Engelens arv.

Hvorfor sier en av englene at han hadde arv på jorden?

Den vidunderlige planeten Jorden, var det hjem som menneskene fikk hos sin SKAPER.

SKAPEREN så på alt det han hadde gjort, og se, det var overmåte godt. 1Mos,1,  28-31.

Det er litt merkelig at en av englene, mente at han hadde arvet noe her på jorden, av den HØYESTE gud, noe denne engelen som ble vår herre, maser om flere plasser i bibelen.

Men er det virkelig sant?

Alle Guds engler så på dette som vi kaller for universet, og de frydet seg over alt det nye som var skapt, det som vi kaller for det synlige univers, altså materien, eller atomets sammen setning, og dets mulighet til oppbygging av molekyler.

Men den prosses hvormed grunnstoffene omdannes til noe med liv i, er så fantastisk, at de mest belærte av menneskene blir slått med forundring og ærefrykt, for den visdom som ligger bak et slikt fenomen.

Men da ble alt ranet fra SKAPEREN, av han som siden har gitt seg ut for å være denne

verdens hersker i dette mørkret som han skapte ved å lokke oss bort fra det lys som i

begynnelsen styrte oss med kjærlig veiledning, ikke med tvang, fordi det ikke er mulig.               Da vi er skapt med egen vilje, og derfor kan gjøre som vi vil, men innenfor den ramme som hele vårt synlige univers er grunnfestet i, nemlig de begrensninger som naturlovene i altet er styrt etter.

Han som prøver på å sette andre normaler inn i dette, gikk på en vei som ingen steder fører

hen, noe som han nok forsto, men som han valgte, i følge sin frie vilje, å overprøve, da han ble stor i egne tanker og med trang til å herske.

Løgnens far kom da, overfor menneskene med en påstand om at han hadde fått en del av det skapte i arv av den HØYESTE GUD, men dermed måtte han avsløre at han ikke var den HØYESTE. For skriften kan ikke lyve. Derfor lukket han menneskenes øyne. Jes.6; 10.

For herrens del er hans folk, Jakob er hans arvelodd. 5Mos.32; 8-9.

For herren skal ikke forkaste sitt folk og ikke forlate sin arv, Sal.94; 14.

 Jeg var vred på mitt folk, vanhelliget min arv, Jes.47; 6.

Fremmede folk har trengt seg inn i ditt arveland, Gud! Sal.79; 1.

Altså var hans egoisme så stor at han var villig til å sette hele skaperverket i fare, ved sin mørke herskertrang, og ved sin ulydighet, satte han alt det skapte i unormal balanse.                                                                                                                                       Men da det bare lar seg gjøre innenfor den rettferdige lovens ramme, skapte han seg selv til motstander av det mulige og ble til en satan = (gresk for motstander).

Men i følge sin frie vilje, satte han i gang med å styre mennesket med sin vilje, noe som er

ulovlig og umulig på grunn av menneskenes frie vilje, om ikke vi selv vill det.                                               Da ga han seg til å styre mennesket ved hjelp av fristelser og tvang, da han benyttet trusler om å straffe oss, og med vår redsel for døden.  ( 1Mos.3, 4-5 ).

Døden kom inn i verden på grunn av denne verdens gud, da han fristet mennesket til å sette SKAPEREN på prøve, til dette formål benyttet han slangens mirakel, og lang tid senere, Moses hyrdestavs mirakel, som djevelen ledet sitt folk med, i form av en slange, siden ble den kalt Guds stav, 2Mos.4, 20.

Dermed tilveiebrakte han dødens gru her på jorden, som han siden kunne benytte seg av.

Han satte seg da på HERRENS sted og kalte seg for den høyeste.

Denne ufullkomne skaper mislykket med sitt skaperverk første gang, da lot han det gå under i vann.

Neste gang styrte han jorden med enda verre ondskap, for på den måten ville han tvinge alle mennesker til lydighet. Noen bøyde seg i støvet for ham, og ble hans villige slaver, de fikk store gaver, i form av makt og rikdom.

Han lot sin såkalte arv, Israel, få rett til å røve alt de begjærte fra andre folk, noe som siden har vist seg å bli til en elv av menneskeblod. Helt opp til vår tid. Da brukte han fristelser.

Herren din gud vil nå føre deg inn i det landet som han med ed lovte dine fedre, Abraham, Isak og Jakob, at han ville gi deg.

Der er det store fine byer som du ikke har bygd, bygninger fulle av alle slags gode ting som du ikke har samlet, utgravde brønner som du ikke har gravd, vingårder og oliventrær som du ikke har plantet, 5Mos.6; 10-11.

Men før alt dette, skilte han menneskene fra hverandre. ved å forvirre deres tale, slik at de ikke forstodhverandre og de ble redd hverandre, da han ba dem drepe de som ikke ville adlyde og tilbe ham med offergaver.For han satte opp grenser mellom dem.

Han utvalgte seg Jakob = (Israel) til sin førstefødte sønn.

 Så sier herren: min sønn, min førstefødte er Israel. 2Mos.4; 22.

Han bygde siden seg sin egen nasjon av Jakobs 12 sønner, end de på den tiden var mordere og røvere, 1Mos.34; 25-28.

Josef gjorde hele Egypts frie bønder til slaver under sin Farao, 1Mos.47; 21.

Fredrik Wisløff skrev i 1947, at herren er den høyeste som leder alle folkene og bestemmer de enkelte folks landemerker og grenser. Men den gang gud fastsatte disse hadde han sitt eget folk i sin tanke og han bestemte alt således at det skulle bli Israel til gang. De skulle få nettopp den del og arv som herren i sin visdom og kjærlighet hadde utsett til dem. Kilde,gamle testament, forttolkning. Lutherstiftelsens forlag.

Men den visdom som denne herren brukte, var til å sette hele landet i brann.                             Noe som det dessverre siden har fortsatt med, helt opp til vår tid.

Og den kjærlighet herren viste, var at han på alle måter slaktet sitt eiendoms folk når de ikke ville følge hans ondskapsfulle veier hele tiden.   Sal.78, 61-62.

Da den HØYESTES sønn kom for å opplyse menneskene om at jorden led av et fullstendig vanstyre, da tok de som var satt til å passe på djevelens interesser og slo han i hjel.

For da yppersteprestene og fariseerne hørte hans fortelling skjønte de at han talte om dem. Matt.21, 45.

Verdens gud fikk da en frist på 40 år til å rette på sitt arvefolk, men intet ble  gjort.

Da ble ditt hellige tempel og Jerusalem lagt i ruiner, og nedtrådd av hedninger, i to tusen år, enda så stor denne verdens gud trodde han var.

Dette beviser for all verden denne verdens guds maktesløshet, derfor må vi slutte å velge denne falne engel til vår gud.

Jeg syns nå at SKAPEREN SØNNEN og vår felles MOR, har ventet lenge nokk.

Gal.4; 24-31.

Hilsen; Tor Dahlberg, den selvutstøtte