Verdidebatt

Ekstrem tro

Det har vakt en viss oppsikt, også på Verdidebatt.no, at mitt forsøk på å etablere presise definisjoner av ekstremisme, har ført til at religiøs tro blir oppfattet som noe ekstremt. Imidlertid har ingen presentert noen bedre definisjoner av ekstremis

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Ekstremismens to hovedtyper

Ekstremisme finnes i to hovedtyper: deskriptiv og normativ. Den deskriptive ekstremismen er den som fremmer virkelighetsoppfatninger som strider mot våre beste kunnskaper, mens normativ ekstremisme er den som fremmer normative posisjoner som strider mot våre godt begrunnede og godt omforente moralske, etiske, juridiske og politiske grunnregler. Det er vitenskapen – i (meget) vid forstand – som gir oss våre beste kunnskaper, mens det er menneskerettighetene og demokratiet som utgjør våre godt omforente og begrunnede fellesnormer.

Utgangspunktet for disse definisjonene var erfaringer med ekstreme oppfatninger – som rasisme, islamofobi, konspirasjonsteorier – på Internett. At religion faller inn under de ekstreme virkelighetsoppfatningene, viste seg å bli en utilsiktet konsekvens av definisjonene. Gjør det definisjonene mindre relevante hvis de omfatter et flertall av menneskeheten som vitterlig har religiøse virkelighetsoppfatninger?

Definisjonenes relevans

For det første spiller det ikke noen rolle for definisjoners logiske holdbarhet og empiriske relevans om det mange eller få som faller inn under definisjonens område. Men for det andre omfatter ikke definisjonen den vanligste formen for religiøs tro – den uforpliktende. For det er ikke så mange som har den typen tro at de konsekvent setter våre beste kunnskaper til side til fordel for en religiøs overbevisning. For eksempel vil de fleste med en gudstro i dag, nesten hvor som helst i verden, heller gå til lege ved sykdom enn å forlite seg på guddommelig helbredelse. Jo, mange ber også sin gud om å bli friske samtidig som de går til legen.

Med andre ord – de færreste har en gudstro som helt setter dem på siden av våre beste kunnskaper om virkeligheten. Men om man faktisk tror at det finnes en gud som aktivt intervenerer i verden og styrer verdens gang, kan ikke dette bekreftes på noen som helst måte av våre beste kunnskaper. Det innebærer at den som insisterer på at guddommelige intervensjoner har skjedd eller stadig skjer, har en deskriptivt ekstrem virkelighetsoppfatning.

En slik ekstrem virkelighetsoppfatning behøver ikke være farlig, like lite som troen på enhjørninger eller UFO-er behøver å være det. Men i de tilfellene hvor man ikke går til lege, men forliter seg på guddommelig helbredelse, er det ganske opplagt at en slik virkelighetsoppfatning kan være meget farlig. Både for den enkelte og fellesskapet, dersom det for eksempel dreier seg om en smittsom sykdom. Dette har vi da også eksempler på.

I dag er det også deskriptivt ekstremt å avvise evolusjonens faktum. Evolusjon er ikke bare en teori eller lære, men en faktisk prosess som utfolder seg for våre øyne – og som er usedvanlig godt belagt vitenskapelig sett. Og selvsagt er det deskriptivt ekstremt å tro på Bibelens eller Koranens skapelsesberetninger, i alle fall som annet enn metaforer.

En todelte virkelighet?

Det fascinerende er likevel nettopp mange menneskers evne til å kompartmentalisere sine oppfatninger. På den ene siden kan man presentere seg som inderlig troende, og på den andre siden ignorere troens innhold i dagliglivet. Man deler med andre ord «virkeligheten» inn i to – en virkelig virkelighet hvor vitenskapen gjelder, og en religiøs virkelighet som er noe «annet». Dette kan man selvsagt gjøre, og til og med forsøke å begrunne filosofisk eller teologisk, men særlig logisk er det ikke.

Uansett innebærer dette at det definisjonen av deskriptive ekstremisme omfatter, ikke rammer de fleste religiøse menneskers daglige praktiske «tro» og oppførsel. Hverdagstro og dagligliv viser seg jo å være godt tilpasset våre beste kunnskaper. Så har man sin deskriptive ekstreme virkelighetsoppfatning til fredags- eller søndagsbruk.

Den farlige ekstreme tro

Likevel skal man ikke overse de troende som også insisterer på at deres religiøst baserte deskriptive ekstreme virkelighetsoppfatning skal ha konsekvenser i dagliglivet. Det er de som heller vil be enn å gå til doktoren, de som insisterer på at deres gud snakker til dem og forteller hvilket politisk parti de skal stemme på og hvilke standpunkter de skal ta til ulike saker. Dette er den ekstreme troen. Og i slike sammenhenger kan også deskriptiv ekstremisme bli farlig.

Verdidebatt.no er et nettsted som til fulle illustrerer at religiøs deskriptiv ekstremisme florerer i visse miljøer. Her drøftes syndefloden, her argumenteres mot evolusjonen, her tas det politiske standpunkter i aktuelle saker ut fra åpenbaringstekster.

I noen sammenhenger blandes deskriptiv og normativ ekstremisme. Det vises til åpenbarte normer som dermed skulle være riktigere enn våre godt begrunnede og omforente menneskerettigheter og demokratiske prinsipper.

Det er kanskje særlig i synet på Israel og i forestillingen om et guds utvalgte folk, at den deskriptive ekstremismen begrunner avvisningen av menneskerettigheter og demokrati for andre folk. Slik fører faktisk deskriptiv religiøs ekstremisme til rasisme. Noe som også er farlig. Og dessverre langt mer utbredt enn mange religiøse mennesker vil innrømme.

Heldigvis er de fleste troende fredag- eller søndagsreligiøse, dvs. de insisterer bare på sin gudeinfluerte virkelighet i spesielle religiøse settinger. Til daglig forholder de seg til vår felles virkelighet - som vitenskapen utvilsomt gir oss best kunnskap om.

Lars Gule

En litt kortere versjon ble først publisert i Klassekampen 16.05.13.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt