Grensesprengende frihet

Som kristen - og rent personlig - har jeg vokst fra å være et umodent barn til en moden voksen som har passert 35 år. Jeg tenker annerledes enn tidligere. Perspektivet har blitt mye bredere, og innebærer at jeg ikke lenger ser noen mening med at menneskers frihet skal begrenses av religion eller livssyn.

Her er min påstand som forklarer dette nærmere:

Det er viktigere å stimulere til rettferdighet i samfunnet uavhengig av livssyn enn å tre et livssyn nedover hodene til folk. Med livssynsbasert eller religionsbasert politikk begrenses folks personlige frihet. Man trer et bestemt livssyn ned over hodene deres. Frihet er å gi enkeltmennesker i samfunnet et ansvar og tilbud som er i samsvar med generelle, kulturelle verdier. Én spesifikk religion kan dermed ikke være førende for nasjonens politikk. Ikke-religionsbasert politikk gjør at vi oppnår tilnærmet 100% respekt for at mennesker i et samfunn har hvert sitt forskjellige livssyn og kan leve med hverandre i harmoni.

For meg - som er en kristen - er den friheten som er gitt fra Gud til hvert menneske så grensesprengende grunnleggende at det vil være en hån mot Gud å begrense andre menneskers frihet mens man samtidig penser dem inn på et spor de ikke vil inn på. Jesus sa ikke "Tving alle til å komme til meg", men "La alle komme til meg" (inneforstått "de som ønsker det"). Så kan man heller fokusere på å markedsføre Jesus på andre måter.

Et fritt menneske er mer åpent for impulser enn et menneske som føler seg overkjørt. Å gi et menneske frihet er å gi mennesket uforbeholden respekt.

Det skal sies at generelle, kulturelle verdier i Norge også er en form for "livssyn". Hva skal da definere disse generelle, kulturelle verdier som vi skal styre etter? FNs menneskerettighetserklæring eller andre ting?

Kjør debatt.