Ragnhild Elise Anmarkrud

16

Skyldfølelse og tilgivelse gjennom piller

Det har blitt meg fortalt at " kristenfolket " i Norge konsumerer store kvanta piller for å få ro i sjela. Piller lukter ikke. Det kan være en fordel i visse miljøer.

Publisert: 4. mai 2013

Takk for i går! Håper dere alle kjenner en god følelse ved å møte våren. Med eller utten piller.

Jeg skrev i går at mye kjennes lettere nå når lykkepillenes slør har lagt et filter mellom meg og verden.

Men jeg kjenner en annen gryende uro:

Vil kjemien ta fra meg tydeligheten i samvittighetens, til tider, nagende stemme?

Blir det lettere å (unnskyld uttrykket ) drite i ulike utfordringer som kaller på oppmerksomheten og innsatsen min?

Jeg så en film i går som fikk meg til å grøsse mer en " Pulp Fiction ".

Den handlet om legemiddelindustriens kyniske arbeid for å tilpasse sin megaindustri etter utviklingen av oss stressa og lidende mennesker i et samfunn der det blir fler og fler som må slippe taket i fellesskapet og seile sin egen sjø, eller bare trenger litt "støtte" for å tåle et økende press i hverdagen.

Og pillene som siden 50-tallet har blitt utviklet,selger som hakka møkk spes over den vestlige del av verden.

Valium ble i sin tid markedsført i svært positive vendinger som " husmorens trøst og hjelp " i en dag med litt for mange gjøremål." Helt til hundretusner satt i avhengighetens grusomme garn.

Jo da, vi skal vel takke og være glade fordi det finnes hjelp å få når klumpen av uro og stress i mellomgulvet blir for vond å leve med.

Og det er ofte svært ubehagelig å innrømme at en ellers synlig vellykkethet har sprekker bak fasaden.

MEN.,

Jeg har altså en gryende uro.............

Jeg har også en drøm...........

Hva om vi bestemte oss for å lenke oss tettere sammen i denne sårbarheten vår, snakket åpent om hvor naturlig det er å føle sorg, redsel, uro og uoverkommelig stress.........

Da ville vi kanskje i samla flokk flytte uroen over på en kynisk legemiddelindustri, som ikke ville fått like godt  feste i et modigere folkeferd!

Men inntil da kan jeg jo fortsette å drømme, og dere med altfor stressa hverdager må vel også fortsette å putte noen støttende piller ned i stresskofferten sammen med dokumenter og nistepakke.

Det er synd på mennesket.

God helg, og en varm klem til deg som trenger det!

M.V.H. Ragnhild Elise Anmarkrud.

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

randi bergan

6 innlegg  299 kommentarer

som et realitetsshow

Publisert over 7 år siden

Ja det er urovekkende at så mange mennesker trenger medisiner for å klare hverdagen.

Som livsstilen vår gir sykdommer som kreft og hjerte/lungesykdommer,bl.a, er der også mye psykiske plager. Pgav urealistiske forventninger til livet? Når motgangen kommer ,er vi da rustet til å takle den?

Jeg tør ikke begi meg inn på annet enn synsing for jeg har ikke kunnskap til å vite. Men noen ganger kan samfunnet oppleves som et realitetsshow, der vi velger ut de som ikke passer inn. Der er ikke rom for alle mennesker i vårt samfunn.Tenker på alle foreldre som sliter seg ut på å kjempe for sine barn rettigheter, barn med spesielle behov, feks. Hvorformå de kjempe for det de har rett på? Fordi samfunnet egentlig ikke ønsker å bruke ekstra midler på de som trenger det for å få et bra liv? De er ikke lønnsomme,økonomisk. Og barn med down`s syndrom,de velger vi ut av livet,som Dagrun Eriksen sa.

Ser det jo selv også at man er så travelt opptatt med sitt eget at en kan slite med å få tid til å besøke de ensomme. Hvis alle velger å støtte et medmenneske så får mange hjelp.Men ofte er det noen få ja-mennesker som sliter seg ut og drar lasset. Vi kan bli flinkere til å ta vare på hverandre.

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere