Trivialisering av sex

27 år gamle Hege stod lørdag frem i VG som en lykkelig hore – over tolv illustrerte avissider. Hun ønsker at prostitusjon skal sees på som en ordinær jobb. Helst kaller hun seg «erotisk velværeterapeut» og avviser at hun «selger kroppen sin». Nei, hun selger bare «seksuelle tjenester» slik andre selger «frisørtjenester» eller annen type kompetanse.

I den politiske debatten kan kristne hevde at Heges historie er så lite representativ at den ikke bør avgjøre hva slags lovverk – ei heller holdninger til salg av sex – vi bør ha i Norge. For prostitusjonsbransjen består av halliker og bakmenn, vold og utnyttelse. De tragiske skjebnene er mange. Ingen vil antagelig mene at prostituerte flest «liker» det de gjør, selv om det er Heges påstand.

Fristende. Men hvordan skal vi mer konkret forholde oss til Heges argumentasjon? For mange kristne vil det være fristende å hevde at det å selge sex ikke er bra for noe menneske, heller ikke for Hege. Men hva sier vi til dem som mener at kristne gjerne kan se på sex som en stor sak, men at vi må respektere prostituerte som ser på salg av seksuelle tjenester som noe trivielt? Har kristne rett til å forlange at sex bare er bra hvis det kobles sammen med trofast kjærlighet?

Slike spørsmål fortjener ettertanke. Etter min mening bør vi verken tenke at kristne har rett til å forlange at alle skal leve etter kristne verdier eller legge oss flate for en politisk korrekt liberalisme. Her er noen tanker om veien mellom avveiene:

Vondt verre. For det første: På et eller annet nivå må vi skille mellom etikk og jus. Klassisk kristen etikk vil hevde at seksualitetens plass er ekteskapet mellom mann og kvinne. Men å etterlyse forbud mot utroskap eller tilfeldig sex er neppe verken klokt eller tjenlig. Slik sett blir det problematisk å hevde at et forbud mot kjøp og salg av sex nødvendigvis må være en kristen kampsak. Noen mener at dagens sexkjøpslov gjør vondt verre for prostituerte. Er det riktig, bør kanskje loven endres.

For det andre: Kristne kan ikke uten videre akseptere at samfunnet bør tillate alt det mennesker hevder at er «greit for dem». Et lands lovverk sier også noe om samfunnets verdier, om hvilket «moralsk klima» som vil prege den oppvoksende slekt. Betraktes prostitusjon som et ordinært yrke, vil det for eksempel få betydning for hvordan vi snakker om seksualmoral i fellesskolen. En svensk politiker mener forbudet mot incest mellom voksne (som søsken) bør oppheves fordi samfunnet ikke skal bry seg med hva mennesker gjør på soverommet. Slik brukes en liberalistisk grunnholdning til fullstendig å kjøre over fellesverdier som mange vil se som helt sentrale i en kristen (og humanistisk) kulturarv.

Ekstrem liberalisme. For det tredje: De færreste vil mene at individer skal ha full frihet til selv å bestemme hva som er skadelig. I så fall er det meningsløst å påby bilbeltebruk for voksne mennesker. Vi må også åpne for full aksept av alle rusmidler: de som mener heroin er bra for dem skal ha mulighet til leve deretter. Dessuten må alle former for dødshjelp aksepteres. Den enkelte må gis retten til suverent å bestemme over eget liv og egen død.

Det skal sies at noen – kanskje flere og flere – er på vei mot en slik ekstrem liberalisme. I så fall ønsker de seg et samfunn der individet på alle vis settes foran fellesskapet. Jeg har vanskelig for å se at det bør aksepteres. Tilbake til prostitusjon: Hvis vi hevder at voksne mennesker helt fritt bør velge om de vil kjøpe eller selge sex, kan en konsekvens bli at prostituerte gis rett til å tilby sine tjenester utenfor en videregående skole. Er det virkelig greit? Skal enkeltmenneskers påståtte frihet heves så høyt at samfunnet tvinges til å akseptere at alle voksne mennesker eksponeres for det mange vil mene er en degradering av menneskeverdet?

Skadelig. Jeg mener det går an å hevde at salg eller kjøp av sex er skadelig – også når enkeltpersoner hevder at de «liker» jobben og gjør dette frivillig. Det skyldes mitt menneskesyn og min generelle holdning til sex og kjærlighet. Ifølge kristen tenkning berører sex oss på et grunnleggende nivå. Vi avviser at sex kan trivialiseres til et menneskelig behov som det er likegyldig hvordan blir tilfredsstilt. Derfor vil vi også knytte sammen sex med et forpliktende samliv.

For de som ønsker å se på prostitusjon som et ganske alminnelig yrke, er utgangspunktet at mennesker kan velge å trivialisere sex. Det er mulig å skille skarpt mellom begjær og kjærlighet. Sex kan reduseres til et etisk nøytralt menneskelig behov.

Stikker dypere. Men skal samfunnets verdier, herunder lovverket vårt, ta høyde for at mennesker prøver å gjøre sex til noe annet enn det det faktisk er? Hvorfor er en slik tankegang nøytral? Tror vi at et menneske faktisk ikke er i stand til å trivialisere sex, selv om de ønsker det, kan vi si til Hege og hennes kunder: Sex stikker dypere og får større konsekvenser enn dere argumenterer for. Like lite som et menneske kan bestemme seg for å være vektløst, kan den som kjøper eller selger sex ha et sunt forhold til kjærlighet, til kropp og til seksualitet.

FØRST PUBLISERT PÅ VÅRT LANDS DEBATTSIDER 11.05.2013