Verdidebatt

Krfs nye selvmordsparagraf

Krf velger å satse på menneskerettighetene, men ser ikke at disse rettigheten er relative av natur og i opposisjon til kristen forståelse av menneskelivets ukrenkelighet.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Krfs nye selvmordsparagraf

Krf har vedtatt forkastet sin opprinnelige bekjennelsesparagraf og erstattet den med følgende:

«Kristelig Folkepartis formål er å fremme en kristendemokratisk politikk bygget på det kristne menneskesynet, nestekjærligheten og forvalteransvaret. Kristelig Folkepartis verdigrunnlag er hentet fra Bibelen, den kristne kulturarven og grunnleggende menneskerettigheter.»

Ved første øyekast kan det hele se ganske så tilforlatelig ut, men ved nærmere ettertanke, er denne teksten svært problematisk.

For det første sier den ingenting om hva det kristne menneskesynet er. Å bruke begrepet kristent menneskesyn, uten å spesifisere Treenighetens betydning for menneskets forhold til Gud og medmennesker, vitner en om et grunnleggende fravær av forståelse for kristendommens innerste vesen; Gud som relasjon, en relasjon som elsker og lider, og som inviterer, her på jord, mennesket til et samfunn med seg. Dette er en gudsforståelse som i klar opposisjon til andre religioner, men som landsmøtet ikke synes å forstå konsekvensen av.

Det eneste vi kan forstå ut fra landsmøtets vedtak, er at det ønsker å bevege seg bort fra det opprinnelige vedtaket, og da er det på sin plass å spørre i hvilken retning man vil gå. Og spørsmålet er om ikke svaret på det spørsmålet ligger i vedtakets siste ord; menneskerettigheter.

Begrepet menneskerettigheter er for Krf et utfordrende begrep. Mens troen på Treenighetens Gud viser til livets ukrenkelighet, forståelse av sannhet, aksept for forskjellighet og den frie vilje, er menneskerettighetenes postmoderne gudløshet en dyrking av det relative, der sannheten er opp til den enkelte å definere.

Menneskerettighetene blir dermed stående i opposisjon til det Krf synes å tro de skal utfylle, nemlig den kristne tro. Menneskerettighetene er ikke gitt en gang for alle, de endres og hver ny generasjon definerer dem på nytt og på nytt. I dag blir det ansett som en menneskerett for en kvinne å få tatt abort. Det ufødte liv har ingen rettigheter. Selv senaborterte barn som er i live etter aborten, blir lagt til side for å dø. Homofile har en menneskerett til barn, og kristne som argumenterer mot slike rettigheter får høre at de krenker de homofiles menneskerettigheter.

I Storbritannia klarer man ikke å kaste ut terrorister fra landet. Deres menneskerett til å unnslippe mulig tortur i hjemlandet, teller mer enn uskyldige briters rett til å leve i trygghet,

Slik kan vi fortsette. Alle de spørsmålene Krf har definert som kristne verdispørsmål, kan i vår tid sees på som et angrep på noens menneskerettigheter. Utfordringen for Krf, er at retningen de har tatt, med å definere seg bort fra ren kristendom og mot relative verdier, er et tydelig signal om hvor de vil stå i fremtidens verdikamp.

Det spørs om ikke Krfs nye «bekjennelsesparagraf» kan vise seg å bli en ideologisk selvmordsparagraf.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt