Randi TunIi

10

Livet i Kristus

Publisert: 14. mai 2013

  Den katolske kirkes katekisme

Tredje hoveddel: Livet i Kristus

1691. (790) "Kristenmenneske, gi akt på din verdighet! Siden du nå har del i den guddommelige natur, fall da ikke tilbake i fortidens misgjerninger. Kom i hu hvilket hode du har, og hvilket legeme du er lem på. Husk at du er blitt revet løs fra mørkets makter for å føres over i Gudsrikets lys".1

1692. Troens symbol bekjente storheten i Guds gaver til mennesket i skaperverket, og enda mere gjennom forløsningsverket og helliggjørelsen. Det troen bekjenner, meddeler sakramentene: ved "sakramentene som har gjenfødt dem", er de kristne blitt "Guds barn" (Joh 1, 12; 1 Joh 3, 1), de har fått "del i den guddommelige natur" (2 Pet 1, 4). I troens forståelse av sin nye verdighet er de kristne fra nå av kalt til å leve "et liv som er Kristi Evangelium verdig" (Fil 1, 27). Gjennom sakramenter og bønn mottar de Kristi nåde og Hans Ånds gaver som setter dem i stand til dette.

1693. Kristus Jesus gjorde alltid det som var Faderen til behag.2 Han levde hver tid og stund i fullkomment samfunn med Faderen. På samme måte formanes Hans disipler til å leve under Faderens blikk, Han for hvem "ingenting er skjult,3 slik at de kan bli "fullkomne som deres himmelske Far er fullkommen" (Matt 5, 47).

1694. (1267) De kristne, innlemmet som de er i Kristus gjennom dåpen,4 er "døde for synden og levende for Gud, i Kristus Jesus" (Rom 6, 11) og har dermed del i den oppstandnes liv.5 I Kristi etterfølgelse og i forening med Ham6 kan de kristne bestrebe seg på "å ligne Gud, som hans kjære barn, og følge kjærlighetens vei" (Ef 5, 1), ved å la "Kristi sinnelag" (Fil 2, 5) prege tanker, ord og gjerning, og ved å leve etter Hans eksempel.7

1695. De kristne, "rettferdiggjort ved vår Herres Jesu Kristi navn, ved Ånden fra vår Gud" (1 Kor 6, 11), "helliget i Kristus Jesus, kalt og viet til Gud" (1 Kor 1, 2), er blitt "tempel for Den Hellige Ånd".8 Guds "Sønns Ånd" lærer dem å be til Faderen,9 og siden de har fått sitt liv i kraft av Ånden, er det Ånden som leder dem i deres ferd,10 slik at de kan bære "Åndens frukter" (Gal 5, 22) ved en virksom kjærlighet. Den Hellige Ånd leger syndens sår og "nyskaper" oss ved å "forvandle (vårt) sinn" (jfr. Ef 4, 23). Han opplyser oss og styrker oss slik at vi kan leve som "lysets barn" (Ef 5, 8) ved å vise "godhet, rettferd og sannhet" i alle ting (Ef 5, 9).

1696. (1970) Kristi vei "fører til livet", den motsatte vei "fører til undergangen" (Matt 7, 13).11 Evangeliets lignelse om de to veier er alltid til stede i Kirkens trosundervisning. Den viser hvilken betydning moralske valg har for vår frelse. "Det finnes to veier, livets vei og dødens vei, og forskjellen mellom dem er stor".12

1697. (737-741, 1987-1995, 1716-1719, 1846-1848, 1803-1811, 12-12-1829, 2067) I trosundervisningen (katekesen) er det viktig å fremheve klart den glede og de krav Kristi vei fører med seg.13 Undervisningen om "det nye liv" (Rom 6, 4) i Ham skal være:

  • en Helligåndens katekese, Han som er den indre læremester i livet etter Kristus, den kjære gjest og venn som ansporer, leder, beriktiger og styrker dette livet;
  • en nådekatekese, for det er ved nåde vi er frelst, og det er ved nåde våre verk kan bære frukt til det evige liv;
  • en saligprisningskatekese, for Kristi vei sammenfattes i saligprisningene, den eneste vei som fører til den evige lykke menneskehjertet lengter etter;
  • en katekese om synd og tilgivelse, for uten å vedgå at det er synder, kan ikke mennesket kjenne sannheten om seg selv. Denne sannheten er forutsetningen for å kunne handle rett, og uten at tilgivelse bys, ville den ikke være til å bære;
  • en katekese i menneskelige dyder som gjør det mulig å begripe hvor vakkert og tiltrekkende det er å være innstilt på å gjøre det gode;
  • en katekese i de kristne dyder tro, håp og kjærlighet som rikelig øser av helgenenes forbilde;
  • en katekese i det dobbelte bud om kjærlighet, slik det utfoldes i dekalogen;
  • en kirkelig katekese, for det er i den mangfoldige utveksling av "åndelig goder" i "de helliges samfunn" at kristenlivet kan vokse, utfoldes og formidles.

1698. (426) Katekesens fremste mal og siste mål vil alltid være Jesus Kristus selv, Han som er "veien, sannheten og livet" (Joh 14, 6). Det er ved å skue hen til Ham i tro Kristi troende kan nære det håp at Han selv vil oppfylle i dem det Han har lovet, og at de, ved å elske Ham med den kjærlighet Han selv har elsket dem med, kan gjøre verk som svarer til deres verdighet:

Jeg ber dere tenke over at Jesus Kristus, vår Herre, er deres sanne hode, og dere ett av Hans lemmer. Han forholder seg til dere som hodet til lemmene; alt Hans er deres - Hans ånd, Hans hjerte, Hans legeme, Hans sjel og alle Hans egenskaper - og dere må benytte dere av dem, som var de deres egne, for å tjene, lovprise, elske Gud og gi Ham ære. Dere er Hans, som lemmene er hodets. Derfor ønsker Han inderlig å bruke alt det som er i dere for å tjene og herliggjøre sin Far, som tilhørte dere Hans eget.14

For meg er livet Kristus (Fil 1, 21).

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Lilli Spæren

172 innlegg  2067 kommentarer

Takk for innsynet i katekismen

Publisert nesten 7 år siden

Utrolig vakre og sanne ord i forhold til etterfølgelsen av Jesus.

Kommentar #2

Torill Born

296 innlegg  1335 kommentarer

Jesu silkehår

Publisert nesten 7 år siden

Kanskje det har vært naturlig for meg at jeg alltid har følt Jesus Kristus som min Far, siden min mor var alene med meg og lærte meg om Jesus og jeg fikk gå søndagsskolen. Det var Frelsesarmeens søndagsskole som lå nesten vegg i vegg med der vi bodde ved Schaus plass på Grünerløkka. Men det var ikke før jeg var midt i tyve-årene at jeg fikk oppleve den kristne vekkelsen. Budskapet jeg fikk - at jeg skulle dø fikk meg i panikk-angst og livet var fullstendig meningsløst i flere måneder. Det var som å gå i en trance av angst, der jeg satt i sengen med stor pute av angst for sovne for å våkne om morgenen, glad for at jeg levde. Det var først flere måneder senere da jeg var barnepike hos min tremenning som også er kristen og vi har vært som søstre gjennom hele livet, da måtte jeg ned på kne og i gråt be Jesus ta denne byrden fra meg. I dagene etter denne bønnen var det som en storm av higen etter Bibel og Jesus kom inn over meg og jeg ble totalt og radikalt forandret fra den dagen og har ikke vært meg selv siden, takk og lov. Jeg ble født på ny, for hele sinnelaget mitt ble helt Jesus-fokusert og fra den dagen følte jeg meg virkelig som et barn av Jesus. Etter den dagen og nå over førti år senere er denne hellige ild ennå levende i meg og jeg må være tett til Jesus hele tiden, nettopp som et barn som er helt avhengig av sin mor eller far, for meg altså Jesus som min himmelske Far.

For ikke så lenge siden var det i et øyeblikk jeg tenkte på Jesus i ånden og i den sinns-tilstanden tok jeg noe av håret hans i hånden min og kjente på det og det var som å ta i fløyel og silke. Det var et vakkert hår, brunt og gyldent og silkeglatt. Det var jo en merkelig opplevelse da....og det føltes så virkelig. Jesus er virkelig en inderlig og vakker person som det nesten er umulig å beskrive hvor god Han er.

Jeg satt med to gamle kollegaer og snakket om dypere ting og vi kom inn på min tro på Jesus hvorpå min ene kollega spurte meg: Er du aldri i tvil....Jeg svarte at hvis den tanken skulle snike seg inn på meg så klynger jeg meg til Jesus i ånden og tvilen viker. Den eldste av mine kollegaer er nå over nitti år og er på aldershjem der jeg og min yngre kollega besøkte henne. Min eldste kollega følte jeg søkte i ånden. Hun hadde ikke tatt imot Jesus og jeg sa til henne at hun skulle be Jesus komme inn i hjertet hennes og bli bedre kjent med henne. Jeg tok henne i hånden da jeg sa det. Jeg følte så sterkt at jeg ønsket hun skulle bli kjent med Jesus. Og tro meg jeg ønsker overhodet ikke presse noe på noen, men noen ganger er det som om det faller naturlig å la mennesker bli kjent med Jesus og der mennesker er åpne for å høre da føler jeg det er riktig.

Min eldste kollega fortalte at hun hadde vært ute og badet i sjøen. Det var så levende fortalte hun. Vannet var så behagelig og hun svømte veldig langt. Jeg tenkte da på hva det står i Bibelen om at de gamle skal ha drømmer. Det var en fin stund vi tre kollegaer hadde på aldershjemmet. Jeg ønsker så veldig at menneskene skal oppleve hvor godt det er å ha evighet og Paradis i tankene. Livet og fremtiden blir så betydningsfull og viktig og jeg ønsker ALT GODT for ethvert menneske. ALLE trenger et vakkert Paradis. Og vi som tror er lovet dette. Jesus har allerede forberedt dette for oss. Det er ikke sant at noe er for vakkert og godt for å være sant. Når sannheten blir virkelighet.

Mest leste siste måned

Guds fravær
av
Geir Tryggve Hellemo
17 dager siden / 1208 visninger
Ja vel, gamlis
av
Heidi Terese Vangen
23 dager siden / 1205 visninger
Hjemmesentrert kirke
av
Joanna Bjerga
5 dager siden / 962 visninger
Det vi ikke ser
av
Magne Nylenna
9 dager siden / 848 visninger
Biskop Byfugliens merkelige avskjedsreplikk
av
Roald Iversen
rundt 2 måneder siden / 616 visninger
Humanismens hellige skrifter
av
Didrik Søderlind
nesten 2 år siden / 573 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere