Carl Müller Frøland

45

For enkelt om fascismen

To ulike fremstillinger av fascismen representerer på hver sin måte uakseptable forenklinger av en kompleks ideologi.

Publisert: 8. mai 2013

I Klassekampen 25. april intervjues den svenske journalisten Henrik Arnstad om sin nye bok, ”Elskede fascisme. – De svartbrune bevegelsenes ideologi og historie”. Arnstad hevder at fascismens kjerne er ”ultranasjonalisme”, et fenomen han mener tydelig preger dagens Europa. Hans kobling mellom fascisme og nasjonalisme avvises 30. april av Eilev Groven Myhren som betegner fascismen som en ”antisosialistisk” ideologi. Hverken Arnstad eller Myhren belyser fascismens ideologiske egenart.

Arnstad sier at ”Jeg holder meg til fascismeforsker Roger Griffins berømte definisjon: Fascisme er ultranasjonalisme preget av fremmedhat og antifeminisme.Den ser nasjonen som viktigere enn alt - og nasjonen er akutt truet. Det krever en nasjonal gjenfødelse.” Denne gjengivelsen av Griffins definisjon er ikke korrekt. Selv om Griffin fremhever tanken om nasjonens ”gjenfødelse”, inngår hverken ”fremmedhat” eller ”antifeminisme” i hans definisjon; her er Arnstads lesning litt vel kreativ.

Jeg vil videre presisere at Griffin legger mer i betegnelsen ”ultranasjonalisme” enn Arnstad tydeligvis gjør. Griffin sikter til en ”organisk” form for nasjonalisme, hvor individet fullstendig absorberes i nasjonen og blir som en liten celle i en stor organisme. Griffins ”ultranasjonalisme” representerer en gjennomført antiliberal, det vil si totalitær, type nasjonalisme. Hvis man ikke makter å sondre mellom ulike typer nasjonalisme, som spenner fra liberale til gjennomført antiliberale versjoner, vil man få store problemer med å fange inn den fascistiske nasjonsdyrkelsens egenart.

”Den fascistiske ideologien er ikke nødvendigvis antidemokratisk”, hevder Arnstad. Denne påstanden er direkte misvisende. Selv om fascistene til dels - rent instrumentelt - benyttet demokratiske virkemidler, er den fascistiske ideologi av natur totalitær og dermed grunnleggende antidemokratisk – dette ble da også til fulle demonstrert av de fascistiske regimene. En overbevist fascist vil per definisjon ønske å avskaffe demokratiet.

Også Eilev Groven Myhren gjør den komplekse fascismen for enkel. I motsetning til Arnstad nedtoner han nasjonalismens betydning for fascismen som han plasserer ”på den gamle antisosialistiske sida der han alltid har høyrt heime.” Det er åpenbart at fascismen er fiendtlig innstilt til flere sider av klassisk sosialisme, som dens ”internasjonalisme” og ”materialisme”. Likevel kan ikke fascismen entydig plasseres i det politisk-ideologiske landskap. Det er faktisk mest fruktbart å behandle fascisme som en hybrid-ideologi, en helt spesiell kombinasjon av elementer fra høyre- og venstresiden. Fascismen forener eksempelvis sosialistisk kollektivisme og utopisme, konservative kjønns-, familie- og slektsoppfatninger, samt et sosialdarwinistisk menneskesyn ikke helt ulikt det man finner i 1800-tallets Manchesterliberalisme.

Kort sagt, fascismen overskrider tradisjonelle politiske skillelinjer. Derfor representerer både Arnstads og Myhrens tilnærminger uakseptable forenklinger av en kompleks ideologi.

Carl Müller Frøland, idéhistoriker

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Robin Haug

127 innlegg  11014 kommentarer

Publisert over 7 år siden
Carl Müller Frøland. Gå til den siterte teksten.
"Jeg holder meg til fascismeforsker Roger Griffins berømte definisjon: Fascisme er ultranasjonalisme preget av fremmedhat og antifeminisme.Den ser nasjonen som viktigere enn alt - og nasjonen er akutt truet. Det krever en nasjonal gjenfødelse." Denne gjengivelsen av Griffins definisjon er ikke korrekt. Selv om Griffin fremhever tanken om nasjonens "gjenfødelse", inngår hverken "fremmedhat" eller "antifeminisme" i hans definisjon; her er Arnstads lesning litt vel kreativ.

Frøland, er nasjonalstaten som sådan for fascisme for Griffin?

I dag er folket en stigmatisert politisk kategori, og med dét er dermed også demokratiet gjort suspekt. Folket, imidlertid, finner vel i dag best sine rammer innenfor nasjonalstaten? Den nasjonalstaten EUs Barroso igjen for noen dager side gjentok ville demonteres. Til fordel for visjonen om en føderasjon --- fasces

Selv finner jeg langt mer fascisme i samtidens EU-prosjekt enn i nasjonalstaten og nasjonalismen (i dens mer tekniske betydning) som sådan. En viss nasjonalisme kan derimot, hvis man klarer å rehabilitere folkets begrep med positive konnotasjoner, være et effektivt bolverk mot de fascistiske krefter.

Det er jo ikke nasjonen som sådan som er avgjørende for fascismen men den organistiske oppfattelse av "samfunnskroppen" (fasces) styrt av "elitehodet." Alt inngår i en mystisk enhet, ikke minst den korporative økonomisme. Den virkelig farlige fascismen i samtiden kan med stor nytte studeres i EU.

Men norske analytikere finner den farligste fascismen hos bloggere som Fjordman.

Kommentar #2

Kjell Aarsund

101 innlegg  5507 kommentarer

Romantikk er basisen

Publisert over 7 år siden

Facisme er nasjonalisme, nasjonalisme her ment i sin nasjonalromantiske form, tilhørende mytenes verden. Derfor så tenderer den også inn på "Romantikken" som idetradisjon. Det er romantikkens tradisjoner, heltedyrking og nasjonsdyrking ( i en romantisk form) som preger både facismen og nazismen. Mens den opprinnelige nasjonsforståelsen etter den franske revolusjonen gikk i retning av felleskap, respublica, enhet om institusjonene, så blir den i sin nasjonalromantiske form til en dyrking av historiske myter. om egen nasjonal storhet Karakteristisk her er Herders "blot undt boden", skal man sette en startfor denne nasjonalismeformen så kan man godt gjøre det med Herder. Men facisme er mer, det er selve menneskeforrakten, dyrkingen av styrke, den strekes hegemoni over den svake, dyrkingen av den sterke lederen, og reduseringen av borgerne til en viljeløs masse, henfallen til lydighet mot staten og lederen. Facisme er på mange vis Hobbes Leviathan i sin ekstreme form. Slik sett så drar fascismen også på eldre tenkning og holdninger rundt forholdet melom stat, lederskap og samfunnsfellesskap.

Kommentar #3

Kirsten Schei

17 innlegg  1008 kommentarer

-ismer.

Publisert over 7 år siden

jeg synes det er naturlig å se på facismens opphav.

At facisme har et islett av nsajonalsosialisme er helt riktig. At den er "grenseoverskridene" politisk i innhold er forøvrig også riktig.

Men facismen er nok mer grusom enn som så. Det forholder seg slik at facismens opphav ligger i sosialisme, nasjonalisme og syndikalsime.

like tydelig ligger også facismens avart  på politiske venstre fløy ,som vi i dag ser aktiv, men ingen snakkker om. Da snakker vi om korporativisme. 

Begge disse er så synlig og aktive i landet vårt at det for mitt vedkommende er en gåte hvorfor folket ikke reiser seg og sier nok er nok i demokratiets navn.


Kommentar #4

Carl Müller Frøland

45 innlegg  33 kommentarer

Fascistisk nasjonalisme

Publisert over 7 år siden

Alle de tre innleggene mitt eget har utløst, rommer viktige poenger. Siden alle kommer inn på forholdet mellom fascisme og nasjonalisme, velger jeg å besvare dem i et samleinnlegg.

Haug:

Du spør om "nasjonalstaten som sådan (er) for fascisme for Griffin". Svaret er nei. Som jeg forsøkte å få frem i mitt første innlegg, fremhever Griffin den fascistiske nasjonalismen som "organisk", gjennomført antiliberal. Denne formen for nasjonalisme skiller seg fra det man kan kalle en  tradisjonell nasjonalisme som betoner nasjonalstatens grunnleggende verdi, uten at den avviser liberale prinsipper; jeg vil anta at Griffin vil si seg enig i denne vurderingen.

