Om organisert religion

Menneskeskapte ritualer og tradisjon behøver dere ikke føle dere bundet av i det hele tatt.

Ingen klipper i stykker en ny bukse for å lappe på en gammel.

Og ingen forsøker å fylle opp en knust flaske.

På samme måte kan dere heller ikke presse det livet som Ånden øser ut over dere inn i gamle former og tradisjonelle rammer.

Husk at tradisjoner er til for mennesker, og ikke mennesker for tradisjoner. Men ofte driter religiøse mennesker i Far bare for å opprettholde sin religiøse kultur. De kaller sine samlinger for "gudstjenester". Hvorfor kan de ikke da gjøre Gud en tjeneste ved å slippe ham litt mer til? Fordi de elsker sine egne systemer mer enn de elsker Gud, har de endt opp med å begrave de døde i stedet for å vekke dem opp.

Far sier: "Skal du være mitt barn, må det skje en forandring på innsida." Men en del religiøse sier: "Skal du være Guds barn, må du gå pent kledd, slutte å banne, slutte å drikke øl, og gå i kirken hver søndag!" På den måten gjør de ytre kultur viktigere enn Ånd. Og det gjør de ofte!

Mange følger de religiøse programmene til punkt og prikke. Men det er ikke nødvendigvis et bevis på at de elsker Far. Og er ikke hjertet med, hjelper det ikke så mye med mange fine poster i gudstjeneste-programmet.

Mange som er utenfor de religiøse organisasjonene kommer til å sitte sammen med meg i Guds Rike, mens mange av medlemmene i menighetene kommer til å stå i mørket utenfor og gråte. For jeg har vært i mange kirker og bedehus, men har ofte funnet størst tillit til Far utenfor de religiøse miljøene.