Bjørn Are Davidsen

51

Debattverdier og tenkehetter

Hva skal til for å skape en god debatt? Er det mulig å komme vekk fra fiendebilder og revolverspørsmål? Kan vi lytte med respekt og lære? Kan vi unngå forhastede konklusjoner, selv om noen skulle formulere seg uheldig?

Publisert: 27. mai 2013

Nå er det nok umulig hele tiden å unngå alle grøfter på Verdidebatt eller andre steder, men det er viktig å forstå når vi havner i noen. I hvert fall om det skal ha noen verdi å delta i debatter.

Dermed er det interessant å se at en nyateist som Daniel Dennett er opptatt av det samme, slik han nylig skrev i The Guardian om Seven tools for thinking.

Disse verktøyene er med store bokstaver som følger.

    I: USE YOUR MISTAKES
   II: RESPECT YOUR OPPONENT
  III: THE "SURELY" KLAXON
  IV: ANSWER RHETORICAL QUESTIONS
   V: EMPLOY OCCAM'S RAZOR
  VI: DON'T WASTE YOUR TIME ON RUBBISH
 VII: BEWARE OF DEEPITIES

Man må nok må lese hans forklarende tekst for å forstå hva han mener og dette med "rubbish" kan være avhengig av øynene som ser og vanskelig å definere entydig. Men man trenger ikke være filosof for å synes i hvert fall noen av rådene kan være brukbare i mange sammenhenger.

Det gjelder kanskje spesielt når han skriver om hvordan man best kan lykkes med en kritisk kommentar.

"How to compose a successful critical commentary:

1. Attempt to re-express your target's position so clearly, vividly and fairly that your target says: "Thanks, I wish I'd thought of putting it that way."

2. List any points of agreement (especially if they are not matters of general or widespread agreement).

3. Mention anything you have learned from your target.

4. Only then are you permitted to say so much as a word of rebuttal or criticism.
 One immediate effect of following these rules is that your targets will be a receptive audience for your criticism: you have already shown that you understand their positions as well as they do, and have demonstrated good judgment (you agree with them on some important matters and have even been persuaded by something they said)."

Det er ikke vanskelig å være enig i disse punktene, eller som Dennett skriver videre, i at det kan være vanskelig å følge dem.  

Nå kunne vi stanset der, men når en såpass toneangivende og innflytelsesrik tenker som Dennett står fram på denne måten er det interessant å se hvor godt han selv har lykkes med å følge sine verktøy og oppskrifter. Og så kan det bli spennende å se om han kommer til å moderere tidligere utsagn i lys av disse rådene.

Ikke minst er de viktig fordi så mange har latt seg inspirere av hans tanker, uten alltid selv å sjekke om det er hold i dem. 

La oss derfor se på en håndfull eksempler, dels fra artikkelen i The Guardian og dels fra  hans kanskje mest kjente bok, bestselgeren Breaking the Spell.

I sistnevnte sier han bl.a. at

"Even the Roman Catholic Church, with its unfortunate legacy of persecution of its own scientists, has recently been eager to seek scientific confirmation—and accept the risk of disconfirmation—of its traditional claims about the Shroud of Turin, for example."

At det er vanskelig å finne belegg for at Den katolske kirken har hevdet at Likkledet i Torino er ekte er ikke det viktigste her, men troen på at Kirken har en tradisjon for å forfølge vitenskapsmenn. Denne myten som vokste fram på 1800-tallet er blitt tilbakevist så mange ganger av vitenskapshistorikere (som kort her), at det er vanskelig å se andre grunner til å spre den enn uvitenhet eller ønske om å sette meningsmotstandere i dårlig lys. 

Siden det nok er det første det står om her, bør det være lett for Dennett å bruke sine verktøy I og II og vise at han har selvinnsikt, vilje til å vedgå feil og vise respekt overfor meningsmotstandere.

