

Vi kan ikke lete etter bevis på skriftens troverdighet, på samme måte som vi leter etter bevis i den fysiske verden.

Normalt sett er ikke vi mennesker utstyrt med åndelige sanser som kan gi oss slike eksakte bevis som våre fysiske sanser gir oss.  Profetene i GT ble likevel av Gud utstyrt med åndelige sanser på en spesiell måte, slik at de kunne formidle budskap direkte fra Gud til menneskeheten, og til kommende slekter ved hjelp av  skriftspråket.                                                                                                            Men Gud talte ikke bare gjennom disse, men også gjennom å tilrettelegge historiske hendelser, som t.d. utgangen fra Egypt,  og gjennom enkelt menneskers opplevelser som t.d. fortellingen om Abraham og Isak.    Gud talte også gjennom påbud til sitt folk Israel,  om t.d. hvordan deres første tempel: Tabernaklet, skulle bygges og utstyres. Kobber ormen som ble hengt høyt på en stang under ørkenvandringen til legedom for folket; Alt sammen åndelige symboler og profetier på det som skulle komme, om det som Gud har forberedt helt fra syndefallets dager. Tilbudet om frelse og forsoning ved sin enbårne sønn Jesus Kristus.

«.Mange ganger og på mange måter har Gud i fordums tid talt til fedrene gjennom profetene                                                                                                         Men nå, da de siste tider er kommet, har han talt til oss gjennom Sønnen»   Hebr. 1, 1-2

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt