Kristen eksistensialisme satt opp mot bibel

Jeg tror vi alle må ta et internt oppgjør, vi er alle syndere (vi er alle forført), men ikke alle vil erkjenne dette. Jeg tror også på en "fallen verden", der alt utenom den inderlige subjektivitet (bevisstheten, inderlig tro, håp, kjærlighet etc.), den enkelte "revet ut av miljøet" og stilt overfor Gud (Kristus) er "forført". Jeg tror også at noe av forførelsen man blir utsatt for er samfunnet selv, der den "demoniske tilstand" ligger i prosessen hvor mennesket distanserer seg fra sitt, fra Guds side tiltenkte jeg. Jak 4, 4 Utro som dere er, vet dere ikke at vennskap med verden er fiendskap mot Gud? Man slukes på et veldig tidlig stadie opp av samfunnets normer og forventninger, gjerne uten selv å være bevisst om dette. Ubevisst flykter man fra muligheten til å leve et autentisk liv. Diskret holdes menneskets sanne selv hen i det uvisse. Nettopp i denne prosessen mister man noe av sitt fra Guds side tiltenkte (naturlige) jeg. Resultatet er at man blir fremmedgjort fra seg selv.

Visdommens kjerne ikke ligger i en viten, men i en dyp innsikt i ens egen mangel på den. Hele samfunnsstrukturen vår er bygget og fungerer på en velfungerende løgn. Og vi mennesker blir styrt inn i fortapelsen fordi vi ikke har blitt gitt noe annet og tror den. Vi blir lurt til å tro at evnen til begrepmessig tenkning skal gi oss det endelige eksistensielle svaret i en verden der ikke alt rasjonelt kan forklares. Det sies at matematikken er sannhet, ellers er det aller meste blitt tuftet på inntil nå ufullstendig viten. Vi tror løgnen, den ufullstendige sannhet vi til daglig omgir oss med. Enhvert system baserer seg på rasjonelle prinsipper, og subjektivitet er ikke rasjonelt. Alt som ikke innehar den fullstendige løsningen over tid, er mer løgn enn sannhet. Alt fra organisert religion til forskjellige politiske ideologier etc.

– Og selve grunnen til at vi gang på gang lar oss lure er simpelthen at vi kjenner ikke til annet enn løgnen.

"Kierkegaard ser det altså som et trekk ved sin samtid (mer aktuelt den dag i dag) at man kollektivt forsøker å unngå en slik bevisstgjøring ved å ty til overfladiske normer".

Vi er nå blitt til en del av den "falne verden", eller den "falne natur" (vi var ikke det som barn, barn arver Guds rike). Rom 12, 2 Innrett dere ikke etter den nåværende verden, men la dere forvandle ved at sinnet fornyes, så dere kan dømme om hva som er Guds vilje: det gode, det som er til glede for Gud, det fullkomne.

Verden ligger ifølge bibel "i det onde". Den er overgitt, det er en fallen natur. En bevisstgjørelse omkring dette kan føre til tro, som igjen kan føre til at troen blir levendegjort i møtet med Kristus (Joh. 14:21). Jak 4, 4 Utro som dere er, vet dere ikke at vennskap med verden er fiendskap mot Gud? Fil 3,7 Men det som før var en vinning for meg, det regner jeg nå for Kristi skyld som tap. 8 Ja, jeg regner alt som tap fordi det å kjenne Kristus Jesus, min Herre, er så mye mer verdt. Mennesket er imidlertid fra Guds side tenkt som noe særskilt, noe dyrebart, uerstattelig og hellig. Man lever nå i et samfunn med Gud, men ikke i en tilbaketrukket tilværelse.

– Eksistensialismen fokuserer på den enkelte og dens frihet og har slik en tendens til å løsrive individet fra dets sosiale sammenheng. - den inderlige subjektivitet (bevisstheten, inderlig tro, håp, kjærlighet etc.), den enkelte i ånden "revet ut av miljøet" og stilt overfor Gud. Det omhandler altså ingen isolasjon eller tilbaketrekking fra samfunnet, men om bevisstgjøringen i seg selv. – Individualismen innenfor kristendommen er ment å legge grunnlaget for en dyp nestekjærlighet og et sterkt mellommenneskelig fellesskap.

Fra død til liv. Ef 2,1-6 Dere var en gang døde på grunn av misgjerningene og syndene deres. 2 Dere levde i dem på den nåværende verdens vis og lot dere lede av herskeren i himmelrommet, den ånd som nå er virksom i de ulydige. 3 Ja, vi levde alle en gang som de. Vi fulgte lystene i vårt eget kjøtt og blod og lot oss lede av det og av våre egne tanker. Vi var av naturen vredens barn, vi som de andre. 4 Men Gud er rik på barmhjertighet. Fordi han elsket oss med så stor en kjærlighet, 5 gjorde han oss levende med Kristus, vi som var døde på grunn av våre misgjerninger. Av nåde er dere frelst.

2 Kor 5:17:”Derfor, om noen er i Kristus, da er han en ny skapning, det gamle er forbi, se, alt er blitt nytt.”

– Skriften kaller det et nytt hjerte, en ny ånd, et nytt menneske eller en ny skapning.