Verdidebatt

Skyldfølelse og tilgivelse gjennom piller

Det har blitt meg fortalt at " kristenfolket " i Norge konsumerer store kvanta piller for å få ro i sjela. Piller lukter ikke. Det kan være en fordel i visse miljøer.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Takk for i går! Håper dere alle kjenner en god følelse ved å møte våren. Med eller utten piller.

Jeg skrev i går at mye kjennes lettere nå når lykkepillenes slør har lagt et filter mellom meg og verden.

Men jeg kjenner en annen gryende uro:

Vil kjemien ta fra meg tydeligheten i samvittighetens, til tider, nagende stemme?

Blir det lettere å (unnskyld uttrykket ) drite i ulike utfordringer som kaller på oppmerksomheten og innsatsen min?

Jeg så en film i går som fikk meg til å grøsse mer en " Pulp Fiction ".

Den handlet om legemiddelindustriens kyniske arbeid for å tilpasse sin megaindustri etter utviklingen av oss stressa og lidende mennesker i et samfunn der det blir fler og fler som må slippe taket i fellesskapet og seile sin egen sjø, eller bare trenger litt "støtte" for å tåle et økende press i hverdagen.

Og pillene som siden 50-tallet har blitt utviklet,selger som hakka møkk spes over den vestlige del av verden.

Valium ble i sin tid markedsført i svært positive vendinger som " husmorens trøst og hjelp " i en dag med litt for mange gjøremål." Helt til hundretusner satt i avhengighetens grusomme garn.

Jo da, vi skal vel takke og være glade fordi det finnes hjelp å få når klumpen av uro og stress i mellomgulvet blir for vond å leve med.

Og det er ofte svært ubehagelig å innrømme at en ellers synlig vellykkethet har sprekker bak fasaden.

MEN.,

Jeg har altså en gryende uro.............

Jeg har også en drøm...........

Hva om vi bestemte oss for å lenke oss tettere sammen i denne sårbarheten vår, snakket åpent om hvor naturlig det er å føle sorg, redsel, uro og uoverkommelig stress.........

Da ville vi kanskje i samla flokk flytte uroen over på en kynisk legemiddelindustri, som ikke ville fått like godt  feste i et modigere folkeferd!

Men inntil da kan jeg jo fortsette å drømme, og dere med altfor stressa hverdager må vel også fortsette å putte noen støttende piller ned i stresskofferten sammen med dokumenter og nistepakke.

Det er synd på mennesket.

God helg, og en varm klem til deg som trenger det!

M.V.H. Ragnhild Elise Anmarkrud.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Verdidebatt