Frp – for eller mot aktiv dødshjelp?

Fremskrittspartiet vedtok i 2009 å gå inn for legalisering av aktiv dødshjelp. Dette vakte sterke reaksjoner, ikke minst blant kristne velgere, og et flertall av partiets egne stortingskandidater erklærte at de ikke kunne stemme for aktiv dødshjelp.

Partileder Siv Jensen la saken i «stabilt sideleie» og omtalte landsmøtets vedtak som et «arbeidsuhell» (Vårt Land, 13.05.2011). Debatten etter landsmøtevedtaket avslørte da også store kunnskapshull hos partiledelsen – når det gjelder hva som er og ikke er aktiv dødshjelp, hva som er faglig forsvarlig dødsomsorg, og hvordan dette er regulert etter gjeldende norsk lov. Interessant nok lot det til at partiets holdning til aktiv dødshjelp til dels bygget på et misvisende oppslag på Wikipedia, noe som omtales i radiodokumentaren «Cowboy og wikipedianer» (NRK P2, 11. mai 2013).

Ut – og inn. I første og andre utkast til Frps prinsipprogram for 2013-2017 var punktet om aktiv dødshjelp tatt ut – men i det endelige utkastet før landsmøtet i slutten av mai står det: «Frihet til å bestemme over eget liv betyr også at man bør sikres retten til en verdig død. Fremskrittspartiet vil derfor i noen situasjoner tillate aktiv dødshjelp regulert av et strengt lovverk.»

Det er lett å være enig i at alle bør sikres en verdig død. Dét handler imidlertid mest om god symptomlindring, god dialog med pasient og pårørende, og en bruk av livsforlengende behandlingstiltak som samsvarer med pasientens ønsker. Jeg håper at Frp (i motsetning til i 2009) nå er klar over at god smertelindring ikke dreper pasienten – problemet er heller at døende får for lite morfin. At det å kutte ned på væske- og næringstilførsel til døende pasienter er skånsomt, og ikke fører til at de sultes og tørstes til døde. Jeg håper de har blitt klar over at det er legen, ikke de pårørende, som tar den tunge beslutningen om å begrense livsforlengende behandling. Riktig kunnskap er avgjørende for at politikerne skal kunne lage gode lover.

Utydelig. Fremskrittspartiet vil, som de fleste andre tilhengere av aktiv dødshjelp, at dette skal være regulert av et strengt lovverk. Det skal bli interessant å høre hvordan de tenker seg dette. Ingen, verken i Norge eller i landene som i dag tillater aktiv dødshjelp, har klart å komme opp med et lovverk som regulerer dette på en entydig, rettferdig og forsvarlig måte.

Den nederlandske eutanasiloven opererer med sterkt subjektive kriterier for når aktiv dødshjelp er legalt, og har ført til jevnt økende bruk av eutanasi (2010-tallene tilsvarer at ca. 1300 nordmenn årlig skulle fått aktiv dødshjelp). Oregon-modellen fra USA er sterkt urettferdig; den nekter dødshjelp til de som ikke kan svelge eller som har en stasjonær tilstand – de som skal leve i årevis med lidelse og hjelpeløshet.

Dødshjelpsvedtaket i 2009 var altså en glipp, ifølge Siv Jensen. Jeg håper hun sørger for at landsmøtet i år behandler dette alvorstunge spørsmålet med større omhu. For det er vel ikke i Frps interesse å være utydelige på om de er for eller mot aktiv dødshjelp?

FØRST PUBLSERT PÅ VÅRT LANDS DEBATTSIDER 21.05.2013