På samme måte skal det bli interessant å se om han vil innrømme at han aldri har presentert gudsargumenter "clearly, vividly and fairly", altså slik at teistiske tenkere kjenner seg igjen, 

Et eksempel på dette er igjen et avsnitt fra Breaking the Spell som er en bok der han argumenterer for at vi må bryte ut av det han med et bilde kaller for fortryllelsen som religion og gudstro har over oss.  Vi skulle da vente at han minimum viser hvorfor gudsargumenter er svært dårlige, slik at det er opplagt at gudstro skyldes at vi er lurt eller fortryllet og ikke slik at han bare forutsetter det han skal vise.

I stedet avfeier han dem på et par sider, uten å gjengi dem slik teistiske filosofer gjør, inkludert det han kaller for Det kosmologiske argumentet, som om det bare er ett av dem. 

"The Cosmological Argument, which in its simplest form states that since everything must have a cause the universe must have a cause—namely, God—doesn’t stay simple for long. Some deny the premise, since quantum physics teaches us (doesn’t it?) that not everything that happens needs to have a cause. Others prefer to accept the premise and then ask: What caused God? The reply that God is self-caused (somehow) then raises the rebuttal: If something can be self-caused, why can’t the universe as a whole be the thing that is self-caused."

Spørsmålet er dermed om han er villig til å vurdere om dette er en rettferdig gjengivelse og eventuelt si noe om hvorfor han velger en beskrivelse av argumentet "i sin enkleste form" som ikke er kjent fra noen teistisk filosof i historien.

For dette er ikke den enkleste formen, det er feil form. 

Han bør som filosof kort sagt vedgå at argumentstrukturen på den varianten han er inne på ikke er at "siden alt som eksisterer må ha en årsak, må Gud finnes", men at "siden alt som eksisterer ikke kan ha en årsak, må Gud finnes". Og deretter komme med en formulering som altså "clearly, vividly and fairly" viser den ekte logikken, i mer enn én setning, siden dette så ofte blir misforstått når man gjengir det kort. 

Det samme gjelder når han i utdraget i The Guardian skriver om Ockhams barberkniv, en god gammel tommelfingerregel som altså handler om å velge den enkleste forklaringen av alternativene, ved å kutte unødvendige elementer.

"One of the least impressive attempts to apply Occam's razor to a gnarly problem is the claim (and provoked counterclaims) that postulating a God as creator of the universe is simpler, more parsimonious, than the alternatives. How could postulating something supernatural and incomprehensible be parsimonious? It strikes me as the height of extravagance, but perhaps there are clever ways of rebutting that suggestion." 

Noe av det han bør bruke barberkniven til er å skjære vekk ordet postulere når det som i spørsmålet om Guds eksistens i stedet handler om konklusjoner fra argumenter (f.eks. kosmologiske), eller om hypoteser som skal vurderes. 

Selvsagt kan konklusjonene eller hypotesene være feil, men de er altså ikke postulater.

Videre er det uklart hvor Dennett egentlig mener at Ockams barberkniv er blitt brukt som argument på denne måten. Hvis noen faktisk har brukt dette slik, er det selvsagt ikke bra. Men da burde han hatt noen henvisninger, slik at det var lett å se se hvem som gjorde dette i hvilken sammenheng slik at noen kunne kjenne seg igjen.

Inntil så skjer er det dessverre lett å tenke at det er en karikatur eller ren misforståelse, dessverre i likhet med så mye av hva nye ateister sier om gudsargumenter slik jeg har vist i flere bøker og artikler (en tidlig kortvariant finnes her).

Hvis det handler om den klassiske tanken om Gud som det enkleste vesen i betydningen minst sammensatte, er det vanskelig å finne det brukt som argument for at Gud må eksistere. 

Da er det mer vanlig å møte dette i sammenheng med Humes innvendinger mot gudsargumenter der han hevdet at selv om de ikke trengte å være dårlige, kunne de ikke avklare om det de konkluderte med var samme vesen. Det kunne være én første beveger, flere designere, ett opphav til moralloven osv.

Men bruker vi barberkniven på dette, kan vi kutte behovet for antall vesener ned til ett. Dermed handler ikke denne bruken av Ockham om å si at noe overnaturlig er en enklere forklaring enn noe naturlig, men om å si at ett vesen er en bedre forklaring enn mange.

Dennetts avslutning om tilsynelatende dype utsagn ("deepities") tyder heller ikke på at han alltid strekker seg så langt for å bruke sine verktøy respektfullt i møte med personer med andre ståsteder.

"Not all deepities are quite so easily analysed. Richard Dawkins recently alerted me to a fine deepity by Rowan Williams, the then archbishop of Canterbury, who described his faith as "a silent waiting on the truth, pure sitting and breathing in the presence of the question mark".

I leave the analysis of this as an exercise for you."

Nå kan vi alle smile og riste på hodet over underlige metaforer. Men siden det ikke akkurat er ukjent at den tidligere erkebiskopen er glad i poesi og bilder, bør det ikke være så vanskelig å se hva han faktisk har i tankene.

Hvorfor trenger Dennett å få forklart at en kristen som tenker at Jesus er veien, sannheten og livet kan oppleve ro mens han stille venter på svar på sine spørsmål før han til sist skal møte Jesus ansikt til ansikt? Og tror han at denne billedlige formuleringen er det eneste Williams har å si om sin tro?

Nå er ikke poenget med dette innlegget å si at Dennett er en dårlig debattant eller tar feil på alle områder. I stedet er det å antyde hvor vanskelig det kan være for noen og enhver å forstå meningsmotstandere og gjengi dem rett, tross gode intensjoner. 

Så er det sikkert mulig å spørre seg hvilke feil jeg har gjort i dette innlegget - det ville vært rart om det ikke er noen eller noen ikke mener at det er noen.  Men et viktigere spørsmål er hva som generelt skal til for å lykkes med meningsfulle samtaler og konstruktive diskusjoner, selv når vi ønsker å være kritiske.  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Tor Albertsen

62 innlegg  597 kommentarer

Argumentasjonsfeil

Publisert rundt 6 år siden

Jeg har hele tiden opplevd at en argumentasjonsfeil ødelegger mye av debatter som gjelder ateisme contra gudstro. Det er argumentasjoner der premissene ikke gir støtte til konklusjonen, dvs. som på en besnærende måte gir inntrykk av å være gode uten å være det.

For å ta et eksempel: Når det nye testamentes beskrivelse av Guds kjærlighet i Jesus Kristus skal imøtegås, kan man ikke bruke voldelige hendelser fra det gamle testamente som argument. Og enda vanskeligere blir det når kristne så diskuterer contra og lar argumentasjonsfeilene være debattens poeng. Innleggets poeng blir ikke diskutert.

I innlegget ditt viser du i det hele tatt argumentasjonsfeil som gjør debatt vanskelig. Og det har du gjort mange ganger. Har debattene hensikt så lenge det er noe annet enn innleggets poeng som diskuteres? Er ikke debatter fruktbare der man ønsker å gi hverandre innsikt i problemstillinger og(kanskje) nærme seg hverandre?

Kommentar #2

Bjørn Are Davidsen

51 innlegg  1255 kommentarer

Publisert rundt 6 år siden
Tor Albertsen. Gå til den siterte teksten.
I innlegget ditt viser du i det hele tatt argumentasjonsfeil som gjør debatt vanskelig. Og det har du gjort mange ganger. Har debattene hensikt så lenge det er noe annet enn innleggets poeng som diskuteres? Er ikke debatter fruktbare der man ønsker å gi hverandre innsikt i problemstillinger og(kanskje) nærme seg hverandre?

Jo, det må være målet med gode debatter. Dessverre er det ikke slik det ofte fungerer, av noe ulike årsaker. Nettopp derfor er det så viktig å bestrebe seg på å puste litt rolig og tenke over hva som er ment med og ligger bak det som skrives før man slenger seg på.

Kommentar #3

Eskil Dahlen

0 innlegg  694 kommentarer

Publisert rundt 6 år siden
Bjørn Are Davidsen. Gå til den siterte teksten.
Men bruker vi barberkniven på dette, kan vi kutte behovet for antall vesener ned til ett. Dermed handler ikke denne bruken av Ockham om å si at noe overnaturlig er en enklere forklaring enn noe naturlig, men om å si at ett vesen er en bedre forklaring enn mange.

Hvorfor tror du de som ikke tror på noen Gud bruker så mye tid på å argumentere ift. det?

Det er vel bare å barbere litt mer og si at det ikke er mange, ikke en, men ingen - og så være ferdig med det :-)

Forøvrig er det litt merkelig at det stadig henvises til kvantemekanikken ift. at noe ikke trenger å være kausalt. Etter det jeg skjønner er kvantemekanikken en måte å fremstille virkeligheten på som virker bedre enn andre teorier og opererer med ikke-kausale forklaringsmodeller. Hvorvidt virkeligheten er kausal eller ikke, har den vel ikke noe ambisjon om å forklare.

Kommentar #4

randi bergan

6 innlegg  299 kommentarer

Publisert rundt 6 år siden

Det er ikke lett å debattere mot noen som er mer interessert i å få fram sitt syn enn å debattere en sak. Det forekommer ofte på VD. Man vil heller misjonere (eller motsatt:bevise at kristne tar feil)  enn å diskutere.

Det er ofte mennesker med litt ekstreme meninger som deltar i sånne fora som verdidebatt? Det oppleves iallefall av og til som at det du skriver blir "dratt ned" og vridd på til motdebattanten`s fordel. Han vinkler dine innlegg til det negative og tillegger deg andre meninger enn du har. Respekt er vel ikke den sterkeste faktoren her alltid.Men en må tåle litt for å delta. Noen ganger er vi ufine mot hverandre.Det kan av og til oppleves som at noen misforstår med vilje.Vi er jo egoister de fleste av oss og liker å ha rett. Men det er jo her man finner litt underholdningsverdi også. (En god regel i selskapslivet er jo å aldri diskutere religion eller politikk.Fordi disse tema setter følelser i sving)

Lærer mye også om hvordan andre ser på ditt trossamfunn. Selvom det kan være sårende å bli framstilt så negativt og forvrengt.

Likevel syns jeg det er utrolig gøy å følge debattene.

Kommentar #5

Leif Halvard Silli

69 innlegg  589 kommentarer

Dagbladsatire: Kristne vel å ikkje tenkja.

Publisert rundt 6 år siden
Bjørn Are Davidsen. Gå til den siterte teksten.
Siden det nok er det første det står om her, bør det være lett for Dennett å bruke sine verktøy I og II og vise at han har selvinnsikt, vilje til å vedgå feil og vise respekt overfor meningsmotstandere.

Dagbladet publisererer ei teikneseriestripe som i fyrste biletrute viser ein ateist (?) som teiknar eit innfløkt tre med mange greiner og med tekstlina «I think» som tittel på teikninga.

I neste biletrute kastar ein mann hjarnen sin i boset samstundes med at han teiknar ein vanleg trekross — som jo berre er to pinnar i kryss — under tittelen «I prefer not to think».

Biletet er henta i frå Dreflin-stripene i Dagbladet, sjå http://www.dagbladet.no/tegneserie/gjesteserie/20mgdrefvelin/

Kommentar #6

Bjørn Are Davidsen

51 innlegg  1255 kommentarer

Publisert rundt 6 år siden
Eskil Dahlen. Gå til den siterte teksten.
Etter det jeg skjønner er kvantemekanikken en måte å fremstille virkeligheten på som virker bedre enn andre teorier og opererer med ikke-kausale forklaringsmodeller. Hvorvidt virkeligheten er kausal eller ikke, har den vel ikke noe ambisjon om å forklare.

Utfordringen her er vel at at det er fort gjort å tenke feil her, slik at man litt forveksler vitenskapelig modell/formelsett ("slik kan vi regne sannsynlighet på dette") med naturfilosofiske tolkninger av hvordan virkeligheten er.

Uansett er dette med kausalitet et spørsmål der det er lett å tenke for enkelt eller kanskje rettere sagt, for smalt. Kanskje bør vi heller se ting ut fra et betingelsesperspektiv, altså ikke se så mye etter "kausale faktorer" som etter betingelser for at noe kan skje.

Selv om virkeligheten muligens ikke skulle være kausal slik vi normalt tenker oss at en kausal virkelighet er, er den ikke betingelsesfri. 

For å filosofere litt en morgenstund. 

Kommentar #7

Bjørn Are Davidsen

51 innlegg  1255 kommentarer

Publisert rundt 6 år siden
randi bergan. Gå til den siterte teksten.
Likevel syns jeg det er utrolig gøy å følge debattene.

Alltid godt å høre!

Du er ikke alene om å si det, jeg får ganske mye mailer fra sidelinje. Utfordringen er alltid å ta et steg til siden å se på hva som faktisk foregår i slike debatter, hvilke posisjoner, holdninger og "selvfølgeligheter" som fremmes på hvilken måte.

Ikke helt det samme om man fremmer sin sak, eller svekker andres, ved fnysing, fortellinger, følelser og/eller fornuftsargumenter.:)

 

Kommentar #8

Bjørn Are Davidsen

51 innlegg  1255 kommentarer

Publisert rundt 6 år siden
Leif Halvard Silli. Gå til den siterte teksten.
under tittelen «I prefer not to think»

Den serien har hatt noen ganske ... tydelige antireligiøse meldinger i det siste, der det på litt ulike måter (og ikke alt trenger å være bevisst, men det gjør det ikke bedre) og med litt ulik tydelighet utnyttes eller forsterkes myter om jøder (blodmyten) og om kristne (blinde og vitenskapsfiendtlige).

Siden noe av den sterkeste og mest populære måten å kommunisere på er ved stand up og karikaturer, kan vi dessverre regne med at dette vil fortsette. Ikke lett å vite hvordan man skal argumentere mot budskap som ikke fremmes ved argumenter. Lettere å få forståelse for underforståtte sannheter, enn å selge inn noe mer kontraintuitivt.

Kommentar #9

Eskil Dahlen

0 innlegg  694 kommentarer

Publisert rundt 6 år siden
Bjørn Are Davidsen. Gå til den siterte teksten.
Selv om virkeligheten muligens ikke skulle være kausal slik vi normalt tenker oss at en kausal virkelighet er, er den ikke betingelsesfri.

Bra presisering - da er vi mer over på å vurdere disse betingelsene og hvor langt vi er i stand til å vurdere disse uttømmende.

Kommentar #10

Hans Petter Selnes Hansen

2 innlegg  3182 kommentarer

Publisert rundt 6 år siden
Bjørn Are Davidsen. Gå til den siterte teksten.
Hva skal til for å skape en god debatt? Er det mulig å komme vekk fra fiendebilder og revolverspørsmål? Kan vi lytte med respekt og lære? Kan vi unngå forhastede konklusjoner, selv om noen skulle formulere seg uheldig?

tror man i så fall burde ha en slags metadebatt, prøvd å finne ut hva vi kan si, blandt annet ut i fra det faktum at vi har forskjellige posisjoner.

dessverre så tror jeg ikke en slik debatt er mulig.

vi kan sikkert som enkelt personer komme vekk fra fiendebilder og mye annet som ødelegger debatten, men det er nok ikke mange, de som tror de kan, vill nok langt overskygge de som faktisk kan.

Kommentar #11

Torill Born

296 innlegg  1335 kommentarer

KONFLIKTSKY og tilbakeholden

Publisert rundt 6 år siden

Jeg har prøvet å diskutere med ikke-troende og vi kan være enig i mye, men når det gjelder vår hjertesak - livet med Jesus - eller livet uten Jesus - å begynner - kampen.

Jeg ORKER faktisk ikke diskutere eller debattere dette med ikke-troende. Noen bekjente av meg sier at jammen da kan man jo ikke diskutere eller debattere noe om dette. NEI, enig. For MIN DEL må jeg si at jeg da heller snakker om noe annet. Jeg sier det ærlig. Jeg trekker meg tilbake fra diskusjonen og begynner å snakke om noe annet. Jeg ORKER det ikke. Noe annet med nett-diskusjoner. Rart kanskje, men der har jeg mer roen til å tenke over ting jeg skriver. Kanskje stryke over noe som jeg føler blir for sterkt. Det kan man ikke med ORD. Sagt er sagt - hva man enn sier. Når jeg føler denne felles ånd - DA kan jeg lytte og lære. 

 

Men når folk er syke og har det vondt, så kan jeg ikke annet enn å legge en mild hånd på dem og si at jeg vil be for dem. JEG kan jo ikke gjøre noe. HVILKE trøstens ord skal jeg bruke. Skal jeg si - det var da synd at du er blitt syk...For MEG er dette en tom floskel. Jeg kjenner det vondt helt inne i HJERTEROTEN når folk er syke og jeg må ha en høyere himmel og ønske min neste ALT godt for. Derfor er det godt å ha troen på Jesus. Be alle himmelens gode makter hjelpe, trøste og helbrede i Jesu Kristi navn. Bare DET er godt ved å tro på Jesus. At jeg kan be for folk som lider. Når jeg har vært syk selv så tenker jeg stakkars de som har det kanskje verre enn jeg har det og jeg synes jeg har det VELDIG vondt. Når jeg kjenner min egen smerte skjønner jeg jo andres og det gjør meg virkelig vondt. Ikke bare kroppen lider, men hva det det psykiske. BÅDE bekymring for helsetilstanden OG selve sykdommen. Er det rart jeg må be høyere makter om å hjelpe min neste. JEG har jo Jesus når jeg er syk. Det har jo ikke de som ikke tror og kan legge sine sykdom og sine bekymringer på Ham. Jeg kan bare si - Gud velsigne dere alle i Jesu Kristi navn.

 

Kommentar #12

randi bergan

6 innlegg  299 kommentarer

Publisert rundt 6 år siden

Torill Gud velsigne deg. Du har en sannhet her. Det er lettere å skrive enn å samtale ofte. Kan formulere seg og lese det en skriver. Du har omsorg for andre. Du har kjærlighet. Det er jo mye mer verdifullt enn å være den som vinner alle debatter og er en som trakterer fine fremmedord og har ordet i sin makt. Hvis alle var like ville det ikke blitt plass til alle.De konfliktsky er somregel de so tar rollen som fredsmeklere.Det er en verdifull oppgave.

Kommentar #13

Harald Laugaland Østby

3 innlegg  755 kommentarer

Publisert rundt 6 år siden
Tor Albertsen. Gå til den siterte teksten.
For å ta et eksempel: Når det nye testamentes beskrivelse av Guds kjærlighet i Jesus Kristus skal imøtegås, kan man ikke bruke voldelige hendelser fra det gamle testamente som argument. Og enda vanskeligere blir det når kristne så diskuterer contra og lar argumentasjonsfeilene være debattens poeng. Innleggets poeng blir ikke diskutert.

Blir ikke dette feil?

Dersom det er to forskjellige guder det er snakk om så forstår jeg det. Problemet her er at det er den samme guden i GT som i NT. Når vi ser hvordan den kristne Gud håndterte saker og ting i GT får vi et bilde av hvordan hans vesen er. Så kan man selvfølgelig diskutere de ulike hendelsene og stille spørsmål om det virkelig var gud som stod bak, eller om det er noe feiltolkning ute å går. Dersom det er feiltolkning fra en eller annen part, så må man komme med gode argumenter hvorfor.

Handlet gud som han gjorde i Sodoma og Gomorra eller ikke. Dersom historien er riktig beskrevet, har man et lite forklaringsproblem på guds kjærlighet i forhold til NT der han delte ut vin og fisk.

Kommentar #14

Harald Laugaland Østby

3 innlegg  755 kommentarer

@ Davidsen

Publisert rundt 6 år siden

Jeg har lest igjennom ditt motsvar til Hitch, og ved første gjennomlesning så var det en del som virket fornuftig, men kanskje ikke så fornuftig ved andre gjennomlesning. Jeg skal komme med et innlegg de neste dagene der jeg lufter mine tanker og spørsmål til teksten din på dekodet.    