Etter mitt er det helt korrekt hevde, som du gjør, at fascismens samfunn er et mystisk-organisk fellesskap. Jeg er derimot ikke enig i at dette fellesskapet, eller kollektivet, ikke representerer "nasjonen", slik fascister forestiller seg den. La oss ta nazistisk fascisme som eksempel: Idealet er at "den tyske nasjon" skal vokse seg stadig større, så denne nasjonen kan bli til et "storgermansk rike" som til slutt kan oppnå verdensherredømme. Slik tolker jeg nazismen på dette punktet, og jeg ser den som uttrykk for en allment fascistisk nasjonalisme som er såvel ekspansjonistisk som kollektivistisk på mystisk-organisk vis.

Når det gjelder idealet om at nasjonen skal vokse til en overnasjonal "stat", er det en viss likhet mellom fascisme og EU-ideologiens føderasjonstanke. Likevel mener jeg det ikke er riktig å karakterisere EU-prosjektet som fascistisk. Jeg vil legge til at heller ikke en markant EU-kritiker som Fjordman bør kalles "fascistisk".

Aarsund:

Jeg deler ditt syn på fascismen kjennetegnet av romantisk nasjons- og heltedyrkelse. Romantikken utgjør et viktig idéhistorisk bakteppe for fascistisk ideologi, som dens mystiske nasjonalisme og verdsettelse av det irrasjonelle på bekostning av det rasjonelle. I forbindelse med romantikkens heltedyrkelse, som kan gjenfinnes i forestillingen om den "heroiske" nasjon, er det naturlig å nevne fascismens dyrkelse av styrke og forakt for svakhet nevnes, noe du selv også gjør. Min henvisning til fascismens "sosialdarwinistiske menneskesyn" gjaldt dette aspektet som kommer særlig tydelig frem i nazismen: Den "svake" - den som har nedsatt fysisk eller mental funskjonsevne eller som er rasemessig "underlegen - har ikke livets rett og bør utryddes eller gjøres til slave for "den sterke arier". I motsetning til den "svake" som fra det fascistiske ståsted bidrar til nasjonens forfall, representerer den "sterke" - spesielt "føreren" og krigeren - nasjonens kraft og dermed rett (for makt sidestilles med rett) til å hevde seg på bekostning av andre nasjoner.

Schei:

Du påpeker at fascismen kombinerer nasjonalisme, sosialisme og syndikalisme. Dette er i mine øyne riktig observert. Forøvrig er det helt i tråd med den fremtredende fascismeforskeren Zeev Sternhells interessante tese om fascismens opphav i "nasjonalsyndikalismen" som oppstår i tidlig på 1900-tallet i Franrike: Høyresidens "integrale" (organiske) nasjonalisme forenes med venstresidens revolusjonære syndikalisme sentrert rundt "myten om generalstreiken", idealet om arbeidernes umiddelbare handling for å lamme det liberale samfunn.

Jeg er ikke helt sikker på hva du mener med at det finnes en fascistisk "avart", i form av "korporativisme", på dagens venstrefløy.

Kommentar #5

Erling Grape

57 innlegg  1046 kommentarer

Publisert over 7 år siden

Pål Steigan har noen interessante betraktninger omkring dette temaet på sin blogg:

Den forunderlige fascismediskusjonen

Kommentar #6

Torill Born

296 innlegg  1335 kommentarer

Bare ordet facisme synes jeg er en vederstyggelighet

Publisert over 7 år siden

Vederstyggelig - ja, det er et gammelt ord, men synes det passer på ordet facisme. Det er faktisk noen ord som vekker avsky og det er både nazisme og facisme. Synes verken ordene eller handlingene ut fra disse har noe i et sivilisert samfunn å gjøre. Bibelen beskriver Anti-kristens ånd og både nazismen og facismen og også kommunismen ser jeg TYDELIG går i denne Anti-kristens fotspor. Huff

 

 

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere