Vi trenger en ny «alkohol-pakt»

Den gamle kristne «pakt» mot alkohol i Norge forener oss ikke lenger. Men når også kristne ledere og forkynnere «ikke stopper før promillen gjør det vanskelig å gå» (Leif Ingvald Skaug i Vårt Land 03.10.2011), bør kristenfolket våkne. Alkohol er en makt Guds folk bør lære å omgås mer samstemt, og i kampen være mer ett.

Veien tilbake til totalavholdenhet vil de fleste troende ikke gå. Men vi kan samtidig ikke lenger fortsette med en selvgod, individualistisk bruk av alkohol som kan svikte de svakeste, bidra til samfunnets største lidelse, samt bli til en hindring i bønn.

Kan vi finne en mellomvei, som igjen kan samle Guds folk i enhet? Da vil vi frigjøre mye tid og energi og forløse åndelig kraft.

Mon tro om ikke følgende fire grunnholdninger eller søyler kunne utgjøre en «ny pakt» eller felleskristen holdning:

1. Frisoner. Vi kristne burde være med å skape flere alkoholfrie soner og bevare de vi fortsatt har. Begrensing av tilgjengelighet i tid og rom, høye salgspriser og kamp for kortere skjenketider må stå fast. En time kortere har gitt 17 prosent mindre vold i byene.  Kristne kunne fremme menneskeretten å slippe å lide under andres alkoholbruk. 1,5 millioner plages hvert år av andres drikkeadferd. Vi må innse at skadene de som drikker påfører andre, er større enn de selvpåførte. Kristne bør stå opp mot tvangen til «passiv drikking»!

La oss særlig bevare frisoner i menighetene. En gang ledet jeg en retreat i et av våre naboland. Stedets husmor spurte meg om hun skulle servere alkohol eller ei. Bønnen hemmes når sinnet ikke er nærværende. Kirkeårets fastetider kunne for mange flere bli en god ramme for å innøve forsakelsen. Fasten begrenser bruken av goder som ikke i seg selv er synd, men som lett kan få for mye plass og begrense vår åndelige frihet. Kanskje burde det dannes grupper som lover en tidsbestemt avholdenhet og som kan støtte hverandre? Hvorfor ikke begynne i adventstidens faste og bestemme seg for det i dag? For de svake og ikke minst for barnets skyld.

2. Rusfrihet. Den rusfrihet Bibelen taler om, er en dyp kristen holdning som deles av Guds folk gjennom alle tider og kulturer. Rusfrihet betyr ikke å forsake alkohol som sådan, men den bruken som fanger oss i rus.  I dag er rusen mangfoldig, men fortsatt er alkohol verst. Formidling av innsikt i rusens «vesen og uvesen» burde bli en del av den kristne opplæring - også i trosopplæringen. Kirken kan som få andre veilede til frihet og forsakelse, askese. Rusfrihet - for å leve «virkelighetsnært» burde bli et kristent kjennemerke.

3. Sosial avholdenhet. Dette er kanskje den vanskeligste søylen. I sosiale sammenhenger hvor vi ikke er trygge på at frihet med tanke på alkohol rår, burde vi vurdere en situasjonsbetinget avholdenhet. Vi støtter de svakeste ved å gi dem frihetens pusterom.  Det er en menneskerett å takke nei uten å måtte forklare. La oss rydde ut det påskuddet at vi «drikker med» for ikke å virke «prektige». Kanskje føler vi oss nærmere menneskene og det «gode livet» enn våre pietistiske foreldre eller medkristne, men er vi nær som lys og salt?  Eller tåler vi bare ikke ubehaget over ikke å leve veltilpasset? Jesus sier at menneskene skal se våre gode gjerninger og prise vår himmelske Far. Den troende skal altså leve synlig annerledes, og det betyr iblant å leve «motkulturelt». La oss reise oss fra samfunnets jantelov.

Hvorfor ikke ha sosial avholdenhet som en kristen regel?  Men «situasjonsbestemt» betyr at sann kjærlighet iblant også kan la oss gjøre unntak når vi tar et glass, uten å ruse oss, med den drikkende. Den som har erfart det, vet at et slikt fellesskap til og med kan bidra til å føre mennesker til tro - ved å bli, som Paulus skriver, for en jøde en jøde, og for en greker en greker. En god regel tillater unntak som ikke opphever regelen.
Hvis Guds folk kunne si ja til en «ny pakt», kunne vi gjenvinne en enhet som gjør kjærlighet konkret. Enheten ber Jesus om. Da vil gapet mellom avholdsfolket, som kanskje føler seg sviktet, og de nyliberale alkohol-nytere blant oss troende kunne heles. Disse tre første søylene for en pakt bør være felles for alle.

4. Ulike valg.  Den fjerde søyle kan være: Ja til måtehold i trygge omgivelser eller totalavholdenhet. Guds folk skal bevare gleden over alkohol som en Guds gave, som den jo er! Den kan være positiv for livskvaliteten, ja, sågar iblant for helsen. Når den enkelte nyter alkohol uten rus, for seg selv, eller i et trygt fellesskap, bør dette ikke skje med skam eller usikkerhet. Og samtidig skal vi holde totalavholdenhet høyt som det andre livsvalg.  La oss glede oss over hverandres personlige valg. Det kan bli mulig når vi forenes i de tre første «pakt-søyler».

La oss komme ut av en «enten-eller-modell» som splitter oss. Jeg håper at mange ledere kan samtale og finne sammen, ikke minst med ungdommen, fram til en ny pakt som kan fremme en felleskristen livsform for framtiden. La oss bare gjøre alt med et elskende hjerte. Og la oss alle be om en ny enhet, som rommer kjærlighetens askese.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 24.05.2013