Kommentar #15

Bjørn Are Davidsen

51 innlegg  1255 kommentarer

Publisert rundt 6 år siden

Det er du selvsagt velkommen til, Harald. Jeg vil anbefale at du tar det på bloggen, så ikke det hele forsvinner i en tråd her, men det er opp til deg.

Kommentar #16

Bjørn Are Davidsen

51 innlegg  1255 kommentarer

Publisert rundt 6 år siden

Hans PS skrev om muligheten for en god debatt der man bl.a. lytter og gjengir hverandres synspunkter riktig (siteringsfunksjonen fungerer ikke, så tar dette på juksemåten):

"tror man i så fall burde ha en slags metadebatt, prøvd å finne ut hva vi kan si, blandt annet ut i fra det faktum at vi har forskjellige posisjoner.

dessverre så tror jeg ikke en slik debatt er mulig.

vi kan sikkert som enkelt personer komme vekk fra fiendebilder og mye annet som ødelegger debatten, men det er nok ikke mange, de som tror de kan, vill nok langt overskygge de som faktisk kan".

Ja, det er helt klart en utfordring at vi kan ha til dels svært forskjellige posisjoner, tradisjoner, baktepper, kunnskaper, motivasjoner, behov og interesser knyttet til en debatt. Det gjør at det noen ganger krever svært mye både av informasjon og tone, oppklarende spørsmål og vilje til å ta ting i beste mening, selv om det ikke alltid er like lett.

For meg er stort sett utfordringen at dess lenger noen står fra min posisjon, dess mer tekst må jeg skrive. Dermed blir det rett og slett en tidsutfordring, ikke minst siden jeg har veldig mange andre forpliktelser.

Uansett bør det være slik at når man først skriver noe, bør det være på konstruktive måter, selv om man ikke kan regne med at de som står lengst unna blir så enige at det gjør noe eller alle steder alltid forstår hva man mener.

Kommentar #17

Hans Petter Selnes Hansen

2 innlegg  3182 kommentarer

Publisert rundt 6 år siden
Bjørn Are Davidsen. Gå til den siterte teksten.
Ja, det er helt klart en utfordring at vi kan ha til dels svært forskjellige posisjoner, tradisjoner, baktepper, kunnskaper, motivasjoner, behov og interesser knyttet til en debatt. Det gjør at det noen ganger krever svært mye både av informasjon og tone, oppklarende spørsmål og vilje til å ta ting i beste mening, selv om det ikke alltid er like lett.

For meg er stort sett utfordringen at dess lenger noen står fra min posisjon, dess mer tekst må jeg skrive. Dermed blir det rett og slett en tidsutfordring, ikke minst siden jeg har veldig mange andre forpliktelser.

er vel stort sett enig, om jeg skal legge til noe, må vel det å lære litt av tidligere debatter, ihvertfall ihvertfall prøve å unngå repetere de vanlige debattbombene gang på gang, og prøve å tenke litt på "tvers" noen ganger.

men som sagt, tror nok dette er håpløst, vd er vel omtrent det eneste stedet som det er noe særlig liv i debatten, de andre stedene virker som enten er døende, eller allerede er døde, mulig er det som holder liv i debatten her, nettopp kranglingen.

mvh

hpsh

Mest leste siste måned

Vi som ikkje forstår Pride
av
Emil André Erstad
1 dag siden / 3485 visninger
Kjønnsideologi på avveie
av
Marit Johanne Bruset
23 dager siden / 2347 visninger
Den verkeleg raude fare
av
Emil André Erstad
rundt 1 måned siden / 2069 visninger
Kunnskapsløst om «koranskoler»
av
Usman Rana
23 dager siden / 1650 visninger
KRIK og samlivsteologien
av
Aksel Johan Lund
10 dager siden / 1466 visninger
Slutt å gjøre kirken kul!
av
Merete Thomassen
rundt 1 måned siden / 1379 visninger
En fallende stjerne?
av
Vårt Land
23 dager siden / 1301 visninger
Kallmyrs tabbe
av
Vårt Land
26 dager siden / 1203 visninger
Pride har nådd sin peak
av
Tonje Gjevjon
rundt 7 timer siden / 1199 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere